Russisk kaviar

Den bøksangeren jeg fanget medio mai (nevnt i blogg 30.juni), har jeg nå fått svar på. Den var merket i Kaliningrad 3. september 2011 som 1K løvsanger.
980 dager senere og 783 km unna ble den altså kontrollert ved Øyeren.





 

I rus over å ha en russisk fugl, tok jeg denne som en STOR løvsanger, men da jeg slapp den ble jeg usikker. Sendte noen dette fotoet, og fikk bøksanger som svar. Da jeg en times tid senere satte på bøksangerlyd, satt den i nota etter et par minutter! (flaks).

 

 

Tok derfor god tid til å ta flere bilder, noe som i etterkant viser seg var smart gjort siden den var merket som noe annet enn den egentlig er.

 

Dette ser ut til å kunne være første utenlandske kontroll av bøksanger her til lands. Tidligere er to norskmerkede kontrollert henholdsvis på Sørlandet og ved Gøteborg (i følge http://must.ringmerking.no)



Spennende men farlig

Ringmerking er uten tvil spennende. For andre kan det kanskje virke litt kjedelig, men plutselig dukker det opp noe som gjør det mer inspirerende.
For meg bruset blodet den 10. mai da jeg ved Øyeren plukket en bøksanger med fremmed ring ut av nettet.

"Russisk kaviar"

 

Altså en med MOSKVA-ring! Det kan faktisk se ut som om dette er den første utenlandsmerkede bøksangeren kontrollert her i landet, og den tredje totalt. Det er spennende å vente på svar fra Russland.

 

Imidlertid kan det være litt farlig å drive på sånn. Spesielt med klatring. På stige.

Etter merking av linerle under takstein 30.juni, skled stigen ned da jeg kom på den igjen, og jeg deiset i bakken oppå stigen.

 





 

Med det fulgte tre brudd, tre dager på sykehus, og 6 uker sykemeldt med krykker.

Så kjære ringmerkere, pass på at stigen står trygt før dere klatrer på den!







Gjersrudtjern 2012.

Gjersrudtjern har vi skrevet litt sporadisk om over årene. Nå er det på tide å oppsummere årets innsats.
Som nevnt startet vi fint i juli som vi pleier.
Videre i august og september ble det ikke så alt for mange økter. Det er stadig noe ferie og måkefangst som skal avvikles andre steder. I tillegg drives det en del tyngre anleggsvirksomhet i forbindelse med kirkegården der ute, så området er litt tungt å jobbe i. Mye løsmasser og søle. For å gjøre det enda våtere har den lokale beveren bestemt seg for å heve vannstanden en del steder! Kreativ type. Dette i kombinasjon med mye våt vegetasjon ender man med å gå i slagstøvler og regnbukser frem til klokken er over 11. Det er klamt..

Årets rareste gransanger.

Merkelisten står nå på 48 arter. Nye av året er rosenfink, gulsanger og nøtteskrike. Den siste fikk litt hjelp av en hønsehauk til å gå seg fast. Var godt skremt, men like hel. Hauken derimot var sikkert ikke så fornøyd med opplegget.  

Bøksanger har vært et hyggeleig bekjentskap flere ganger.

Når man går og lusker har man alltids et håp om litt krydder i garnet. Buskskvett og tornskate kunne passe inn i området, men vi har ikke sett snurten av dem de siste årene. (Selv om førstnevnte hekket der tidligere.) Hauksanger og myrsanger har vi forsøkt lyd på uten å lykkes, og i vierkjærrene mot vannet har jeg trodd på nattergal og blåstrupe, men så langt har de uteblitt.

Det er også fanget overraskende lite tornsanger. De siste årene har det holdt seg et par tre syngende hanner rundt forbi hele sommeren.

Årets eneste sjertmeis. De er der, men er litt for travle til å stoppe ordentlig opp i nettene.

Kontroll har vi ikke plagsomt mye av. Enkelte blir en måneds tid før de trekker videre og en og annen meis viser seg å stamme fra kassene. Vi ser noe av det samme her som på Fornebu, de dukker gjerne opp 14-16 måneder etter merking!
Av kontroller mellom årene kommer jeg bare på en gråtrost og en løvsanger.
Gjenfunn utenfra har det vært dårlig med utover de som har vært nevnt i tidligere innlegg. Eneste nye er en av årets blåmeisunger som ville sjekke ut foringsplassen hjemme hos Tommy på Sofiemyr!

Her er en oversikt over hva vi har merket av smått og stort de siste årene:

Art	2007	2008	2009	2010	2011	2012	Total
Kjøttmeis	8	8	107	64	23	21	231
Løvsanger	0	0	27	52	79	62	220
Blåmeis	0	7	53	66	42	39	207
Munk	0	0	26	43	107	24	200
Jernspurv	0	0	62	67	30	15	174
Rødstrupe	0	0	39	58	48	20	165
Grønnfink	0	0	87	9	5	1	102
Grønnsisik	0	0	24	39	12	10	85
Gråtrost	2	9	13	8	14	19	65
Hagesanger	0	0	3	11	26	9	49
Gransanger	0	0	11	10	7	10	38
Sivspurv	0	0	7	3	13	15	38
Svarttrost	0	0	8	12	5	7	32
Fuglekonge	0	0	2	8	9	7	26
Måltrost	0	0	2	7	10	3	22
Stær	0	0	4	5	0	10	19
Svarthvit	0	0	0	1	5	9	15
Gjerdesmett	0	0	6	3	3	1	13
Gråsisik	0	0	0	13	0	0	13
Spettmeis	0	0	7	2	3	1	13
Stjertmeis	0	0	8	3	1	1	13
Dompap	0	0	2	2	6	1	11
Bokfink	0	0	2	4	1	1	8
Pilfink	0	0	8	0	0	0	8
Granmeis	0	0	2	3	2	0	7
Gulspurv	0	0	2	3	2	0	7
Trepiplerke	0	0	1	0	4	2	7
Brunsisik	0	0	5	0	0	1	6
Rødvingetrost	0	0	3	1	2	0	6
Gråfluesnapper	0	0	1	0	1	3	5
Trekryper	0	0	1	1	2	1	5
Skjære	0	0	2	1	0	1	4
Bøksanger	0	0	0	1	2	0	3
Møller	0	0	0	1	1	1	3
Rørsanger	0	0	1	1	1	0	3
Heipiplerke	0	0	1	1	0	0	2
Kattugle	2	0	0	0	0	0	2
Tornsanger	0	0	0	1	1	0	2
Bjørkefink	0	0	1	0	0	0	1
Flaggspett	0	0	1	0	0	0	1
Gulbrynsanger	0	0	1	0	0	0	1
Låvesvale	0	0	1	0	0	0	1
Ringdue	1	0	0	0	0	0	1
Rosenfink	0	0	0	0	0	1	1
Vendehals	0	0	1	0	0	0	1
Løvmeis	0	0	0	0	1	0	1
Gulsanger	0	0	0	0	0	1	1
Nøtteskrike	0	0	0	0	0	1	1
Totalt	13	24	532	504	468	298	1839

Om året kan vi se at det var litt dårlig blåmeisproduksjon, men bra på stær og gråtrost. (Disse to er stort sett bare merket som pullus.) Munk og jernspurv er klassikerne i august og september og med færre fangstdager blir antallene der etter. Forbausende dårlig faktisk på sistnevnte. Det kan fort bli 15 i slengen med lyd på riktig dager.
Andre veien har Tommy gått spesielt etter sivspurv og lykkes med det. (Jeg forsøkte det samme og fikk en kjøttmeis på 6 timer…)

Ser vi på helheten må det tas med at det i 2009 ble foret med solsikke i oktober. Det gir ikke uventet en skjevhet i tabellen. Ser vi bort fra disse grønnfinkene blir det veldig tydelig hvilke arter som dominerer der ute!

Det er som man ser en del fugl gjennom terrenget hvert år. Hvordan dette blir videre er vi litt usikre på. Allerede klokken 6 om morgenen er det mye bråk fra E6 og med sølete tunge forhold må vi vurdere litt hvordan vi går videre.

Med litt hjelp fra Gule sider kommer et kart over nettoppsettene.
De røde er de vi oftest bruker. De blå har vært forsøkt en eller flere ganger med vekslende hell. Den svarte vinkelen nederst i hjørnet viser foringsplassen fra 2009.
Etter at disse bildene ble tatt er begge husene revet, de små søte buskene er 4 m høye, enga er en del mindre og løvskogen mot veien til høyre er tynnet til det ugjenkjennelige.

Av andre observasjoner er det ikke så mye vi får sett med nesen ned i krattene. Vannfugl er det overraskende lite av. Et knoppsvanepar har gjort hekkeforsøk de siste tre årene, men de har ikke fått frem noen unger. Kan det være mye stor gjedde som er plagsom? Eller er vannkvaliteten for dårlig?

Av overflyvende fugl er ringduene det mest iøyefallende. Virker som de beiter på jordene og bruker mye tid på høyspentlinjene.

Rovfugl ser vi heller ikke så mye av, men en og annen musvåkfamile trekker over i løpet av høsten.

Ny helg ved Øyeren

Det så ut til å bli bedre vær enn ventet denne helga, så jeg bråbestemte meg for å dra ut til Øyeren og merke flere fugler. Det viste seg å ikke være noe dårlig valg, for jammen ble det en ny merkeart for meg igjen, den andre på bare et par uker. Mengden fugl ble også tålelig bra for lokaliteten med bruk av to nett.

Enda en ny godbit

Denne gangen ble det en bøksanger som gjorde at det er moro og spennende å merke fugl.

Med lyd på løvsanger hele tiden, pluss vekslende mellom munk og jernspurv, ble det som ventet mest av disse, og selvfølgelig aller mest løvsanger.

Resultat:

Jernspurv 3, Rødstrupe 1, Svarttrost 1, Munk 4, Tornsanger 1, Hagesanger 2, Bøksanger 1, Løvsanger 35, Blåmeis 1, Bokfink 1. Sum 50.

Sesongstart ved Gjersrudtjern.

Nesten helt plutselig var det på tide å benytte seg av at høsten nærmer seg.

Var ute ved Gjersrudtjern en ettermiddag i forrige uke med ljå og fikk ryddet et par av nettgatene. Fanget to helt unge gransangere og kjente at fingrene var litt uvant med å håndtere arter som er mindre enn måke, and og gås.

Tenkte at en oppvarmingsrunde i slutten av juli kunne være fint for å få fin førligheten tilbake på plass. Første nettet var oppe klokken 5 i vakkert merkevær, overskyet og så godt som vindstille. Hadde det vært litt mindre mygg og man hadde husket kopp til kaffen hadde det vært perfekt.
Startet rolig med et par svarttrost og en jernspurv. I det splitter nye 18 m nettet, i en splitter ny nettgate, hang helt alene, en aldeles vakker bøksanger. Splitter ny merkeart!


Elegant type?

Munk er fint. De datt inn stadig vekk. Litt vrient å kjønnsbestemme en del av dem så tidlig. Ikke alle har begynt å myte hodefjær enda


Denne unge damen var en av de greie.

Voksenfugl er det langt mellom på denne tiden av året. Ble faktisk bare seks stykker hele morgenen. Som denne munken.


Den eksponerte delen av fjærene er tydelig bleket.


Ganske sliten i stjerten også. Faktisk mangler det en fjær. Er tuppene fremdeles så spisse at han kan bestemmes til 2k? Burde ikke voksenfjær være rundere?

Etter en velfortjent lunch klokken 8 ble det litt mer fart i sakene. Løvsangerne hadde våknet. Gikk tom for poser allerede etter det første nettet! Fikk dem unna i en fei og ilte ned til det andre og fant minst like mange der. Og en skjære sånn bare for å lage litt liv… Tror ikke den var helt fornøyd med størrelsen på posene mine.
Tungt lastet kom jeg opp til bilen og så at John Martin hadde kommet på besøk. Passet meg helt fint med noen hender til og han virket fornøyd med å få merket arter vi ikke har tatt i på lenge.

Midt oppi alt dette kom jeg litt ut av tellingen. Først når jeg hadde kommet hjem og summert antallene skjønte jeg hvor vellykket denne morgenen hadde vært. 78 fugl er ikke normalen i juli! Faktisk er dette beste dagstotalen der ute med unntak av et grønnfinkstunt på solsikkefrø i oktober.

Fornøyd no.

Bilder fra nettfangst Storøykilen 04-13.08.06 - Del 2

En litt betuttet dvergspett! (C) JRP

Finders - keepers, Carsten merker dvergspetten (C) JRP

To utgaver av phylloscopus slekten - bøksanger (t.v.) og løvsanger (t.h) (C) JRP

Med hardtbitende arter som tornskate hjelper det med litt assistanse (C) JRP 

Tilslutt en ekstremt slitt sivspurv. Denne 2k+ hannen må enten ha hoppet over en myting, eller opplevd dårlig næringstilgang under fjærveksten (dvs. dårlig fjærkvalitet) for at fjærene skal skal ende opp så slitt som dette. Legg merke til hvor svart fuglen virker. Mer om dette på Geirs kurs 09 september. (C) JRP