Carsten iverksetter en gammel plan. Del 5.

Kanskje ikke så veldig gammel, men motivert av forrige vinters innlegg om sidensvans og dertil inspeksjon av herlighetene har det nå vært tid for sidensvansfangst i egen hage.

Nett ble bestilt i sommer og rognebær ble høstet i september før trosten tok dem. John Martin og jeg hadde en veldig hyggelig og produktiv kveld sammen med Jon og Arnkjell og fikk laget ruser. Ikke etter en mystisk amerikansk tegning, men sammen med de som faktisk får det til under norske forhold.
Naturvernforbundets CD med lyd hadde man selvfølgelig fra før.

 Dette ser vel bra ut?

Neida, neida, neida.
Første forsøk førte til et par svarttrost og kjøttmeis. Drittfugl i stormasket nett. Det føles litt som første gangen man plukker fugl. Alt er bare rot. Det enkleste er å glemme alle plukketriksene man kan og bare tyte dem ut gjennom en maske.
Senere på dagen var en liten svansegjeng forbi. De stoppet opp på lyden, tullet litt med noen epler som ikke hadde falt ned, lekte fluesnappere og stakk. Topp stemning...

Forrige helg ble det forsøkt begge dager fra morgen til kveld. Lørdag oppdaget fin liten flokk på ca 20 fugl lyden. Men tror du de ville ha bærene? Neida, neida, neida.

Denne liten teite cotoneaster saken derimot, den skulle de ha.

Da var det bare å hive seg rundt og slenge opp det første og beste nettet man fant. Det måtte dessverre bli et 6m småfuglnett, men tre av gutta klarte å havne i det like vel!

Noen timer senere kom sannelig førstemann tilbake. Han ble sluppet mens flokken var tilstede, men hadde tydelig vis kommet bort fra dem. Nå røk han rett i det stormaskede garnet og var meget enklere å pille ut. Puttet ham inn i rusa som lokkefugl for de andre, men etter 20 minutter i fortvilet ensomhet orket jeg ikke se på ham lenger og lot ham fyke videre til et hyggeligere sted.

Søndagen kjørte jeg samme opplegg uten å se noe gøy fra nord i det hele tatt.
6 m nettet derimot plukket inn litt meis. Morsomst var det med et toppmeispar jeg merket 7. mars 2009. De fikk de flotte ringene 8H00001 og 2 og er innom og viser dem frem et par ganger i året. Midt i villastrøket!

Denne helgen gikk mest til svanefangst og annet tøys. Nettene sto bare åpne et par timer søndag kveld. Tror den unge spurvehaukhunnen som hang der i tussmørket fikk seg en overraskelse på jakt etter kveldsmat!

Mulig jeg fremdeles gjør et eller annet feil. Vi får gjøre som samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, halda fram og søga informasjon.
Da jeg ikke helt stoler på Senterpartiet har jeg snakket med Jon et par ganger underveis. Han kjører samme opplegget som før og har merket 500 så langt i høst. Ein spør seg.

Parkfangst uke 6, 7 og 8.

Tiden flyr og innsatsen i parkene har vært som temperaturen. Lav.
Men litt har det nå blitt, spesielt i helgene.
En lørdag formiddag var John Martin og jeg en tur i Ås og så på hvordan nett kan rigges på kreative måter når man har litt mer plass rundt seg enn en normal villahage. Vi ble riktig så imponert og motivert! Den tidligere omtalte sidensvansriggen var litt nedsnedd, men vi fikk et inntrykk.



Her fikk vi også et tips om at det overvintrer en haug med stokkender på Vevelstad ved Langhus. En rar hunnfarget and skulle visst også være der. Sånt må jo bare sjekkes ut med en gang!


Vi fant en brunnakke! Ikke hverdagskost i Akershus i februar. Hun tok brød, men hold seg laangt der nede i bekken.

Noen av stokkendene hadde ring allerede før vi kom. Sånt er spennende. Vi forsøkte med både kamera og kikkert, men fikk ikke særlig draget på det. Iskaldt var det og de ville helst ligge med beina opp i fjærene.

Det beste vi fikk til var de fire siste sifrene på en av hannene. Med litt kreativitet kan det være en fyr PK merket ved Østensjøvannet i januar 2008! Hadde vi bare vært helt sikre…


Vi kan i det minste ane at det står Norway. Det er da noe...

Jeg var innom der nå denne siste helgen også. Ble ikke så mye klokere. Noen ringer fikk jeg knallbilder av. Det var de vi hadde merket 14 dager før. En del av de andre var fulle av løssnø…

Svanerier har blitt prioritert. Et par på Torkilstranda viste seg å ha ringer fra Moss og Sandefjord! Nå har de plastringer også.
Siden ble det bare mer og mer is i hele fjorden. Paret i småbåthavna i Drøbak har stålringer fra Moss, men de gjorde vi ingen krumspring for å få tak i fra høye brygger. De to som lå lengre opp mot Husvik derimot viste seg å være helt umerket! Det fikk vi ordnet opp i.

På toppen av dette bød det seg omsider en mulighet til å få snappet tak i en av de brødspisende sangsvanene i Børterelva. Årets andre nye merkeart for gruppa!


Denne poten har ikke tråkket mye i stein og rur!

Litt måking har det selvfølgelig også blitt. Vi hadde planer om storfangst, men det ville seg ikke. Får komme tilbake til den historien når vi har fått det til. Den som gir seg er en dritt!

En og annen umerket gråmåke har vi tatt inn, men de som har stålring har vist seg svært lite samarbeidsvillige. Litt irriterende når det viser seg at det har dukket opp enda en av mine pullusmerkede fra Aust-Agder.
Som trøst fant jeg en ferdig fargemerket Mandalitt fra 2009 løpende rundt ved Trescowsbro forleden. Utrolig nok har den ikke vært sett siden merking!

Resultat
Knoppsvane (+2 kun fargering)	2
Sangsvane	1
Stokkand	20
Gråmåke	7
Bydue	7
Sum	37

Sidensvans

Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebærene du har lagt ut, og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var på tide å gjøre et lite støt for å bedre situasjonen. så problemet er altså, det merkes litt lite sidensvans i Norge;

Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:

Bilde av en Fornøyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, så et par skarve ringtrost får gjøre nytten) Foto: Trygve Danbolt

Og denne mannen fått nyte godt av opplegget til Jon:

Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud

For å illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fått fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:

År	Antall merkinger hos Jon	Totalt i Norge
2010	900	Ikke tall
2009	686	828
2008	1580	2227
2007	522	1228
2006	620	878

Kilde Jon Evenrud og Alf Tore Mjøs

Altså er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste årene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)

Så var det oppskriften på suksess:
Utstyr:

• 1. stk boomplaster
• 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
• Valgfritt antall Småfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt større enn på spurvefugler, vaderinnganger blir for høye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
• En fryser full av rognebær
• 30mm mistnett med tynn tråd
• Friserte rognebærtrær eller rognasal (trolig fungerer også andre trær og busker

Fremgangsmåte.

1. Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn tråd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 måneder før nettene kommer.
2. Lag til ruser med 10X10 cm åpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo større hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snø og rognebær og en sidensvans har gått i fella, da kommer resten også!
3. Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström også på natur og fritid. Finn frem til spor 20 på CD B. Andre lydopptak fra Europa er prøvd ut, men har liten eller ingen effekt.
4. Friser en rekke med busker eller trær slik at de blir om lag 2 meter høye. Disse brukes til å henge rognebærene på.
5. Høst rognebær gjerne hele klaser og små grener med mye bær slik at det går greit å henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forråd til vinteren. Plukk mye i år med mye bær, i dårlige år er det vanskelig å finne nok, og da har bærene enda større effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
6. Sett ut rusene på bakken, fyll rognebær inni, og strø noen utenfor på bakken.
7. Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebær opp i busken, eventuelt legg ut på et foringsbrett.
8. Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe på
9. Hold nettet under oppsyn, når det kommer en flokk sidensvans så vent til hele flokken har gått i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn på rognebærene til de sitter i nettet.

Under her har jeg prøvd å tegne opplegget sett ovenfra:

Litt om området til Jon,

Ringmerkingen foregår i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.

Det er åpen plen, med to store epletrær tegnet som grønne kryss på tegningen, i nærheten. Disse epletrærne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for å trekke dem til seg.

I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren når det er snø og kaldt.

Ønske med dette innlegget er dermed å vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig få mangedobla merkeantallet på Sidensvans rundt i Norges land.

Men også til dere som vil ha denne flotte fuglen på foringsbrettet, høst inn rognebær på høsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge på bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut når snøen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.

Noe annet som også er effektivt er å slå en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke så spisse) del så en mengde røde epler i to, og tre dem på høykant inn på spikeren. Sørg for at de har den røde siden i forskjellig retninger så det ser mer fristende ut. Planken legges på bakken, eller henges mellom to busker.

Lykke til.

Eventuelle spørsmål, bare å sende meil til forfatteren så skal jeg svare etter beste evne.

Forfatter Trygve Danbolt