tirsdag 28. oktober 2014

Russisk kaviar

Den bøksangeren jeg fanget medio mai (nevnt i blogg 30.juni), har jeg nå fått svar på. Den var merket i Kaliningrad 3. september 2011 som 1K løvsanger.
980 dager senere og 783 km unna ble den altså kontrollert ved Øyeren.


 
I rus over å ha en russisk fugl, tok jeg denne som en STOR løvsanger, men da jeg slapp den ble jeg usikker. Sendte noen dette fotoet, og fikk bøksanger som svar. Da jeg en times tid senere satte på bøksangerlyd, satt den i nota etter et par minutter! (flaks).

 
 
Tok derfor god tid til å ta flere bilder, noe som i etterkant viser seg var smart gjort siden den var merket som noe annet enn den egentlig er.
 
Dette ser ut til å kunne være første utenlandske kontroll av bøksanger her til lands. Tidligere er to norskmerkede kontrollert henholdsvis på Sørlandet og ved Gøteborg (i følge http://must.ringmerking.no)


torsdag 16. oktober 2014

Carsten roter i arkivet. Del 4

Det er litt liv i bloggen, ikke bare lister over merkede fugl, men litt inspirasjon! Det kan jeg like.
Men det har vært veldig få føtter. Ikke en eneste skikkelig svømmefot på lenge.
Det vil jeg gjøre noe med.

Den kanskje alvorligste svømmefoten vi har her i landet!

Dette er egentlig historien om noe mer, om det store sildemåketokt i Troms.
På utvalgte lokaliteter fra Harstad til Loppa har Helberg drevet med sildemåker i 10 år. I løpet av denne perioden er det mange som har fått kjørt seg litt i felt og sett annerledes deler av landet.
I år var det min tur. Så gikk noe litt i ball med barnefødsler og slikt så jeg skulle reise med feltassistenten fra i fjor. Som kastet inn håndkle på avreisedagen med omgangsyke. Da er det godt å ha sesongarbeidere på laget. Uten beslutningsvegring. Takk Jon, dette ville blitt en skikkelig stusslig tur alene!

Fly til Evenes og buss til Harstad hvor neste befordringsmiddel lå klar i havna og bare ventet på to litt storøyde ringmerkere fra Østlandet.

Tøff båt.

Etter et par timers seiling ble vi satt i land på Lemmingsvær for første måkeøkt. Nattjobbing fra 2330-0130. Gikk helt fint, men vi kunne bare glemme å lese ringer på voksenfugl med kamra.
Der hekker måkene i 70-80 cm høy vegetasjon bestående av kvann og ymse urter. Veldig annerledes enn det vi var vant til. Trikset er vist å følge gangene ungene tråkker til man finner dem. Dette virket bare av og til og vi fikk en pekepinn om at arten ikke har hatt noen veldig god sesong i 2014. Vi fikk også en ide om at det er lurt å reise med noen som kan teknikken i praksis, ikke bare i teorien…

Litt bedre på Auvær morgenen etter. Her var det mer stein og lignet mer på den skjæra vi er vant til!
Men bare litt, i en del av hullene lå disse gullungene:

To små og ganske rene toppskarvunger. En del av de andre var langt mer klissete.

 
Resten av denne dagen ble brukt til å besøke et par litt større øye som ofte har måker på lynghei, men i år var det helt tomt. Et og annet gråmåkereir, men ingen unger eller varsling.

Dag tre var et ordentlig eventyr. Nordfugløy.
 
 
Ny runde i lettbåten og det er vrient å komme i land på lavvann. Da gutta litt rådville spurte kapteinen hva de skulle gjøre fikk de rolig beskjed om at «dressene deres er tette gutter, det er bare å hoppe uti og dra dem inn».

Som sagt, så gjort.
 
Her bor måkene på platået midt på øya. Dit opp er det ca 300 meter og bildet over er tatt mot den slakke østsiden. På vestsiden er det fuglefjell rett i havet.

 
Beskjeden var at det tok ca en time opp. Hvis man er 20 år og i god form, ja kanskje. Vi tok ikke tiden, vi tok pustepauser. Vi brukte ganske nøyaktig en time ned! Ingen av oss er 20 år lenger.

 
Men været var det ikke noe å utsette på.
 
Tåka kom sigende, men la seg nede på 200 meter og vi hadde sol og lett vind hele dagen. Fikk leste en fin gjeng ringer på varslende fugl som hang over oss. Disse kunne det selvfølgelig vært skrevet en hel del om, men i kort er dette fugler som trekker sørvest som våre Østlandssildemåker. Unntaket er han som blir sett i Sveits hver vinter. Det er en litt uvant rett syd strategi!
På kvelden var det «hade» til kystvakta og takk for kjempe service! Hele mannskapet på tåhev for oss i to dager, med lettbåt, varme måltider og lun gjærbakst.

Vi ble overlatt til oss selv og hele Loppa.
Også her må man opp på fjellet for å finne måker. Det er ikke på langt nær like bratt, det er sti og man skal bare opp på 200 meter.
Dag en gikk i yr og tåke. Hvor vi var og hva vi så vites ikke helt. En god fe eller to hadde vært oppover i juni og plottet det meste av reir, så vi gikk blindt på GPS. Sildemåker fant vi bare litt av, fiskemåkeungene så vi ikke noe til, så vi konsentrerte oss om stedets spesialitet, storjo.

Ikke helt som beistene vi hadde fått beskrevet.

Dette begynner å ligne fugl.

 
Dag to var like flott som dag en var bløt.


 
De varsler ganske markert kan man si.

Ringavlesing med kompaktkamera smalt fint. De veier snaut 1,3 kg.

Disse to dagene gikk alt for fort. Det var noen måker og mange joer vi gjerne skulle jobbet mer med. Det finnes jo også en del andre arter som alkefugl, tyvjo og vadere som kunne vært snakket med om vi hadde vært tidligere ute. Men kalenderen var satt etter sildemåkene og de vi faktisk fant var i helt perfekt merkealder.
Siste dagen var det rutebåt klokken 6, en del timer med buss og fly fra Alta og hjem.

Tettpakket tur med mange inntrykk. Dere har fått servert kortversjonen.
Mye vi veldig gjerne skulle brukt mer tid på, så da er det bare å ønske seg tilbake!

 
Helt til slutt, en sildemåke.

J648 er merket i 2006 på Lemmingsvær hvor turen startet og avlest på Loppa, 230 km mot nordøst.
 

 

torsdag 9. oktober 2014

På fjellet

var været svært varierende i august. Mye bra, men regnbyger på lur og mye vind enkelte dager. Det er ihvertfall min offisielle forklaring på en noe laber fangst.

Blåstrupe 1k. Bluethroat 1cy Luscinia svecica.
Ung blåstrupe

En del fugler var lokale. På tunet hoppet det fire unge blåstruper og etter noe dager hadde jeg merket alle fire. Det var alt av unge blåstruper som gikk i nettet. De voksne var heldigvis litt mer mobile.

Ellers ble det ikke så mye fart før solsikkefrøene hadde virket noen dager. Da dukket grønnfink og bjørkefink opp i litt antall. Og en drøss med kjøttmeisunger som fortsatt var gule i kinnene.

Snømus. Least weasel - Mustela nivalis.
Nysgjerrig snømus

En lokal snømus med unge og en ung harepus som daglig hoppet rundt på gresset gjorde at jeg måtte sette nederste nettlomme litt høyere enn normalt. Ikke så heldig når jeg gjerne vil ha blåstrupe, men bedre enn hull i nettet og døde fugler. Snømusa tok ingen fra nettet. Muligens var den årsak til at blåstrupeungene forsvant en etter en. Vi så den jakte på den siste. Snømusa fikk komme ganske nær, men så skjønte den at det var noe muffens og fløy litt unna.

Spettmeis. Wood Nuthatch - Sita europaea europaea
Ny hytteart

I begynnelsen av oktober var løvet blåst av trær og busker, men temperaturene milde. Lemenåret som det ryktes om lenger sør i Hedmark og Oppland ser ikke ut til å ha slått til i særlig grad på Dovrefjell, men uglenettet måtte luftes for å se om uglene kanskje var flinkere enn meg til å avgjøre mengden smågnagere. Det ble en resultatløs kveld og så begynte det å blåse litt mye til at videre forsøk var lurt.

Gransanger. Common Chiffchaff - Phylloscopus collybita
Noen gransangere var fortsatt på trekk

Småfuglene var det litt fart i. Ihvertfall de som liker solsikkefrø. Gransangerne holdt fortsatt ut, men mest intressant var kanskje en spettmeis. I 2010 og 2013 har den blitt registrert på Hjerkinn, men det er første gang den har tatt turen innom hytta. Ellers var det påfallende lite gråsisik å se.

En fremmedkontroll av grønnfink bl det også. Det er alltid artig. Denne gang var den merket bare 95 km unna i sommer i Surnadal, Møre og Romsdal.

mandag 29. september 2014

Skogdue og stær

2014 ser ut til å ha vært et brukbart år for skogduehekking i Osloområdet. Ihvertfall hvis kassene på Fornebu og Bygdø er en indikasjon. Carsten fikk for første gang hekking i to av tre kasser på Bygdø. På Fornebu har jeg hatt to kasser i noen år og de har vært i bruk hvert år, men antagelig ikke begge hvert år. I tillegg er det en gammel skogduekasse som også har vært i bruk.

I vår var det skogduesang på litt flere steder på Fornebu enn vanlig. Litt sent fikk jeg hengt opp to kasser til i et nytt område. Et skogduepar sang utenfor, men jeg fikk ikke sjekket om det ble noe resultat. Like ved hekket de i en kattuglekasse. Dessverre mislykket da en eller begge foreldrene antagelig har blitt predatert. Utover dette var det hekking i tre skogduekasser og i en tårnfalkkasse.

For meg ser det ut som det er litt trangt om plassene. Jeg har tatt hintet satt og opp to kasser til som er klare til bruk for neste sesong. En gammel foringsautomat som ikke lenger var i bruk ble delt i to og brukt til dette. De to gamle kassene ble også tømt. Det var på tide. Årets unger har ligget høyere enn hullet. 15 cm med en kompostert blanding av duemøkk, egg, kvist, flis og noen fluelarver var greit å få tømt ut. De bygger tydeligvis et slags kvistreir i kassen. Jeg har hatt et tynt lag med flis i bunn for sikkerhets skyld. Det skader uansett ikke. Det er plass til fler og kanskje får jeg snekret noen i løpet av vinteren.

En mild vinter har nok vært medvirkende til flere hekkende skogduer i år, men jeg liker å tro at det hjelper med noen kasser også. Tilsvarende har det vært for stæren på Lilløya. Etter hvert som vi fikk satt opp flere kasser, ble de fylt opp av stærfamilier. I år er det 20 kasser mot 9 i fjor. Halvparten ble tatt i bruk. Vi satt opp 11 nye kasser i vår. Også her litt sent. Det kan virke som enkelte fuglearter har lettere for å velge en kasse hvis den har hengt en sesong. Kanksje det er lettere å bestemme seg hvis de inspiserer kassene på sensommeren? Kasser alene er ikke nok. Noen år med husdyrbeiting på Lilløya produserer mye stærmat.

Når jeg skriver dette ser jeg jo at det hadde vært fint å vært litt systematisk i registrering av kasser og bruk. Her er et overslag for Fornebu etter hukommelsen. Stærkasser er kun på Lilløya, mens skogduekasser er flere steder på Fornebu.

Stær og skogdue
20063 stærkasser. 2 i bruk + en i naturlig hull
1 skogduekasse antagelig i bruk.
20116 stærkasser. Alle i bruk + den i hullet
3 skogduekasser. 2-3 i bruk
201420 stærkasser. 10 i bruk + den i hullet
3 skogduekasser. 3 i bruk + to i andre typer kasser

Så er det alltid like spennende å se hva neste år gir. Nå er 7 skogduekasser og 20 stærkasser klare til innflytting. Fint om alle blir fylt opp, men så lenge det ikke blir færre enn før er jeg fornøyd.

Skulle noen fler ha lyst til å prøve seg på fuglekasser til skodue, har jeg sakset dette fra vår
fuglekasseside.

Skisse

Perleuglekasse tegning

Mål

2460mm x 200mm x 20mm
Hull 85mm
BaksideFrontSide1Side2BunnTopp200
500465500465160370

onsdag 17. september 2014

Storøyastunt 2014

Ny høst og nytt stunt på Storøya. De tradisjonelt beste nettoppsettene kom på plass i rekordfart fredag ettermiddag. Litt slapt oppmøte, så noe videre nytt og kreativt ble det dessverre ikke. Det vises også i fangsttallene. Flere jordhauger enn urterik brakkmark gjorde at vi ikke merket en eneste piplerke. Vi merket for eksempel 70 heipip i fjor, men da var det også fler på farten.


Årets vinner; munk.


En sikker gjest i nettene; rødstrupe.
 
 
En krydderart; blåstrupe.
 
 
Det er høst når man får mer gransanger enn løvsanger.
 
 
Med håp om å få tak i noen av de artene som ser nettet alt for godt ble det gjort forsøk med små klappfeller ladet med maggot. Det virket ikke på linerle, men fint på busk og steinskvett.
 
 
 
 
 
 
 
Med ikke alt for mye fugl, og i nydelig sommervær, ble dette i år også et veldig sosialt og hyggelig arrangement.
 
 


 
 
 
Lørdag kveld ble nettene på Lilløplassen også luftet litt.
  Det måtte denne spurvehauken benytte seg av.

 
Litt ekstra ble det der søndag også når Johnny holdt huset åpent for publikum. De merkingene kommer i tillegg til tabellen under.



Storøya 13. - 14. september
Gjerdesmett1
Jernspurv20
Rødstrupe12
Blåstrupe1
Buskskvett1
Steinskvett6
Svarttrost1
Rødvingetrost4
Myrsanger1
Rørsanger3
Hagesanger1
Munk68
Gransanger4
Blåmeis11
Kjøttmeis9
Bokfink2
Bjørkefink7
Grønnfink1
Grønnsisik10
Brunsisik2
Sivspurv10
Sum175 



Tusen takk til alle som stilte opp, til Inger Johanne og Johnny for bilder og til John Martin for å holde orden i ringer og virvarret av merkinger og tabeller.
De av dere som ikke kom innom gikk glipp av noe hyggelig. Vi satser vel minst like hardt om et år igjen?




Det ble ikke bare drukket kaffe. Det ble fuglet litt seriøst også!






 

tirsdag 12. august 2014

Ringmerkingsarrangement for naturhuset

Ringmerkingsgruppa er en av brukerforeningene på Lilløyplassen naturhus og for å følge opp gruppas bidrag til aktiviteten på huset hadde vi åpent for publikum to dager.

Nettoppsett på kanten av dragehodeenga - Carsten seiersikker - Terje litt mer skeptisk? Foto JRP
Noen av oss startet allerede på fredagen med å få satt opp nett - på forhånd hadde Terje S og Johnny ryddet klart den ene gaten inne i syringskogen (se forrige blogginnlegg). I tillegg ble det satt opp nett på kanten ved dragehodeenga samt en vinkel ved hyllebuskene ved bommen. Sistnevnte ikke spesielt morsomt i varmen innimellom brennesler og kanadagullris, men opp kom det. Og dette oppsettet virket veldig lovende ettersom mye fugl hadde lyst å sitte i disse buskene.

En tillitsfull løvsanger var ikke så ivrig på å forlate Terjes hånd... Foto JRP
 Lørdagen var en fin dag og vi var klare fra 0645. Bra med fugl i terrenget lovet godt. Denne gangen hadde vi fra starten også med oss Anne-Marie som er ringmerker fra Malta. Ett sted beryktet for lite intresse for ivaretagelse av natur og fugl dessverre - mange av våre trekkfugler ender sine dager der i ulovlige feller og nett. Dessverre blir heller ikke de merkede fuglene rapportert tilbake av den gjengen... Regjeringen der har nå også begrenset muligheten for å få lisens til ringmerking  - ett skritt tilbake for forskning og bevaring altså...

Terje og Anne i ett muntert øyeblikk... Foto JRP
Etterhvert kom flere til og det ble også bra med fugl i nettene. Men som vanlig på Fornebu - sol og vind begrenser fangsten endel og ved arrangementets slutt kl 11.00 var det nesten stille i nettene.

En rørsanger klar til take off.. Foto TSK

En ung og som vanlig bitevillig tornskate. Foto TSK

Trenger ikke sminke de her - portrett av en en vakker møller. Foto JRP

 Søndag hang litt i en løs tråd sent på kvelden lørdag da ett veldig uvær traff østlandet med kraftig vind og mye regn, men dette hadde heldigvis passert til vi fikk opp nettene og dagen ble etterhvert fin om enn litt vindfull... 

Litt mindre fugl lot seg fange idag men ok variasjon å vise frem for de oppmøtte.

Etter litt instruksjon av Johnny er tornsangeren klar til å holdes - og slippes... Foto IJA
For også denne dagen hadde vi "utenlands" besøk innom for å oppleve ringmerking på nært hold i tillegg til Anne-Marie og hennes bror Martin - en familie var innom på ett siste stopp hos oss før de drar hjem til Geneve... Barnas første besøk i Norge og de glemmer nok ikke det snart siden de fikk holde og slippe en levende fugl hver...


En meget ung og rufsete rødstrupe. Foto IJA
Og en omtrent like ung kjøttmeis... Foto IJA

 Oppsummert en helt grei start på høsten - så får vi se hvor mye det blir tid til merking ellers utover. Fuglene er jo der og nå står nettene der lukket og klare om noen føler seg kallet til en liten innsats...

Merket denne helgen :

08.08.2014 - Lilløyplassen (mens nettene ble satt opp)
Munk 4
Tornsanger 1
Tornskate 1

09.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Rørsanger 1
Munk 7
Hagesanger 5
Møller 1
Tornsanger 3
Gransanger 1
Løvsanger 16
Blåmeis 1
Tornskate 2
Pilfink 2
Grønnfink 2
Gulspurv 2

10.08.2014 - Lilløyplassen
Rødstrupe 1
Svarttrost 1
Munk 2
Hagesanger 3
Tornsanger 3
Løvsanger 8
Kjøttmeis 1
Pilfink 1
Grønnfink 1