Lyse gråmåker.

Fra tid til annen dukker det opp diskusjoner rundt gråmåkelignende fugler som er lysere enn det mange oppfatter som normal variasjon for arten.

Smak forresten litt på en setning bestående av Argentatus og normal variasjon. Omfattende og sammensatt er vel et sted å begynne…

 

 

Nå skal jeg ikke forsøke å forklare hvor alle disse kommer fra eller beskrive deres foreldres genetiske opphav, jeg skal med litt bilder fortelle at noen av dem helt sikkert ikke kommer fra gøyale steder i Russland eller blandingskolonier på Island.

Noen kommer nemlig helt sikkert fra indre Oslofjord.

Sommeren 2014 merket vi 138 gråmåkeunger i Oslo og Nesodden kommuner. Seks av disse var så lyse at vi reagerte på dem allerede som unger. Dette er påfallende mange målt mot de snaut 600 jeg har merket i Aust-Agder de siste fem årene. Der har jeg bare funnet en.

Det spennende med disse OA fuglene er at vi så langt har fått funn på fire av dem.

På Søndre Skjælholmen fant vi to. Disse ble funnet på vidt forskjellige steder i en stor koloni og det vanskelig å tenke seg at de er søsken. (Så skal vi ikke utelukke at foreldrene tuller litt rundt med naboen, men det blir litt for komplisert i denne omgang.)

J8228 var den første som dukket opp. I Bispevika ved Operaen i august da det av en eller flere østlige grunner var mye måkefolk på plass der nede.

Fuglen er sist sett rastende på isen nyttårsaften.

 

 

 

J8212 dukket opp på Vaterland 9. oktober og er bare sett denne ene gangen.

Ringnummeret ved siden av, J8211, er også en forholdsvis lys fugl, meget mulig de er søsken, men kanskje ikke så utpreget tegnet som de andre.

 

Sist sett  litt opp i byen 7. januar

 

Også på Nordre Skjælholmen ble det funet to.

Også J8267 viste seg fint frem i Bjørvika i august.

Desverre ble den funnet død i nærliggende Middelalderparken i slutten av september.

J8276 finnes det desverre ikke barnebilde av, bare dette i farten skuddet fra Vaterland i oktober.
Sist sett litt lengre opp langs Akerselven i romjulen.

Til slutt  ble det funnet to etternølere på Bleikøya sent i juli.

 

 

Disse to er sannsynlig vis søsken. Så langt er det ikke funn på noen av dem.

 

 

Dette forteller som sagt ingen ting om alle de lyse fuglene vi ser rundtforbi hver høst. Men det sier noe sikkert om seks av dem. Vi håper jo også velig at flere av disse tar turen forbi en telelinse i årene som kommer!

 

 

 



Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Måkeferie 2013

Nok en St. Hansferie er gjort unna på Sørlandet. To uker med mange måker og varierende vær.

 En litt klissete start på svartbaksesongen.

Men det ble bedre. Og dyra mindre..

Veldig variert i størrelse i år.

Litt for spesielt interesserte denne svarbakøvelsen. JT048 har for eksempel lært seg å skrike og drite samtidig. Gullunge.

Når det i tillegg er mange kull med bare en eller to unger tar dette litt tid. Men antallet ble mer enn anstendig like vel.

På gråmåker er det normalen å finne hele skalaen.

Her er en som burde blitt med de andre på flytur, men som gjemte seg av gammel vane.

Og en lys en jeg lurer veldig på hvordan kommer til å se ut utover høsten.

 

Og mens man går der for seg selv og vurderer sild mot grå og omvendt dukker det plutselig opp noen smått som ikke stemmer.

Vi har gått tom for koder på de hvite ringene, så årets fiskemåker har fått grønne.

Eller en noe enda rare, en liten tjeld.

 

Sildemåker har jeg tilgang til litt her og der hvor de ofte er sene.

Denne tassen kom på eget initiativ bort og ville være med. Sikkert sild, men langt fra sikker og det hadde jo vært ønskelig med bein som var store nok?

 

Og så har jeg en større koloni hvor de er ganske så tidlige og synkrone. Tror i farten bare jeg fant to reir som fremdeles hadde egg.

En av de små.

Og den suverent største.

 

 Også i år enkelte med pigmentfeil på føttene. Fant det på alle de tre store artene, men mest på sild.

Mot slutten av ferien er dette et hyggelig syn fra båten.

 

Men selv om man tror man vet om alle gjemmestedene er det ting som tyder på at man ble lurt for noen. I år også.

 

Apropos gjemmesteder, ungene bruker gjerne de samme buskene hvert år. Leter man litt finner man fort ut at ikke alle kom derfra.

 

Utover dette ble det ikke bedrevet all verden. Svanene fikk ufortjent lite fokus og småfuglene reagerte ikke på lyd.

Kassene ble sjekket første morgenen da det like vel blåste ekkelt mye. Det ga blant annet årets andre kull trekryper. De merker jeg ikke for mange av.

Låvesvalene er i kjent stil funnet under brygger og i en båtbu.

De lokale ternene produserte elendig i år. Mistenker en mink for å leve glade dager i den kolonien. Fiskemåke og svartbakungene samme sted ble også bare borte.

 

Men bra uker det var det!

Listen sier også i år noe om fokus:
Tjeld	4
Fiskemåke	40
Sildemåke	95
Gråmåke	142
Svartbak	108
Makrellterne	4
Låvesvale (2 kull)	10
Løvsanger	3
Møller	1
Svarthvit Fluesnapper (1 kull)	6
Trekryper (1 kull)	6
Sum	413

Kort fra byens parker.

Det var ment kort...

Som de fleste har registrert er innleggsfrekvensen på denne bloggen dalende. Det er derimot ikke merke- og avlesningsaktiviteten!

Med vårbliss i Frognerparken.

Mens andre løper rundt etter årskryss på arter, løper vi nå rundt og ønsker alle hettemåkene våre velkommen tilbake. Og det kryr av dem, det blir meldt inn nye hver eneste dag. Til og med et par av pullusene fra 2011 har dukket opp uten å fortelle hvor de har vært de siste to vintrene. Sånt er gøy.

Det dukker også opp fugl merket som unger på Gran i 2006 eller om vinteren på Sørvestlandet, som i stor grad har holdt seg under radaren i mange år. Noen danske og en nederlandsk fargering har vi sett, venter på noe blått og rødt fra England. Metallringer derfra ser vi stadig, noen er lest og en er fanget inn. Samt en fra Belgia og vår første svenske har faktisk også fått ettermontert fargering.

Gruppas egne gamlinger fra 1997 og 98 uten fargering er det ikke plagsomt mange igjen av. Derimot har det dukket opp en del fugl som er pullusmerket i Østfold de siste årene. Dette er noe vi ikke har sett noe særlig til tidligere.

Alt i alt har hettemåkene vært veldig i støtet de siste ukene. De kom litt senere enn de pleier og med tele og ditto dårlig tilgang på mark og annet plensnadder, har de gått helt gale etter brød. Alle steder, og de fyker frem og tilbake mellom Langvannet, Sandvika, Mjøndalen, Bjørvika og Østensjøvannet.

Dette har vi i stor grad benyttet oss av og litt uvisst hvor mange nye fugler har fått ringer.

Midt oppi disse fikk vi omsider fikk vi også ordnet en litt pinlig historie i Frognerparken.

Distraherende å ha alt for mange å jakte på samtidig.

Vi har foruten metallringer et par kjenninger vi i løpet av noen år må hente inn igjen.

Denne frøkna er langt mer opptatt av kurtise enn å levere tilbake lysloggeren sin.

Gråmåkene har naturlig nok kommet litt i bakgrunnen. De er ikke veldig på, men de leses av hele veien og vi ser tydelig at det er en del bevegelse på dem på senvinteren.

Tordenskjolds soldater.

Derimot har det kommet sildemåker til byen igjen. De er mye flottere i vårdrakt på iskanten enn i vinterdrakt på en afrikansk strand!

Svanene skal jeg ikke komme med noen avhandling om denne gangen. Det er lange eventyr å fortelle hvis man skulle kjede seg en kveld eller to. Vi har de siste månedene merket veldig mange, mest utenbys. Litt har det blitt i Sandvika også. Heldigvis har vi sluppet å fange inn de med fiskesener på, den jobben har John tatt seg av. Topp innsats!

I begynnelsen av mars begynte vi med fargeringer på sothøner. Det tok litt tid før det ble noe fart i dem i kulda, men når det løsnet har vi fått inn ca 25 fugl. Noen med ringer fra tidligere år. Den vi jakter mest på fikk stålringen sin i Stavanger i 2005!

Neste mål på listen er en sivhøne med ring som sniker seg rundt i Frognerparken. Ringen er lest og den er satt på ved Tveitenvannet i Bergen! Dette er drøyt for fugl som i farten ser lite flygedyktige ut.

Hele dette prosjektet blir ikke ordentlig spennende før til neste vinter, men en del av grovarbeidet må gjøres nå.

Gjærbakst er en kjærkommen kost til avveksling fra all gåsemøkka de kjører i seg.

Det er veldig mange gøyale bevegelser som kunne vært nevnt, men det får bli en annen gang.

I farten tar vi med at kortnebbgåsa Kurt som overvintret i Bispevika og Sandvikselven nå går mellom svanene på Sjøbadet i Moss.

Vi har fått melding om at en stokkand Mark merket som en del av ringmerkingskurset i 2009 er funnet i Finland.

Denne frøkna som ble befridd for fiskesene har klart vinteren!

Gråmåken Sasha derimot har vi ikke sett mere til. Men det har kommet melding fra Moskva om at han er merket i nordvest i Kvitsjøen som vi antok.

Urbpop er gøy!

Årets første parkblogg.

Eller årets siste. En del av dette handler om måneden desember. Her kommer en liten oppdatering av hva vi har drevet med i byens parker og brygger den siste tiden. Og litt om hvor de løse fuglene tar veien.

De fleste har vel fått med seg at Hafslund hadde et lite oljeeventyr som endte i Akerselva. Dette har ikke gått så ille som fryktet. Drøyt 10 fugl er avlivet og bare en har hatt ring så langt vi vet. En hann merket ved Sannerbroa i 2011.
På en tur for å kikke på omfanget av utslippet kom vi over denne.

Så lyse raringer må jo rett inn for navngiving og dokumentasjon. Stor gutt på 1300g.

Flere ganger i høst har jeg sett en ung gråmåke som så litt rar ut og hadde litt annerledes matvaner. Store brødbiter ble plukket opp og sluppet ned igjen til fordel for smuler. Midt i desember fikk jeg henne på så nært hold at jeg så at det var fiskesene. Ble tatt inn og forsøkte å vikle av det verste. Fikk ikke vekk det som gikk videre ned i svelget. Vi får håpe det ikke sitter en sluk i enden og at det løser seg opp. Nå er det i det minste mulig å gape skikkelig!

Vi har ikke sett henne siden og er litt spente på hvordan dette har gått.

Det har vært en lang og fin juleferie med masse fridager og ikke alt for utrivelige temperaturer.
Sånt kan for eksempel benyttes til å ta en tur til Fredrikstad for å sjekke svanene. Det ble merket en del i forrige januar og på tide å se om de var tilbake for en ny vinter i elven. Med Sindre og Vemund ble dette en knalltur. Tidvis litt kaldt, en ung svartbakfrøken som bare nesten ville fanges, men masse greie svaner. Den ene fikk vi i samme slengen lettet for noen runder fiskesene. At folk ikke kan rydde opp etter seg!
Litt ender og en sothøne ble det også tid til og en fin bunke avlesninger. Mest originale var gråmåke J2878 som satt på taket av Båthusteateret. Merket som 3k på Vippetangen i februar 2011. Sett i byen og ut til Drøbak frem til mars i fjor, for så og bli bort for oss. Men de er der ute osv…

Sindre har forresten klaget litt over at gråmåkene på Langvannet er litt kjedelige. De ble jo aldri igjen der så han kunne lese dem av. Noen har riktig nok dukket opp i Bjørvika, men onkel Reisende Morten måtte helt til lystbådehavnen ved Kastrup for å finne igjen J4397! Det får vi kalle flink måke.

Første nyttårsdag forsøkte vi oss som vanlige fuglekikkere. Det gikk bra i flere timer uten at vi så noe alt for spennende. Det rykket veldig i fangstgenet da vi fant en gråmåke med bare metallring på Huk. Men det var så ille mye folk og engelske settere at vi flyktet inn til Vaterland. Der fikk vi tak i denne.

En ordentlig snodig sak, vi har siklet på før.

Kan vi en dag vi har alt for lite å gjøre findefinere "normal varasjon hos argentatus"?

Noen jobber veldig konsentrert med dette.

Mens vi andre har det egentlig ganske fint med henda i lomma.

Siste stor-stuntet var etter en brødspisende polarmåke to hyggelige engelskmenn meldte fra utløpet av Engervannet en torsdag ettermiddag. Vår utskremte spion John var innom der et par ganger fredag uten å finne den. Han sjekket videre utover i Asker og Røyken og fant bare et par ordentlig gode gråmåker vi ikke har sett på lenge. J2911 for eksempel ble merket i Horten på den berømte svaneturen i 2010 og var ikke sett i mellomtiden.

Lørdag morgen stilte fire mann og minst 17 brød. Men fant vi dyret? Neida. Ikke i Sandvika, ikke i Bjørvika, langs Akerselven, i Frognerparken, på Rådhusplassen eller alle de mindre bryggene vi besøkte på veien.
Heldigvis holdt vi litt i det som egentlig var den lørdagens plan. Mildværet i julen hadde fått isen i Sandvikselven til å gå opp såpass at vi kunne mate svanene på vestsiden. Greie fugler. 5 merket.

Det synes at det ikke har vært videre god produksjon i fjorden i år.

Helt kort; det er tre grå unger i Sandvika. 07L vet vi at vokste opp i Stordammen i Vollen. 19L merket vi midt i november. Disse er veldig like i fjærdrakten og kan godt være søsken. (Men hvor dro resten av familien?) Siste ungen ble merket nå. En liten frøken som har kommet ganske så kort i fjærfellingen. Jeg tror dette er datter av 02M og 79A som har holdt til i Hundsund i sommer. Den ungen var for liten til å merkes da vi kikket til dem i midten av september!
I sum har indre fjord produsert en knoppsvaneunge i 2012.

Spionen hadde også spionert frem en ringgløs svane på Hvervenbukta som det raskt ble orden på. Nå har det frosset igjen alle steder, Hvervenfuglen har reist til Moss og på Kadettangen må vi stå på en alt for høy brygge og bare ønske oss frem til april.