Påskestart

Tradisjonen tro startet jeg merkingen i påsken ved Øyeren den første helgen. Det fine været med noe vind gjorde nok at det ble lite fugl i nettet. Påsken er dessuten sein i år, så noen har jo begynt med reirbygging nå.

Lørdagen ble bra, med min første nøtteskrike. Riktignok har jeg hatt et par stykk i henda før, men dette var "min egen". Årets første rødstrupe fikk ring, og av 5 kontroller kan nevnes 2 løvmeiser som fløy i nettet samtidig, noe de også gjorde da de ble merket 8.mars. De er nok blitt et par.
13 fikk ring.

 På søndagen ble årets første jernspurv ringmerket sammen med 3 grønnsisiker og 2 svartmeiser. Av andre arter var det bare en av hver. 11 ble merket og 9 kontrollert.



De eldste kontrollene var en gulspurv og en svartmeis, som begge ble merket mars 2011, og er kontrollert tidligere bare en gang på samme sted for ganske nøyaktig ett år siden.

 

Mandagen ble dårlig, da bare 4 gikk i nettet. I tillegg til en kjøttmeis og spettmeis, ble årets første bokfink og fuglekonge merket. Ingen kontroller.

 

Totalen viser få merkinger men mange arter (kontroller i parentes):

jernspurv 1, rødstrupe 1, fuglekonge 1, løvmeis (2), svartmeis 2 (2), blåmeis 2 (3), kjøttmeis 2 (4), spettmeis 1, nøtteskrike 1, bokfink 1, pilfink 1 (1), grønnfink 6, grønnsisik 3, dompap 5 (1), gulspurv 1 (1)

 

Det var starten. Fortsettelse ved Fornebu til helga.

Sørlandssommer del 2.

Ferie i ekte ferietempo er fint!

Det ble merket fugl hver eneste dag, men i et sedat tempo. Det var ingen grunn til å stå opp i halvmørket bare for å få høye løvsanger tall. Godsakene var på farten noen timer senere også.

Det begynte med denne:

Det er aller første gang jeg ser rosenfink i Aust-Agder.

Litt utpå en fin formiddag fant jeg en fugl liggende på plenen. Spraglete sak. Jeg kunne ikke huske å ha tatt i noen unge grønnfink den dage, ikke hadde jeg hatt noe annet med granatsjokk heller. Plukket den opp og fant et aldeles merkelig nebb.

Grankorsnebb fra årets produksjon.

Den har nok vært nede i bekken etter vann og funnet en vindusrute på vei opp igjen. Med sånne er det bare en ting å gjøre. Gi dem ro og hvile. Enten dør de eller så kommer de seg. Normalt i løpet av ganske kort tid. Denne gangen gikk det 20 minutter før det begynte å blafre i posen. På med ring og ut med den. Nye merkearter er alltid gøy.
Så fikk jeg sjekket ut resten grantoppgjengen. En god porsjon av korsnebbene hadde vingebånd.

Det var en art jeg aldri hadde sett før!

Ordentlig godbiter som er vanskelig å få ned. Cd spiller bare ler de av. Vann derimot trenger frøspisere på varme dager. Nå visste jeg hvor de pleide å drikke og sannelig hadde jeg ikke et nett til overs.

Det virket over all forventning. Først to grankors og så tre juveler:

Du verden det lukter kvae av disse dyra.

Så nok en gran og hele syv korsbånd i samme slengen. Sterkt.
De på følgene dagene gikk det tregere, men noen ble det.

Så kom bygeværet og det var slutt på moroa. Da var det vann nok for dem i høyden.

Da var det tilbake til mer normalt ruskrask i buskene.

Brunsisikene er greie å aldersbestemme på denne tiden av året.

Litt overraskende fikk jeg en sivspurv og en rørsanger. Også det nye merkearter for stedet.

Vendehalsen ville ikke i år. Gulerlene og gjøken ville ikke i år heller, men en av buskskvettene var omsider litt uforsiktig.

Jeg hadde tålt litt flere av disse.

Augustmørket har jeg tidligere benyttet meg av til havsvalefangst. I år valgte jeg en annen øy enn tidligere i håp om at oppsettet kunne få tak i en terne eller vader som rotet rundt i natten.

Fint sommervær er ikke nødvendig vis så kult om natten. Når det var vindstille var det gjerne skyfri himmel og fullmåne. Det ble faktisk bare gjort ett seriøst forsøk. Men det resulterte i nok en ny merke art!

1 Myrsnipe. Jeg måler ikke nettmetertimer.

Fine føtter.

Svanene var ikke spesielt samarbeidsvillige. Vi fant få par med unger, til gjengjel hadde disse gjerne 6 og 7 av dem. Noen litt for små for merking. Det fant jeg ut the hard way, ved å prøve. Tvilsom om det byr seg noen ny sjanse hos den gjengen.

En del par jeg har sett på reir eller med unger tidligere i sommer var søkk vekk. Selv ikke på Barbu var det noe videre brødfart i annet enn byduene.

Men en trøstemåke ble det.

Gjett hvem PK fant ruslende i fjæra en snau mil sørover noen dager senere?

I tabellform ser disse 14 dagene slik ut:

Knoppsvane 4+1

Myrsnipe 1

Fiskemåke 1

Bydue 1

Låvesvale 7

Trepiplerke

Linerle 2

Jernspurv 2

Rødstrupe 9

Rødstjert 2

Busksvett 1

Svarttrost  8

Måltrost 2

Rørsanger 1

Møller 8

Tornsanger 5

Hagesanger 14

Munk 48

Løvsanger 23

Gråfluesnapper 1

Svarthvit 1

Toppmeis 2

Svartmeis 2

Blåmeis 13

Kjøttmeis 8

Spettmeis 2

Tornskate 2

Pilfink 19

Bokfink 2

Grønnfink 13

Brunsisik 17

Grankorsnebb 8

Båndkorsnebb 13

Rosenfink 1

Sivspurv 1

Skulle bli ca 240 fugl på 35 arter.

Meget god variasjon. Ikke så imponerende totalsum.

I tillegg noen egenkontroller av lokale grønnfink og meiser. De eldste fra 2007.

En bunke egne ungmåker ble lest av på skjæra og sannelig satt det ikke en 1k svartbak der ute som var merket i Fredrikshavn!

Mer stas.

Bra ferie!



Vinterskogen

I vinter kan det virke som det er noe mer dompap i skogene rundt Oslo enn normalt. Kanskje ikke store mengder, men det er alltid noen å se, også på steder der de normalt ikke er. Etter nyttår har jeg prøvd litt ekstra på disse. Lokaliteten er i kanten av granskog og følgelig er det mye skogsmeis og flaggspett også.

Meiser er morsomme nok, men det virker som om dompapen er litt ekstra forsiktig når det henger fugl i nettet. Derfor har jeg plassert nettet slik at meisene i teorien ikke skal gå i. De ulike artene har litt ulike matvaner og oppfører seg litt forskjellig når de spiser. Høye trær gjør at retningen fuglene flyr i er ganske vertikal.

Underveis viser det seg at de tre flaggspettene som har vært sett i området er minst syv. Seks er merket og en er sett etterpå uten ring. Plassering av favorittmat i forhold til nettet er viktig. De foretrekker hjemmelagde meiseboller av oppmalte peanøtter blandet med delfiafett. Bollen henger bare en meter fra nettet i ca to meters høyde og i den retningen de foretrekker å fly etter å ha spist. Det ser ut som de liker å komme inn høyt på stammen og så hoppe seg ned til maten.

Gråspetten ventet høflig til flaggspetten var ferdig med å spise

Gråspetten har litt samme fremgangsmåte. I motsetning til hva jeg trodde, jager de ikke flaggspetten, men venter ved siden av til de er ferdige. Det tok mange helger før den endelig dukket opp og det ble fort spennende. Den går ganske fort i nettet og spretter ut igjen, flyr rundt og forsyner seg av maten for så å forsvinne. Neste helg dukker den opp igjen og oppfører helt etter planen der den hopper ned til maten, spiser og flyr rett i nettet. Det er ikke merket veldig mange gråspetter i Norge, så en blodprøve til barkoding var ønskelig. Med tett fjærdrakt og en fugl som ikke ville være stille et sekund ble det en liten utfordring. Carsten var ikke langt unna og ikke vond å be om et par ekstra hender.

Flott dame

Meisene liker best å spise fra automater i trærne. Hvis de må ned på bakken, flyr de rett ned, finner et frø, og så rett opp i treet for å spise eller gjemme det. Rå usaltede peanøtter er favoritten. Disse legger jeg i en haug litt unna nettet.

Dompapen spiser i flokk og de foretrekker mat på bakken. Kanskje fordi det da er plass til alle. Solsikkefrø er en sikker vinner. De flyr også ganske rett ned, men i motsetning til meisene blir de sittende og spise frø etter frø. Når de skal opp igjen går det nesten rett opp, men i en litt større bue enn meisene og stort sett i samme retning hver gang. Der plasseres nettet. Det er egentlig altfor nær maten. De får ikke stor nok fart og når retningen er oppover, spretter de ofte ut igjen. Heldigvis blir noen sittende.

Etterhvert byttet jeg til trostenett. Da er det mye lettere å få ut de store dompaphodene og flaggspettene er også greie. Meisene holdt seg stort sett unna bortsett fra når jeg glemte å bestikke dem med peanøtter.

Denne hadde uvanlig mye rødt

Noen av fuglen har ring fra før. To granmeis merket 2009, en dompap fra mars 2010 og flere andre meiser fra oktober i fjor. Alle mine egne. En dompap hann hadde ukjent nummer. Uken etter satt det i en ny dompap hann der ringnummeret var 3 høyere enn forrige! Etter en stund kom beskjeden fra museet. De hadde flyttet seg flere hundre meter siden i fjor vår. En fra Zoologisk på Tøyen hadde tydeligvis merket dompap ikke så langt fra mitt oppsett. Heldigvis dukket det opp en til med ukjent ring som hadde reist noe lenger. Denne gang en hunn som ble merket på Gran i Oppland (57 km) for nesten to år siden.

På en av turene hadde jeg gleden av å ha med Inger Johanne Aag som har tatt alle bildene bortsett fra av gråspetten.

Resultat
Gråspett	1
Flaggspett	6
Granmeis	4
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis 3	3
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Gråsisik	7
Dompap	100
Sum	135

Det kan være det blir mer merking i skogen fremover, men nå er det vår. Eller?

Storøya stunt!

Advarsel! Langt innlegg følger...

Som såvidt nevnt i forrige innlegg mente vi at det var på tide med noe sosialt og praktisk for gruppa's medlemmer før vinteren setter inn for fullt. Resultatet kan dere leser på de kommende linjene - ett merkestunt inne på de tidligere rullebaneområdene på Fornebu. Dette er åpne områder som etterhvert skal bli bebygd. Anleggsarbeidet har stått stille noen år og inneholder derfor mye frørik pionervegetasjon. I tillegg ville vi teste ut de nye tilplantede områdene som grenser inn mot Koksa naturreservat - i det heletatt - prøve å fange litt på arter vi kanskje ikke merker så mye av på f.eks Lilløyplassen.

Fredag

Vi møttes på fredag ute ved bommen på Storøya (like ved der sandsvalene hekket) for å diskutere hvor nettene skulle settes og få disse opp slik at det var klart tidlig lørdag. Vi endte opp med to nettlenker i mellom jordhaugene i ruderatmarka, ett i overgangen mellom eng og beplantningen mot Koksa, ett rundt noen bærbusker inne i beplantningen, samt ett oppsett i takrøret ut mot Røykholmen. Vi fikk en flott start på arrangementet idet en ung spurvehauk hann gikk i nettene mellom jordhaugene ved sandsvalekolonien... Ettermiddagen og kvelden ble en av de flotte, og den pratsjuke gjengen ble stående å prate til lenge e tter at det var mørkt.

Lørdag

Lørdag morgen var vi flinke og fikk åpnet nett og satt på lyd allerede fra kl 0430 - noe som nok var litt tidlig da det var overskyet med noen få regndråper, lyset kom ikke før rundt klokken 6. Spenningen var stor på de første rundene - ville dette bli noen suksess? De første rundene produserte artene vi forventet så tidlig - trost, rødstrupe, jernspurv og munk.

Det var gikk inn ganske jevnt og gjengen hadde passe med fugl til at vi kunne merke og diskutere artenes karakterer underveis. En ung rødstjert var vel det morsomst på de første rundene.

Som forventet ble det tydelig utover morgenen at de forskjellige oppsettene produserte forskjellige arter. Artsvariasjonen økte og det var veldig mye fugl i terrenget. Dessverre økte også solen og vinden, men vi fikk fugl jevnt og trutt. Morsomt var det med 2 svartmeis fanget langt ute i brakkmarken - langt fra noe som kan kalles barskog.

Imidlertid var det en annen art som skulle ta oppmerksomheten - Carsten og Terje hadde nemlig ikke sagt noe om at i en av posene fra Koksaoppsettene lå en hauksanger! Sneaky bastards - de ville nok se uttrykket til den som fikk fuglen... :)

Flere kom innom i løpet av dagen for å slå av en prat og være med på rundene. Som nevnt var det mye fugl i området med større flokker av pilfink, grønnfink, piplerker men å få lurt disse i nettene var ikke så lett i solen. Vi satte opp en ekstra nettrekke slik at vi kanskje kunne få lurt noen av disse i på vei mellom nettoppsettene - dessverre - de ser godt! Mellom merkingene kunne vi kose oss med overflyvende nøttekråker. Vi gav oss litt etter 2 da det var mer sol enn fugl i nettene og folket begynte å bli slitne... Dagen kan kalles vellykket med 157 fugl i nettene fordelt på hele 24 arter!

Søndag

Dagen begynte litt tregt rundt klokken 5 med stjerneklar himmel og et skeptisk blikk til at det skulle bli sol allerede fra starten av. De første rundene stemte med dette også da det var mindre fugl i nettene. Men det tok seg opp etterhvert og merkingene gikk jevnt og trutt på tross av fuglene at lett så nettene i solen og den svake vinden. Artene var mye av det samme som gårsdagen, en nøtteskrike og litt mer trost var forskjellen.


Mye fugl i større eller mindre flokker strøk mellom jordhaugene og over nettene til vår store frustrasjon. Piplerkene m.m. satt vane tro i busker og på nettråder og lo av oss. Men til slutt hadde vi litt hell med oss i det en sanglerke gikk i. Sanglerke er en art det ikke er merket mye av så vi var godt fornøyd med denne.

Denne dagen hadde vi også merking på Lilløyplassen - Det var egentlig flere som skulle fange der, men da første runde gav lite fugl rømte disse over til de på Storøya og Terje endte opp med å holde fortet der. Også der tok det seg litt opp utover dagen og belønningen fikk han ved og kontrollere en munk med dansk ring. Utenlandsk kontroll er morsomt - bra jobbet Terje!

Vi gav oss rundt 2 tiden denne dagen også og fikk fort og greit ryddet ned nettoppsettene. Flere av oss tok da turen bort til LPN med stenger, nett osv for en liten oppsummering.

Dagen gav tilslutt 95 fugl merket på Storøya + 28 fugl på LPN. Antall og artsfordeling kan sees i tabellen.


Det ble også noen lokale kontroller. To sivspurver var begge merket i september 2006 som 1k.

En pilfink og en kjøttmeis ble merket på foringsplass i vår og en kjøttmeis i 2007, mens fire kjøttmeis og en blåmeis var merket som pullus i lokale fuglekasser i sommer.

Min konklusjon - vellykket helg, bra med fugl og god artsvariasjon. Som flere luftet tanken om - dette bør bli en tradisjon i september i årene fremover. Det gav i allefall mersmak med variasjonen.

Resultat Fornebu 18.-19. september
Spurvehauk	1
Sanglerke	1
Heipiplerke	10
Jernspurv	45
Rødstrupe	23
Rødstjert	1
Steinskvett	1
Svarttrost	3
Måltrost	4
Rødvingetrost	3
Rørsanger	9
Hauksanger	1
Tornsanger	2
Hagesanger	2
Munk	34
Gransanger	6
Løvsanger	3
Svartmeis	2
Blåmeis	33
Kjøttmeis	12
Nøtteskrike	1
Pilfink	14
Bokfink	3
Bjørkefink	2
Grønnfink	18
Stillits	3
Grønnsisik	1
Gulspurv	2
Sivspurv	41
Sum	281

Rødstjertrapport fra Valdres

Årets rødstjert hekkesesong ved hytta i Hedalen ble bra! I et forsøk på å øke antall rødstjerthekkinger snekret jeg 12 nye kasser (standard kjøttmeisstørrelse, men med 6,5 cm flyhull), seks ble hengt opp 5. mai og seks ble hengt opp 2. juni. Kasseantallet er dermed 54. Resultatet ble 4 kjøttmeis-, 3 svarthvit fluesnapper- og 1 svartmeishekking (den første for kassefeltet). For rødstjert ble det 11 hekkinger. Tre av hekkingene kom i kasser hengt opp i mai og en hekking kom i kasse hengt opp i juni. Denne siste var mislykket, men hunnen (paret?) flyttet til en annen kasse hengt opp samme dag. Det vil si at 5 av de nye kassene med stort hull ble tatt i bruk!

Jeg fanget 16 voksne fugler, 8 av hvert kjønn. To av fuglene var gjenfangster, en hunn merket i 2007 og en hann merket i 2009, henholdsvis 600 og 100 meter fra merkestedet. Jeg fikk merket pullus fra alle 11 hekkingene, total 63 pullus. I tillegg fanget jeg en ungfugl i "standardnettet" ved hytta. Dette blir 78 rødstjertmerkinger for 2010, som er rekord for kasseområdet.

Tidligere (1999 - 2009) har jeg merket 60 pull og 35 adulte rødstjert. Dette har til nå gitt 3 gjenfangster, og i tillegg har jeg to ganger observert fugl med ring, som ikke har latt seg fange. Voksenfangst av hekkefugl kan være tidkrevende, men det gir noen gjenfangster/kontroller!

Høst i Maridalen

Toppmeis (1k) med litt beskjeden topp

I høst har jeg prøvd meg på litt merking i Maridalen. Fra før har jeg en god del meisekasser og noen uglekasser i området og har merket endel pullus i disse. Denne gangen var målet litt mer variasjon i artene og kanskje finne igjen noen av ungene.


Gulspurv

Mitt første sted var et ganske ferskt hogstfelt. Terrenget er lett kupert med mye bringebær- og annet kratt. Tidligere på høsten har området vært dominert av sivspurv og jeg hadde et håp om å få en del av disse. Antagelig var slutten av september litt i seneste laget og det ble bare seks stykker. Gulspurv var det derimot mye av. De gjorde ikke så mye av seg, men med litt gulspurvlyd på spilleren, kom de fort i nettet.


Svartmeis

Det andre stedet er en helt annen biotop. Mørk tett granskog. Eneste mulighet til å fange noe her var å legge ut mat. Målet var å få noen skogsarter som jeg ikke har fanget så mye av før som toppmeis, nøtteskrike og flaggspett. Selv om jeg ikke fikk flaggspett og ikke så mange av de to andre, vil jeg si det var vellykket. Om ikke annet ble det mange meisearter.

Maridalen siste to måneder
Gjerdesmett	2
Jernspurv	2
Gransanger	2
Granmeis	4
Toppmeis	3
Svartmeis	1
Blåmeis	17
Kjøttmeis	16
Spettmeis	2
Nøtteskrike	1
Pilfink	1
Grønnfink	2
Gulspurv	104
Sivspurv	6
Sum	163

Og så var det kontroll av en gulspurv med fremmed ring (NOS 8L67061). Se eget innlegg for denne.

Kassesjekk og ringmerking ved Jessheim

Jeg var en tur ved Jessheim idag for å sjekke mine og Algarheim skole sine kasser.

Jeg var på forhånd ganske sikker på at jeg hadde "mistet" eventuelle svartmeis- og spettmeiskull, da disse vanligvis er klare til merking før 25.mai.

I år ser det imidlertid ut til at alt er ca. en uke seinere ute enn før, for spettmeisene (1 kull på 9 = rekord!) og svartmeisene (også 1 kull på 9) var akkurat store nok, og de fleste kjøttmeisene såvidt klekket (unntatt to kull med store unger, i det ene altfor store). Ellers ser det bra ut, da minst 2/3 av kassene er i bruk. Svarthviten er også igang, men bare en ruget - og fikk ring.

Resultat
Svarthvit fluesnapper	1
Svartmeis	9
Kjøttmeis	6
Spettmeis	9
Sum	25

Det har gått mye verre i Sagdalen, der alle kassene nær boligfeltet er tømt av uvedkommende.

Terje