Carsten roter i arkivet. Del 4

Det er litt liv i bloggen, ikke bare lister over merkede fugl, men litt inspirasjon! Det kan jeg like.
Men det har vært veldig få føtter. Ikke en eneste skikkelig svømmefot på lenge.
Det vil jeg gjøre noe med.

Den kanskje alvorligste svømmefoten vi har her i landet!

Dette er egentlig historien om noe mer, om det store sildemåketokt i Troms.

På utvalgte lokaliteter fra Harstad til Loppa har Helberg drevet med sildemåker i 10 år. I løpet av denne perioden er det mange som har fått kjørt seg litt i felt og sett annerledes deler av landet.

I år var det min tur. Så gikk noe litt i ball med barnefødsler og slikt så jeg skulle reise med feltassistenten fra i fjor. Som kastet inn håndkle på avreisedagen med omgangsyke. Da er det godt å ha sesongarbeidere på laget. Uten beslutningsvegring. Takk Jon, dette ville blitt en skikkelig stusslig tur alene!

Fly til Evenes og buss til Harstad hvor neste befordringsmiddel lå klar i havna og bare ventet på to litt storøyde ringmerkere fra Østlandet.

Tøff båt.

Etter et par timers seiling ble vi satt i land på Lemmingsvær for første måkeøkt. Nattjobbing fra 2330-0130. Gikk helt fint, men vi kunne bare glemme å lese ringer på voksenfugl med kamra.

Der hekker måkene i 70-80 cm høy vegetasjon bestående av kvann og ymse urter. Veldig annerledes enn det vi var vant til. Trikset er vist å følge gangene ungene tråkker til man finner dem. Dette virket bare av og til og vi fikk en pekepinn om at arten ikke har hatt noen veldig god sesong i 2014. Vi fikk også en ide om at det er lurt å reise med noen som kan teknikken i praksis, ikke bare i teorien…

Litt bedre på Auvær morgenen etter. Her var det mer stein og lignet mer på den skjæra vi er vant til!

Men bare litt, i en del av hullene lå disse gullungene:

To små og ganske rene toppskarvunger. En del av de andre var langt mer klissete.

 

Resten av denne dagen ble brukt til å besøke et par litt større øye som ofte har måker på lynghei, men i år var det helt tomt. Et og annet gråmåkereir, men ingen unger eller varsling.

Dag tre var et ordentlig eventyr. Nordfugløy.

 

 

Ny runde i lettbåten og det er vrient å komme i land på lavvann. Da gutta litt rådville spurte kapteinen hva de skulle gjøre fikk de rolig beskjed om at «dressene deres er tette gutter, det er bare å hoppe uti og dra dem inn».

Som sagt, så gjort.

 

Her bor måkene på platået midt på øya. Dit opp er det ca 300 meter og bildet over er tatt mot den slakke østsiden. På vestsiden er det fuglefjell rett i havet.

 

Beskjeden var at det tok ca en time opp. Hvis man er 20 år og i god form, ja kanskje. Vi tok ikke tiden, vi tok pustepauser. Vi brukte ganske nøyaktig en time ned! Ingen av oss er 20 år lenger.

 

Men været var det ikke noe å utsette på.

 

Tåka kom sigende, men la seg nede på 200 meter og vi hadde sol og lett vind hele dagen. Fikk leste en fin gjeng ringer på varslende fugl som hang over oss. Disse kunne det selvfølgelig vært skrevet en hel del om, men i kort er dette fugler som trekker sørvest som våre Østlandssildemåker. Unntaket er han som blir sett i Sveits hver vinter. Det er en litt uvant rett syd strategi!
På kvelden var det «hade» til kystvakta og takk for kjempe service! Hele mannskapet på tåhev for oss i to dager, med lettbåt, varme måltider og lun gjærbakst.

Vi ble overlatt til oss selv og hele Loppa.

Også her må man opp på fjellet for å finne måker. Det er ikke på langt nær like bratt, det er sti og man skal bare opp på 200 meter.

Dag en gikk i yr og tåke. Hvor vi var og hva vi så vites ikke helt. En god fe eller to hadde vært oppover i juni og plottet det meste av reir, så vi gikk blindt på GPS. Sildemåker fant vi bare litt av, fiskemåkeungene så vi ikke noe til, så vi konsentrerte oss om stedets spesialitet, storjo.

Ikke helt som beistene vi hadde fått beskrevet.

Dette begynner å ligne fugl.

 

Dag to var like flott som dag en var bløt.

 

De varsler ganske markert kan man si.

Ringavlesing med kompaktkamera smalt fint. De veier snaut 1,3 kg.

Disse to dagene gikk alt for fort. Det var noen måker og mange joer vi gjerne skulle jobbet mer med. Det finnes jo også en del andre arter som alkefugl, tyvjo og vadere som kunne vært snakket med om vi hadde vært tidligere ute. Men kalenderen var satt etter sildemåkene og de vi faktisk fant var i helt perfekt merkealder.

Siste dagen var det rutebåt klokken 6, en del timer med buss og fly fra Alta og hjem.

Tettpakket tur med mange inntrykk. Dere har fått servert kortversjonen.

Mye vi veldig gjerne skulle brukt mer tid på, så da er det bare å ønske seg tilbake!

 

Helt til slutt, en sildemåke.

J648 er merket i 2006 på Lemmingsvær hvor turen startet og avlest på Loppa, 230 km mot nordøst.

 

 

Kule fugler

I forrige innlegg lurte Johnny på hva som bodde i kassen. Svarene var helt korrekte:

10 vendehalsunger freste fra kassen da jeg kikket oppi i dag. Rarere gjeng skal man lete lenge etter.

Det var åpen dag på Lilløyplassen og de eneste besøkende var en hyggelig familie jeg måtte hente inn fra veien. Regnbygene kom tett, men det var en fin dag og med vendehals på merkelista går alt an.

Svanefamilien i Storøykilen har fortsatt seks unger og far kom bort på litt brød. Mor og barn litt mer skeptisk. I Steinsfjorden fant vi forøvrig et rekordkull i pinsen. Hele 13 unger. Litt å holde styr på

Statussjekk i kassene på Fornebu

Begynnelsen av mai var travel for meg med arrangementer i bl.a. Østfold og selv om temaene der ikke hovedsaklig var fugl hadde jeg nett oppe for å demonstrere ringmerking. Det var mye vendehals rundt nettstedene, men ikke noen steder ville de i nettet. Hadde vært morsomt å kunne vise den merkelige fuglen for folk - de fikk klare seg med troster, fink og meis istedet og barna var heldigvis like happy uansett når de fikk slippe fuglen.

 Men dette har gjort at jeg ikke har hatt så god kontroll på hvordan ting utviklet seg i kassene på Fornebu. Tidligere i vår ble jo alle  kassene rehabilitert. Har fått med meg at omtrent alle stærkassene på ett tidspunk hadde syngende stær så det virket jo som suksess, Carsten nevnte skogduene i uglekassen samt John Martins effektivitet og en trekryper kasse hadde rugende fugl og 5 egg. Utover det ingen aning...

Mandag og tirsdag fikk jeg gått over alle kassene både på Lilleøya og i Storøykilen...

Stæren har vært tidlig ut på Fornebu i år – for de var det i siste liten alle var overmåte store og i to kasser var de utføyet allerede... Fikk merket 25 pullus av stær fordelt på fem kasser – tre kasser til har kull, men to av de var så høyt plassert at jeg ikke tok sjansen med min rygg å klatre opp (prøvde men ga opp). I tillegg var kassen i lønna hang så løst/merkelig til at jeg ikke i det hele tatt prøvde når jeg så at ungene ble matet i hullet, dvs store unger.

Når det gjelder disse tre kassene må andre enn meg ta de i fremtiden eller evt.flyttes mer tilgjengelig. Må innse at jeg ikke kan gjøre slike sprell lenger.

Det er unger i hvertfall en av de tre fargerike kassene og ellers har resten av kassene bare reirmateriale uten fugl eller egg.

I slutten av april fant jeg som nevnt trekryper i en av de eminente kassene Carsten har lagd. Ganske happy for det gledet jeg meg til å merke de nå - ikke så mange gangene jeg har merket de vakre småtassene. Men akk de vokser jo så raskt - når jeg tittet inn åpningen igår blunket en liten håndfull skjønnheter tilbake. Selvfølgelig alt for store til at jeg i det hele tatt vurderte å prøve merke de. Bedre timing neste gang kanskje?

Meisene derimot ser ut til muligens å ende opp med en like begredelig sesong som fjoråret her ute. De fleste kassene inne holder alle stadier fra tom med vepsebol (alle ble selvfølgelig fjernet), kun litt mose til halvferdige reir og forlatte egg. Det var 5 kasser med rugende meis og 4 kull med helt nyklekte pullus... Tiden får vise hva sesongen ender på for meisene i år.

Ellers fikk vi antagelig ett svar på hvorfor tårnfalken forsvant i mars eller deromkring - hønsehaukene som har vært der i vår har begynt å bygge reir... også her blir det intr. å se om de takler alle turgåerne på Fornebu...

Tilslutt en quiz til ledige stunder :

Quiz 1 - Hvilken art har lagt disse eggene? Kun moselag ca. 1 cm tykt....

Quiz 1 - reir med eggene.

Quiz 1- eggene.

Quiz 2 - hvilken art har lagd dette reiret?

April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!

Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.

 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.

Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

Fire kattugleunger i kassa ved Stilla i Skedsmo i år også

Kassesjekk 1 april

 Kassa ble sjekket 1 april og den inneholdt 4 egg, -som i fjor. Vi ble litt overrasket over at eggene ikke var skinnende hvite, men hadde  brune flekker og prikker. Etter å ha forhørt oss litt rundt, kom vi fram til at eggene har vært hvite, men er blitt skitne av en eller annen grunn.

Flekkete  egg

 
Kassa ble sjekket igjen 20 april, og da lå det 4 ca. en uke  gamle  kattugleunger i den. En død gråtrost lå ved siden av ungene  i kassa, så det var tydeligvis mat nok tilstede.

Søndag 27 april dro Terje Skibakk, Anne Lise Høvde og jeg avgårde for å ringmerke ungene. Kattuglemor forlot kassa i god tid før ungene ble hentet ned for merking.

Unger i  "godt hold".

Terje har taket på kattugleunger

En av søskenflokken

 

 På tur gjennom "urskogen" ut til uglekassa, skremte Terje opp en rugde, som hadde ligget og ruget på 4 egg.

Rugdereir

Da er pullussesongen i gang!

Ryktene fra Strømmen og Nesodden har fortalt at enkelte kattugler responderte på den tidlige våren og la egg allerede i mars. Redd for å gå glipp av noe var jeg en liten sving med stigen i går og sjekket 6 kasser. To tomme, en med egg, en med nyklekte og to merkeklare!

Like sjarmerende hvert år!

 Dette var i Oppegård hvor det vel ikke har vært noe hvitt på bakken siden februar. John Martin sjekket litt i Maridalen i går Der var det også ugler, men ingen som var modne enda.

Hvordan det går på Nesodden kan du følge med på Natur og Fritidsine sider.

 

Stor og flink og kan holde seg fast helt selv.

Oppfordringen er enkelt og geit, kom deg ut på tur! det er dumt å vente til 10. mai som man kanskje pleier.

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Hagesanger og tidsklemme...

I påvente av resten av gjengen som skulle merke Tårnfalk gikk jeg bort til Lilløyplassen naturhus for å legge fra meg noen saker. Idet jeg gikk en runde for å se etter at alt sto bra til rundt huset ble jeg oppmerksom på en hagesanger som flyr inn i en busk med mat i nebbet. Dette måtte selvfølgelig sjekkes nærmere så jeg satt meg til for å følge med, og riktignok ikke lenge etter kom en ny hagesanger med mat i nebbet. Her var det bare å se om det var mulig å finne reiret i villnisset...

Klassisk problemstilling - finn reiret...

Etter litt forsiktig leting lyktes det meg å finne reiret som var godt skjult blant bringebærkratt og nypebusker. Fire flotte merkeklare unger trykket forskriftsmessig i skåla. Morsomt funn for hagesangere blir for det meste merket som ungfugl eller voksne på trekk...

"Legg deg flatere, Olaf - kanskje han ikke ser oss... "

 Når jeg så fikk ungene i hånden for merking slo det meg hvor anderledes fjærutviklingen er på sangerpulluser i forhold til feks meispullus. Er det pga av at de er afrikatrekkere at det virker som om vingefjærene prioriteres først? 

Når jeg så så over bildene ble jeg også litt stuss over at dunfargen ser ganske brun ut og jeg lurte ett øyeblikk på om jeg hadde tatt feil og merket ett tornsangerkull istedet...? Selv om det vitterlig var hagesanger som fløy inn i busken og varslet ved merking.(Sjekk bildet av  PK's Tornsangerpullus fra maridalen). For sikkerhets skyld sjekket jeg dagen etter - og der ble det bekreftet - disse ungene fores ihvertfall av ett hagesangerpar!

Legg merke til de lange fjærstrålene i forhold til kroppsfjær...

Som de fleste andre lider jeg av enkelttilfeller av gode ideer og intensjoner - som jeg ikke får tid til. Ett eksempel på dette følger her - fuglekassen under henger ved en sti ved Lilløyplassen. Denne kassen hadde blitt revet / falt ned og når jeg gikk forbi den i april plasserte jeg den midlertidig i ett lite tre for å plassere den bedre neste gang jeg var utom. Det hekket kjøttmeis i en kasse ca 5 meter unna så jeg regnet ikke med at den skulle bli tatt i bruk før jeg kom tilbake...

Kassen midlertidig plassert i ett lite tre...

 

 Så var det dette med tid til alt da... jeg kom aldri så langt at jeg fikk flyttet denne kassen ved neste besøk. Etter litt tid fikk jeg rapport fra Terje S. om at en svarthvit fluesnapper satt og sang ved kassen og sjekk avslørte at den inneholdt egg også. Dette var etter min mening ganske morsomt for svarthviten flyr stort sett forbi Fornebu selv om den tidvis synger litt ved kassene våre. Men denne beskjeden var det jo mange uker siden jeg fikk så jeg tenkte at jeg nå skulle få hengt denne kassen skikkelig opp - ungene måtte jo være utfløyet om hekkingen gikk bra...

Og joda - idet jeg for sikkerhets skyld letter på lokket får jeg bekreftet at hekkingen hadde gått bra. Seks STORE unger titter uskyldig opp på meg! Vurderte om det idet heletatt var mulig å merke de, men ungene var veldig rolige så jeg tok sjansen. Og det gikk helt fint - ikke noe uro i kassen etter merking...

Enda bra jeg festet kasssen noenlunde ordentlig når jeg satte den i det lille treet...

LITT større enn perfekt merkestørrelse kanskje :)