Et gjenfunn litt uten om det vanlige.

Jeg skal ikke skrive mye om manglende blogg iver. Vi bare konstaterer at det er mer stas å være ute å se på og fange fugl enn å skrive om dem. Jeg skal like vel forsøke å få fortalt om noen av de mest spesielle tilbakemeldingene som har kommet inn.

I oktober 2008 holdt det seg en brødspisende mandarinand hann på Hurum. Litt i Sætrebukta og litt oppe i Mellomdammen. Der fikk han ring.

Så var det stille en stund frem til september 2012. Da dukket det igjen opp en mandarinand samme sted og vi svingte utom og leste av ringen for sikkerhetsskyld. Dette er ikke samme fugl som i perioder har vært sett ved Langvannet i Lørenskog.

 

Nå i oktober kom det melding om at Hurumfuglen var funnet død. Kodet tatt av rovfugl. 5 år og 1 dag etter merking. Fin alder det, men funnstedet var mer overraskende, Drehnow i Tyskland! Det er syd for Berlin og omtrent så langt du kommer mot øst før det heter Polen!

 

 

Hvor denne fyren egentlig kommer fra får vi aldri vite. Om han har rømt fra en voiler eller er fra den halvville stammen som finnes i Europa. Men de kan tydelig vis bli en del år gamle og beveger seg beviselig langt mer enn man kanskje ville tro om «parkfugl».

Ringmerking virker, jeg tror vi lærte noe.

Kort fra byens parker.

Det var ment kort...

Som de fleste har registrert er innleggsfrekvensen på denne bloggen dalende. Det er derimot ikke merke- og avlesningsaktiviteten!

Med vårbliss i Frognerparken.

Mens andre løper rundt etter årskryss på arter, løper vi nå rundt og ønsker alle hettemåkene våre velkommen tilbake. Og det kryr av dem, det blir meldt inn nye hver eneste dag. Til og med et par av pullusene fra 2011 har dukket opp uten å fortelle hvor de har vært de siste to vintrene. Sånt er gøy.

Det dukker også opp fugl merket som unger på Gran i 2006 eller om vinteren på Sørvestlandet, som i stor grad har holdt seg under radaren i mange år. Noen danske og en nederlandsk fargering har vi sett, venter på noe blått og rødt fra England. Metallringer derfra ser vi stadig, noen er lest og en er fanget inn. Samt en fra Belgia og vår første svenske har faktisk også fått ettermontert fargering.

Gruppas egne gamlinger fra 1997 og 98 uten fargering er det ikke plagsomt mange igjen av. Derimot har det dukket opp en del fugl som er pullusmerket i Østfold de siste årene. Dette er noe vi ikke har sett noe særlig til tidligere.

Alt i alt har hettemåkene vært veldig i støtet de siste ukene. De kom litt senere enn de pleier og med tele og ditto dårlig tilgang på mark og annet plensnadder, har de gått helt gale etter brød. Alle steder, og de fyker frem og tilbake mellom Langvannet, Sandvika, Mjøndalen, Bjørvika og Østensjøvannet.

Dette har vi i stor grad benyttet oss av og litt uvisst hvor mange nye fugler har fått ringer.

Midt oppi disse fikk vi omsider fikk vi også ordnet en litt pinlig historie i Frognerparken.

Distraherende å ha alt for mange å jakte på samtidig.

Vi har foruten metallringer et par kjenninger vi i løpet av noen år må hente inn igjen.

Denne frøkna er langt mer opptatt av kurtise enn å levere tilbake lysloggeren sin.

Gråmåkene har naturlig nok kommet litt i bakgrunnen. De er ikke veldig på, men de leses av hele veien og vi ser tydelig at det er en del bevegelse på dem på senvinteren.

Tordenskjolds soldater.

Derimot har det kommet sildemåker til byen igjen. De er mye flottere i vårdrakt på iskanten enn i vinterdrakt på en afrikansk strand!

Svanene skal jeg ikke komme med noen avhandling om denne gangen. Det er lange eventyr å fortelle hvis man skulle kjede seg en kveld eller to. Vi har de siste månedene merket veldig mange, mest utenbys. Litt har det blitt i Sandvika også. Heldigvis har vi sluppet å fange inn de med fiskesener på, den jobben har John tatt seg av. Topp innsats!

I begynnelsen av mars begynte vi med fargeringer på sothøner. Det tok litt tid før det ble noe fart i dem i kulda, men når det løsnet har vi fått inn ca 25 fugl. Noen med ringer fra tidligere år. Den vi jakter mest på fikk stålringen sin i Stavanger i 2005!

Neste mål på listen er en sivhøne med ring som sniker seg rundt i Frognerparken. Ringen er lest og den er satt på ved Tveitenvannet i Bergen! Dette er drøyt for fugl som i farten ser lite flygedyktige ut.

Hele dette prosjektet blir ikke ordentlig spennende før til neste vinter, men en del av grovarbeidet må gjøres nå.

Gjærbakst er en kjærkommen kost til avveksling fra all gåsemøkka de kjører i seg.

Det er veldig mange gøyale bevegelser som kunne vært nevnt, men det får bli en annen gang.

I farten tar vi med at kortnebbgåsa Kurt som overvintret i Bispevika og Sandvikselven nå går mellom svanene på Sjøbadet i Moss.

Vi har fått melding om at en stokkand Mark merket som en del av ringmerkingskurset i 2009 er funnet i Finland.

Denne frøkna som ble befridd for fiskesene har klart vinteren!

Gråmåken Sasha derimot har vi ikke sett mere til. Men det har kommet melding fra Moskva om at han er merket i nordvest i Kvitsjøen som vi antok.

Urbpop er gøy!

Årets første parkblogg.

Eller årets siste. En del av dette handler om måneden desember. Her kommer en liten oppdatering av hva vi har drevet med i byens parker og brygger den siste tiden. Og litt om hvor de løse fuglene tar veien.

De fleste har vel fått med seg at Hafslund hadde et lite oljeeventyr som endte i Akerselva. Dette har ikke gått så ille som fryktet. Drøyt 10 fugl er avlivet og bare en har hatt ring så langt vi vet. En hann merket ved Sannerbroa i 2011.
På en tur for å kikke på omfanget av utslippet kom vi over denne.

Så lyse raringer må jo rett inn for navngiving og dokumentasjon. Stor gutt på 1300g.

Flere ganger i høst har jeg sett en ung gråmåke som så litt rar ut og hadde litt annerledes matvaner. Store brødbiter ble plukket opp og sluppet ned igjen til fordel for smuler. Midt i desember fikk jeg henne på så nært hold at jeg så at det var fiskesene. Ble tatt inn og forsøkte å vikle av det verste. Fikk ikke vekk det som gikk videre ned i svelget. Vi får håpe det ikke sitter en sluk i enden og at det løser seg opp. Nå er det i det minste mulig å gape skikkelig!

Vi har ikke sett henne siden og er litt spente på hvordan dette har gått.

Det har vært en lang og fin juleferie med masse fridager og ikke alt for utrivelige temperaturer.
Sånt kan for eksempel benyttes til å ta en tur til Fredrikstad for å sjekke svanene. Det ble merket en del i forrige januar og på tide å se om de var tilbake for en ny vinter i elven. Med Sindre og Vemund ble dette en knalltur. Tidvis litt kaldt, en ung svartbakfrøken som bare nesten ville fanges, men masse greie svaner. Den ene fikk vi i samme slengen lettet for noen runder fiskesene. At folk ikke kan rydde opp etter seg!
Litt ender og en sothøne ble det også tid til og en fin bunke avlesninger. Mest originale var gråmåke J2878 som satt på taket av Båthusteateret. Merket som 3k på Vippetangen i februar 2011. Sett i byen og ut til Drøbak frem til mars i fjor, for så og bli bort for oss. Men de er der ute osv…

Sindre har forresten klaget litt over at gråmåkene på Langvannet er litt kjedelige. De ble jo aldri igjen der så han kunne lese dem av. Noen har riktig nok dukket opp i Bjørvika, men onkel Reisende Morten måtte helt til lystbådehavnen ved Kastrup for å finne igjen J4397! Det får vi kalle flink måke.

Første nyttårsdag forsøkte vi oss som vanlige fuglekikkere. Det gikk bra i flere timer uten at vi så noe alt for spennende. Det rykket veldig i fangstgenet da vi fant en gråmåke med bare metallring på Huk. Men det var så ille mye folk og engelske settere at vi flyktet inn til Vaterland. Der fikk vi tak i denne.

En ordentlig snodig sak, vi har siklet på før.

Kan vi en dag vi har alt for lite å gjøre findefinere "normal varasjon hos argentatus"?

Noen jobber veldig konsentrert med dette.

Mens vi andre har det egentlig ganske fint med henda i lomma.

Siste stor-stuntet var etter en brødspisende polarmåke to hyggelige engelskmenn meldte fra utløpet av Engervannet en torsdag ettermiddag. Vår utskremte spion John var innom der et par ganger fredag uten å finne den. Han sjekket videre utover i Asker og Røyken og fant bare et par ordentlig gode gråmåker vi ikke har sett på lenge. J2911 for eksempel ble merket i Horten på den berømte svaneturen i 2010 og var ikke sett i mellomtiden.

Lørdag morgen stilte fire mann og minst 17 brød. Men fant vi dyret? Neida. Ikke i Sandvika, ikke i Bjørvika, langs Akerselven, i Frognerparken, på Rådhusplassen eller alle de mindre bryggene vi besøkte på veien.
Heldigvis holdt vi litt i det som egentlig var den lørdagens plan. Mildværet i julen hadde fått isen i Sandvikselven til å gå opp såpass at vi kunne mate svanene på vestsiden. Greie fugler. 5 merket.

Det synes at det ikke har vært videre god produksjon i fjorden i år.

Helt kort; det er tre grå unger i Sandvika. 07L vet vi at vokste opp i Stordammen i Vollen. 19L merket vi midt i november. Disse er veldig like i fjærdrakten og kan godt være søsken. (Men hvor dro resten av familien?) Siste ungen ble merket nå. En liten frøken som har kommet ganske så kort i fjærfellingen. Jeg tror dette er datter av 02M og 79A som har holdt til i Hundsund i sommer. Den ungen var for liten til å merkes da vi kikket til dem i midten av september!
I sum har indre fjord produsert en knoppsvaneunge i 2012.

Spionen hadde også spionert frem en ringgløs svane på Hvervenbukta som det raskt ble orden på. Nå har det frosset igjen alle steder, Hvervenfuglen har reist til Moss og på Kadettangen må vi stå på en alt for høy brygge og bare ønske oss frem til april.

Parkblogg for oktober og november.

Nå var det lenge siden vi har meldt noe fra parkene. Det har for lengst blitt mørketid og det skjer veldig lite på ukedagene. Det meste er konsentrert om mer eller mindre organiserte helgeutflukter.
Som her forleden da vi var en runde med Mikalsen og Mikalsen fra Drammen.

For en gang skyld sto svanene klar på stranden og ventet på oss da vi kom. Dressert gjeng! Det var bare å lese av og fange inn de som manglet noe. Første pri var riktig nok 81E. Han hadde noe for mye. Fiskesene. Flere runder rundt undernebbet og tunga godt i lås. Da er det veldig vrient å svelge. Og det er som kjent dumt i lengden. Heldig vis var det ikke noen sluk i enden på dette snøret. Da kunne det ha endt helt dårligere.

Vi har også fått melding om fiskesene på en svaneunge på Bogstad. Ved nærmere inspeksjon fant vi bare familien fra Smestadammen. De kjente oss merkelig nok ikke igjen, og nå har hele bunten fargeringer. Også hunnen som har vært svært skeptisk hver gang vi har spurt det siste halvannet året!
Det har også vaset en haug med kanadagjess der oppe. Og en diger hybrid grågås X kanadagås. Ligner på han vi av og til har sett i Bærumskjærgården og i Bestumkilen. Nå har han fått ring så vi kan være sikrer på hvem vi ser.

Vi har ikke vært spesielt flinke til å ta illustrative bilder fra felten, så vi får bruke det vi har.

Forrige blogginnlegg handlet om ender. Med den milde november vi fikk har de vært svært lite samarbeidsvillige. Vi merket faktisk flere i den kalde perioden i oktober!

Og så var det dette med måker. De har jo også fått litt fokus.
Når det nå har frosset på og det er vrient å finne mark i plenen har fikemåkene begynt å samle seg på Marienlyst. Forleden fant vi et par med fargeringer fra i fjor og en med stålring. Sånt må jaktes på. Det viste seg at fyren ble merket som 1k i Frognerparken i november 2002. Montro hva han har rukket å drive med i mellomtiden?

Dette er en helt annen og langt mer motvillig utgave av arten.

Disse grå har ikke funnet på så veldig mye spennende. Dessverre har vi jo ikke noe videre av fjordens egne årsunger å følge med på. Men en figur Christoffer plukket inn i Sandvika i begynnelsen av august, som meget vel kan være en Bærumsfugl, fant fjorden for trang, reiste sydover og er sett flere ganger på Helgoland! Sånt er litt gøy.
Ikke har det kommet inn noen morsomme ringer utenfra utover det som allerede er meldt. Da får vi ta det vi får. Som denne:

Drøy spove funnet på matleting i Frognerparken.

Vi får håpe det går som med J2902 som fremdeleses er sett i full vigør i oktober.

Metalringene som er i byen er det stort sett John Sandøy som finner. Når vi kommer et par dager senere for å få fatt i figuren gjemmer de seg. Bare på Vaterland har vi fått tak i en. En frøken merket av PK på samme sted i november 1998. Adult mao. Hun er ikke sett i mellomtiden. Er det en fastboende? Eller en som holder sommer lengre nord eller øst?

At hun var kommet noe kortere i svingfjærmytingen enn de andre voksne vi har hatt inne i det siste kan kanskje tyde på det?

Om sildemåkene kan vi si at de reiser sydover. Det mest overraskende er at en av hekkefuglene på Bleikøya er sett på Sicilia! Det er mye lengre øst enn vi er vant til.
Mest moro har vi fått av Urbop Bergen som har vært en runde i Agadir. Der var det veldig mange ringer! Særlig norske. Mest stas for oss fra OA er å se at noen av årets unger har nådd frem og at noen av fjorårets enda holder koken.
Som tidligere nevnt har vi ikke vært noe flinke til å ettermontere fargeringer på alle de sildemåkene som er merket i fjorden tidligere år. Så langt er det bare Jon Evenrud som har fått til dette. Og det viste seg å være riktig fugl, for den skulle også til Agadir!

Helt til slutt. Et tips til alle som lurer på hva de skal gi bort til jul:
http://cardiffringers.blogspot.no/2011/10/investment-opportunity.html

Stokkandtid.

Forleden fikk jeg spørsmål om bestemmelses detaljer man bør kikke på når man har en stokkand i hånden. Vi går nå inn i de tre beste månedene for andefangst, og det kan tenkes flere kan få noe ut av svaret.

Kjønn er ofte helt greit på denne tiden av året. Men det er en og annen skrue der ute som jeg ville gitt en X i protokollen. Det finnes noen som ser ut som en blanding av hann og hunn… En teori er at dette er hunner med for mye mannlige hormoner.

Andre ser ut som hanner som av en eller annen grunn ikke har tatt på seg hele praktdrakten. Dette behøver slett ikke være symmetrisk!

Det finnes også enkelte som ikke tar opp pigment på vanlig måte. Synes jeg ser det oftest hos hunner. Mener å ha lest at en teori er at noen av dem kan være ekstra gamle.

Dette er den siste av tre lyse brødre fra Østensjøvannet.

 

Enkelte er så feilfarget at det høyst sannsynlig er en god slump tamandgener innblandet. Disse er det vel heller tvilsomt om bør in i det generelle ringmerkingsmaterialet.

Vel, dette ble et avsporende freakshow. ( Og jeg har mange flere bilder til siden!)

Alder derimot er ikke så like frem. Det står en del om det her som kan brukes:
http://www.ibercajalav.net/img/78_MallardAplatyrhynchos.pdf
(Det er litt annet lurt å plukke opp fra disse sidene også en vinterkveld man kjeder seg.)

Det første jeg ser på er stjerten. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Er det ungfugl fjær igjen i den, ja så er det en 1k.

Har den ikke det må vi lete etter noe annet. Mengden svart og hvitt på de ytterste store dekkerne. På hunner kan dette også være ganske vrient. Noen er helt klare, som på bilde, og vil nå før nyttår bli ført som 2k+.

På hanner er det litt tydeligere. Men ikke så konsekvent som man kan få inntrykk av i artikkelen fra Spania.

Denne fyen har ganske så blasse tupper på de tre ytterste og er loggført som en fyr i sin første vinter.

Litt støtte får man i det generelle inntykket. Noen er store, klart tegnet og har knall orange bein. Virker de litt mer tassete og fremdeles har noe mørkt på beina heller jeg fort mot 1k.

Det lureste er egentlig å komme seg ut å prøve, lure og øve!

Og skulle man ikke lykkes med å få tak i noen kan man bruke tiden på å lese av de som allerede er merket.
Det hender faktisk at de kommer utenbys fra!

 

From Russia with love.

Eller med blikkskrammel. En stakkars parkvandrer får fort forhøyet puls når ungmåkene på Vaterland løper rund med denne typen kjennetegn slengende om foten.

Etter en god porsjon fotografering og litt stang ut fikk jeg faktisk fatt i fyren!

Denne ringen var veldig enkel å plukke av med fingrene. Og litt vond å lese all teksten på…

Nå er han satt om med en skikkelig stålring og J4373 på det andre beinet.

Si hei til kamerat Sasha.

Bra start på dagen!


Sånn i farten er dette den første russiskmerkede måka vi har sett i OA siden 2006.
Ikke fullt så hyppig som svenskene mao. De dukker som nevn opp stadig vekk. John Sandøy har siste uke funnet enda en fra samme 1000 serie fra Gävleborg!

Parkblogg uke 14 og 15.

Nye to parkuker er unnagjort. Den første bar preg av at de fleste av oss i større eller mindre grad var på påskeferie. Den andre har det vært full trøkk etter hettemåkene.

Omsider fant vi igjen engelske 2A00!

Kjempestas. Men lykken var kortvarig. 4 dager senere fikk vi ad omveier vite at fuglen hadde brukket vingen og måtte avlives. Det er et hardt og brutalt liv der ute. På tross av dette fikk vi sist helg besøk av Kane og Chris fra England. De fikk sett mange lokaliteter, selvfølgelig sothøner, en del nyankommende hvitkinngjess, en lørdag med sol og en søndag i Maridalen med mye bokfink og en del regn.
Kjempe hyggelig med besøk! Det var masse vi ikke fikk snakket om og får bruke det som unnskyldning for en tur til Manchester. På en tid av året sothønene virker!

Vi får ta det som liten trøst at Sindre har funnet en ny Engelsk fagering. Denne gangen en rød en, i Sandvika.

Det har til nå i år blitt lest av 100 av våre egne hvite ringer her i landet. Holder vi ungemerkingen utenom, vil det si at vi snart har sett igjen halvparten av de 223 vi har fargemerket de siste to årene.
Alle er sett veldig nær det stedet de tidligere er merket. Men vi har et spennende unntak.

J3N3 ble merket som 2k hann ved Ankerbroa i slutten av mai i fjor. Sett i Stockton on Tees, England i februar. Nå i begynnelsen av april fant John Martin ham igjen på Gjøvik!

Hvitkinngjessene har kommet inn for fullt den siste helgen. Faktisk er alle de tre gamlingene våre er tilbake allerede! AAH er tilbake tre dager tidligere enn normalen. 22 år er fin gasse!
Like gammel er ACA som har dukket opp ved Hovindammen. Den eldste er ACA, merket som hekkefugl i 1992! Lest av i flokken som beiter på jordene ved Kongsgården .

Grågåsa TBC har vi derimot ikke sett enda. Hun pleier å dukke opp ved Østensjøvannet i mars. Montro om hun ikke holdt lenger enn i 22 år?
De store gjessene har ellers fått ufortjent lite oppmerksomhet. Bare tre har fått ring.

Vi har derimot fått gjenfunn på kanadagås BA32020 merket ved Østensjøvannet 11. mai 2010 skutt ved Rørholt på Nord Jylland i romjulen 2011.

Flittige fotografer melder stadig inn stålringer på de som har overlevd jakta. Vi ser at det jevnt kommer inn ny fugl og de bruker gjerne den samme rasteplassen, i den samme perioden, som tidligere år.
Hekkefuglene derimot ser vi lite til, de ligger godt på reir allerede.

Med fare for å ha mistet litt av oversikten i kampen hete har vi merket:

Knoppsvane 2
Grågås 1
Kanadagås 2
Hettemåke 32 + 12
Fiskemåke 2
Sildemåke 2
Gråmåke 1
Stokkand 1

Parkblogg uke 13.

Nå går det så fort i svingene at det allerede var på tide med en oppdatering.
Det er selvfølgelig hettemåke det går i. Til og med søndag har vi sett 56 hvite norske ringer rundt om byen. Tre danske og den nevnte røde fra Nederland. De blå fra England lar vente på seg, men vi er ute daglig og ser etter dem.

Dette er den mest overraskende fuglen. Merket som 2k i juli 2004 i Mandal. Ikke sett siden før hun sto på plenen i Frognerparken! Overraskelsene er der ute!

Det hele begynte pent med ettermontering av fargering på en fyr merket i Frognerparken i 2000. Planen var å skrive kort om disse, men det har blitt 10 stk bare siste uken så det blir alt for kjedelig. De nærmest bare rant inn. Fugl pullusmerket i fjorden i 2007, flere av de Jørn Gustad merket i parkene i 2003, et par enda eldre og til slutt en med Engelsk ring. Den så ganske blank og ny ut. Merkedata kommer vel ved juletider…

På disse knøttsmå ringene er W og M veldig lett å ta feil av.

Det henger to med Nedelansk ring rundt i byen også, men der har vi ikke lykkes enda. Den ene har John Sandøy selvfølgelig lest av.

Denne mangler vi de to første sifrene på.

Alle andre arter har stort sett blitt nedprioritert. Litt leit å måtte dytte til side en merkeklar gås bare fordi man skal ha akkurat den måka.
Vi har også ettermontert fargering på en godt voksen gråmåke. Merket som pullus på Bleikøykalven i 1999. Det er den eldste vi har fått tak i så langt. Jeg tror vi har sett den på Aker Brygge i vinter, men de er noen luringer. Etter en masse dilling med småmåkene så sto den plutselig bare der. Da var vi ikke så vonde å be!

Morten har så godt måketekke at de nesten fører notatene selv!

Grågås 1
Kanadagås 1
Sothøne 1
Hettemåke 18+10
Gråmåke 0+1
Ringdue 1
Bydue 1

I Frognerparken har en del av ringduene skjønt hva brød er til.
De kommer joggende sammen med gråspurven!

Parkblogg uke 11 og 12.

Hettemåkene er inne for fullt. Den ordentlig våren er offisielt åpnet! Vi har den siste uken løpt litt etter dem alle steder. Det finnes så godt som ikke is de kan stå på. De er mye vanskeligere å lese når de ligger på vannet. Den lille flekken som var innerst i Bispevika ga riktig nok 6-7 avleste individer før den også forsvant. Vi har litt en mistanke om at noen av de som rastet i byen i april i fjor nå reiser mer rett gjennom. De tar brød, men hormonene roper mange steder høyere enn en tom mage.

J8P6 er merket ved Østensjøvannet i 1996, fikk fargering der i mai fjor og ble sett der jevnt frem til begynnelsen av juli. Gjett hvor dette bilde er tatt?

Etter endt parkrunde søndag fikk jeg en telefon fra Terje Skibakk som sto ved Nitelva rett ovenfor Lillestrøm og sleit med å lese av en hettemåke med rød fargering. Sånne muligheter kan man bare ikke la gå fra seg. Frue og skoop inn bilen og ut på tur.
På mudderet vasset det ca 170 hettemåker. De var mer interessert i proteiner enn brød. Holdet var litt langt og disig, men den med røde ringen var samarbeidsvillig. R.C står det på den. Merket i Groningen i Nederland i november 2008. Sett der flere vintre siden og av alle steder i Fredrikstad i april 2009.
Noen hvite ringer fikk vi etter mye om og men lest. To av dem hadde allerede blitt sett i Bispevika. Den tredje var helt ukjent. Merket som pullus på Gran på 2006! Ikke sett siden!
Vel vert en ekstra utflukt. Jada, fruen fikk i is og middag for tålmodigheten.

Totalt sett har vi nå fått lest av 21 av våre egne hettemåker. De er alt for mange til å ramses opp. Denne Englandsfareren får stå som et eksempel.

Uten is står ikke dyra plagsomt lenge av gangen.

Dette er beina til JHV5. Merket som voksen på Vaterland i oktober 2003. Fikk fargering på Rådhusplassen for ganske nøyaktig et år siden. Reiste tydelig vis rett videre og ble ikke sett før 28. februar i Middelsbrough. Bilde er tatt på Akershuskaia 20. mars.

Forleden søndag var vi en runde med Christoffer langs Drammens elva og hjalp til med svanene. Der fant vi også tre grågjess som er merket som mytende ved Østensjøvannet tidligere år. Litt merkelig å etter nesten 4 år finne to ringer med påfølgende nummer så langt ”hjemmefra”. To av disse tre fikk vi tak i og forærte dem en halsring. Vi vil gjerne vite mer om de fuglene som bruker Østensjøvannet som myteplass, men enn så lenge vil vi ikke ha alt for mange av disse ringene midt i byen. I mer grisgrendte strøk er dette derimot et uvurderlig hjelpemiddel.

Den siste karakteren skal forestille et 9 tall.

Avslutningsvis skoopet vi gjennom et tak med måker og fant en gråmåkeunge fra Drammensfjorden og en fra Bærum. Rettferdig opplegg. Ingen av dem var sett siden merking.

Morsomste gråmåkefunn er like vel J2820. Merket som pullus ved Gäveleborg i 2009. Plukket inn og gitt fargering på Vaterland i desember 2010. Sett en gang i byen et par måneder senere for så å dukke opp på søplefyllinga ved Hamar nå i mars! Bra fylling. (Det var den som holdt liv i storken Sture for et par vintre siden.)
Det har kommet en knallbra sildemåke rapport på en av ungene fra Bærum. Lest av 13. februar på en båt utenfor Mauritania! Det er drøyt 5000 km!
J9VJ har vært nevnt før. Sett i England på sin vei til Portugal i høst. Både i romjulen og i mars er figuren sett på en fylling ved Madrid. Det var registreringer i fire land allerede i sitt første leve år!

Denne gangen kan vi faktisk skilte med noe så sjelden som det motsatte:

Dette er en sildemåke med Spansk stålring!

Disse er det sett ytterst få av her i landet. Det er nærmest selvfølgelig John som fant den og var tålmodig nok til å få lest av alle tallene! Det gikk vist med en del tid, brød og kaker.

Det har siden sist kommet svar på Finnlandsmåka han leste av på Marienlyst. Merket som pullus i Lieksan, Kuopio 1988! Det er skikkelig langt øst og i indre strøk!
Forrige vinter ble den forresten lest av i Stavanger.

Tja, hva skal vi si om svanene denne gangen? Det mest spesielle er vel at hun som i fjor hekket i Holmendammen har forlatt stedet og 53E og i år ser ut til å foretrekke 01M. Enkemannen i Smestaddammen! Ryktene sier at det har vært en del slåssing der oppe…

Merking av fugl har vi tydelig vis ikke vært så flinke til i denne perioden heller. Kanskje vi er blitt late, kanskje er det for mildt? Den sædgåsa som har hengt rundt i hele vinter har vi fått litt tyn for å ikke ha tatt inn på Kadettangen. Enda verre ble det da den dro opp til idylliske Østensjøvannet.

Dette er tro det eller ei et naturreservat, ikke et avfallshåndteringsannlegg!

En grå- og småtåkete morgen var omsider vi og dyret på samme sted til samme tid.

Fabalis eller rossicus? Døm selv.

Skikkelig fine føtter!

Knoppsvane 1
Sædgås 1
Kanadagås 1
Sothøne 2
Hettemåke 1
Fiskemåke 1
Bydue 1


Pluss tre nye og en ettermontering på knoppsvanene i Drammen.



Parkblogg ukene 1, 2 og 3.

Tre uker av det nye året har rast av gårde. Vi har vært en del på farten, det viktigste er allerede nevnt i egne innlegg. Første helgen fikk vi tatt en ganske skikkelig runde i byen etter måker. Fanget ikke all verden, men fikk lest av en del, enkelte var ikke sett siden mai.

Seriøs skåding på Tollbukaia.

Is i Bjørvika gir gode avlesningsforhold.
Siste stopp denne dagen var Vaterland og vi snublet over en diger polarmåke! Litt mat fikk vi dyttet i den, men ring var den ikke helt klar for. Standhaftige Morten måtte bruke lunchen sin i disse idylliske omgivelsene til langt ut i uka før det ble orden i sakene.
Sterkeste episoden unner veis var da vi ble snakket til av to litt snåle Rogalendinger. De begynte med ”snakker dere norsk?” Ja, jo vi behersker vel det… Det viste seg at de var fra politiet og var blitt tipset om at noen forsøkte å fange fuglene ved elven! Greit nok at folk bryr seg. Vi har ingen problemer med å vise lisens og slå av en prat. Problemet var at de var så alt for interessert, måka ble mett og stakk!

JP376 ble hengende rundt i trappene en snau uke etter merking.

Vi har også vært noen stopp utover i fjorden og kikket på grønlandsmåker, men de har ikke helt villet være med på vårt opplegg.
Ved Østensjøvannet overvintrer det vesentlig flere sothøner enn de foregående vintrene. Disse har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, men et lite besøk har det blitt. Der traff vi Jonas Langbråten, han fikk merket seg en ny art og tok dette bilde.

Hvordan ta arts- og aldersdokumentasjon når man jobber alene.

Det har kommet ganske bra med avlesninger fra utlandet i perioden. J5UU ble merket som 1k i Bjørvika i september og er nå i Spania.
Svartbaken JH584 fra Ytre Vassholmen er fremdeles i Nederland. Lest av syv ganger av syv forskjellige personer!
Endelig har det løsnet litt på hettemåkefronten. 4 nye og et par oppdateringer fra de Britiske øyer. Spredningen er god.
J2Y7 er i Lowestoft sydøst for Norwich. JHR4 har dukket opp i Edinburgh, J7P5 nær Bristol og J0P7 fra Smestaddammen er den første vi har fra Nord Irland!
Litt ekstra stas er det at enda en av ungene fra Ulsrudvann er sett i Nederland.

I jobbsammenheng havnet jeg et par dager i Bergen. Da var det mest naturlige ting i verden og henge seg på Urbpop gjengen og se litt hvordan de driver. Du verden hvor mange fiskemåker det er i den byen! Hvite måker har de et helt annet drag over og mye av dagen ble brukt til å jakte på disse.

Det ble med bare nesten på to forskjellige grønlandsmåker.

Vi tok også et par kjøreturer etter svaner. Fikk bare fingrene i en, men han lot seg, om noe motvillig, være demonstrasjonsfugl for hvordan måle og veie.
Resten av familien ute i Os kjente oss igjen og var litt skeptiske.

Det var ikke denne krabaten!

Topp dag! Alltid gøy og treffe folk og se nye steder selv om det var litt stang ut på fangstfonten.

Sindre har vært ute med kamra og har i tillegg til fargeringer lest av en bråte med ender og slikt. Mest spennende var en bydue merket av Jørn Gustad på Aker brygge i 2005. Den tasser rundt der nede enda!

Så langt har i år har parkene og strendene gitt:
Knoppsvane	3+1
Stokkand	1
Sothøne	3
Hettemåke	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	12+1
Polarmåke	1
Bydue	3
Sum	25+2

All fartingen har ført til at stokkendene har fått sørgelig liten oppmerksomhet.