Svaning i Aust-Agder

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?

Parkblogg ukene 1, 2 og 3.

Tre uker av det nye året har rast av gårde. Vi har vært en del på farten, det viktigste er allerede nevnt i egne innlegg. Første helgen fikk vi tatt en ganske skikkelig runde i byen etter måker. Fanget ikke all verden, men fikk lest av en del, enkelte var ikke sett siden mai.

Seriøs skåding på Tollbukaia.

Is i Bjørvika gir gode avlesningsforhold.
Siste stopp denne dagen var Vaterland og vi snublet over en diger polarmåke! Litt mat fikk vi dyttet i den, men ring var den ikke helt klar for. Standhaftige Morten måtte bruke lunchen sin i disse idylliske omgivelsene til langt ut i uka før det ble orden i sakene.
Sterkeste episoden unner veis var da vi ble snakket til av to litt snåle Rogalendinger. De begynte med ”snakker dere norsk?” Ja, jo vi behersker vel det… Det viste seg at de var fra politiet og var blitt tipset om at noen forsøkte å fange fuglene ved elven! Greit nok at folk bryr seg. Vi har ingen problemer med å vise lisens og slå av en prat. Problemet var at de var så alt for interessert, måka ble mett og stakk!

JP376 ble hengende rundt i trappene en snau uke etter merking.

Vi har også vært noen stopp utover i fjorden og kikket på grønlandsmåker, men de har ikke helt villet være med på vårt opplegg.
Ved Østensjøvannet overvintrer det vesentlig flere sothøner enn de foregående vintrene. Disse har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, men et lite besøk har det blitt. Der traff vi Jonas Langbråten, han fikk merket seg en ny art og tok dette bilde.

Hvordan ta arts- og aldersdokumentasjon når man jobber alene.

Det har kommet ganske bra med avlesninger fra utlandet i perioden. J5UU ble merket som 1k i Bjørvika i september og er nå i Spania.
Svartbaken JH584 fra Ytre Vassholmen er fremdeles i Nederland. Lest av syv ganger av syv forskjellige personer!
Endelig har det løsnet litt på hettemåkefronten. 4 nye og et par oppdateringer fra de Britiske øyer. Spredningen er god.
J2Y7 er i Lowestoft sydøst for Norwich. JHR4 har dukket opp i Edinburgh, J7P5 nær Bristol og J0P7 fra Smestaddammen er den første vi har fra Nord Irland!
Litt ekstra stas er det at enda en av ungene fra Ulsrudvann er sett i Nederland.

I jobbsammenheng havnet jeg et par dager i Bergen. Da var det mest naturlige ting i verden og henge seg på Urbpop gjengen og se litt hvordan de driver. Du verden hvor mange fiskemåker det er i den byen! Hvite måker har de et helt annet drag over og mye av dagen ble brukt til å jakte på disse.

Det ble med bare nesten på to forskjellige grønlandsmåker.

Vi tok også et par kjøreturer etter svaner. Fikk bare fingrene i en, men han lot seg, om noe motvillig, være demonstrasjonsfugl for hvordan måle og veie.
Resten av familien ute i Os kjente oss igjen og var litt skeptiske.

Det var ikke denne krabaten!

Topp dag! Alltid gøy og treffe folk og se nye steder selv om det var litt stang ut på fangstfonten.

Sindre har vært ute med kamra og har i tillegg til fargeringer lest av en bråte med ender og slikt. Mest spennende var en bydue merket av Jørn Gustad på Aker brygge i 2005. Den tasser rundt der nede enda!

Så langt har i år har parkene og strendene gitt:
Knoppsvane	3+1
Stokkand	1
Sothøne	3
Hettemåke	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	12+1
Polarmåke	1
Bydue	3
Sum	25+2

All fartingen har ført til at stokkendene har fått sørgelig liten oppmerksomhet.



Måkeåret 2011 Svartbak

Alle som har vært innom denne bloggen det siste året har fått med seg driver noen av oss og sysler litt med måker. Måker i fjorden, på kaia, langs elven og i parkene.
Disse innleggene dreier seg oftere om hva vi har gjort de siste dagene enn om helheten. Det har vi tenkt til å pynte på må med 5 litt oppsummerende innlegg om årets måkebegivenheter i Oslo og Akershus.


Innenfor OAs genser har vi merket relativt få svartbak i år. 5 pullus og 6 flygende fanter.
I tillegg fant vi to småttinger på Nakkholmen i juni. Begge disse har vi sett igjen og begge har blitt helt gråmåke! Begge to!

Litt trist for han fjonballen som artsbestemte dem.

Av de fem ekte bakkene som var store nok til å få fargering har vi fått tilbakemelding på to. Det er omtrent som forventet. Begge merket på Ytre Vassholmen.

JH585 er lest av både august og i oktober i Hirtshals. Der sjekkes havnen daglig for fargemerkede måker.
JH584 er lest av to ganger i oktober i IJmuiden i Nederland. Og utenfor Haag nå 19. desember.


Av de som ble merket som flygedyktige vet vi at JH501 ble funnent død på merkestedet tre dager senere. Det var nok en grunn til at den så lett lot seg fange.

JP237 derimot er stadig på bødskivejakt på Aker Brygge.

I denne groveste måkekategorien er det på sin plass og minne om den aller første måka vi merket i år.

Det er alltid hyggelig å mate småfuglene.

Polarmåka holdt seg i fjorden en periode og ble sett flere ganger frem til 13. mars.

Parkfangst uke 51 og 52

Da har vi gjort unna enda et år i parkene og langs strendene.
Disse to siste ukene var preget av jevn og pen innsats. Til tider var det til og med levelig temperaturmessig å være ute.

En av dagene før jul måtte jeg (altså Carsten, dette kan være litt forvirrende når to mann skriver det samme innlegget,) bare se noe annet enn mørket og gikk en liten lunchtur på Grünerløkka. Baktanken var at Olaf Ryes plass er et av de få stedene man kan mate fiskemåker om vinteren. Den første kom som en kule!


Dette er den første av arten vi har satt fargering på her i byen.

Etter det ble det mye vas, 50 sultne duer får i seg utrolig mye brød. Lurte frem litt ribbefett og vips ble det gråmåke også. God uttelling på en liten rusletur!



Andre juledag dro Carsten og jeg på måkeekspedisjon til Drøbak. Ved ankomst i strålende desembersol lå et knoppsvanepar og ventet ved stranda. Kort tid etter har vi tatt hver vår og satt ring på. Så fortsatte vi langs sjøen for å finne måker. I småbåthavna fores det stadig av turgåere. I det fine været var det mange som luftet juleskinka. Mens jeg lurer på hvordan best få tak i måker, går Carsten bort til dem, setter seg på huk, og kommer tilbake med en i hver hånd. To til tok vi før ferden gikk videre. Etter den gode starten gikk det noe tregere.



Måker er skeptiske og den første vi merket fulgte etter oss. Kanskje advarte den de andre? Etter tre trege måker til gav vi oss og reiste tilbake til hovedstaden.

Mellom julemiddagene ble det også tid til nok en rundtur i Buskerud.

På den første dagen i det nye året kjører jeg langs kaia i Oslo. På isen på Akerselva står uvanlig mange måker. Det er nok mildværet som gjør at de håper på noe mat flytende nedover. Jeg parkerer, ser om det er noen spennende måker uten hell, og hiver ut litt brød. Forholdsvis mange måker kommer seg opp på kaia, men ingen lar seg fange. Etter en lang og frustrerende stund uten fangst skvetter jeg. Bare to meter fra meg står en polarmåke og spiser brød.

Først prøver jeg å fange den før jeg tar en pause for å dokumentere. Det er ikke lett å ta bilde av en stor måke på nært hold med telelinse, men jeg får til slutt til noe. Deretter forsøker jeg å sende en BV-melding, men det går ikke bra med ny telefon. Så ringer jeg Carsten og lurer på om han har lyst til å hjelpe meg med å fange inn dyret. Det var ikke veldig vanskelig å overtale ham. Måkene syntes derimot at to menn med brød var veldig skummelt, og dro på sjøen.



Carsten prøver litt lenger ut på kaia og jeg på samme sted som før. Måkene kommer fort tilbake og for en gangs skyld må jeg la flere gråmåker gå uten å fange dem. Plutselig kommer polarmåken joggende mot meg og litt etter har jeg fanget den og satt plastring med nummer J2900 på beinet. Ny art for ringmerkingsgruppen og vi må tilbake til 2004 sist en polarmåke ble sett i Oslo.

Resultat uke 51 og 52
Knoppsvane (+ 2 plastringer)	3
Stokkand	8
Fiskemåke	1
Gråmåke	14
Polarmåke	1
Bydue	6
Sum	33