Vi startet på Vaterland. Fikk lest av en knoppsvane som var merket på Kadettangen i mars i fjor og forsøte å innynde oss hos maken. Forgjeves. Vi måtte nøye oss gråmåkene. Plukket inn to stykker. De biter, bare spør leppa til Mark… Etter dette opptrinnet var det nesten ikke måker å se. Merkelig at de lærer av hverandre?
Da gikk vi over på duene. De lærer litt saktere, men etter at 5-6 stykker hadde fått ring, skjønte de også opplegget. Vi spaserte videre og fanget litt der vi fant fugl. Endene var ikke spesielt på hugget. 8 + grader er mildt i november. Et par minusgrader hadde kanskje vært å foretrekke?
Lett matlei gjeng?
Som alltid fikk vi snakket litt om myting og alder. Duer er ikke enkle, de har en lang hekkesesong og det er litt forvirrende at de også myter svingfjær første sommer.
De ytterste store dekkerene har mye og tydelig avgrenset
hvitt og svart. Et godt tegn på at dette er en voksen fugl.
Ved Ankerbroa var det godt oppmøte av ender som allerede har ring. Dessverre fikk vi bare lest av en. Han ble merket av PK som 1k ved Østensjøvannet i 2002. Det virker som det er ganske rask utskiftning i stokkandbestanden, men enkelte kan bli ganske gamle. Det har blitt kontrollert både 12 og 13 år gamle fugler det siste året.
Etter hvert svingte vi opp på Grünerløkka for å snakket med duene der.
Ingunn har ikke lest instruksen fra bydelen.
Merkeresultat:
Stokkand 4
Bydue 14
Gråmåke 2
Ellers har det skjedd lite på parkfronten fra min side i uke 44 og 45.
Har vært noen runder etter svaner, det har bare ført til en 1k merket og et forfriskende bad i Bunnefjorden. To stokkender og en gråmåke ble den magre trøsten ut over dette.
Har alltid lurt på hva slags tvilsomme typer som vanker langs Akerselva fra Eika og ned til Vaterland med mystiske plastposer og flakkende blikk... Greit å få det bekreftet:)
SvarSlettPå seg selv kjenner man best seg selv:)
SvarSlett