Carsten iverksetter en gammel plan. Del 5.

Kanskje ikke så veldig gammel, men motivert av forrige vinters innlegg om sidensvans og dertil inspeksjon av herlighetene har det nå vært tid for sidensvansfangst i egen hage.

Nett ble bestilt i sommer og rognebær ble høstet i september før trosten tok dem. John Martin og jeg hadde en veldig hyggelig og produktiv kveld sammen med Jon og Arnkjell og fikk laget ruser. Ikke etter en mystisk amerikansk tegning, men sammen med de som faktisk får det til under norske forhold.
Naturvernforbundets CD med lyd hadde man selvfølgelig fra før.

 Dette ser vel bra ut?

Neida, neida, neida.
Første forsøk førte til et par svarttrost og kjøttmeis. Drittfugl i stormasket nett. Det føles litt som første gangen man plukker fugl. Alt er bare rot. Det enkleste er å glemme alle plukketriksene man kan og bare tyte dem ut gjennom en maske.
Senere på dagen var en liten svansegjeng forbi. De stoppet opp på lyden, tullet litt med noen epler som ikke hadde falt ned, lekte fluesnappere og stakk. Topp stemning...

Forrige helg ble det forsøkt begge dager fra morgen til kveld. Lørdag oppdaget fin liten flokk på ca 20 fugl lyden. Men tror du de ville ha bærene? Neida, neida, neida.

Denne liten teite cotoneaster saken derimot, den skulle de ha.

Da var det bare å hive seg rundt og slenge opp det første og beste nettet man fant. Det måtte dessverre bli et 6m småfuglnett, men tre av gutta klarte å havne i det like vel!

Noen timer senere kom sannelig førstemann tilbake. Han ble sluppet mens flokken var tilstede, men hadde tydelig vis kommet bort fra dem. Nå røk han rett i det stormaskede garnet og var meget enklere å pille ut. Puttet ham inn i rusa som lokkefugl for de andre, men etter 20 minutter i fortvilet ensomhet orket jeg ikke se på ham lenger og lot ham fyke videre til et hyggeligere sted.

Søndagen kjørte jeg samme opplegg uten å se noe gøy fra nord i det hele tatt.
6 m nettet derimot plukket inn litt meis. Morsomst var det med et toppmeispar jeg merket 7. mars 2009. De fikk de flotte ringene 8H00001 og 2 og er innom og viser dem frem et par ganger i året. Midt i villastrøket!

Denne helgen gikk mest til svanefangst og annet tøys. Nettene sto bare åpne et par timer søndag kveld. Tror den unge spurvehaukhunnen som hang der i tussmørket fikk seg en overraskelse på jakt etter kveldsmat!

Mulig jeg fremdeles gjør et eller annet feil. Vi får gjøre som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, halda fram og søga informasjon.
Da jeg ikke helt stoler på Senterpartiet har jeg snakket med Jon et par ganger underveis. Han kjører samme opplegget som før og har merket 500 så langt i høst. Ein spør seg.

Parkfangst uke 6, 7 og 8.

Tiden flyr og innsatsen i parkene har vært som temperaturen. Lav.
Men litt har det nå blitt, spesielt i helgene.
En lørdag formiddag var John Martin og jeg en tur i Ås og så på hvordan nett kan rigges på kreative måter når man har litt mer plass rundt seg enn en normal villahage. Vi ble riktig så imponert og motivert! Den tidligere omtalte sidensvansriggen var litt nedsnedd, men vi fikk et inntrykk.



Her fikk vi også et tips om at det overvintrer en haug med stokkender på Vevelstad ved Langhus. En rar hunnfarget and skulle visst også være der. Sånt må jo bare sjekkes ut med en gang!


Vi fant en brunnakke! Ikke hverdagskost i Akershus i februar. Hun tok brød, men hold seg laangt der nede i bekken.

Noen av stokkendene hadde ring allerede før vi kom. Sånt er spennende. Vi forsøkte med både kamera og kikkert, men fikk ikke særlig draget på det. Iskaldt var det og de ville helst ligge med beina opp i fjærene.

Det beste vi fikk til var de fire siste sifrene på en av hannene. Med litt kreativitet kan det være en fyr PK merket ved Østensjøvannet i januar 2008! Hadde vi bare vært helt sikre…


Vi kan i det minste ane at det står Norway. Det er da noe...

Jeg var innom der nå denne siste helgen også. Ble ikke så mye klokere. Noen ringer fikk jeg knallbilder av. Det var de vi hadde merket 14 dager før. En del av de andre var fulle av løssnø…

Svanerier har blitt prioritert. Et par på Torkilstranda viste seg å ha ringer fra Moss og Sandefjord! Nå har de plastringer også.
Siden ble det bare mer og mer is i hele fjorden. Paret i småbåthavna i Drøbak har stålringer fra Moss, men de gjorde vi ingen krumspring for å få tak i fra høye brygger. De to som lå lengre opp mot Husvik derimot viste seg å være helt umerket! Det fikk vi ordnet opp i.

På toppen av dette bød det seg omsider en mulighet til å få snappet tak i en av de brødspisende sangsvanene i Børterelva. Årets andre nye merkeart for gruppa!


Denne poten har ikke tråkket mye i stein og rur!

Litt måking har det selvfølgelig også blitt. Vi hadde planer om storfangst, men det ville seg ikke. Får komme tilbake til den historien når vi har fått det til. Den som gir seg er en dritt!

En og annen umerket gråmåke har vi tatt inn, men de som har stålring har vist seg svært lite samarbeidsvillige. Litt irriterende når det viser seg at det har dukket opp enda en av mine pullusmerkede fra Aust-Agder.
Som trøst fant jeg en ferdig fargemerket Mandalitt fra 2009 løpende rundt ved Trescowsbro forleden. Utrolig nok har den ikke vært sett siden merking!

Resultat
Knoppsvane (+2 kun fargering)	2
Sangsvane	1
Stokkand	20
Gråmåke	7
Bydue	7
Sum	37

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Nøttekråkefangst

Tips til fellefangst av nøttekråke:

Det står en sembrafuru i hagen vår i Aurdal, og 27 august oppdaget jeg at en nøttekråke var på besøk. Nøttekråka bet av en kongle, slik at den falt ned på bakken. Nøttekråka fløy deretter ned for å sitte på bakken og hakke frøene ut av kongla.

Denne kongla la jeg i en felle, og da varte det ikke lenge før nøttekråka hadde ring på foten!

(For illustrasjon er det lagt en uthakket kongle i fella)

Alternativ fuglefangst.

I kaldt og snevær er ikke nettfangst av småfugl noe stas. Verken for fingrene eller de fjærkledde. Men det finns håp for litt utbytte av helgen selv om værgudene er slemme og man ikke er helt på hugget i parkene. Jeg tenker på feller og ruser.
Særlig feller har jeg god erfaring med på foringsplassen hjemme. Lader jeg med frø eller meisebolle får jeg meis, lader jeg med brød, epler eller rosiner får jeg som regel trost og rødstrupe. Det har riktig nok hent at svarttrosten har gått på solsikke, det samme gjorde to linerler forleden sommer!
Jeg har fått flere spørsmål om hvordan disse felle er konstruert. Her kommer et kort bildspel som viser den enkleste typen. En klassisk Potter trap.


Tom, ufristende felle. Den er egentlig laget for å stå på bakken, men er langt mer kattesikker halvannen meter opp på uthusveggen. Den brune pinnen er stripset på for å gjøre det litt enklere for trost og flaggspett å entre.


Oppspent felle sett fra siden. Vekten av døren presser denne nedover mot en ståltråd, rød pil oppe til høyre. Ståltråden er hengslet opp i en bolt, den grønne ringen. Dette overfører presset innover i fellen, mer rød pil. Den blir holdt igjen av sittepinnen. Nå er det bare å vente på at en fugl bruker sin tyngde til og presse denne nedover, gul pil.


Og når alt dette klaffer samtidig er det bare å løfte døren forsiktig og hente henne ut.

Her en litt enklere konstruksjon i nesten bare netting. Den høye kanten nederst er for å holde frø og brødsmuler på innsiden selv om det flakses litt inni der.

I løpet av morgentimene i dag har jeg fanget hele fire fugl. En kontroll og tre merkinger på tre arter. Faktisk fomlet den lokale munken seg inn under frokosten. Det har jeg ventet på i to måneder! Er det noe som heter fellekryss? De to andre var en grå og en svart trost.

Med tid og stunder kommer det mer. Jeg har et par litt større feller med litt andre utløserpatenter. Uansett står de stort sett ute, med døren låst i åpen stilling, så fuglene er vant til dem og at det er mat inni der.
Nettingruser har jeg bare forsøkt meg litt på, uten videre suksess. Mulig den er litt liten, så fort den første grønnfinken er innenfor begynner den å stresse og alle de andre flyr opp i nærmeste tretopp. Kjedelig. Noe av dere andre som jeg vet har bedre erfaring med dette som har lyst til å skrive noen linjer?

Endelig!

Etter en ukes venting skjønte en av ringduene hjemme hvordan den skulle gå i fella! Nå i april oppsøker de gjerne foringsplasser og forsyner seg av restene etter meisene og finkenes frøkalas. Så langt jeg vet er dette den tredje gruppa fanger denne måneden. En ble hengende i et småfuglnett i den berømte fuglehagen på Røa og en gikk i et uglenett hjemme hos meg. Stormasket nett er lurt, men grønnsisikene fyker rett igjennom! Det er alltid spennende å få merket arter vi ikke har så mye data på.


Dagens morgenfangst.

Det er mye fjær. De er ikke så store som det kan se ut som.