Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 

Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.

Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.

Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:

 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.

 

Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.

 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

Enda flere gjenfunn, veldig uten om det vanlige.

Som nevnt her på bloggen fanget vi i sommer inn de tokanadagåsfamiliene som gikk rundt Smestaddammen. Noen hadde ring fra før og enden på visa var at tre av de fire voksne og åtte av de ti ungene hadde ring.

 

Så begynte det å smelle. Først røyk tre av ungene oppe på Bogstad. (Eller ved Nøklevann. Dette har vi ikke helt fått bekreftet. Men de pleier å henge på Bogstad om høsten.) Slemme fuglene gjorde fra seg på badestranden.

Så forlot resten av gjengen Norge og forsøkte seg på vinterferie i nordøst Jylland. Der liker de gås på plenen. Det kalles mat. Pang og de klarte å legge ned tre voksne og tre unger samme morgen!

Om jeg ikke har regnet feil er det av disse 14 bare en voksen og fire unger igjen. Som vi vet om, hvor mange av de umerkede som også er skutt får vi naturlig nok ikke vite. Av 11 ringer er det teoretisk igjen to!

 

Hvem svanene på Smestad skal jage til sommeren skal bli spennende å se. Like spennende som hvilken svane som skal jage. Men det er en helt annen historie.

Jeg er ganske sikker på at siste ord i dette eventyret ikke er sagt.

Mytende gjess 2013

Juli betyr mytetid for hvitkinngjessene, i år også.

Etter et veldig vellykket drag i fjor gjentok vi rett og slett øvelsen på Bygdøylund.

Knallvær, knallfolk og knallskeptiske gjess. Eller om det bare var noen av oss som var litt utålmodige. Hver gang det var ca 20 gjess oppe kom det forbi noen de ikke likte og jogget ned igjen.

 

Men etter halvannen time fikk vi avskåret 29 fugl.

10 kontroller hvor alt var i orden.

18 nymerkinger, 5 av disse unger av året.

1 som hadde metallring fra 2006 som fikk ettermontert fargering.

Det fantastiske med denne er at den ble sett et par ganger i 2007 og 08 for så å gå under telelinseradaren frem til nå! Og vi er ganske interessert når vi ser fugl uten fargering! 

Sosial og effektiv sommertradisjon dette her. I år var det faktisk folk fra fem forskjellige ringmerkingsgrupper til stede, pluss våre to trofaste fra Naturvernforbundet i Østfold!

Har jeg nevnt før at jeg liker at vi gjør ting sammen?

 

For ikke å komme alt for tidlig i seng tok noen av oss en liten stopp ved Smestaddammen på vei hjem.

Der går det to familier med kanadagås. Til sammen 14 fugl. Og de går. Som mange kanskje har sett er de der oppe ikke vannfugl, men landfugl. Svanehannen har en helt bestemt mening om at sånn må det være. De som prøver å nærme seg vannkanten får fik.

Gjengen var mao ikke så vrien å styre inn i en liten innhegning.

Det hadde ikke skadet om vi hadde gjort dette 14 dager tidligere.

Når man plukker opp en fugl som veier dobbelt så mye som en hvitkinngås, blir det fort dobbelt så mye protester. Dette førte til at et par fugl klarte å snike seg unna selve merkingen.

Men det ble da merket 8, 3 hadde ring fra før, 1 har ødelagt vinge så da må vi nok frem med brødposen for å få de 2 som mangler.

Men litt orden ble det i rekkene.

 

Takk til alle som hadde mulighet til å stikke innom. Dere andre må vente en hel mytesyklus før sjansen byr seg igjen!

Stor takk også til Bygdøylund som lar oss få holde på midt på plenen deres.