Et gjenfunn litt uten om det vanlige.

Jeg skal ikke skrive mye om manglende blogg iver. Vi bare konstaterer at det er mer stas å være ute å se på og fange fugl enn å skrive om dem. Jeg skal like vel forsøke å få fortalt om noen av de mest spesielle tilbakemeldingene som har kommet inn.

I oktober 2008 holdt det seg en brødspisende mandarinand hann på Hurum. Litt i Sætrebukta og litt oppe i Mellomdammen. Der fikk han ring.

Så var det stille en stund frem til september 2012. Da dukket det igjen opp en mandarinand samme sted og vi svingte utom og leste av ringen for sikkerhetsskyld. Dette er ikke samme fugl som i perioder har vært sett ved Langvannet i Lørenskog.

 

Nå i oktober kom det melding om at Hurumfuglen var funnet død. Kodet tatt av rovfugl. 5 år og 1 dag etter merking. Fin alder det, men funnstedet var mer overraskende, Drehnow i Tyskland! Det er syd for Berlin og omtrent så langt du kommer mot øst før det heter Polen!

 

 

Hvor denne fyren egentlig kommer fra får vi aldri vite. Om han har rømt fra en voiler eller er fra den halvville stammen som finnes i Europa. Men de kan tydelig vis bli en del år gamle og beveger seg beviselig langt mer enn man kanskje ville tro om «parkfugl».

Ringmerking virker, jeg tror vi lærte noe.

Måketur

Så var det på tide å skrive litt om måkefangst og slikt igjen. Det har skjedd mye spennende i sommer også, men det får vi komme tilbake til litt dryppvis når skrivekløen tar overhånd.
Forleden lørdag var det Asker og Bærum som sto på programmet.

Ved utløpet Engervannet var måkene greie.

På Kadettangen fant vi ikke noe mer spennende enn en hettemåke med dansk fargering. Den ble sist sett på Rådhusplassen i september i fjor. Ikke er det noen svaner på plass her enda heller. Virker som de foretrekker kilene på Fornebu. Vi måtte opp til Løkketangen for å finne igjen ungmåkene. Her er de helt kokko, løper hylende rundt i et hav av duer for å få tak i matbitene. Etter å ha merket 2 sild og 8 grå var de litt lei. Da gikk fokusen over på å få fatt i den som hadde fiskesene, med hvit isopordupp, rundt beina. Det ble dessverre bare med en del ganger nesten.

Man trenger veldig mange greier for å merke en måke...

Så kjørte vi ut til Stordammen i Vollen og merket en svaneunge. Ikke uventet kom far på land og var gretten. Da fikk han på seg ny fargering. Den forrige har han brukt opp. Fet fin fyr på 14,7 kg!
Mens vi var på de kanter var det veldig naturlig å ta en tur til Mellomdammen på Sætre for å kikke på en mandarinand. Den var meldt på artsobs og er utstyrt med ring.

Jeg liker brød!

Dyret var lett å kommunisere med, men med 6 telelinser i vannkanten ble det litt skummelt. Når vi trakk oss 8 meter unna og stokkendene først gikk opp til maten var det greit. Nesten greit, de små beina er fryktelig travle. Det ble slettet mange bilder før vi fikk de to siste sifrene og fikk konstatert at det ikke overraskende er samme fugl som undertegnede merket samme sted i oktober 2008.
Dagen før hadde det utrolig nok dukket opp en rødfotand i den samme dammen! Også den med ring. Her virket ikke brødtrikset i det hele tatt. Men han vet hva det er til.

Rundt Sæter ligger det normalt en de svaner. Der finner de tydelig vis nok mat, de var sjeldent lite opptatt av vår brødkasting. Bare et par ble lest av. Vi får besøke dem igjen i november.


Som trøst plukket vi inn et par måker på Holmen.



Kaldt, men bra tur!

Endelig løsnet det!

For noen dager siden skrev Terje ”fra helbom til suksess.”
Sånn hadde jeg det i går. Var en morgentur ved Østensjøvannet, ville mye, men fikk ikke noe videre ut av besøket. Det gikk vel frem av bloggen?
Gikk litt i meg selv og summerte opp hvem, hva og hvor som har virket og ikke. Summen ble; rett etter arbeidstid en gråværsdag når turfolket er hjemme og vannfuglene er i aktivitet. Så kikket jeg ut av vinduet og tenkte på krikkandrikken og mandarinanden jeg hadde sett på vannet om morgenen. Montro om de gikk på land nå?
For å gjøre historien kort, hun sto midt i stien mellom det to små broene.


Fin?

Hr. Krikk var ikke så ivrig på brød, han hadde mer enn nok med alle gjørmepølene og stokkandfruen sin. Men det er håp. Fantastisk kul liten fyr.
Det har vært et vist innsig av sothøner. Det må man jo benytte seg av og i løpet av noen timer klarte jeg og overlist tre stykker!


Rare fuglen. Ser ikke helt trygg ut. Litt vrien å få skarp når han stadig vekk hakker på kamra.


Eller på hånden til en dum ringmerker.

Det ble med disse fire fuglene. Gjorde et forsøk på å få tak i årets første kandagås, men fikk bare slaps og søle. Det sier litt når man føler seg ren etter å ha vasket hendene i matedammen!