Et gjenfunn til litt uten om det vanlige. OPPDATERT!

Rettere sagt kontroll denne gangen.

Mange husker sikkert gøndlandsmåka som dukket opp i Oslo i februar. Først ved Hovindammen, for så å henge i Frognerparken ut april. Den var ikke noe sånn veldig ivrig etter og sloss om maten med de store gråmåkene, men midt i et hettemåkeruch ble den for nærgående og fikk på seg en svart ring.

 
Våren kom for alvor og fuglen fløy videre. I begynnelsen av november kom det melding fra Blåvandshuk, Danmarks vestligste punkt om grønnlandsmåkemed ring. Flink danske tok med seg tålmodighet og optikk og fikk lest den av. Det var JK0P! Flink måke som noen ville sagt. Jeg vil tilføye, flink fuglekikker.

Hvornår denne krabaten dukker opp neste gang kan vi bare glede oss til.

Det er ikke veldig mange avlesninger som kommer på disse små hvite. Men vi ser lignende bevegelser på en fugl merket i Mandal i 2013, den dro til Hirtshals. En grønlandsmåke merket i Stavanger i 2012 ble sett i Bergen en drøy måned senere.

Så oppfordringen går til alle som henger rundt i Canada og på Grønland om sommeren, kikk litt ekstra etter fugl med blå eller svart bling på benet!

Oppdatering:
Nå har det seg slik at vi holder oss med egen Skjærefotograf. Frittgående skjærefotograf faktisk. Det har vi mye glede av. Det var han som oppdaget grønlandsmåka ved Hovindammen i fjor. Så hva var vel mer naturlig å finne igjen den samme måka i Frogerparken i dag 22. februar?

Flink måke!

 

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Coots.

For some obvious reason I’ll write this blog in English.

After months of just talking, a bit of planning and a lot of blog reading, we have colour ringed Norway’s first coot!

A001 after three cold hours of waiting.

We use green rings with white code. All starting with the letter A and 3 numbers. As a start we’ll ring wintering birds in Bergen, Stavanger and Oslo. But if breading pairs and youngsters are going after bread, anything will happen...

As most other colour ringing projects in Norway this coots, and moorhens, are reportable on ringmerking.no

With my limited experience this guys are not as easy to age as it seems from literature.

Leg colour on this one looks like a second year bird, but we can’t find any white or light grey feathers in breast and belly. His eyes are nice and red.

As always, we need some more samples to get our eyes in!

                                          

Big thanks to Kane for everything along the way!

Evenings are getting longer, the first migrating greylag geese are back at Østensjøvannet, spring is here!

The Norwegian Gull-group goes Gambia.

Som det fremgikk av forrige innlegg har noen av oss vært en snartur i Gambia. Dette er egentlig vinterutflukten til måkefolket i Vest-Agder, pluss litt ymse inviterte med sammenfallende interesser.
Vi fikk selvfølgelig sett veldig mye fugl denne uken. Mye som ligner veldig lite på det vi ser hjemme. Den likeste artsgruppen var vaderne. Det er jo de samme som hekker her og overvintrer der. Nå skal vi spare dere for alle disse festlig fargesterke greiene (og de små brune buggsene, priniar etc) og holde oss til ringmerket fugl.

Det lokale jule brygget.

Det var selvfølgelig sildemåker det i hovedsak dreide seg om. Disse fant vi litt mindre av langs strendene enn ventet. Men på to steder, begge i tilknytning til elveutløp og ferskvannsvasking, var de ganske kule. Den ene er Tanji Baeach som noen kanskje har hørt om, den andre ved Kartong Fishing village litt lengre syd.
Den tredje gode ansamlingen var ute på nevnte Bijol Island. Der var de på ingen måte enkle å komme innpå for ringlesing.
Den aller første ringen vi fikk i skopet var av alle steder merket i Vestfold! Vi hadde forventet Vest-Agder.

Ligner mye på en helt klassisk 1. vinter sildemåke.

Men hva med denne figuren fra Karmøy? Vet den ikke at man aldri skal myte svingfjær første vinter? Det er en fuscus karakter det. Eller var???

Totalt i løpet av turen ble det lest av 20 norske ringer. Med opphav like ujevnt spredt rundt kysten vår som merkeinnsatsen. Noen har vi nevnt, 10 fra Vest-Agder, en Urbpopfugl fra Stavanger og en fra hvert av de tre nordligste fylkene. Det er 6851 km fra Loppa til Bijol!

I tillegg ble det lest av 12 fargeringer fra andre europeiske prosjekter. Kanskje ikke så overraskende, halvparten fra Nederland.

For å utvide vår horisont, og kanskje sette sørlig rekord i avlesninger av norsk fargeringer, tok noen av oss en ekspedisjon over grensen i syd til Senegal, til Casamance.

Improviert grensepost. Dette er en rimelig fattig del av Afrika.

Her var det så dårlig med fugl at måkeforsker Helberg måtte lete etter spor i sanden.

Ryktene sa det ble bedre etter klokken to når fiskebåtene kom inn. I mellomtiden spaserte vi i støvet og spiste på den idylliske restauranten til høyre. Maten var faktisk veldig bra!

Nå var det faktisk litt fugl å se på. Ingen ringer, men mye bra myting.

Her byttes det dekkere for full maskin..

Noen stålringer dukket faktisk opp etter hvert. Denne smalnebbmåka er for sikkerhets skyld satt opp med to ringer! Det står Bruxelles på begge.

Utover denne fikk vi lest av en ung smalnebb med spansk ring og en sildemåke med engelsk ring før vi gikk lei.
Hjemturen gikk delvis med seks personer i en røys av en gammel taxi. På veier som norske krøtter ville gått utenom.

Så en time til fots. Vi fikk aldri vite hvorfor, men her var veien upåklagelig!

Sikkert fint sted på en annen tid av døgnet og med noe annet en måker som mål.
Ved veiens ende møtte vi grenseelven og fergen:

Vi var litt betenkte over stabiliteten på den uthulte trestokken og satt veldig pent og holdt på elekronikken de minuttene turen varte. Derfra var det bare ti små minutter rask gange til nevnte Kartong Beach og ekte norske sildemåker.

Foruten sildemåker fant vi plast på flere andre arter. Majoriteten var 33 middelhavsmåker. De fleste av spansk opprinnelse, men også en del ungfugl vi tror er fra et portugisisk prosjekt.
Litt på smalnebbmåke og splitterne og kanskje mest overraskende to bengalterner, og dem så vi ikke plagsomt mange av. Begge merket i Libya! Det er mye spennende der ute.
På de store fine konge- og rovternene var det sørgelig tomt. Vi så litt metall, men det ble for smått.


Ble nok en bra og ikke minst hyggelig tur dette!



Og vips har John Martin laget kat som viser bevegelsene til de 20 norske sildemåkene.

Sørlandsmåkene 2012. En oppdatering.

Det er bare en drøy måned siden jeg skrev litt om disse. Men nå har det dukket opp så mye nytt at det er på tide med en oppdatering.
Som ventet har det kommet inn en god slump avlesninger fra Hanstholm. Særlig svartbakungene fra innskjærgården har klart seg bra så langt. En av dem har sågar tatt turen helt til Scotland!

Dette var en ny vri.

Det ble i forrige innlegg nevnt at få gråmåker reiser til den Svenske vestkysten. Det gjorde J4557, fra Revsholmen i Tromøysundet, noe med. Ble avlest i fiskehavnen i Gøteborg i slutten januar. Flink måke, eller flink svenske?
J4523 som dukket opp tidlig i høst er fremdeles i indre Oslofjord. Sett både i Vollen og på isen i Bjørvika siden sist.
Videre har J4592 som var innom Fredrikstad i september funnet det for kaldt og isete og like god reist helt ned til Ijmuiden rett utenfor Amsterdam.
Et lite troll, en av ungene fra 2011, har forresten også dukket opp av esken, på Vlieland, en av øyene i den Nederlandske delen av Vadehavet.

Sterkeste avlesning er av denne lille tassen.

Liten sildemåke på Flatskjær, Arendal, i slutten av juni 2012.

Vi hadde fått meldingen om at den var sett, men uten nøyaktig dato og lokalitet. Sånt kan ikke brukes, så vi måtte gjøre jobben selv. Vi fant ham på Bijol Island i Gambia! 5459 kilometer fra merkestedet. Drøyt.

JK0R som stor måke i slutten av januar 2013, dokumentert av Arild Breistøl.

Bijol er en lang sandøy noen minutters båttur utenfor Tanji Beach. Litt viktig å komme ut tidlig før solen står for høyt og lager varmedis.

Falkenberg, Helberg, Breistøl og Osman the driver.

Mye fugl. Rovternene og middelshavsmåkene var ganske kule, men vår målart holdt seg alltid i bakerste rekke.

Digiskoping må Lome helt tydelig øve mer på. Det skal være mulig å få det leselig. Arild fikset det hele tiden. Dette skal forestille en ring fra Danmark.

Montro om vi ikke må lage et eget innlegg om resten av turen?


At en sildemåke fra Revsholmen har dukket opp syd i Portugal siden sist blekner i forhold til dette.

Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?

Carsten roter i arkivet. Del 2.

Nå er det lenge siden vi har skrevet om måker. Og en blogg uten måker er jo kjedelig?
1. april fanget vi inne en hettemåke med engelsk ring i Middelalderparken. Hun var merket en hel måned tidligere på Daneshill Landfill i Nottinghamshire.
Nå viser det seg at 2AAN,  er merket samme sted uken i forveien! Tenk om de kunne brukt fargeringer på alle sammen?

 2AAN holdt seg i Sandvika i hele sommer. Tidvis med noe plast søppel rundt benet.

En figur vi ikke har fått merkedata på er den spanskmerkede sildemåka John fant ved Østensjøvannet i mars. Men i juli fikk tak i ham og gitt ham en fargering med på veien sydover. Stas.

Det har ikke blitt ettermontert plagsomt mye på stormåker over sommeren. Den mest spennende, utover overnevnte, er en voksen gråmåke som en tidlig morgen løp rund på Schous Plass. Svensk ring. Nok en fugl merket utenfor Gävle. Faktisk på samme 1000 serie som en vi fikk inn forleden vinter og en som nylig ble lest av på Mørekysten. Virker som den bestanden er ganske villig til å flytte på seg. Kanskje det blir for mye is for dem inni bukta der om vinteren?

Pullus merket i 2005 og nå i kraftig myting.

Til slutt kan vi ta med en avlesning av en som også sikkert stikker av fra isen.

JJZ4 sto på Tollukaia forleden. Merket som pullus i Mjøsa i 2002. På et skjær utenfor Biri ble det fargemerket ca 100 gråmåkeunger i perioden 2001-03. Det er ikke alt for mange avlesninger på disse. Noen få i Oslo, noen i Danmark og noen på Vestlandet. Kanskje ikke så overraskende at de sprer seg annerledes enn de som vokser opp her innerst i fjorden?