April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!

Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.

 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.

Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

Fire kattugleunger i kassa ved Stilla i Skedsmo i år også

Kassesjekk 1 april

 Kassa ble sjekket 1 april og den inneholdt 4 egg, -som i fjor. Vi ble litt overrasket over at eggene ikke var skinnende hvite, men hadde  brune flekker og prikker. Etter å ha forhørt oss litt rundt, kom vi fram til at eggene har vært hvite, men er blitt skitne av en eller annen grunn.

Flekkete  egg

 
Kassa ble sjekket igjen 20 april, og da lå det 4 ca. en uke  gamle  kattugleunger i den. En død gråtrost lå ved siden av ungene  i kassa, så det var tydeligvis mat nok tilstede.

Søndag 27 april dro Terje Skibakk, Anne Lise Høvde og jeg avgårde for å ringmerke ungene. Kattuglemor forlot kassa i god tid før ungene ble hentet ned for merking.

Unger i  "godt hold".

Terje har taket på kattugleunger

En av søskenflokken

 

 På tur gjennom "urskogen" ut til uglekassa, skremte Terje opp en rugde, som hadde ligget og ruget på 4 egg.

Rugdereir

Carsten reiverksetter en gammel plan.

Det er tiden for å være ute om natten. Det gir ikke så veldig høye antall i protokollen, men noen litt annerledes arter, opplevelser og en gjeng med myggestikk.


Nattravn puslet jeg litt med i fjor. Det ble to hanner på to forskjellige lokaliteter. I år har jeg besøkt et par av naboåsene som på flyfoto kan se ut som har passende vegetasjon. Første natten jeg var ute fikk jeg kontroll på den første jeg merket! Litt fascinerende å tenke på at han og den lille metallbiten har vært i Østafrika siden sist.
Det var ikke fult så stas at jeg andre natten jeg var ute fanget den andre jeg merket i fjor!
Overlevelsen er i det minste grei. De begynner å spille litt før 11 så jeg har forsøkt meg som videofotograf.

Det er litt å gå på rent teknisk… Fokus for eksempel. Men du ser hvor lett han går i og at hunnen vimset over. Det skjedde første kvelden også.

I hånden er disse minst like sprø som vendehals.

Kortversjonen. En slags nys.

Lett trassig gikk jeg ned av åsen og opp på neste. Der hørte jeg spill. Fikk opp nettet og hørte ikke noe annet enn mygg. Etter 15 minutter var jeg nær ved å gi opp. En hunn hadde riktig nok tatt en sving over tretoppene, men var ikke på. Slo av lyden og tasset litt rund og lurte på hvorfor jeg ikke lå hjemme i dynen som alle andre som skulle på jobb dagen etter. Gav dyra en sjanse til, bestemte meg for 10 minutter til med lyd.

Et av sporene på CDn har med lyden av vingeklask og et par kvitt lyder. Disse kom nå først og det kvittet en gang mer enn det pleier. Veldig rart, jeg satt meg ned var sekken og noe tungt deiset inn i nettet. Rugde! Jeg skjønte det før jeg kom frem. Kjempestas, men hadde jeg med 6er ringer? Neida, neida, neida. Litt roting i beholdningen og jeg fant en slump med gamle KA ringer. De er nærmest laget for formålet. Det hadde vært surt å slippe noe så rart som i tillegg ikke hadde merket før?

Stor og tung fugl og stort og tungt kamera er ingen heldig kombinasjon.

Hele merkeprosessen ble litt forvirrende for nå hadde spilleren fått fart i en helt ekte nattravn. Pakket bort rugden og vips var det bare å hente ny fugl i nettet. Tålmodigheten gav avkastning.

Etter at disse var fotografert og hadde fått avgi en bloddråpe fikk jeg vekk lyden, dro sammen nettet og helt uten videre hang det sannelig en nattravn hann nederst i det ene hjørnet!

Litt annet har jeg også fått lyttet litt til i løpet av langhelgen. De færreste har jeg forsøkt å fange. Men jeg kan fortelle at noen myrsangere kommer på lyd andre ikke i det hele tatt. Et tips til slutt, bruk noe annet en sporet fra Naturvernforbundet. Der er det irriterende mye gulspurvsang. Og den virker. Jeg fikk en klokken halv et en natt!