Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.

Somlekopper

Oppi alle måkeriene vi har gående på denne tiden av året kom vi plutselig på at det henger en tårnfalkkasse på Fornebu som trenger en oppfølging.
Ut på tur onsdag etter jobb. Opp på den nederste grenen i treet og lang nese.

De har klatret ut allerede!

For å ikke gå hjem helt tomhendte spurte jeg om han ville ha ring. Han ville ikke ha av meg så han hoppet ned i fanget til John Martin i stede. Sånt blir det også ring og blodprøve av.

Fantastiske små jegere!

Vi så en til oppe i treet og hørte tigging fra kassen. Det er ingen grunn til å skremme ut resten så vi får bare ta lærdom av at tårnfalken bør sjekkes helt i begynnelsen av juni, ikke den 14!

Ryddedag på Lilløyplassen.

I forrige uke hadde vi en liten ryddesjau mellom regnbygene. Hvem skulle trodd at det fantes en hel konteiner med skrot der ute!
Vi var ferdig ved 8 tiden og fikk tid til litt fugling også. Svarttrosten som ligger på reir ruger fremdeles, linerlene mater på taket og en myrsanger sang sporadisk langs kilen.

Småkassene har vi som kjent sjekket så nå sto tårnfalken for tur.

6 unger i år!

Litt større enn på samme tid i fjor. Nå la de seg på ryggen og tok i mot hånden med klørne først! Bra det.

Småfalk har uproporsjonalt stor øyne.

På tilbakeveien lyttet vi litt etter busksanger, men fant bare pøsregn. Men var vel egentlig ganske fornøyd?



Oppdatering fra Fornebu - del 1

Er for tiden sykemeldt pga. ryggproblemer så det har blitt lite fornuftig gjort fra min side siste måned. Begynte med en fin plan om vintererlemerking i Øverlandselva i Bærum, men der startet det dårlig med høy vannføring slik at jeg ikke fikk spent nett over elven - fikk dog kartlagt antall territorier så noe godt kom utav den tanken. Etterhvert fikk jeg beskjed om ikke å bli sittende stille i en sofa, så da tenkte jeg at jeg likegodt kan dra ut på Fornebu - her kan jeg om ikke annet tusle i solen å synes synd på meg selv. Det første jeg fikk med meg var ihvertfall at kattugle ungene vi merket på reparere nett arrangementet hadde lagt på seg litt og nå flydd ut...

Meisekasser har vi jo på Fornebu også, så tanken var at jeg da kunne ta med de som evt. trenger tall til lisensen - men det var det visst ikke noen som trengte, så da endte jeg opp med å gå runden selv. John Martin startet med å sjekke over kassene i Storøykilen den 21. mai, jeg gikk over og sjekket kassene på Lilleøya den 25.mai. Endel spredning på kullene, men 3. juni var jeg utover igjen og da fikk jeg merket det som var klart i Storøykilen.

Dagen etter var jeg på behandling, men dro ut igjen på kvelden da jeg hadde klart å overbevise Carsten om at det var utfløyne hornugleunger i Koksa. På veien ut dit fikk han for seg at tårnfalkkassen burde sjekkes. Om ikke annet for å bekrefte eller avkrefte at det var fugl der.

Det var en meget fornøyd fyr som kunne konstatere at seks egg har blitt til fire unger- akkurat store nok til å få en blank fin ring. Snill som han er sendte han også to av ungene ned i pose til den halveis invalide karen under treet slik at han også kunne bli med på moroa - hyggelig han Carsten! :D

Nå skulle det etterhvert vise seg at hornugleungene var vel utfløyne for å si det slik - så der endte vi opp med kun å studere hvor effektiv kamuflasjepositur og piiip'ing egentlig er for å gjemme ugleunger som ikke vil bli sett. Om ikke annet så fikk vi preget en gjeng med småbrisne ungdommer på søte fjærballer i toppen av trærne. Litt usikker på hvor vellykket det var...

Neste oppdatering kommer når jeg kommer meg hjem fra Lilløyplassen senere i kveld...