Coots.

For some obvious reason I’ll write this blog in English.

After months of just talking, a bit of planning and a lot of blog reading, we have colour ringed Norway’s first coot!

A001 after three cold hours of waiting.

We use green rings with white code. All starting with the letter A and 3 numbers. As a start we’ll ring wintering birds in Bergen, Stavanger and Oslo. But if breading pairs and youngsters are going after bread, anything will happen...

As most other colour ringing projects in Norway this coots, and moorhens, are reportable on ringmerking.no

With my limited experience this guys are not as easy to age as it seems from literature.

Leg colour on this one looks like a second year bird, but we can’t find any white or light grey feathers in breast and belly. His eyes are nice and red.

As always, we need some more samples to get our eyes in!

                                          

Big thanks to Kane for everything along the way!

Evenings are getting longer, the first migrating greylag geese are back at Østensjøvannet, spring is here!

Vannfuglsesong

Sesongen er selvfølgelig hele året, men nå tror jeg mulighetene er ekstra gode. Lørdag var jeg en tur på Østensjøvannet sammen med Inger Johanne. Snø og sur nordavind er ikke det beste været å være ute i, men det gjorde at det var lite turfolk og hunder. Og endene var sultne. Tidligere i uken hadde jeg sett meg ut en ung sivhøne som var uredd og glad i brød. Det tok bare et par minutter før den hadde fått ring. Litt fornøyd med min første sivhøne :-)

Sivhøna rett før den får ring. Begge foto Inger Johanne Aag

Så var det til å plukke noen stokkender. Som vanlig har de aller tøffeste allerede ring. Sett rett ovenfra var det ikke lett å se hvilke som hadde ring og da var det veldig greit at Inger Johanne kunne stå på siden og fortelle hvem som skulle plukkes. Det største problemet var egentlig at det var en haug (bokstavlig talt) med byduer som gikk i veien. Så jeg plukket noen av dem og. Dessuten hadde jeg en restserie med seks osloringer som jeg ville bruke opp... Hadde det ikke vært så surt vær, kunne det blitt noe mer.

En gråmåke var blind på ett øye, men virket ellers frisk. Den kunne lett vært fanget med hendene, men jeg lot den jo selvfølgelig være.

Østensjøvannet 20. november
Stokkand	3
Sivhøne	1
Bydue	6
Sum	10

Parkfangst uke 35, 36 og 37

Det går mot høst. De siste ferie ukene er unna gjort og det har blitt noe park- og strandstopp mellom småfuglmerkeøktene.

Langs Akerselven er det ikke meget liv. Duene på Grünerløkka har forduftet, bare på Schous Plass er det litt antall. De er ikke så samarbeidsvillige som de John Martin holder på med på Smestad.


Ikke akkurat velutviklet svømmehud hos sivhøner!

Østensjøvannet er et hyggelig sted, ikke overraskende er det der en del av krydderet har blitt fanget. Riktig nok over ganske mange turer innom. Har noe ugjort med svanene der oppe. De spiser brød, men ikke til frokost. Vil helst håndtere dem uten alt for stort publikum…

Andre steder derimot har jeg hatt mer hell med meg. Det som er litt ekstra spennende i år er at jeg gjerne vil ha tak i en del av de allerede merkede voksenfuglene for å gi dem fargeringer. Når man sitter med en av ungene i fanget er det ikke helt utenkelig at det byr seg en fangstmulighet på den sinte hannen.

Det har blitt sjekk av de fleste hekkeparene jeg vet om i OA.
Det hekker to par innerst i Bunnefjorden. Det ene har bare en unge i år, men jeg fikk tak alle tre! Da er de i orden.
Det andre paret består av han fra Engervannet som jeg nevnte i forrige svaneblogg og en hunn som har holdt til her i mange år. I halvmørket fikk jeg bare lest ringene og gjorde ikke noe forsøk på fangst. Var tilbake noen dager etter, trodde dette skulle bli enkelt, men da fant jeg dem ikke! De har fem unger så de bør synes! I Årungen fant jeg heller ingen svaner, bare en masse robåter.
På vestsiden av fjorden er det mer å ta av. Det har ligget et par i Solvikbukta på Høvik. Tilfeldigvis vet vi at reiret lå et helt annet sted, hannen ble nemlig lest av som bøs reir forsvarer på Nordre Skjælholmen 20. mai. En av ungene ble merket og hannen fikk plastring.
Stordammen i Asker har dessverre for alle andre arter som liker fred og ro et knoppsvanepar. Jeg trodde jeg visste hvem de var, men det viste seg at hannen var helt ringløs! Spennende.
I vann hvor det ikke mates hver dag er det ikke så enkelt. Sjekket Stovivannet, men de skjønte ikke hva jeg drev med. I Glitredammen kom de bort for å spise, men var alt for skeptiske. Selv ikke i Engervannet fikk jeg noe særlig reaksjon på poseviftingen.

Paret i Storøykilen har jeg klart å unngå, men to ikke-hekkere ble tauet inn etter at vi var ferdige med småfuglene sist lørdag. Begge hadde stålringer, satt på henholdsvis på Hvervenbukta og Kadettangen våren 2008.

Jeg følger litt med på tre par i Tyrifjorden også. Der har det nok skjedd noe med vannstanden i år siden ingen av dem har unger. De oppførte seg veldig forskjellig. Helt matlei, kom, men var svært reserverte og det siste paret nærmest overfalte meg!
Holder vi dette utvidede parkbegrepet utenfor blir det faktisk ikke tatt inn mer enn fire nymerkinger og fem kontroller. Ytterligere 3 fugl ble lest av. Nå vet vi litt mer om hvem som bor hvor.

Som trøst ble det mellom de store slagene:

Parkfangst uke 35, 36 og 37
Grågås	3
Kanadagås	1
Hvitkinngås	1
Stokkand	4
Sivhøne	1
Sothøne	1
Hettemåke	1
Fiskemåke	2
Sildemåke	2
Gråmåke	1
Bydue	5
Sum	22

Parkfangst uke 29, 30, 31 og 32.

Vips så har det gått nesten fira uker siden sist oppdatering.
Men det har ikke vært kjedelig:


Forleden lærte jeg litt plutselig at gravender også spiser brød!

I parkene er det litt lite fres. Duene er for eksempel mye slappere enn på samme tid i fjor. På Valle Hovin har det vært ganske stille frem til nå når hvitkinngjessene er på vingene igjen. De beveger seg en del rundt i byen og folk er mye flinkere enn før til å melde dem inn! Bra. Les John Sandøys betraktninger rundt dette fra onsdag 11. august her.
Selv leste jeg av en gammel kjenning som bare har metallring. Merket i Nederland i 2003, kontrollert her i byen i 2005 og 2007. Stilte med frue og tre unger. Montro hvor de hekker?

Østensjøvannet derimot har som jeg ventet en og annen ungdom vankende ute helt på egenhånd.


Kul type? Men de oppfører seg omtrent som en diger, grisete gjerdesmett i hånden.

I Middeladerparken lurte jeg denne kroppen:


Kan faktisk bestemmes til 2k. De gamle armsvingfjærene har tydelige voksestriper.

Litt grovt regnet har jeg satt ring på:
Grågås	9
Hvitkinngås	3
Gravand	1
Stokkand	5
Sivhøne	1
Sothøne	2
Hettemåke	2
Fiskemåke	1
Sildemåke	1
Bydue	16
Kråke	1
Sum	42

Og så vet jeg det har blitt tatt litt av andre så totalt blir det ganske så fint!

Og snart er svanene modne!