April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!

Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.

 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.

Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

Det er vår!

Til alle som ikke har oppdaget det enda, våren har kommet i år også!

Med denne også tiden for å merke de første ungene. Man skulle kanskje tro at alle er senere ute enn de pleier, men så langt ser det ikke sånn ut.

Johnny merket for eksempel en nyuthoppet ringdueunge i Bærum midt i april!

 

Dette bilde kom på mailen fra Tommy 20. april.

 

1k grønnsisik som gikk i nettet i et bjørkefinkrusch på Sofiemyr.

 

 

Ravnene har vi også avlagt et besøk. Tre digre unger helt etter kalenderen i år.

Og vi ser at de får dem på vingene for vi får faktisk gjenfunn på dem. De tre foregående årene har vi merket 11 unger. En har gått i høyspentledningen og to er skutt. (Gudene må vite hvorfor folk driver med slikt.)

 

3 av 11 er ikke så galt på pullusmerket spurvefuglJ

 

 

Kattuglene har begynt å klekke og de første trosteknottene ligger helt sikkert i en busk nær deg, du må bare ut å lete!

 

 

Ravn

Omsider var det på tide å blåse i gang pullussesongen! Den starter som kjent med ravn i april og avsluttes med svaner og låvesvaler i september.

Forleden ettermiddag besøkte vi den vandlige lokaliteten i Maridalen. Det første vi så var en ravn på jordet og en tom reirhylle. Hum. Det ble en del tråkking og kikking før vi fant noe annet enn dekorative vintererler. Gjennom hullet i en gran så vi noe tørr, kroket kvist med fersk møkk!
Det nye reiret ligger bare 20-30 meter lengre nord, en del lavere, men mye bedre skjult.
Av erfaring tok vi ut et par trygge siktepunkt. Ravnereir synes sjelden fra oversiden.

Ganske fornøyd et stykke ned i veggen.

Her kunne jeg se disse.

Da var det bare å sende John Marin den tunge veien rundt og selv bare skli ned til dem.

Såpas tidlig ler de veldig greie og ligger veldig rolig.

Ungene var noen dager ynger enn tidligere år. Det passet oss helt fint for de er fremdeles en solid håndfull. De er for eksempel mye tyngre enn de 270 g hettemåkene vi er vant til! Noe bedre gripeevne har de også.

Han som fikk dem servert pent i pose.

Så var det bare å traske ura tilbake til stien, klyve opp bakken og rydde opp etter seg.
Avslutningsvis kikket vi litt på fotrotsknutene hos frosk og en bever som gjorde seg klar til kveldens hogst.

I håp om å overgå oss selv fikk vi i går kveld sjekket ut et reir i Oppegård også. Vi fant det i vinter og har sett voksenfugl der. Men nå var det sørgelig lite liv. Ikke noe møkk, ikke noe varsling. Men vi forsøker i det minste.

Våren er her, de første ungene er merket, en del trost ligger på egg, noen av dem er sågar predert allerede. Det er bare å komme seg ut på tur!

Nye ravner

Hvor blir det av maten?

Noen gjøremål er såpass morsomme at det kan bli en tradisjon av det. I fjor fikk vi merket ringmerkingsgruppens første ravner med et kull på tre. 1. mai i år oppsøkte vi samme reir og vi var svært så fornøyd da fire digre nebb stakk opp av reiret.

Carsten for anledningen iført hjelm og er nå et godt eksempel.

Som vanlig når det gjelder fysiske utfordringer er det Carsten som må gjøre den tyngste jobben som i dette tilfellet var å fire seg ned til fjellhyllen ravnene befant seg på. I år ble Morten Helberg med så vi var to som kunne stå å se på. Eller kanskje var det Carsten som hadde det enkelt? Vi måtte tross alt gå rundt.

Alt som er gjort før blir litt enklere neste gang og det tok ikke lang tid å rigge tauet. Vi som plasserte oss nedenfor fikk sendt ned to av de "søte små" for merking og avbilding. Og så var det å krabbe ut av ura og opp igjen for å rydde vekk tauet. Kan risikere å bli sprek av sånt. Etterpå traff vi på en kar som har fulgt ravnene våre i 25 år. Han hadde sett at ravnene var urolige og ville sjekke hva som skjedde. Godt at noen følger med!

Det er alltid en glede å merke reirunger med CA ringer!

Ravn og dingser

Det er feigt å gi seg! Etter vårt forrige, ikke helt vellykkede forsøk på å merke ravneungene, lærte vi noe. Vi lærte at vi trengte flere klatredingser! Blant annet en dings til å fire seg ned med som kan låses i posisjon. To frie hender er ganske mye enklere å jobbe med enn bare en. Og når vi først var i gang ble det ny sele på meg, nye tau og dingser jeg ikke vet hva heter.

Høyt henger han...

Det tar litt tid å rigge seg til. Det skal være sikkert og så vil vi treffe riktig. Et overheng gjør det litt vanskelig. Når Carsten begynner å bli klar, går jeg rundt og ned. En grov ur på nedsiden av fjellet gjør det til en god treningsøkt å komme seg i posisjon. Ravnen har vært flink til å finne et utilgjengelig sted for reiret sitt.

Trangt om plassen

Når mannen i veggen har landet på riktig hylle, får jeg ravn i pose nedfirt. De var større og tyngre enn jeg hadde forventet.

To ble heist ned til meg, mens Carsten tok blodprøve av og merket denne

Så var de omsider merket og blodprøve tatt. Vi har ikke funnet noe som tyder på at ravn har vært merket av Oslo og Akershus ringmerkingsgruppe tidligere. Det er ikke hver dag det blir en ny merkeart for gruppen. Hvis databasen stemmer er dette art nr 211.

... og blid er han etter å ha merket sin første ravn

Resultat:
Ravn 3

Ravn er spennende

og søte!

Ekstra spennende er det når reiret ligger på en hylle i en 25-30 meter høy loddrett fjellvegg. Eller helt i lodd er den ikke. Veggen skråner litt innover. Reiret har flyttet på seg i forhold til tidligere år, til et litt vanskeligere sted. Fra toppen av veggen ser vi ikke reiret. Carsten firer seg ned på en hylle for å sjekke eksakt plassering og om ungene er gamle nok. Og så en sjekk om tauet er langt nok til å komme ned til bunnen av veggen. Opp igjen er utelukket. Tauet er ikke langt nok dobbelt, men som enkelttau rekker det. Det er greit å vite på forhånd.

Bare 10 meter ned til reiret og minst 15 ekstra ned til bakken.

Etter litt planlegging rappelerer Carsten seg videre ned, men siden veggen skråner innover, kommer han litt for langt ut og litt for mye til siden. Hyllen reiret ligger på er litt mindre enn det så ut som ovenifra, går ikke an å svinge seg innpå. Litt surt å måtte gi seg, men noen ganger må man bare.

Skeptisk no!

Om ikke annet har vi lært litt. Vi skal nok prøve oss igjen. Neste gang skal en person bli firt ned istedenfor at han firer seg selv. Da blir det også en ekstra hånd ledig.