Carsten iverksetter en gammel plan. Del 6.

Eller bare viderefører de beste av disse.
I slutten av september de siste årene har jeg brukt en kveld i skogen etter perleugle. Det blir aldri så mange at det gjør noe, men det er ganske så stas å få lov til å oppleve disse småtrollene i hånden.
I år drøyde det inn i denne uken før været og timeplanen tillot en utflukt.

Sannelig virket det ikke denne gangen også. Det ble med en som kom allerede i løpet av den første halvtimen. Bildene i dårlig lys yter dem sjelden full rettferdighet.

Selv på bilde ser vi to generasjoner håndsvingfjær. To av disse er tydelig mørker enn resten. Disse, og den utenfor, var også synlig mindre slitt. Kanskje ikke overraskende at dette ikke er en årsunge. De har neppe produsert mye på Østlandet i år.

Opplegget er veldig enkelt. To 9 m nett i vinkel. Har forsøkt med stormasket uglenett, men der får de hodet gjennom og de er utrolig vonde å få ut igjen. Virker som det er noe med kraniet og øyehulene. Denne gangen gikk jeg for trostenett. Der er det i det minste litt mer å gå seg fast i enn i de vandlige småfuglnettene. Som lydkilde bruker jeg en enkel oppladbar PAL radio og en billig MP3 spiller fra Clas el.
Det er spådd opphold flere dager fremmover og det er svinnende måne. Gå ut og prøv da vel!


I samme slengen kan vi ta med den planen som heter ”det finnes alltid en mulighet der ut for den som har øynene med seg.”
Forleden ble jeg sittende lenge på jobben og svingte kort nedom Bjørvika bare for å se litt svinnende utelys på hjemveien. Ikke overraskende gikk det en merket grågås på gresstripen mellom Akerselva og Operaen. En litt rar en, går fint, men ser småfull ut når den løper. Merket i 2008 og kan jo være gammel som alle haugene.
Men denne kvelden var de to. I farten så jeg at den andre hadde tofarget nebb. Sånt må sjekkes ut!

En ung kortnebbgås.

Brød skjønte den lite av. Bare tråkket på det og ble forvirret når grågåsa plukket i det. Gresskanten var derimot fristende og full av kløver. Enden på visa , etter en del ratting, venting, håping og pressing fikk jeg tak i dyret! Urbpopgås.

Vær alltid forberet på at det er noen der ute som vil!

Parkfangst uke 51 og 52

Da har vi gjort unna enda et år i parkene og langs strendene.
Disse to siste ukene var preget av jevn og pen innsats. Til tider var det til og med levelig temperaturmessig å være ute.

En av dagene før jul måtte jeg (altså Carsten, dette kan være litt forvirrende når to mann skriver det samme innlegget,) bare se noe annet enn mørket og gikk en liten lunchtur på Grünerløkka. Baktanken var at Olaf Ryes plass er et av de få stedene man kan mate fiskemåker om vinteren. Den første kom som en kule!


Dette er den første av arten vi har satt fargering på her i byen.

Etter det ble det mye vas, 50 sultne duer får i seg utrolig mye brød. Lurte frem litt ribbefett og vips ble det gråmåke også. God uttelling på en liten rusletur!



Andre juledag dro Carsten og jeg på måkeekspedisjon til Drøbak. Ved ankomst i strålende desembersol lå et knoppsvanepar og ventet ved stranda. Kort tid etter har vi tatt hver vår og satt ring på. Så fortsatte vi langs sjøen for å finne måker. I småbåthavna fores det stadig av turgåere. I det fine været var det mange som luftet juleskinka. Mens jeg lurer på hvordan best få tak i måker, går Carsten bort til dem, setter seg på huk, og kommer tilbake med en i hver hånd. To til tok vi før ferden gikk videre. Etter den gode starten gikk det noe tregere.



Måker er skeptiske og den første vi merket fulgte etter oss. Kanskje advarte den de andre? Etter tre trege måker til gav vi oss og reiste tilbake til hovedstaden.

Mellom julemiddagene ble det også tid til nok en rundtur i Buskerud.

På den første dagen i det nye året kjører jeg langs kaia i Oslo. På isen på Akerselva står uvanlig mange måker. Det er nok mildværet som gjør at de håper på noe mat flytende nedover. Jeg parkerer, ser om det er noen spennende måker uten hell, og hiver ut litt brød. Forholdsvis mange måker kommer seg opp på kaia, men ingen lar seg fange. Etter en lang og frustrerende stund uten fangst skvetter jeg. Bare to meter fra meg står en polarmåke og spiser brød.

Først prøver jeg å fange den før jeg tar en pause for å dokumentere. Det er ikke lett å ta bilde av en stor måke på nært hold med telelinse, men jeg får til slutt til noe. Deretter forsøker jeg å sende en BV-melding, men det går ikke bra med ny telefon. Så ringer jeg Carsten og lurer på om han har lyst til å hjelpe meg med å fange inn dyret. Det var ikke veldig vanskelig å overtale ham. Måkene syntes derimot at to menn med brød var veldig skummelt, og dro på sjøen.



Carsten prøver litt lenger ut på kaia og jeg på samme sted som før. Måkene kommer fort tilbake og for en gangs skyld må jeg la flere gråmåker gå uten å fange dem. Plutselig kommer polarmåken joggende mot meg og litt etter har jeg fanget den og satt plastring med nummer J2900 på beinet. Ny art for ringmerkingsgruppen og vi må tilbake til 2004 sist en polarmåke ble sett i Oslo.

Resultat uke 51 og 52
Knoppsvane (+ 2 plastringer)	3
Stokkand	8
Fiskemåke	1
Gråmåke	14
Polarmåke	1
Bydue	6
Sum	33

Parkfangst uke 46 og 47.

Vinter er fint. Det blir litt mer fart i sakene bare man kommer seg ut. Ingen oppsiktsvekkende arter eller hybrider og melde fra disse ukene. Men to svaner merket i arbeidstiden en nesten vanlig fredag er fint! Fikk tak en ungfugl jeg har ønsket meg nede på Vaterland om morgenen. Noen timer senere kom det tekstmelding fra Torben om at det lå et par uten unger ved Operaen. For ned og matet litt på dem. Tror faktisk ikke det var det samme paret som jeg forsøkte å gjøre meg venner med der nede for noen uker siden. Her var det nemlig hannen som hadde ring. Forsøkte å ta ham inn for kontroll, men på en eller annen måte klarte de å bytte plass. Jeg må ha sett rimelig forbauset ut da jeg fant to umerkede bein! Det har hun ikke lenger…



Videre har hverdagene gått uten det helt store trykket. Et og annet har det blitt, men det føles litt feil og reise inn til byen i helgene etter fugl. Har like vel kjørt en runde etter svaner. Fant to par med to unger hver. 7 av disse har plastring! Den 8. har ”bare” metallring. Må vel si meg rimelig fornøyd.



Nå er de rimelig greie å få lest av!

En liten lunchstopp ved Treschowsbro på Sagene sist uke viste seg å gjøre susen. Der er de alltid greie med meg!

Resultat
Knoppsvane	2
Stokkand	13
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	4
Sum	22

Parkfangst uke 38, 39, 40 og 41.

Tiden flyr og det var plutselig på tide med en liten oppdatering fra strender og parker.
For min egen del har det ikke vært den helt store satsingen hvilket tallene bærer preg av.
Svanene har blitt fulgt opp, men i Østensjøvannet er de mer etter vannplanter enn brød og i Bunnefjorden er det en form for sort hull! Jeg vet det holder til 10 svaner der, men jeg kan ikke finne dem igjen! Helt borte. Særlig de 7 som ikke har plastring.
Fantastisk.

En gjeng jeg har fått pratet litt med er paret som har ligget ved Operaen i sommer. De gjemmer seg stadig, men de hadde ikke regnet med at Torben som jobber der nede sladrer til meg om hvornår de er der! Etter at jeg en regntung ettermiddag med lite turister fikk lest av foreldrenes ringer og merket en av ungene sliter jeg litt med at de også har mistet tilliten.


Disse er tydelige og greie å lese av selv i vannet.

Et par brød til, så er vi vel venner igjen.
Tror forresten de hadde reiret i Paddehavet. Hvem det var som hadde reir i Bjørvika har jeg dessverre ikke klart å finne ut av.



På måkefronten skjer det også litt. Morten Helberg fra Mandal har som mange vet en hang til plastringer. (Ja, det var han som synes jeg var gammeldags da jeg tenkte å merke måker med bare stålring.) Han bor nå mer eller mindre i Oslobyen og da skjer det ting. Så langt har fire allerede merkede gråmåker blitt plukket inn for kontroll og fått ettermontert plastring med kode. Følg med og rapporter inn på ringmerking.no.
Vi var i Frognerparken og luftet litt tørt brød her forleden. Fant et par merkede måker, men fikk bare tak i en.


Merker som 1k av PK på samme sted for 4 år og en dag siden!

Ikke så mye spennende å se annet enn en fossekall som kraftig lydytrende fløy noen runder over nedre dam. Som trøst plukket vi inn to av årets stokkender.


En del er fremdeles greie å bestemme til 1k. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Oktober er en fin tid for litt spesielle ender så det er bare å komme seg ut. Finner du ingen kan du trøste deg med at duene pleier å bite ganske greit på denne tiden.

Resultat
Knoppsvane	3
Hvitkinngås	1
Stokkand	7
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	5
Sum	19