Ravn

Omsider var det på tide å blåse i gang pullussesongen! Den starter som kjent med ravn i april og avsluttes med svaner og låvesvaler i september.

Forleden ettermiddag besøkte vi den vandlige lokaliteten i Maridalen. Det første vi så var en ravn på jordet og en tom reirhylle. Hum. Det ble en del tråkking og kikking før vi fant noe annet enn dekorative vintererler. Gjennom hullet i en gran så vi noe tørr, kroket kvist med fersk møkk!
Det nye reiret ligger bare 20-30 meter lengre nord, en del lavere, men mye bedre skjult.
Av erfaring tok vi ut et par trygge siktepunkt. Ravnereir synes sjelden fra oversiden.

Ganske fornøyd et stykke ned i veggen.

Her kunne jeg se disse.

Da var det bare å sende John Marin den tunge veien rundt og selv bare skli ned til dem.

Såpas tidlig ler de veldig greie og ligger veldig rolig.

Ungene var noen dager ynger enn tidligere år. Det passet oss helt fint for de er fremdeles en solid håndfull. De er for eksempel mye tyngre enn de 270 g hettemåkene vi er vant til! Noe bedre gripeevne har de også.

Han som fikk dem servert pent i pose.

Så var det bare å traske ura tilbake til stien, klyve opp bakken og rydde opp etter seg.
Avslutningsvis kikket vi litt på fotrotsknutene hos frosk og en bever som gjorde seg klar til kveldens hogst.

I håp om å overgå oss selv fikk vi i går kveld sjekket ut et reir i Oppegård også. Vi fant det i vinter og har sett voksenfugl der. Men nå var det sørgelig lite liv. Ikke noe møkk, ikke noe varsling. Men vi forsøker i det minste.

Våren er her, de første ungene er merket, en del trost ligger på egg, noen av dem er sågar predert allerede. Det er bare å komme seg ut på tur!

Nye ravner

Hvor blir det av maten?

Noen gjøremål er såpass morsomme at det kan bli en tradisjon av det. I fjor fikk vi merket ringmerkingsgruppens første ravner med et kull på tre. 1. mai i år oppsøkte vi samme reir og vi var svært så fornøyd da fire digre nebb stakk opp av reiret.

Carsten for anledningen iført hjelm og er nå et godt eksempel.

Som vanlig når det gjelder fysiske utfordringer er det Carsten som må gjøre den tyngste jobben som i dette tilfellet var å fire seg ned til fjellhyllen ravnene befant seg på. I år ble Morten Helberg med så vi var to som kunne stå å se på. Eller kanskje var det Carsten som hadde det enkelt? Vi måtte tross alt gå rundt.

Alt som er gjort før blir litt enklere neste gang og det tok ikke lang tid å rigge tauet. Vi som plasserte oss nedenfor fikk sendt ned to av de "søte små" for merking og avbilding. Og så var det å krabbe ut av ura og opp igjen for å rydde vekk tauet. Kan risikere å bli sprek av sånt. Etterpå traff vi på en kar som har fulgt ravnene våre i 25 år. Han hadde sett at ravnene var urolige og ville sjekke hva som skjedde. Godt at noen følger med!

Det er alltid en glede å merke reirunger med CA ringer!

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Vipe

Jeg skrev i en tidligere blogg at pullussesongen stort sett var over. I stor grad er det sant for de planlagte eventer. Og så dukker det alltids opp noe når man er ute og farter. Som denne vipen jeg fikk tak i etter litt løping i dag.

Oppdatering 05.07.2010:
I dag ble det ny løpetur på samme sted, så nå er begge ungene merket. Først måtte jeg finne ut hvem av dem som allerede hadde ring, deretter tålmodig venting til den var langt nok fra skjulesteder, så jeg skulle ha en sjanse til å nå den igjen. Siden det ikke alltid går like raskt å løpe igjennom gjørme, rakk denne likevel å komme inn i kornåkeren, men la seg pent ned med en gang den var i skjul og da var det lett å plukke den opp uten å tråkke inn i åkeren. Kan risikere å bli sprek av dette... Og nok en gang må joggeskoene i dusjen.

Pulli i pinsen

Foto: I. J. Aag

Hekkesesongen er forlengst i gang og mens noen unger er i kategorien der kun deres mor synes de er vakre, er andre rett og slett sjarmerende og søte. Ugleunger mener jeg må havne i sistnevnte kategori og kan ikke vises ofte nok. Her er en kort oppsummering fra meg for pinsehelgen.

Sånn skal en kattuglekasse se ut. Full av trostemøkk. Foto: I. J. Aag

På Fornebu gir beiting av kyr fordeler for enkelte fuglearter som blant annet stær. Den likte sikkert også tynning av skogen som ble gjort i vinter. En ulempe var det at de som sagde ned trær med stærkasser ikke satt disse opp igjen. Jeg oppdaget dette litt sent så noen kasser står tomme. En av disse har likevel blitt tatt i bruk og inneholder nå nylagte egg. Ett kull er merket og ett er klart for merking om et par dager. Ellers var meisene stort sett i eggfasen ennå.

Stær

Nå er det stort sett for sent å henge opp kasser for årets sesong. På den annen side er det lurt å ha noen kasser liggende klare. Det dukker stadig opp fine kassesteder og når jeg likevel kjører rundt med stige i bilen... Så den siste uken har jeg fått opp en fossekallkasse, fire stærkasser og en kattuglekasse. Og så har jeg flyttet noen tomme meisekasser til området med stærkasser for at kjøttmeisen forhåpentligvis velger disse istedenfor stærkassene.

Gråtrost fra Maridalen

Resultat
Kattugle	4
Gråtrost	5
Stær	5
Sum	14

Flere bilder på fotoboksen.

Ravn og dingser

Det er feigt å gi seg! Etter vårt forrige, ikke helt vellykkede forsøk på å merke ravneungene, lærte vi noe. Vi lærte at vi trengte flere klatredingser! Blant annet en dings til å fire seg ned med som kan låses i posisjon. To frie hender er ganske mye enklere å jobbe med enn bare en. Og når vi først var i gang ble det ny sele på meg, nye tau og dingser jeg ikke vet hva heter.

Høyt henger han...

Det tar litt tid å rigge seg til. Det skal være sikkert og så vil vi treffe riktig. Et overheng gjør det litt vanskelig. Når Carsten begynner å bli klar, går jeg rundt og ned. En grov ur på nedsiden av fjellet gjør det til en god treningsøkt å komme seg i posisjon. Ravnen har vært flink til å finne et utilgjengelig sted for reiret sitt.

Trangt om plassen

Når mannen i veggen har landet på riktig hylle, får jeg ravn i pose nedfirt. De var større og tyngre enn jeg hadde forventet.

To ble heist ned til meg, mens Carsten tok blodprøve av og merket denne

Så var de omsider merket og blodprøve tatt. Vi har ikke funnet noe som tyder på at ravn har vært merket av Oslo og Akershus ringmerkingsgruppe tidligere. Det er ikke hver dag det blir en ny merkeart for gruppen. Hvis databasen stemmer er dette art nr 211.

... og blid er han etter å ha merket sin første ravn

Resultat:
Ravn 3

Ravn er spennende

og søte!

Ekstra spennende er det når reiret ligger på en hylle i en 25-30 meter høy loddrett fjellvegg. Eller helt i lodd er den ikke. Veggen skråner litt innover. Reiret har flyttet på seg i forhold til tidligere år, til et litt vanskeligere sted. Fra toppen av veggen ser vi ikke reiret. Carsten firer seg ned på en hylle for å sjekke eksakt plassering og om ungene er gamle nok. Og så en sjekk om tauet er langt nok til å komme ned til bunnen av veggen. Opp igjen er utelukket. Tauet er ikke langt nok dobbelt, men som enkelttau rekker det. Det er greit å vite på forhånd.

Bare 10 meter ned til reiret og minst 15 ekstra ned til bakken.

Etter litt planlegging rappelerer Carsten seg videre ned, men siden veggen skråner innover, kommer han litt for langt ut og litt for mye til siden. Hyllen reiret ligger på er litt mindre enn det så ut som ovenifra, går ikke an å svinge seg innpå. Litt surt å måtte gi seg, men noen ganger må man bare.

Skeptisk no!

Om ikke annet har vi lært litt. Vi skal nok prøve oss igjen. Neste gang skal en person bli firt ned istedenfor at han firer seg selv. Da blir det også en ekstra hånd ledig.

I skogen

Etter litt for lite ringmerking i vinter, fikk jeg luftet nettet en times tid i dag. Stedet ble en foringsplass i Maridalen i tett granskog. Håpet var å få noen skogsarter. En flokk stjertmeis har i den siste tiden vært på foringsplassen, men de glimret med sitt fravær i dag. I tretoppene var det kjernebitere og korsnebber. Dessverre har jeg ikke fått de ned på foringsplassen.

Flaggspett 3k+ hann

Nettet var kanskje litt for synlig mot snøen. Alle var litt skeptiske. Da første flaggspetten gikk i og spratt ut igjen, lagde den så mye leven at alle nøtteskrikene som hadde linet seg opp i trærne stakk langt avgårde. Lettere ble det ikke da et innpåslitent rådyr stadig dukket opp rett ved nettet og jeg måtte ut av bilen og be det gå en annen vei. Heldigvis var det noen få fugler som gikk i også. Blant annet en flaggspett som ble en blodig affære. For meg. Den hadde skarpe klør og et nebb med god kraft.

Resultat
Flaggspett	1
Dompap	2
Sum	3

og en lokal granmeis ble kontrollert

Høst i Maridalen

Toppmeis (1k) med litt beskjeden topp

I høst har jeg prøvd meg på litt merking i Maridalen. Fra før har jeg en god del meisekasser og noen uglekasser i området og har merket endel pullus i disse. Denne gangen var målet litt mer variasjon i artene og kanskje finne igjen noen av ungene.


Gulspurv

Mitt første sted var et ganske ferskt hogstfelt. Terrenget er lett kupert med mye bringebær- og annet kratt. Tidligere på høsten har området vært dominert av sivspurv og jeg hadde et håp om å få en del av disse. Antagelig var slutten av september litt i seneste laget og det ble bare seks stykker. Gulspurv var det derimot mye av. De gjorde ikke så mye av seg, men med litt gulspurvlyd på spilleren, kom de fort i nettet.


Svartmeis

Det andre stedet er en helt annen biotop. Mørk tett granskog. Eneste mulighet til å fange noe her var å legge ut mat. Målet var å få noen skogsarter som jeg ikke har fanget så mye av før som toppmeis, nøtteskrike og flaggspett. Selv om jeg ikke fikk flaggspett og ikke så mange av de to andre, vil jeg si det var vellykket. Om ikke annet ble det mange meisearter.

Maridalen siste to måneder
Gjerdesmett	2
Jernspurv	2
Gransanger	2
Granmeis	4
Toppmeis	3
Svartmeis	1
Blåmeis	17
Kjøttmeis	16
Spettmeis	2
Nøtteskrike	1
Pilfink	1
Grønnfink	2
Gulspurv	104
Sivspurv	6
Sum	163

Og så var det kontroll av en gulspurv med fremmed ring (NOS 8L67061). Se eget innlegg for denne.

Tornsanger pullus

Andre halvdel av juni er tid for ringmerking av sanger unger, men er en aktivitet som normalt krever ganske stor tålmodighet. Samtidig er det ekstra interessant å få merket unger av disse, fordi det merkes minimalt med pullus av sangere. Mange av dem er bakke hekkere og er eksperter i å gjemme bort reiret i gresset.

Lørdag 13 juni-09 la jeg merke til en tornsanger med mat i nebbet i Maridalen, Oslo. Jeg fulgte med på avstand etter hvor de gikk ned. Når jeg var rimelig sikker på hvor reiret lå, gikk jeg bort til stedet og begynte å lete. Selv om jeg hadde sett nøyaktig hvor foreldre fuglen gikk ned, var det vanskeligere å finne reiret enn jeg trodde. Ikke før jeg var ca. 20 cm unna reiret med hodet fikk jeg øye på det.

Det gjelder å være svært forsiktig med hvor man tråkker.... Ungene var desverre litt for små til å merkes. Jeg dro derfor tilbake tirsdag 16 juni. Da var ungene akkurat passe størrelse, og hele kullet, 5 stk, fikk ring.

Tornsangere er flinke til å skjule reiret sitt... Reiret ligger ca. midt i bildet.

Sene kattugler

I de to årene jeg har hatt uglekasser i Maridalen har de vært klare til merking tredje uka i mai. I år var det bare en bebodd kasse og ungene var først klare nå. Tre unger i kullet med stor aldersforskjell.

Kassen ble sjekket 21. mai, og da lå det fire egg der. Frykten for å være for sent ute var helt ubegrunnet...


Minstemann

Ellers i meisekassene er de, som andre her påpeker, sent ute i år. Noe færre kjøttmeis, men fler svarthvit fluesnapper og svartmeis. Mulig at sene/færre meiser gir fluesnapperne lettere tilgang til kasser.

En kjøttmeisfrue jeg merket som pullus i kasse 2km lenger vest i Maridalen i fjor ble også kontrollert i dag.

Kattuglemerking i Maridalen

Flere av gruppas medlemmer har uglekasser rundt omkring i fylket. Denne turen her var med Johnny R. Pedersen og John Martin Mjelde oppe i Maridalen. John Martin har mange kasser i området ikke bare uglekasser.

Målet var å merke pulluser av kattugle, men vi hadde med håv for å prøve å fange noen av voksenfuglene også. Vær oppmerksompå at håvfangst bør skje etter at eggene er klekt og vær oppmerksom på at ugler kan være aggresive ved reiret.

John Martin med en av de voksne kattuglene vi fanget med håv, totalt fikk vi merket to voksne fugler - en av hver farge. (C) JRP

En av de voksne kattuglene var av den røde typen. (C) JRP

Samme fugl sett ovenifra. (C) JRP

Her henter John Martin ned pulluser fra en kasse - dette kullet hadde fire unger. (C) JRP

Kattugle pullus - knapt noen dager gammel - fortsatt med eggtann og lukkede øyne. (C) JRP

Johnny med en eldre unge - denne hadde godt utvokste vingefjær. Den levde nok godt da den var alene i kullet. (C) JRP