Mytende gjess 2015.

Året rusler sin vante gang med mange vante aktiviteter. Skrivekløen er som alle ser litt mildere enn lysten til å henge ute med kikkert og kamera i sommerkveldene. Men etter litt oppmuntring, og tilskudd av fine bilder fra Morten Brandt kommer her et lite referat fra sommerens vakreste eventyr. En riktig OA RG spesial, fangst av mytende hvitkinngjess.

En sjeldent effektiv aften i kjente omgivelser innerst i Frognerkilen.

 

Greie folk og greie fugl. Skulle tro de fleste hadde vært med på dette før!

Det ble 101 fugl i rusa. Jeg har aldri vært med på mer en ca 75 på de siste 12-14 årene. Helt vanvittig, det var vel 10-12 som ble liggende på vannet, men resten var kjempekule.

 

 

58 av 101 fugl hadde vært med på dette en eller flere ganger tidligere. 8 av de 11 personene som var med hadde gjort dette før. Prosentregningen kan du gjøre selv.

 

Vi merket 43 nye fugler. Dette er veldig bra. (72 i 2002, 36 i 2005, 55 i 2006, 47 i 2008, 33 i 2014.) 13 av disse var unger av året. Jeg ønsker meg alltid litt fler av dem og undres over hvor alle disse umerkede voksne fuglene kommer fra.

Det ble ettermonterte fargering på to som hadde stålring fra tidligere. Den eldste merket i Frognerkilen i 2005, den andre ved Østensjøvannet i 2006. De er ikke slett sett hvert år siden. Luringer.

Vi byttet ut 13 plastringer. 4 var ødelagt, resten var gått opp i gammelt, dårlig lim. Vi har lært litt under veis.

43 fugl ble sjekket og hadde begge ringer helt i orden.

Eldste fugl innom var ASA. Hun er merket som hekkende 3k+ i 1992. Det er 4-5 åre før yngste ringmerker ble født!

 

 

Je suis un peu incertain si les touristes français étaient les plus étonné qu’Eric a une bernache à la main, ou qu'il leur parlait en français.

 

 

 

 

Svanene på Smestad som noen av oss besøkte til slutt var totalt matlei. Selv et vegg til vegg teppe med brød lot ikke friste hverken dem eller endene. Dette bekymrer meg jo selvfølgelig veldig, men jeg tro vi alle sammen skal være kjempe fornøyd med knall innsats.

Det er ingen andre i landet som ekspederer 100 gjess på mindre en to timer!

 

 

Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 

Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.

Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.

Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:

 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.

 

Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.

 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

Mytende gjess 2013

Juli betyr mytetid for hvitkinngjessene, i år også.

Etter et veldig vellykket drag i fjor gjentok vi rett og slett øvelsen på Bygdøylund.

Knallvær, knallfolk og knallskeptiske gjess. Eller om det bare var noen av oss som var litt utålmodige. Hver gang det var ca 20 gjess oppe kom det forbi noen de ikke likte og jogget ned igjen.

 

Men etter halvannen time fikk vi avskåret 29 fugl.

10 kontroller hvor alt var i orden.

18 nymerkinger, 5 av disse unger av året.

1 som hadde metallring fra 2006 som fikk ettermontert fargering.

Det fantastiske med denne er at den ble sett et par ganger i 2007 og 08 for så å gå under telelinseradaren frem til nå! Og vi er ganske interessert når vi ser fugl uten fargering! 

Sosial og effektiv sommertradisjon dette her. I år var det faktisk folk fra fem forskjellige ringmerkingsgrupper til stede, pluss våre to trofaste fra Naturvernforbundet i Østfold!

Har jeg nevnt før at jeg liker at vi gjør ting sammen?

 

For ikke å komme alt for tidlig i seng tok noen av oss en liten stopp ved Smestaddammen på vei hjem.

Der går det to familier med kanadagås. Til sammen 14 fugl. Og de går. Som mange kanskje har sett er de der oppe ikke vannfugl, men landfugl. Svanehannen har en helt bestemt mening om at sånn må det være. De som prøver å nærme seg vannkanten får fik.

Gjengen var mao ikke så vrien å styre inn i en liten innhegning.

Det hadde ikke skadet om vi hadde gjort dette 14 dager tidligere.

Når man plukker opp en fugl som veier dobbelt så mye som en hvitkinngås, blir det fort dobbelt så mye protester. Dette førte til at et par fugl klarte å snike seg unna selve merkingen.

Men det ble da merket 8, 3 hadde ring fra før, 1 har ødelagt vinge så da må vi nok frem med brødposen for å få de 2 som mangler.

Men litt orden ble det i rekkene.

 

Takk til alle som hadde mulighet til å stikke innom. Dere andre må vente en hel mytesyklus før sjansen byr seg igjen!

Stor takk også til Bygdøylund som lar oss få holde på midt på plenen deres.

Mytende gjess 2012

Mandag 21. var satt av til årets store fangst av mytende hvitkinngjess. Vi var hele 13 personer som trosset frisk vind og utrygg værmelding og rigget oss til i kjent stil innerst i Frognerkilen. Alt gikk smidig og greit - unntagen å få gjessene på land. De hadde svømmeutoverkvelden. Selv om John med sterkt utviklet gåsetekke hentet dem inn flere ganger ville de ikke opp på gresset.

De tøffeste kom opp på turveien. De har vært lengre opp tidligere. Alle disse har ringer!

All denne matingen tiltrakk seg selvfølgelig en del måker og duer. Noen avlesninger ble det og men for å beholde et snev av tillit tok vi bare inn en due, en som var full av tråd på, og mellom begge føttene.

Medlidenhetsfangst. Den så mye finere ut med ring enn med sytråd.

I håp om at gjessene skulle ombestemme seg skravlet vi en time til. Helt fånyttes, men veldig hyggelig. Og det er jo også litt av poenget med denne sommerseansen. La folk som bare har sett navnene på hverandre, som leser av hverandres fargemerkede fugler, få møte hverandre.
Dette var 10. året jeg var med på dette og første gang det ikke virket. Vi har vært svake i troen tidligere år også, men da har det alltid løst seg på et eller annet vis.
Men det er feigt å gi seg. Etter litt rekognosering og telefonering fikk vi lov til å gjøre et fangstforsøk ute på Bygdøylund. Der er det en stor fin plen og litt varierende hvor populært det er at de går opp og beiter. I bukta mot Herbern henger det ofte over 100 gjess.
Torsdag ettermiddag var vi igjen pleny med folk, vi holdt en lav profil i skyggen, lot (til enkeltes frustrasjon) brødposene ligge og overlot til gjessene selv å velg når de ville gå opp. Etter en times neglebiting i solskinnet var en fin gruppe fugl spasert så langt opp at vi kunne avskjære dem.

Herfra er det meste ganske greit.

Det viste seg å være ganske nøyaktig 50 av dem. Vi var litt seint ute i år og når de ble presset fant noen ut at de egentlig kan fly igjen. Først tre og så minst tre til etter at de sto i innhegningen!
Det er kanskje en grunn til at jeg i tilsvarende referat i fjor skrev at vi burde sikte mot torsdag 19. juli?

Her kommer en hel haug sommerbilder, de fleste tatt av Johnny og Christoffer.

Først plukker man opp en fugl.

Det kan gjøres på forskjellige måter. 

 Sender den ut av innhegningen

 Til merketeamet som setter på ringene

 Og sekeretæren som holder orden i listene

 De som allerde har ring får sjekket passformen på disse

 Og så plasseres de i en egen innhegning.

Og helt tilslutt en liten videosnutt av slippet tatt av John.


Værre er det faktis ikke!


Oppsummert fikk vi inn 43 gjess.
29 umerkde fugl, hele 15 unger av året.

3 fugl med bare metallring som fikk ettermontert fargering.
Faktisk har de stålringnummer mer eller mindre ved siden av hverandre fra mytefangsten i 2005! Montro om noen av dem går i par:-)
En av disse har faktisk hatt fargering, men klart å miste den. Så langt er dette den eneste vi vet om. Straffen for å være slem gutt er at han nå kjennes igjen som BAD!

De siste 11 hadde ringer fra før som ble funnet helt i orden.


Tusen takk til alle som møtte opp en eller flere ganger! Ikke bare er dette sosialt og hyggelig, men alle tar i et tak så når dyra vil, går dette på skinner.
Stor takk også til Bygdøylund som med velvilje lot oss fange på deres eiendom!
Jeg tror mange fikk oppleve gås på en helt ny måte.

Mytende gjess 2011

Her kommer et litt forsinket referat fra årets hvitkinngåsfangst. Det var meningen å skrive innlegget fredag kveld, men da var det på en måte en del annet som tok oppmerksomheten.

Torsdag var en vakker vindstille sommerkveld. Vi satset i Frognerkilen i år som så mange ganger før. 80-90 gjess tilstede ca 60% med ring, men fremdeles litt å ta av. Årets unger for eksempel.

Rigging av ruse og ledegjerder gikk veldig fort og greit. Det merkes at de fleste har vært med på dette tidligere. Litt verre var det med interessen fra fuglene. Det virket som de var litt matlei. Kanskje særlig familiene med unger.

Da vi ikke var i det mest tålmodige hjørnet skar vi greit av første og beste gjengen på 25 fugl.

Det vise seg at fordelingen merket - umerket var helt grei.

Fin anledning for alle som vil til å få håndtert litt større fugler og ringer.

Etter merking blir fuglene satt i egen avskjermet innhegning.

Og så slippes de samtidig.

Resultat:
10 var merket med stålring og plastring fra før.
15 var umerket og fikk både stålring og plastring.

For sikkerhetsskyld hadde vi lest av hele flokken på forhånd, så alle skal være skrevet inn i manntallet. Skulle du se en av disse hvitkinngjessene på din vei, vil vi gjerne at du registrerer dem på ringmerking.no/cr. Her får du umiddelbart tilbakemelding om hvor og når den er merket og tidligere avlest.

Hettemåka med dansk fargering som pleier å være tilstede og passe på oss glimret med sitt fravær, men noen av våre egne fra i år tok jobben med å rydde plenen for brødsmuler nå vi var ferdige.

Takk til alle som møtte opp og hjalp til. Det ble en veldig effektiv og hyggelig sommerkveld!
En ekstra takk til John og Christoffer som har bidratt med bilder.

Mulig det allerede nå er lurt å bestille godt vær til torsdag 19. juli neste år?

Mytende gjess 2010

Årets fangst av mytende hvitkinngjess foregikk 21. juli i Frognerkilen, som vanlig. 15 personer dukket opp for å hjelpe til med å lure/lede gjessene inn i rusa, som er en liten nettinginnhegning på noen kvadratmeter. Variert bakgrunn på de oppmøtte, en reporter fra NRK radio, fotografer, ringmerkere, andre fuglefolk og to fra Naturvernforbundet i Østfold. Alle som ville fikk prøve seg på å håndtere disse litt større fuglene. For de som før hadde mest erfaring med skadet fugl, blant annet fra Full City-katastrofen i Langesund, så det var hyggelig å kunne tilby dem friske og høyst viljesterke fugler!

Gjessene (foran) på vei inn i rusa.

Det startet dårlig da en liten guttunge jagde gjessene rundt med en kjepp. Arbeidet med å få dem opp på land gikk forsåvidt greit, men sakte. Og den største delen av flokken ville absolutt ikke opp. Til slutt måtte vi godta at vi ikke kunne få alle, og starte avskjæring av retrettmuligheten til vannet.

Gåsefanger Trine overleverer til ringmerker Thor-Erik

Å lede gjessene går greit når man er mange. De går pent og rolig i samlet flokk så lenge vi er like rolige. Vel inne i innhegningen er det bare å plukke dem opp og servere til ringmerkerne.

Her har John Martin vist hvordan man ikke holder en hvitkinngås.

Noen var merket fra før og de ble avlest og tatt blodprøve av. Resten fikk en stålring samt en grå plastring med bokstavkode i svart skrift.

En av grunnene til at de får plastringer i tillegg til stålring, er at disse er lette å lese av uten å måtte fange inn fuglene. Skulle du se en av disse hvitkinngjessene på din vei, vil vi gjerne at du registrerer dem på ringmerking.no/cr. Her får du umiddelbart tilbakemelding om hvor og når den er merket og tidligere avlest.

Og her demonstrerer Terje hvordan man ikke holder en hvitkinngås.

Resultat:
13 var merket med stålring og plastring fra før.
1 var merket med kun stålring og fikk plastring.
16 var umerket og fikk både stålring og plastring.

Og som i fjor var hettemåken med dansk plastring VA76 på plass.

Og så var vi ferdige for denne gang.

Alle foto I.J. Aag

Fangst av mytende gjess.

Mandag 20. juli var det nok en gang tid for fangst av mytende hvitkinngjess. Dessverre har vi litt få steder hvor det er mulig å gjennomføre dette stuntet. Det ble Frognerkilen i år også, selv om vi visste at mange av fuglene der allerede er merket. (Dette sa jeg i fjor også, da ble det 47 nymerkinger…)
Det ble meget bra oppmøte. 12 mann og Ingunn. Ikke hver dag vi har folk fra tre ringmerkingsgrupper tilstede! Hyggelig at folk fra Hamar og Østfold RG kunne være med. Denne typen erfaringsutveksling er noe jeg setter veldig pris på. Skulle forundre meg om vi ikke har noe å lære av hverandre.



Mens vi rigget fangstinnhegning og ledegjerder gikk en delegasjon for å inspisere gjessene. Drøyt 70 stk med stort og smått hadde møtt opp. Utstyrt med penn og papir fikk vi kontroll på kodene på alle plastringene før sirkuset startet. Erfaringen sier at vi sjelden får tak i alle. Dette skulle vise seg lurt. Av denne gjengen var det hele 14 stk vi ikke fikk fanget. Det kom derimot til 5 nye!


Vanligvis er selve fangingen en grei historie. Vi lokker dem opp på land med brød, går på lang rekke inn mellom dem og vannet og leder dem inn i innhegningen. Jo mer de føler seg presset, jo mer søker de sammen til en tett flokk. Men ikke i år. Enkelte par med unger kom for og spise. Resten virket mette og uinteressert. Når vi nærmet oss gikk de alle veier og ut på vannet. Etter tre forsøk og tomme for mat var det fristene å gi opp. Vi ble likevel stående å skravle en stund. Da fikk gjessene omsider fred til å gresse på eget initiativ og samlet seg ganske fint. Her var det bare å benytte sjansen, slenge ut noen ferske hveteboller og sette i gang. Vi klarte det! Kunne selvfølgelig ønsket oss flere, familiene med unger for eksempel, men noe ble det. 50 gjess var omsider fanget i innhegningen.
44 hvitkinn- og 6 grågjess. En av de som allerede hadde metallring fant ut hvor det største hullet i nettet er…




Selve merkingen er egentlig en likefrem operasjon. Man tar opp en gås, skriver av nummeret eller setter på en ny ring og setter den ned i innhegningen ved siden av.

Kvelden begynte å ligne en tålmodighetsprøve, men til slutt gikk det likevel veldig bra. Folk og værguder var tålmodige og blide. Det ble rett og slett en hyggelig og lærerik kveld.


Merkeresultat:

Hvitkinngås; 12 fikk både metall- og plastring.
7 hadde metall og fikk bare plastring.
24 hadde alle ringer på pass. 12 av disse ble det tatt fjærprøver av.
Grågås; 6. En familie, mor, far og 4 store unger. Alle fikk metallring.
Oppi alt dette fikk vi også lest av en hettemåke med hvit plastring. Skulle ikke forundre meg om den, som flere lignenede vi har sett, er del av et dansk prosjekt.

Hvitkinngåsmerking ved Østensjøvannet

Etter at Morten hadde vurdert mengden hvitkinngjess på forskjellige lokaliteter endte det tilslutt opp med Østensjøvannet hvor det dagen før hadde gått rundt 160 gjess.

Til å begynne med så det litt skummelt ut ettersom flokken gikk på vannet, men ved hjelp av litt lokking med brød kom de opp på land igjen.

Vi fikk tilslutt opp rusa og da en passende del av flokken var på land ble de ledet enkelt inn i rusa - kun en av flokken unnslapp.

Etter at flokken ble merket klarte vi også å lede en liten kanadagåsfamilie inn i rusa - en voksen gås ble merket, men de tre ungene var allerede merket av noen andre.

Her settes ledegarnet opp - fangstrommet bakerst i bildet. (C) JRP

Hele sveipet av hvitkinngjess - hele 61 stk som nyter tærne til Carsten. (C) JRP

Ekte teamwork må til - en plukker og holder fugl, en merker og en holder
orden på ringer og skriver fortløpende. (C) JRP

Silje forteller hemmeligheter til gjessene. (C) CL

Johnny var en av en av de som var inne i rusa og plukket fugl til merkerne. Silje passer på at ingen gjess slipper ut. (C) JRP

This is NOT a happy camper! Men pen er den. (C) JRP

Frode er klar med enda en gås mens Morten fotograferer. (C) CL

MERKERESULTAT

Hvitkinngås 61

Kanadagås 1