Sanger hybrid.

I slutten av juni sist sommer kom det rapporter fra Østensjøvannet om en litt forvirrende Acrocephalus sanger. Den sang som myrsanger som i stor grad hermet rørsanger, eller en usedvanlig variert og kreativ rørsanger. Sånt blir det hybrid teorier av.
Naturhistorisk Museum på Tøyen har jobbet litt med dette tidligere og sa seg villig til å finne ut av den om noen fikk fanget inn dyret og tatt en blodprøve.
Av en eller annen grunn ble Andreas Ottebeck og jeg denne noen.

3. juli listet vi oss ut i kveldingen, ladet med mye kaffe og myggmiddel. Det skulle vise seg at det var sistnevnte vi fikk mest bruk for.
Dyret responderte som en kule på opptaket av sin egen sang. Gikk i kjent stil lavt og rett på mp3 spiller’n og hang i nederste nettlomme på mindre enn 10 minutter.

Han ble veid og målt etter beste evne, og hadde vi ikke visst bedre hadde det stått rørsanger i protokollen.

Det har av ymse grunner tatt litt tid å bli ferdig med blodprøve analysen, men nå i februar kom følgende mail (lett nedredigert) fra Lars Erik:

Jeg har vel allerede nevnt at vi barcodet den allerede tidlig i høst.
Barcoding baserer seg på det mitokondrielle COI-genet, som kun arves fra mor. Basert på barcoding kunne vi da fastslå at mora til ind. var rørsanger.
Men dette gav jo ikke noe svar på hvorvidt det var snakk om en hybrid; for å kunne si noe om det var vi nødt til å analysere kjerne-DNA, som nedarves fra begge foreldre.
Dette ble gjort nå på nyåret. Vi analyserte da en mikrosatelitt (liten repetert bit av DNAet) som er lik innen, men forskjellig mellom, artene rørsanger, myrsanger, sivsanger og busksanger (forøvrig samme markør ble brukt i artikkelen om myr-/sivsangerhybriden fra Trøndelagen for noen år siden). Kort fortalt har alle ind. to kopier av en slik mikrosatellitt, den ene kommer fra far og den andre fra mor.
Hos den mistenkte hybriden viste den ene kopien seg å være av rørsangertype og den andre av myrsangertype. Vi kan derfor konkludere med at dette faktisk ER en hybrid mellom rør- og myrsanger, med rørsanger som mor og myrsanger som far! :-)

Mvh
Lars Erik

Dr. Lars Erik Johannessen
National Centre for Biosystematics (NCB) Natural History Museum University

Så da vet vi at noen faktisk er det de høres ut som, noe midt i mellom!

Parkfangst uke 44 og 45.

Rapportene fra parkene pleier å begynne med at det kunne vært så mye bedre. Men ikke denne gang, nå har det vært helt kanon!
Riktig nok kunne jeg fått mer ut av den første uken, men det ville seg ikke. Som trøst hadde en gammel kjenning av en svane omsider bestemt seg for at det var på tide med plastring. Den kler ham!



Den mest spesielle historien utspant seg fredag morgen. Jeg spaserte oppover langs Akerselven på vei til jobben og plukket inn litt duer og ender. Ikke noe unormalt i det, men den ene anda ved Ankerbroa var da veldig rar? Grønt stokkandhode, men vesentlig mindre, mørkere og beveget seg mer som en krikkand. Tom for lokkebrød fikk jeg noen litt dårlige bilder før den forsvant.
Nå hadde det seg sånn at PK var ute på lunchtur noen timer senere og helt tilfeldig var jeg og mer brød tilbake ved elven! Veldig rart… Tassen skjønte hva brød er til og vips lå han i fanget for dokumentering!

Noen som husker dette litt umake paret fra i vår?


Foreviget av vår eminente hoffotograf Inger Johanne.

Hva skjer om du tar grønnfargen og båndet på tuppene av de store dekkerne fra denne vingen



og blander med de svarte og hvite svingfjær tuppene herfra?



Blir det slik?

En salig miks.
På tross av at det dreier seg om våre to vanligste gressender kan dette, uten at jeg er alt for sikker i min sak, være den første krikkand x stokkandhybriden som er påvist her i landet!
Har funnet bilder av lignende figurer fra Danmark og Finland, men ingen fra Sverige. Så rart?

Videre biter duene så jeg til slutt ikke gadd mer og selveste Østensjøvannet stilte opp med et par krydderarter på toppen av de høye antallene fra resten av byen!
Ble bra dette.

Vi har også fått en kontroll på en av måkene som ble merket på Bleikøykalven i 2009. Hyggelig det, men noe skurret når en 2k sildemåke henger nede på Vaterland i november. Ikke så den helt sånn ut heller. Putter den på tabbekvoten og endrer art til gråmåke.

Det er bare å komme seg ut!

Resultat
Knoppsvane	1
Grågås	1
Hybrid krikkand x stokkand	1
Stokkand	15
Sivhøne	1
Gråmåke	3
Bydue	36
Skjære	1
Sum	59

Fluesnapperhybrider 2

Ja, ja, da har det skjedd.

Svensson har lurt oss litt, eller kanskje det er disse fuglene som har lurt ham.
Iallefall er de fluesnapperne som er tatt blodprøve (Fet)/DNA (Rælingen) av, konstatert reine svarthviter. Det er visst større variasjoner hos svarthvitene enn mange kanskje vet om.
I følge PK skal det visst komme en artikkel om akkurat dette fra en franskmann.

Jeg var litt forberedt på at min fugl nr.2 kanskje kunne være en svarthvit, men fugl nr.1 har noen halsbånd-trekk som LRSK får æren av å se litt nærmere på.

Carsten og jeg er litegrann skuffet, men vi får glede oss over at vi har bidratt en del til forskningen.

Fluesnapperhybrider

Jeg bruker en god del av mine ferier til ringmerking, spesielt på Fornebu og ved Øyeren. I år havnet en fluesnapper i nettet på sistnevnte sted den 19. juli. Den hadde mye hvitt på vingene, så jeg så etter i litteraturen og fant ut at dette måtte være en halsbåndfluesnapper! Imidlertid stemte ikke vingeformel og lengde helt, men det var helt sikkert MYE halsbånd i fuglen.

To dager senere kom det jaggu meg en til i nettet, men den lignet mye mer på svarthvit fluesnapper, men stjerten var umiskjennelig halsbåndfluesnapper. Halefjær er inne til DNA-analyse.

Det er tydelig at det har hekket en halsbåndfluesnapper i nabolaget, men jeg har ikke sett noen halsbånd hann. Kan hunnen hos naboen være halsbåndfluesnapper? Det har også hekket en hybrid hann på andre siden av Øyeren, kanskje den og disse "mine" er søsken?

Parkfangst uke 53 og 1

Under 15 minusgrader de aller fleste dagene disse to ukene. Blir ikke store fangster av slikt. Men det er jo dumt å sitte inne å vente på våren, litt går det an å få til om man bare kler skikkelig på seg.
Nyttårsaften var det for eksempel ikke så galt i Frognerkilen.



De store fuglene på bildet hadde riktig nok ring, men jeg fikk lest av alle fem. Legg merke til hybridgåsa midt i bildet. Den er merket tilbake i januar 1996. Den eldste av Kanadagjessene er merket i april 1997. Resten i dette århundret. Forsøkte meg litt på gråmåkeringer også, men fikk ingen komplette koder. Den jeg klarte flest siffer på ble merket på Ytre Vassholmen eller på Alv som pullus 24. juni i fjor.

Litt mer fres over alderen på en stokkand jeg snublet over på Vaterland i romjulen. Han var merket av PK ved Akerselven et sted i 1998.

2. nyttårsdag var jeg en liten sving innom Østensjøvannet igjen. Mest for å se om det sto til liv i kulda. Der traff jeg John Martin som fikk en praktisk demonstrasjon av hvordan man lurer til seg en sothøne.


Disse hanskene måtte vaskes etterpå… Sothøner er sjeldent fulle av grønt.


En grønnlandsmåke har vært så hyggelig å gjeste hovedstaden de siste dagene. Dette har ført til et par besøk på Rådhusplassen og tilstøtende brygger. Litt overraskende kom enkelte av gråmåkene så nærme at de bare måtte få utlevert en ring.


Enkelt summert gir dette:

Stokkand 11
Sothøne 1
Gråmåke 7