Carsten høster frukter av tidligere innsats.

Det hender jeg får tid til annet enn måker. Ikke fullt så ofte finner jeg på å skrive om det. Her kommer en liten oppsamling av noen av sommerens begivenheter som dessverre ikke har fått noe eget innlegg.
Først stær. Som tidligere nevnt får jeg dem til i noen Sørlandskasser. Her i Oslobyen er det dårligere. Jeg har forsøkt på øyene hvor det hekker et og annet par i fjæra. Det virket ikke. Jeg har forsøk i nærheten av hestebeiter, det har ikke virket. Det har virket i en kasse ved Gjersrudtjern, så der hang jeg ut to til. Da sluttet de å virke.
Neste ide var et sted med mye gressplen. Ekebergsletta. Største jeg fant som ikke er bygget om til kunstgressbane…

12 kasser ble hengt ut sist høst. 4 grupper av 3. Alle i ca 4 m høyde. Gjett hvor lang stigen min er?
Det virket! Selv om kassene kom ut etter at de fleste hadde reist fikk jeg tilslag i 4. Det var jeg veldig fornøyd med første sesong. En ettermiddag i slutten av mai fikk 20 unger ring.

Man kan jo bare ikke bli lei av disse minste?

Motivert av resultatet kjørte jeg videre til Gjersrudtjern og merket 2 kull til!
Der ute hadde jeg også spionert litt på trosten. Minst 10 par gråtrost. Forbausende mange i granbusker og ikke langt oppe i mastefuruer eller gebrekkelige seljer.

Men jeg var for sent. Ikke mer enn ca 5 dager, men jeg skulle vært der 17. mai. Dette er ikke noe å stikke fingrene borti! De fyker alle veier. Noen kull var sågar ute allerede. Men det ble da merket nesten 20 unger.

Vanligvis blir det ikke så veldig mange funnene ut av denne grisejobben, men tilfeldig nok fikk jeg i juni melding om at en av 2011 ungene, også fra Gjersrudtjern, var funnet død i Salut. Det er nesten helt nede ved Marseille!
Trostingen har totalt sett blitt litt rar i år. Fant et svarttrostreir tidlig i mai og ingen etter det. Selv ikke der jeg er godt kjent og vet om mange av gjemmestedene deres. Men de fikk ut unger, jeg så dem jo i juni! Rødvingene derimot var på alle de stubbene de skal. Pluss noen. Faktisk var det bare et av alle de kullene jeg fulgte som ble predert.
Måltrost står med 0 i pullusprotokollen. Det er første gang! Det samme for de store kassene. Måren tok tidlig det eneste kattuglekullet og den kvinanda jeg plukket ut av en kasse hadde jeg merket 300 meter borti veien for 3 år siden! (Vel det var foresten et kattugle kull til, men de satt oppi skogen og hoiet den kvelden jeg kom for å merke dem. Litt som da vi var på tårnfalktur.)
Trøsten får være at rødstjerten som hekket i en perleuglekasse faktisk fikk ut 7 unger.

Det ble på disse tider også merket snaut 300 meis. Av hele to arter…. De var sene og veldig spredt i tid. I fjor gjorde jeg unna nesten alle blåmeiskullene på to ettermiddager i mai. Og det siste kullet 1. juni. I år var det egg og eksplosjonsklare kull side om side fra 29. mai til 17. juni. Forundelige greier.

Noen sommer-aktiviteter litt utenom pleier jeg å få tid til. Nattravn ble det dessverre dårlig med i juni, men med litt overtalelse fant vi en fyr 15. juli som ville.

Tårnseilere har jeg blogget om før. Det ble bare en økt i år. Litt magert resultat, men jeg ser i etterkant at jeg var ca 3 uker senere ute en det året jeg fikk flest.

Taksvaler er en tredje sommerart. De hekker sent og ungene overnatter i reiret en periode etter at de blir flygedyktige. Sånt må man jo benytte seg av. Utrolig nok har jeg ikke fått en eneste kontroll mellom årene i denne kolonien selv om jeg har hatt inne over 40 fugl.

Siste helgen i juli pleier jeg å ta en morgen med nett ved Gjersrudtjern. Men først må det slås litt brennesle og friseres litt på de ivrigste krattene. Denne gangen slapp jeg billig. Tommy var så klar for å komme i gang at alt jeg trengte å gjøre var å legge klar stenger og barduner! Takk for den.

Søndagsmorgenen ligner ikke overraskende på de tidligere årene. Litt mindre fugl uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor. Litt mindre munk enn i fjor, men da var det veldig bra, litt lite av de vandlige som ”bare er der” (meis og fink)og faktisk ikke en eneste trost!

Trøstefuglen kom ganske tidlig:

1k rosenfink.

Helt tilslutt må det bare med bilde fra høstplanleggingen. De har faktisk fått så mange brødskiver at alle fem ble merket allerede i august!

Flere tårnseilere.

På tide med en liten oppdatering.
I går kveld var John Martin og jeg ute en liten tur til etter tårnseilere. Jeg ville gjerne dele disse gripeklørne med noen!


Været avslører at dette bilde ikke er fra i går...

Kjørte et litt annet nettoppsett enn sist. Om det gav noe vesentlig bedre uttelling vites ikke. Uansett hvor høyt man setter nettet stryker de like over. Noen ble det likevel, nærmere bestemt 10, de fleste i det solen gikk ned og nettet ble litt vanskeligere å se. Siste gikk i mens vi tok ned, litt før klokken 23. Satte seg ettertrykkelig fast og det tok nok gode halvtimen med hodelykt før den var frigjort. Trenger jeg si at det selvfølgelig var en egenkontroll fra et par timer tidligere!

I en stille periode tok vi pause fra tårnseilerne for å se på taksvaleredene og andre fugler nede ved bekken. Taksvaleungene var ganske store og noen var også utflydd. Og låvesvalene strøk så lavt over bakken på parkeringsplassen at de kunne fanges med bordtennisnett. Vi måtte selvfølgelig se om vi kunne få tak i noen. Først litt tårnseilerfangst, så var planen å gå med hver vår stang og nett i mellom. Da vi kom ned igjen var det fortsatt mange svaler, men alle fløy altfor høyt så det hadde ingen hensikt å prøve.

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 3.

Rettere sagt har jeg bare fortsatt på noe jeg så vidt forsøkte meg på i fjor; tårnseilere.


Ikke rart disse øynene ser godt selv etter at solen har gått ned.

Via London Swifts ble jeg oppmerksom på at tårnseilere reagerer veldig på egen kolonilyd. Fant en MP3 fil der som virker. Har også laget min egen CD med et spor fra en gøyal samling fuglelyder som inneholder en del kontakt og varsellyder i tillegg til den vanlige sangen. Sånt er spennende.

Faste lesere av bloggen husker kanskje at jeg fanget et tårnseilerpar på Sørlandet i fjor. I år fant vi den ene død midt på stuegulvet da vi ankom. Hvordan den har sneket seg inn er fremdeles uklart. Fikk fanget inn maken til kontroll, men den gikk i nettet så ustanselig at jeg bare måtte stenge. Ble ikke noe nytt der nede.

I vinter var jeg nok redd for at juli skulle bli et tomrom etter pullusmerkingen i juni og før høsttrekket setter i gang i august. Listen med forslag til fangststeder ser jeg nå er lengre enn det er dager i måneden…



Jeg har bukt et helt normalt nettoppsett. Sveipemetoden egner seg ikke når man er alene. Har brukt trostenett og ekstra lange stenger. Har satt på en liten heisepatent for å enklere få det helt til topps. Det blir noen ganger opp og ned da de er absolutt greiest å plukke ut før de få pakket seg inn for godt. De rare føttene med de sylskarpe klørne er ikke helt enkle å lirke ut.


Dette bilde måtte jo komme.

Har fått fatt i spesialringer til disse korte rare tarsene. Nå er problemet at tanga er for tykk. Med fire tær pekende fremover blir det hele litt uvant. De griper ustanselig. Ikke alt for vondt til å begynne med, men det er som med blåmeis, alle er like store og lager vondten på nøyaktig samme sted! Etter å ha håndtert 14 stykker var fingrene litt lei.


Aktivitet som anbefales.

Pinsetur

Her kommer en forsinket pinseblogg. Forrige uke forsvant helt av seg selv med mye pullusmerking og et par turer ut i natten for å lytte etter nattsangere.
Sørlandet var variert i månedskiftet. Forsøkte litt forskjellig nettplasseringer og lyder og fangsten ble der etter! Fikk kontroll på tre av fem løvsangere merket samme sted 1. mai. Og jeg som trodde de var på trekk…
Har et relokaliseringsprosjekt gående. Ikke alle huseiere er like glad for disse svarte fuglene som bor i taket. Jeg har forsøkt å stenge igjen og hengt opp kasser rett unner. Disse virker det ikke helt som de finner, velger å smyge seg inn unner takpannene fremdeles. To av dem ble fanget inn og forevist fortreffeligheten ved de mye boligene, men jeg tror ikke de tok hintet… Men ring fikk de! Etter tips fra Trond Øigarden gav jeg dem stålring. Den er flere millimeter lavere enn aluminiumsvarianten og passer vesentlig bedre på de korte rare tarsene.


Fasinerende skapning.

Noe ungemerking ble det også. En del kjøttmeis var ute av kassene allerede, de lokale kråkene hadde ikke lært å være stille i reiret og en liten munk satt mitt i veien da jeg kom kjørende. Fikk ring og ble plassert godt inn i skogen. Avsluttet helgen med årets første svartbakkull. De er ikke så store, men du verden for noen bein de har!



Litt i ferskeste laget?

Resultat
Svartbak	3
Tårnseiler	2
Rødstrupe	1
Steinskvett	2
Svarttrost	5
Møller	3
Tornsanger	1
Hagesanger	2
Munk	4
Fuglekonge	1
Svartmeis	1
Blåmeis	13
Kjøttmeis	20
Spettmeis	2
Trekryper	1
Kråke	5
Bokfink	1
Grønnfink	1
Gråsisik	1
Sum	69