Russisk kaviar

Den bøksangeren jeg fanget medio mai (nevnt i blogg 30.juni), har jeg nå fått svar på. Den var merket i Kaliningrad 3. september 2011 som 1K løvsanger.
980 dager senere og 783 km unna ble den altså kontrollert ved Øyeren.





 

I rus over å ha en russisk fugl, tok jeg denne som en STOR løvsanger, men da jeg slapp den ble jeg usikker. Sendte noen dette fotoet, og fikk bøksanger som svar. Da jeg en times tid senere satte på bøksangerlyd, satt den i nota etter et par minutter! (flaks).

 

 

Tok derfor god tid til å ta flere bilder, noe som i etterkant viser seg var smart gjort siden den var merket som noe annet enn den egentlig er.

 

Dette ser ut til å kunne være første utenlandske kontroll av bøksanger her til lands. Tidligere er to norskmerkede kontrollert henholdsvis på Sørlandet og ved Gøteborg (i følge http://must.ringmerking.no)



Enda flere gjenfunn, veldig uten om det vanlige.

Som nevnt her på bloggen fanget vi i sommer inn de tokanadagåsfamiliene som gikk rundt Smestaddammen. Noen hadde ring fra før og enden på visa var at tre av de fire voksne og åtte av de ti ungene hadde ring.

 

Så begynte det å smelle. Først røyk tre av ungene oppe på Bogstad. (Eller ved Nøklevann. Dette har vi ikke helt fått bekreftet. Men de pleier å henge på Bogstad om høsten.) Slemme fuglene gjorde fra seg på badestranden.

Så forlot resten av gjengen Norge og forsøkte seg på vinterferie i nordøst Jylland. Der liker de gås på plenen. Det kalles mat. Pang og de klarte å legge ned tre voksne og tre unger samme morgen!

Om jeg ikke har regnet feil er det av disse 14 bare en voksen og fire unger igjen. Som vi vet om, hvor mange av de umerkede som også er skutt får vi naturlig nok ikke vite. Av 11 ringer er det teoretisk igjen to!

 

Hvem svanene på Smestad skal jage til sommeren skal bli spennende å se. Like spennende som hvilken svane som skal jage. Men det er en helt annen historie.

Jeg er ganske sikker på at siste ord i dette eventyret ikke er sagt.

Et gjenfunn til litt uten om det vanlige. OPPDATERT!

Rettere sagt kontroll denne gangen.

Mange husker sikkert gøndlandsmåka som dukket opp i Oslo i februar. Først ved Hovindammen, for så å henge i Frognerparken ut april. Den var ikke noe sånn veldig ivrig etter og sloss om maten med de store gråmåkene, men midt i et hettemåkeruch ble den for nærgående og fikk på seg en svart ring.

 
Våren kom for alvor og fuglen fløy videre. I begynnelsen av november kom det melding fra Blåvandshuk, Danmarks vestligste punkt om grønnlandsmåkemed ring. Flink danske tok med seg tålmodighet og optikk og fikk lest den av. Det var JK0P! Flink måke som noen ville sagt. Jeg vil tilføye, flink fuglekikker.

Hvornår denne krabaten dukker opp neste gang kan vi bare glede oss til.

Det er ikke veldig mange avlesninger som kommer på disse små hvite. Men vi ser lignende bevegelser på en fugl merket i Mandal i 2013, den dro til Hirtshals. En grønlandsmåke merket i Stavanger i 2012 ble sett i Bergen en drøy måned senere.

Så oppfordringen går til alle som henger rundt i Canada og på Grønland om sommeren, kikk litt ekstra etter fugl med blå eller svart bling på benet!

Oppdatering:
Nå har det seg slik at vi holder oss med egen Skjærefotograf. Frittgående skjærefotograf faktisk. Det har vi mye glede av. Det var han som oppdaget grønlandsmåka ved Hovindammen i fjor. Så hva var vel mer naturlig å finne igjen den samme måka i Frogerparken i dag 22. februar?

Flink måke!

 

Et gjenfunn litt uten om det vanlige.

Jeg skal ikke skrive mye om manglende blogg iver. Vi bare konstaterer at det er mer stas å være ute å se på og fange fugl enn å skrive om dem. Jeg skal like vel forsøke å få fortalt om noen av de mest spesielle tilbakemeldingene som har kommet inn.

I oktober 2008 holdt det seg en brødspisende mandarinand hann på Hurum. Litt i Sætrebukta og litt oppe i Mellomdammen. Der fikk han ring.

Så var det stille en stund frem til september 2012. Da dukket det igjen opp en mandarinand samme sted og vi svingte utom og leste av ringen for sikkerhetsskyld. Dette er ikke samme fugl som i perioder har vært sett ved Langvannet i Lørenskog.

 

Nå i oktober kom det melding om at Hurumfuglen var funnet død. Kodet tatt av rovfugl. 5 år og 1 dag etter merking. Fin alder det, men funnstedet var mer overraskende, Drehnow i Tyskland! Det er syd for Berlin og omtrent så langt du kommer mot øst før det heter Polen!

 

 

Hvor denne fyren egentlig kommer fra får vi aldri vite. Om han har rømt fra en voiler eller er fra den halvville stammen som finnes i Europa. Men de kan tydelig vis bli en del år gamle og beveger seg beviselig langt mer enn man kanskje ville tro om «parkfugl».

Ringmerking virker, jeg tror vi lærte noe.

Sørlandsmåkene 2012. En oppdatering.

Det er bare en drøy måned siden jeg skrev litt om disse. Men nå har det dukket opp så mye nytt at det er på tide med en oppdatering.
Som ventet har det kommet inn en god slump avlesninger fra Hanstholm. Særlig svartbakungene fra innskjærgården har klart seg bra så langt. En av dem har sågar tatt turen helt til Scotland!

Dette var en ny vri.

Det ble i forrige innlegg nevnt at få gråmåker reiser til den Svenske vestkysten. Det gjorde J4557, fra Revsholmen i Tromøysundet, noe med. Ble avlest i fiskehavnen i Gøteborg i slutten januar. Flink måke, eller flink svenske?
J4523 som dukket opp tidlig i høst er fremdeles i indre Oslofjord. Sett både i Vollen og på isen i Bjørvika siden sist.
Videre har J4592 som var innom Fredrikstad i september funnet det for kaldt og isete og like god reist helt ned til Ijmuiden rett utenfor Amsterdam.
Et lite troll, en av ungene fra 2011, har forresten også dukket opp av esken, på Vlieland, en av øyene i den Nederlandske delen av Vadehavet.

Sterkeste avlesning er av denne lille tassen.

Liten sildemåke på Flatskjær, Arendal, i slutten av juni 2012.

Vi hadde fått meldingen om at den var sett, men uten nøyaktig dato og lokalitet. Sånt kan ikke brukes, så vi måtte gjøre jobben selv. Vi fant ham på Bijol Island i Gambia! 5459 kilometer fra merkestedet. Drøyt.

JK0R som stor måke i slutten av januar 2013, dokumentert av Arild Breistøl.

Bijol er en lang sandøy noen minutters båttur utenfor Tanji Beach. Litt viktig å komme ut tidlig før solen står for høyt og lager varmedis.

Falkenberg, Helberg, Breistøl og Osman the driver.

Mye fugl. Rovternene og middelshavsmåkene var ganske kule, men vår målart holdt seg alltid i bakerste rekke.

Digiskoping må Lome helt tydelig øve mer på. Det skal være mulig å få det leselig. Arild fikset det hele tiden. Dette skal forestille en ring fra Danmark.

Montro om vi ikke må lage et eget innlegg om resten av turen?


At en sildemåke fra Revsholmen har dukket opp syd i Portugal siden sist blekner i forhold til dette.

Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?

Carsten roter i arkivet. Del 2.

Nå er det lenge siden vi har skrevet om måker. Og en blogg uten måker er jo kjedelig?
1. april fanget vi inne en hettemåke med engelsk ring i Middelalderparken. Hun var merket en hel måned tidligere på Daneshill Landfill i Nottinghamshire.
Nå viser det seg at 2AAN,  er merket samme sted uken i forveien! Tenk om de kunne brukt fargeringer på alle sammen?

 2AAN holdt seg i Sandvika i hele sommer. Tidvis med noe plast søppel rundt benet.

En figur vi ikke har fått merkedata på er den spanskmerkede sildemåka John fant ved Østensjøvannet i mars. Men i juli fikk tak i ham og gitt ham en fargering med på veien sydover. Stas.

Det har ikke blitt ettermontert plagsomt mye på stormåker over sommeren. Den mest spennende, utover overnevnte, er en voksen gråmåke som en tidlig morgen løp rund på Schous Plass. Svensk ring. Nok en fugl merket utenfor Gävle. Faktisk på samme 1000 serie som en vi fikk inn forleden vinter og en som nylig ble lest av på Mørekysten. Virker som den bestanden er ganske villig til å flytte på seg. Kanskje det blir for mye is for dem inni bukta der om vinteren?

Pullus merket i 2005 og nå i kraftig myting.

Til slutt kan vi ta med en avlesning av en som også sikkert stikker av fra isen.

JJZ4 sto på Tollukaia forleden. Merket som pullus i Mjøsa i 2002. På et skjær utenfor Biri ble det fargemerket ca 100 gråmåkeunger i perioden 2001-03. Det er ikke alt for mange avlesninger på disse. Noen få i Oslo, noen i Danmark og noen på Vestlandet. Kanskje ikke så overraskende at de sprer seg annerledes enn de som vokser opp her innerst i fjorden?

Fargemerket storskarv...

Etter lørdagens merking på Storøya gikk jeg og Terje Skibakk en liten runde ut til Røykholmen i Koksa for å se om det lå noe spennende inne i bukta. På veien ut passerer vi den gamle kanonstillingen fra flyplasstiden og vi stopper der og setter teleskopet på en gruppe på seks storskarv som sitter og tørker seg på "tjeldsteinen" ute i vannet. Det viser seg at en av fuglene er fargemerket med en stor fin rød ring med hvit skrift.  

To av "kompisene" til H3J nyter livet i Koksa...

Nyskjerrige som vi er måtte vi ringe John Martin for å høre om han kunne gi oss hint om hvor fuglen kunne stamme ifra. Nå måtte det litt graving til for å finne utav det, det eneste fargeprosjektet for skarv på ringmerking.no gjelder sorte ringer med hvit skrift. JM kom over ett dansk prosjekt med røde ringer, men litt nærmere er Østfold og der fant JM navnet til en av de som merker storskarv der nede - Åge Sten Fredriksen.

Siste karakteren vises ikke på bildet, men hele koden var H3J

Så når jeg kom hjem etter søndagens merkeopplegg fikk jeg sendt en epost - og man kan ihvertfall ikke klage på responstiden til gutta der nede - allerede etter 45 minutter fikk jeg følgende hyggelige epost tilbake :

Hei Johnny!

Takk for avlesning av en av våre skarver.

Rød høyre H3J, venstre bein, ståring : BA 27139 Stavanger Museum Norway, ble merket i Øra Naturreservat Fredrikstad av oss, 18.06.05.

Dette er en gammel kjenning som har vær avlest i Koksakilen to ganger tidligere, 28/8-05 Morten Brandt og 14/10-05 Kjell Isaksen. Den er i tillegg sett overvintrende ved Isegran i Fredrikstad vinteren 2005, 2007, 2008, 2009 og 2012.

Storskarvene på Øra trekker i hovedsaklig sørover om vinteren, men H3J overvintrer i våre farvann.Det skal bli spennende og se om den dukker opp i Fredrikstad kommende vinter.

Hilsen

Åge

Dette er altså en liten orginal som ikke lever ett A4 storskarvliv og følger massen sørover fra Øra om vinteren! Den lever glade dager rundt Fornebu om sommeren og kalde dager i Østfold om vintrene. Den er tydeligvis også en meget flink storskarv som har klart å unngå oslofjordens garnfarer i 6 år... :)

 Morsomt med slike opplysninger på en art man ikke så lett får kontroller på uten hjelp av fargeringer... Gjenfunnene av skarv er jo gjerne av garndrepte fugler og da stopper jo oppdateringene ganske rask for å si det slik... Så se gjerne en ekstra gang på beina på den neste skarven du ser på en stolpe med vingene til tørk...

Låvesvaler, runde 2.

Rett før helgen kom det ny melding fra Fossum om høy aktivitet på låvesvalene. Drøyt 60 fugl var sett på bjelkene inne i lageret.
Den samme gjengen som sist var en tur oppom tirsdag ettermiddag for å sjekke om de så like godt som før. Denne gangen lukket vi porten helt, slo av lyset og holdt nettet opp over sprekken på innsiden. De første 10 havnet veldig fort i garnet!

Fire med ring fra sist og en med ukjent nummer! Ikke noe galt om å merke fugl, men først når de finnes igjen begynner det å gi litt mening. Denne gangen finner vi ikke ringen i gruppas base. Fra Museum Stavanger får vi vite at den er merket i Gran i Oppland som ungfugl 02.09.2009. Med andre ord i sitt fjerde leveår og har i mellomtiden vært tur retur Afrika tre ganger.

Mens vi merket disse satte vi nettet i porten i håp om at de skulle fange seg selv.

Dette ser de, ingen gikk i!

Vi gikk til bake til stå på pall med lang stang metoden og fanget 12 til. Svalene ble mindre og mindre interessert i denne porten og satt heller i takrenne ute og pludret. Når vi etter hver fikk samme fugl for andre gang pakket vi like god sammen.
Listen var litt kortere enn håpet; 6 kontroller og 11 merkinger. Det mest overraskende var at vi bare fikk en ungfugl. Greit nok at de voksne er ivrigst på å komme seg inn for å mate, men vi trodde det var flere fra første kull på farten. Sånne som kanskje manøvrerer litt dårligere?

Fine fugler, men ikke spesielt fotogene i labert lys.

Nok en gang takk for en hyggelig kveld med nytraktet kaffe og flott tilrettelegging!

Carsten høster frukter av tidligere innsats.

Det hender jeg får tid til annet enn måker. Ikke fullt så ofte finner jeg på å skrive om det. Her kommer en liten oppsamling av noen av sommerens begivenheter som dessverre ikke har fått noe eget innlegg.
Først stær. Som tidligere nevnt får jeg dem til i noen Sørlandskasser. Her i Oslobyen er det dårligere. Jeg har forsøkt på øyene hvor det hekker et og annet par i fjæra. Det virket ikke. Jeg har forsøk i nærheten av hestebeiter, det har ikke virket. Det har virket i en kasse ved Gjersrudtjern, så der hang jeg ut to til. Da sluttet de å virke.
Neste ide var et sted med mye gressplen. Ekebergsletta. Største jeg fant som ikke er bygget om til kunstgressbane…

12 kasser ble hengt ut sist høst. 4 grupper av 3. Alle i ca 4 m høyde. Gjett hvor lang stigen min er?
Det virket! Selv om kassene kom ut etter at de fleste hadde reist fikk jeg tilslag i 4. Det var jeg veldig fornøyd med første sesong. En ettermiddag i slutten av mai fikk 20 unger ring.

Man kan jo bare ikke bli lei av disse minste?

Motivert av resultatet kjørte jeg videre til Gjersrudtjern og merket 2 kull til!
Der ute hadde jeg også spionert litt på trosten. Minst 10 par gråtrost. Forbausende mange i granbusker og ikke langt oppe i mastefuruer eller gebrekkelige seljer.

Men jeg var for sent. Ikke mer enn ca 5 dager, men jeg skulle vært der 17. mai. Dette er ikke noe å stikke fingrene borti! De fyker alle veier. Noen kull var sågar ute allerede. Men det ble da merket nesten 20 unger.

Vanligvis blir det ikke så veldig mange funnene ut av denne grisejobben, men tilfeldig nok fikk jeg i juni melding om at en av 2011 ungene, også fra Gjersrudtjern, var funnet død i Salut. Det er nesten helt nede ved Marseille!
Trostingen har totalt sett blitt litt rar i år. Fant et svarttrostreir tidlig i mai og ingen etter det. Selv ikke der jeg er godt kjent og vet om mange av gjemmestedene deres. Men de fikk ut unger, jeg så dem jo i juni! Rødvingene derimot var på alle de stubbene de skal. Pluss noen. Faktisk var det bare et av alle de kullene jeg fulgte som ble predert.
Måltrost står med 0 i pullusprotokollen. Det er første gang! Det samme for de store kassene. Måren tok tidlig det eneste kattuglekullet og den kvinanda jeg plukket ut av en kasse hadde jeg merket 300 meter borti veien for 3 år siden! (Vel det var foresten et kattugle kull til, men de satt oppi skogen og hoiet den kvelden jeg kom for å merke dem. Litt som da vi var på tårnfalktur.)
Trøsten får være at rødstjerten som hekket i en perleuglekasse faktisk fikk ut 7 unger.

Det ble på disse tider også merket snaut 300 meis. Av hele to arter…. De var sene og veldig spredt i tid. I fjor gjorde jeg unna nesten alle blåmeiskullene på to ettermiddager i mai. Og det siste kullet 1. juni. I år var det egg og eksplosjonsklare kull side om side fra 29. mai til 17. juni. Forundelige greier.

Noen sommer-aktiviteter litt utenom pleier jeg å få tid til. Nattravn ble det dessverre dårlig med i juni, men med litt overtalelse fant vi en fyr 15. juli som ville.

Tårnseilere har jeg blogget om før. Det ble bare en økt i år. Litt magert resultat, men jeg ser i etterkant at jeg var ca 3 uker senere ute en det året jeg fikk flest.

Taksvaler er en tredje sommerart. De hekker sent og ungene overnatter i reiret en periode etter at de blir flygedyktige. Sånt må man jo benytte seg av. Utrolig nok har jeg ikke fått en eneste kontroll mellom årene i denne kolonien selv om jeg har hatt inne over 40 fugl.

Siste helgen i juli pleier jeg å ta en morgen med nett ved Gjersrudtjern. Men først må det slås litt brennesle og friseres litt på de ivrigste krattene. Denne gangen slapp jeg billig. Tommy var så klar for å komme i gang at alt jeg trengte å gjøre var å legge klar stenger og barduner! Takk for den.

Søndagsmorgenen ligner ikke overraskende på de tidligere årene. Litt mindre fugl uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor. Litt mindre munk enn i fjor, men da var det veldig bra, litt lite av de vandlige som ”bare er der” (meis og fink)og faktisk ikke en eneste trost!

Trøstefuglen kom ganske tidlig:

1k rosenfink.

Helt tilslutt må det bare med bilde fra høstplanleggingen. De har faktisk fått så mange brødskiver at alle fem ble merket allerede i august!

Låvesvaler

Forleden uke fikk vi en henvendelse fra Maxbo på Fossum om en gjeng låvesvaler som hadde flyttet inn i en tom lagerbygning. Bygget skal nå tas i bruk og svalene må nøye seg med å bo under takutspringene på utsiden. I denne forbindelse lurte de på om noen var interessert i å sette et nett foran porten og ringemerke dem. For å forhåpentlig finne ut hvor de flytter. Sånne muligheter kan man bare ikke la gå fra seg.

Dette er en art vi ikke driver plagsomt mye med. Vi har merket 11 stk i Oslo og Akershus de siste 10 årene.

Torsdag ettermiddag dro Sindre, John Martin og undertegnede opp der og satt et tynt nett på innsiden av porten og håpet det beste. For de som ikke vet det, svaler ser godt. Først er det ganske spennende å følge dem på vei mot porten, etter hvert er det mest irriterende å se at de begynner å bruke andre åpninger i bygningen. De første 10 gikk ganske greit. En av disse var også kveldens høydepunkt. Den hadde ring allerede! Vi trengte utrolig nok ikke gå lengre enn til gruppas egen base for å finne den igjen. Merket av Ingunn som voksen på Fornebu i august 2009! Det betyr fire ganger tur retur Afrika! Kule fugler!

Ventetiden ble brukt til å kikke litt rundt på området. Det henger litt fiske- og sildemåke på takene, vi så to unger, men ikke på det eneste taket vi kunne komme opp på.

Selv om vi fjernet nettet fløy nå svalene konsekvent opp over porten. Da måtte vi improvisere litt med paller og lange armer.

Sannelig fikk vi ikke 10 til. De fleste kom innenifra. Men du verden hvor mange kreative unnamanøvre vi var vitne til!

Tusen takk for at vi fikk komme inn på området. Dette var både hyggelig og lærerikt!

Parkblogg ukene 19, 20, 21 og 22.

Tiden flyr og det skjer masse der ute!
Det aller morsomste er disse:

Hettemåkeungene fra i fjor.

En del av de som er sett i utlandet i vinter har vi allerde nevnt og en fin slump som vi ikke aner noen ting om dukker opp på de gøyalste stedr. Kolonien på Ulsrudvann fikk tydelig vis frem ungene sine i fjor, vi har nå avlesning på 32% av de vi merket. J0N0 er merket på Sjusøya og er en av de 20% vi har fått melding om derfra.
Det ser veldig bra ut i de koloniene vi har sjekket så langt i år og vi gleder oss veldig til å kikke nærmere på ungenesalder i løpet av helgen. Vi vet de er godt i gang med klekking.

Det har blitt mye annen uteaktivitet og lite skriverier de siste ukene. Det er så mange der ute som gjerne vil ha en ring.

En del av disse hadde fortjent et eget innlegg.

Av de 5 voksne sildemåkene vi fanget i byen i fjor har vi sett igjen to.

De kommer ikke ned på smuler. Hele skiver og skolebrød har vist seg effektivt.

Den eneste av fjorårsungene vi har hørt noe om i det siste er fremdeles på fyllinga i Madrid.
En av 2010 fuglene til John Martin har derimot returnert. Like ledes en fra stuntet i 2009 og en fra 2006.
Her snakker vi om kun stålringer og ikke uventet kan noen av disse avlesningene krediteres John Sandøy. Han oppviser tydelig vis en helt annen tålmodighet enn oss andre som bare får halvparten av sifrene på ringene. Hans siste krumspring var å finne en voksen hettemåke med Latvisk ring! Og fikk lest hele!

Det er ørten episoder som burde vært nevnt, men dette var det viktigste. Vi har pjusket litt etter måker utenom sentrum også, men de er ikke regnet inn i tallene unner. Dette er ren parkfangst.


Knoppsvane 1+1
Grågås 5
Hvitkinngås 1
Stokkand 3
Bydue 3
Ringdue 3
Hettemåke 37+6 (en av disse har Belgisk stålring.)
Sildemåke 3

Sommerstemning fra Østensjøvannet.

Litt små gæslinger og en haug mytende grågjess. Faktisk er begge de to som fikk halsringer i april nå tilbake ved vannet.
Det har i flere år overvintret to hvitkinngjess her. Den ene har hatt ring siden han i sin ungdom nærmest klatret opp i fanget mitt i 2007. Den andre, eller om den har vært byttet ut, har vært ringløs. Disse spiser brød, men er mer på resterydding en å stå i kø ved posene. Her en ettermiddag gikk det over. Så hyggelig! Gikk med litt brød til å holde de grå masekoppene på avstand, men med litt ratting var den bare å plukke opp.
Fuglen har et gammelt brudd i høyre vinge. Det er nok derfor den ikke trekker. Men fly kunne den, raskeste veien fra hånden min og ut på vannet!



Parkblogg ukene 16, 17 og 18.

Nå har vi hatt 3 fine uker i parkene. Det foregår mer der enn på brygga. Som tabellen nederst forteller er det fremdeles hettemåkene som har stått i fokus.

Som her ved Ankerbora med Sindre.

Vi har stadig en grådig tanke om å kunne fange mer enn en og en voksen måke. Vi har et opplegg på gli, men får komme tilbake til dette hvis vi får det til å løsne. Stormåkene har vi tro på, hettemåkene er litt for kjappe i vendingen.

En idyllisk maimorgen ved Østensjøvannet.

Nok en gang har vi fått tak i enkelte eldre fugler med stålring. Alle merket av gruppa for 10+ år siden, unntagen en. Hun har belgisk ring! Sånt er gøy. Vi tok som noen kanskje husker inn en i fjor også. Han ble sett i nord Spania i vinter og er nå tilbake i Oslo! Dette opplegget virker.
To av ungene fra Ulsrudvann har også dukket opp. Montro hvor resten av 2k gjengen dukker opp i sommer?

J3N0 vært i England i vinter.

Det finnes flere metallringer der ute. Litt stang ut i fangsten. En voksen sildemåke lurte oss på Vaterland og det ble med bare nesten på en gråmåke i Sandvika. Der fikk imidlertid John Martin lest ringen. Merket som pullus på Revlingen i Østfold i 2006. Litt interessant at den er her inne nå. Likeledes J2008 som holdt til i Sandvika i vinter. I går var han tilbake i Mandal!
En som valgte stang inn metoden er Jon Evenerud. Han klarte, oppe på Økern, å få ettermontert den første fargeringen på sildemåke her i OA! Topp saker. Merket på Bleikøykalven som en del av ringmerkingskurset i 2006. (Som noen kanskje har sett har Johnny vært flink og lagt ut en solid bunke gamle innlegg. Nå ligger det 6 år med mange gode historier der ute.)

I mangel av bilde av de overnevnte får disse vakre føttene fra Østensjøvannet stå som illustrasjon.

Vi ulike kanaler har vi også fått tilbakemelding om noen fugl som ikke har klart seg.
En gråmåke fra Bleikøykalven 2006 er funnet død på Alnabru. Vi har ikke sett den i mellomtiden.

En av knoppsvaneungene fra Holmendammen er funnet død på Nesøya. Vips så er det bare en igjen av et kull på tre.

På Bleikøya fant Friluftsetates folk en svart måkering. Uten måke, men med bitemerker. Egentlig skulle det vært en polarmåke inni der! Dessverre ser det ut som den ikke klarte vinteren og ble mat til reven. (Ja, den som i følge forvaltningsplanen ikke skal være der på tredje året!)


Hvis noen av der kommer over gråspurv med fargeringer er det faktisk ikke vår skyld! Det er gjeng på Zoologisk museum som har et opplegg gående på dem i Botanisk hage på Tøyen. Men si gjerne fra om du ser en av dem et eller annet sted. Sjekk begge beina, det er viktig å få med hva som er øverst og nederst.

Brødspurv ved Lakkegata Skole.

Knoppsvane 3
Grågås 2
Kanadagås 5
Stokkand 2
Sothøne 1
Hettemåke 43+3
Fiskemåke 3
Sildemåke 3
Gråmåke 2
Stokkand 2