Svartehavsmåke er ingen spøk

Forrige tirsdag fant John Sandøy en 1k svartehavsmåke ved Hovindammen. På beinet satt en ring pålydende Helgoland. Etter at en løshund skremte opp alle måkene har den ikke vist seg.

John Sandøys fugl med Helgoland-ring på tibia

Flere har kikket etter fuglen uten hell. På fredag var det tomt for måker på Hovindammen og Østensjøvannet. I Middelalderparken var det derimot mer liv.

I Middelalderparken rett før merking

Ladet med kneip fra Kiwi kom det raskt en hel gjeng måker på land. Blant de ivrigste brødjegerne var en 1k svartehavsmåke. Uten ring. Med andre ord en ny måke. Manglende ring er det som kjent mulig å gjøre noe med. Etter litt målrettet innsats fikk den ring med den kanskje litt lite flatterende inskripsjonen J0KE.

Dette er den andre svartehavsmåken vi har merket i Oslo og den tredje i Norge som får fargering. Vår første fikk ring på Rådhusplassen i vinter. Kanskje er det en trend med flere av denne arten i vårt område?

Parkblogg ukene 4, 5, 6 og 7.

Da har vi gjort unna en hel måned til med vinter. Vi har vært mye på farten, ikke merket de høyeste antallene, men lest en hel del fargeringer og fått mange fine meldinger utenifra.
Det dukker fremdeles opp fugl vi ikke har sett på lenge. De er der ute, de bare gjemmer seg. J2823 har vi ikke sett på et år, men dukket fornøyd opp brygga på Lysaker.
Sindre har tryllet frem enda en av fjorårets gråmåkeunger. J3777 har dukket opp på Vaterland.
J7AM er en av de bare 10 fiskemåkeungene vi fikk tak i på våre turer i fjorden sist sommer. Nå er luringen i Nurlu i Frankrike! Veldig kjærkomment med noe på den arten også.

De overvintrende fiskemåkene i byen vet vi lite om. Noen ble merket ved St. Hanshaugen ved juletider. Disse ses nå med jevne mellomrom både der og på Marienlyst.Takket være denne lille krabaten er alle byens fuglefolk innom med et par brød hver flere ganger i uken.

Oslos mest fotograferte fugl denne vinteren; J4Y5.

John Sandøy er en av dem som stadig viser stor interesse for de måkene som allerede har stålring. Sånt er jo fort spennende når det første man ser er at det ikke står Stavanger Museum på dem!

Her står det helt klart Finland.

Han har fått tak i alle sifrene og krabaten er lest av tidligere vintre i Stavanger!
Det finnes en med Arnhem ring og en Stockholm i flokken også. På toppen av dette er den hvite fargeringen J77S sett et par ganger. Merket som voksen i januar 1996 i Stavanger. Sett flere vintre siden i Mandal og Kristiansand. Denne vinteren har han funnet hovedstaden mer interessang. Spennende, men hvor er dyret om sommeren?

Litt har kommet inn på hettemåkene også. JHV8 er en fugl fra 1997, sett en del ganger i Oslo og er nå i februar ved Breiavatnet i Stavanger.
J1N5 er også en voksen herre. Merket som 3k+ i Frognerparken i april 1998. Sett både der og i England siden. Vi tror han sist sommer hekket på Dokkskjær i Snarøykilen. Ut fra Englandsoppholdet tidligere var det ikke veldig overraskende at akkurat han ble plukket opp av Kane, Ciaran & Co ved Southport Marine Lake. (Det står feil merkedata i denne linken.)

Da har vi på mindre enn et år ”byttet” fugl begge veier med dette prosjektet.
Det blir veldig, veldig spennende og se hvor mange blå ringer vi finner om 5 uker!

Et solid lag fuglefolk har en av disse ukene vært på Marokkotur. Avlesningslistene er lang og ikke helt ferdig vasket og publisert enda. Men de har lekket litt godis under veis. Eget innlegg om dette kommer!

På Kadettangen har det en periode vært så mye is at svanene dro ut i fjorden. Når de så kom inn igjen var ikke alle de samme! Noen har reist videre, andre har kommet til. Dette er spennende. Det har også kommet inn en brødspisende sædgås der ute. Den bør vi vel kikke litt nærmere på?

For første gang siden februar 2008 ligger det en svanegjeng ved Hvervenbukta også. Livet er litt lettere uten is. Der har vi nå ringer på alle 9. Halvparten av dem har vi en del historikk på også.


Knoppsvane 4 + 2
Stokkand 3
Sothøne 1
Gråmåke 4


Tro det eller ei, men vi har vært hele Akerselva oppover etter ender, men i 2 plussgrader og yr virket de ikke. Triste greier.

Her er en som ikke ser trist ut. En byoriginal. Merket av PK ved Smestaddammen i desember 2008. Holder normalt til der, men pendler ned til Frognerparken når det blir for mye is. Noe videre drag på damene har han ikke hatt disse årene. Verken hos brunnakkene som er innom på høsten eller stokkendene han henger med om vinteren.

Spontan parkblogg

Sent søndag 18. desember dukket det opp en svartehavsmåke i Frognerparken. Den ble lett etter samme sted de på følgende dagene. Vi som satt inne på jobben håpet og håpet og lurte litt på hvorfor ingen lette på Rådhusplassen. Det er det andre av de to stedene du finner noe videre hettemåker på denne tiden av året.
Dette gjorde Sindre noe med og fant igjen dyret på kvelden den 23.
Julaften morgen var luringen igjen forduftet så vi måtte innta julematen med uforrettet sak.
1. juledag derimot kom det telefon fra PK om at nå var den på plass og den spiser brød!

Stor stas. Vi fikk sett den, matet den litt og gitt fargering til en av de få hettemåkene med stålring som holder til der nede. Så måtte vi løpe til nok en selskapsrunde. Det er travle tider.
2. juledag var satt av til utendørsaktiviteter. Vi begynte med et svaneoppdrag på Kadettangen (mer om dette i neste regulære parkblogg), og jobbet oss innover. Det tok litt tid, det lå svaner alle steder som måtte leses av. 23 stk med fargering fant vi! Da vi kom til Frognerkilen ringte Sindre og lurte veldig på hvor vi var hen. Fikk litt følelsen av at han synes vi var på feil sted…
Vel på plass på Honørbrygga var det bare å rigge seg til. Måka lå på vannet og ventet. Snipp, snapp, trylle, trylle og fuglen var i pose! Lille tassen.

Trodde dette var en mellomting mellom fiske- og hettemåke, men der tok jeg feil. 250 gram er ikke mye.

Men ut fra hva vi kan lese oss til i Gulls og hos BTO er alle mål ganske normale for en hunn i sin første vinter.

Det trengs veldig mye fotoutstyr for å dokumentere en fugl selv i hånden.

Legg merke til den tålmodige gjengen i bakgrunnen. Det er maken og ungene til hun som ble avlivet på Nesodden tidligere i høst. Ungene ville så veldig gjerne ha sånne fine ringer de også. Vi vil ikke ha ord på oss for å la en god sjanse gå fra oss, så vips hadde vi ordnet opp med to av dem også.

Hva mer kan man ønske seg av en solnedgang i hovedstaden?