Merking av kattugleunger.

Jeg har hatt en andekasse stående ved Stilla (Fet/Skedsmo) siden 2004. På inspeksjonstur 20 mai i år oppdaget jeg at kassa var okkupert av en kattugle. Den hadde fire unger og dessuten lå det to kvinandegg der. Kattugler setter vel i gang med egglegging en god stund før kvinender. Denne anda har derfor tydeligvis sett sitt snitt til å legge et par egg i kassa etter at den var tatt i bruk av kattugla.



Jeg fikk med meg Terje Skibakk og lørdag 25 mai dro vi avgårde for å merke ungene, etter å ha innhentet noen gode råd fra Carsten. Terje hadde ikke mye erfaring med kattugler og for meg var det første gang. Kona hadde sydd et par store poser av noen gamle T-skjorter til å ha ungene i under frakten opp og ned fra kassa. Uglemor var fraværende, og hele merkeprosessen gikk veldig greit. Etter merkingen satte vi dem et øyeblikk på bakken for gruppebilde. Det hadde de tydeligvis ikke noe  imot. Snodige skapninger dette.

Kontroller og gjenfunn

I løpet av julen kom det er god bunke med gjenfunnsbrev fra Sentralen. Alltid litt gøy å finne noen med sitt eget navn på, men straffen er at man må lage blogg!

At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?


Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.

30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?

At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.


Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.

20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)

Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?

Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.

Kvinand oppdatering...

Lovte å komme med en oppdatering om skjebnen til kvinanda som Carsten fant sterkt tilgriset av diesel i Bestumkilen den 28 mars og som jeg skrev om i oljeinnlegget mitt den 1 april.

Kvinanda fikk raskt det velklingende navnet Carsten :)

Utgangspunktet var ganske usikkert - fuglen var meget tilgriset og hadde litt hoste da vi overtok fuglen fra Carsten. Som tidligere nevnt ble fuglen stabilisert raskt etter overleveringen og så bragt til Østfold.

I østfold fikk den mat og stabiliserende væsker. Dagen etter ble den undersøkt av veterinær og forskriftsmessig vasket. I og med at kvinand er en mer "vill" fugl enn stokkand ble den tørket og så plassert i ett eget telt for å få fred. Der fikk den eget basseng hvor den selv kunne bestemme om den ville svømme eller sitte tørt. Med en gang den kom i bassenget kviknet den til og ble meget aktiv. Den fikk tilført levende melormer som den ivrig tok til seg fra bunnen av bassenget i tillegg til jevnlig tubing. Ting så lovende ut - den var vanntett og tok til seg mat.

Helgen etter dro jeg nedover for å hjelpe til med fuglen og på kvelden den 2 april ble jeg med ut i teltet for å gi den sin vante dose med mat. Kvelden før hadde den ikke villet ta melormer lenger. Vi la merke til at den responderte merkelig ved innfanging... Den var litt apatisk og surkling kunne høres i brystet. Men når den fikk mat kviknet den til og svømte rundt som normalt.

Kvinanda etter foring ... Før exiten... :(

3 timer senere gikk vi ut for å gi nattens dose med elektrolytter (væske) - dessverre fant vi da kvinanda død på øya som var lagd til den når den ville sitte tørt. Signalene vi fikk ved foregående besøket viste seg å stemme...

Neste dag fikk fikk vi kvinanda obdusert av en veterinær for å finne den konkrete årsaken til at den døde - vi regnet med at det var senskader av dieselen, men tenkte at det var greit å få sjekket av fagfolk. Obduksjonen viste at halve magen hadde nekrotisk (dødt) vev, i tillegg til at den ene lungen hadde levret blod etter blødninger (stemte med surklingen vi hørte).

Det ble ikke funnet Asbergiliose (sopp i luftveiene) som kan oppstå hos vannfugl etter svekking i forb. med olje. Det kunne ikke konkluderes med at dieselen var den direkte årsaken til at fuglen døde, men skadene lignet det som oppstår når fuglene får olje innvendig. Fuglen var i greit hold for tiden av året på tross av mindre mengder "hookworms" (innvollsparasitter) i tarmene.

Mine innlegg viser at man ikke lykkes hver gang dessverre - og diesel er spesielt utfordrende å hanskes med. Man lærer litt for hver fugl man rehabiliterer oljeskadd fugl - kunnskap vi sårt trenger i Norge.

Litt variasjon...

Innlegget fra meg denne gangen er litt anderledes, men viser litt av hva noen av oss ringmerkere driver med. Første eksempel er fra ett utslipp av diesel ved marinaen i Vollen, Asker etter at en båt kantret. Undertegnede ble kontaktet av av Pål Martin Eid fra SNO, de ville ha hjelp til å håndtere oljeskadde fugl. Flere fugler var tilgriset, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få fanget inn fuglene pga. bla annet løshunder.

Ekstrem foring av publikum hjalp ikke heller. Det var også utfordrende å se på endene om de var tilgriset da diesel ikke er så lett å se i fjærdrakten, det hjalp endel at det var en hvit tam and der - populært kalt Donald!.

Denne gjorde at vi kunne følge med tilstanden til de andre endene der. Dessverre fant man denne anden død en uke etter utslippet.To stokkender ble imidlertid fanget inn - en med håv av undertegnede og en av PKmed snare. Vi prøvde også strikknett, men endene lot seg ikke lure.

Rehabilitering av stokkender

Disse to fuglene ble først stabilisert, tilført elektrolytter og så bragt til Østfold for vask og rehabilitering.

Begge disse endene hadde mye diesel i fjærdrakten - diesel er spesielt ille da den ikke bare ødelegger tettheten i fjærdrakten men også gir etseskader.

Begge disse endene ble restituert og sluppet etter ringmerking, men bildene viser problemene med dieselskader.

Til høyre etseskader i huden - ny dun har begynt å vokse ut.

Til venstre vises etseskader på beina som er iferd med å få tilbake nytt hudlag. Huden er mer tørr enn normalt.

Rehabilitering av kvinand

Neste eksempel kom faktisk samme dag som vi slapp fri den siste av ovenfor nevnte endene på Kadettangen.

Jeg ble oppringt av Carsten som var ute og merket ender som vanlig. Han var i Bestumkilen og der hadde han fått fanget inn en kvinand som også var full av diesel.

Denne kvinanda var helt gjennom våt og kald, så etter at den ble merket ble den tatt med til nærmeste dusj for en prewash for å få bort mest mulig diesel og for å få opp kroppstemperaturen.

Da den var tørr ble den bragt til Østfold som de tidligere nevnte endene for skikkelig stabilisering, oppforing og vask. Undersøkelser viser at den hadde skader i svelget bl.a. så den er fortsatt i rehabilitering der - oppdatering kommer på denne senere.

Hva har så dette med ringmerking å gjøre? Vel - ringmerkingen av disse individene - eller rettere sagt gjenfunn eller kontroller av disse kan hjelpe oss med å vise at rehabilitering av fugl i forbindelse med oljesøl faktisk virker.

Rehabiliteringen kan spesielt ha betydning hvis man får utslipp i områder med truede arter - ved siden av det moralske og etiske ved faktisk å prøve å rette opp skader man tilfører ved oljeutslipp.

Kvinulf

Har jeg tidligere vært inne på at noen stadig havner borti de rareste ting? Nå har det skjedd igjen. Jeg har de siste dagene hatt en kvinand boende i spisestuen!



Fredag formiddag gjorde han noe dumt. Valgte feil høyde nedover Nitelva forbi Norges Varemesse på Lillestrøm og traff høyspent-ledningen. Flaks for ham hadde en naturinteressert nabo sett ham. Han ble brakt i hus, konstatert litt blodig, men rimelig levende og døpt Kvinulf. Ad veier og mange telefonsamtaler havnet han utpå kvelden i et kattebur hjemme hos meg.
I første omgang kunne jeg ikke gjøre annet enn å sjekke at han ikke hadde noen brudd og vaske av litt søl for å få oversikt over skadene. Et hovent skrubbsår på venstre hånd og en del blodsøl i fjærene var alt jeg fant. Det er litt dumt for en dykkand og ikke være vanntett! Ellers virket han grei, 730 gram er ikke mye, men fullt akseptabelt på denne tiden av året. Mars er for mange den aller tøffeste måneden, reservene er ofte rimelig oppbrukt.

Mate stokkand kan jeg noe om. Dette var derimot noe helt nytt. Har server reker, tørr og våt kattemat, tunfisk, rosiner, brød og oppbløtt kornblanding uten at han har vist videre entusiasme. Melbillelarver derimot trigget et eller annet. Ble mye romstering. Ellers lå han for det meste i et hjørne og furtet, knurret når jeg tittet inn. Først da han ble plassert i en balje med vann ble det noe fart i krabaten. Men for all del ikke mens noen så på. Pusse seg er derimot kjedelig så han hutret seg tørr. Like vel ble fjærdrakten heldig vis mye bedre.



Etter enda noen konsulterende telefonsamtaler fant vi det like greit å få ham på sjøen først som sist. Han har tatt av seg drøyt 100 gram på disse dagene. Du kan si det har kommet mer ut enn det har gått inn… Så lenge han kan svømme og fly er det nok mindre stressende og fange sin egen mat, selv med sår vinge, enn om jeg skulle ha tvangsforet ham.

Tok en liten rekognosering av havnebassenget i Oslo på søndag. Der fant jeg stort sett åpent vann og 150 artsfrender. Ser andre har funnet et par hundre til videre mellom øyer og skjær. Jeg tar det som et tegn på at det er egnet føde tilgjengelig der ute.



Da er det bare å ønske Kvinulf lykke til og god bedring!
Samtidig vil jeg rette en takk til alle (og det er mange av dere) som på en eller annen måte har tatt seg tid til meg, anda og alle spørsmålene.

Carsten forbereder merkesesongen. Del 1.

Siden det ikke skjer så altfor mye spennende å blogge om på merkefronten for tiden, tenkte jeg at jeg skulle kjede dere litt med hva jeg bedriver i mørketiden.

Fuglekasser er gøy. Det har jeg drevet med i mange år. Det var faktisk det som for noen år siden gjorde at jeg meldte meg på ringmerkingskurs. Hadde jo en bunke kasser jeg fulgte opp årlig og kunne jo like godt gi ungene en ring med det samme? Lite ante jeg den gang om hvordan merkebasillen skulle bite meg…

Nu vel. Bolignød blant hulerugere har alle hørt om. Særlig de som er avhengige av svartspettens gamle reir. For å hjelpe disse kan man henge ut store kasser. Tanken var at duer, ugler og ender skulle kunne finne seg til rette på nye steder. En liten porsjon egoisme er det også i dette, ønsket om å merke andre arter enn meis har dukket opp. Det er for eksempel merket under 1000 av både kvinand og skogdue. På landsbasis. Laksand under 100!


Et eksempel på boligkrangel ved Stensrudtjern: To kvinandegg og et kattugleegg. Anda vant!

Nå etter 5-6 år har jeg innsett at det ikke er så lett å få leieboere der jeg synes det ser passende ut. De fleste kassene henger tomme. Årets eksperiment blir derfor å henge opp noen kasser på steder jeg vet disse artene allerede hekker. Første skritt ble å henge ut tre kasser som kan passe for skogdue eller kaie på Bygdøy. Vi vet de liker seg der, men så langt har vi ikke klart å få tak i dem.


Ut i skogen opp i trærne. En lys og fin lørdag i januar…

Mer om kasser og slikt kommer. Eventuelt kan jeg sende stafettpinnen videre? Jeg vet at noen på Strømmen har bedre tilslag i spesialkassene sine enn meg. Føler du kallet, Trond?

Parkfangst ? uke 19.

Dette ble en mager uke i parken. Har vært en del ute, men det har jo alle andre i det fine været. Fuglene er ikke helt klare for brød, det virker som mange av dem er mer opptatt med reproduksjon.
En del gåseringer har blitt lest av og jeg har merket meg den del trostekolonier. Der burde det være merkeklare unger om ikke mange dage.
Det mest utrolige som skjedde denne uken var en and som falt ned fra himmelen og landet nærmest for mine føtter!
Var en runde lørdag ettermiddag for å sjekke de siste uglekassene. (Som for øvrig også var tomme. Elendig tilslag i år.) Kjørte litt på kryss og tvers for å unngå regnbyger og sjekket fuglelivet ved et par isdammer nord i Frogn på veien. Ruslet over demningen på Hetholdammen, kvinandparet ble skeptiske og forsvant. Hørte bøksanger og svartspett og tittet etter dvergspett. De hekket der i fjor. På vei tilbake hørte jeg noe rabalder oppe i trekronene og ned datt en fugl! På skogbunnen nedenfor demningen satte en lett fortumlet fru kvinand. Om hun fløy på noen grener eller forsøket å lande i et eiketre vet jeg ikke. Nå var det bare å komme seg rund og ned, hun hadde dårlig trening i å lette fra annet enn vann og ble plukket inn som en brødand ved Akerselva.
Virket hel og fin, ble merket, fotografert, aldersbestemt og sendt ut på dammen hvor maken lå og ventet.
Sterk opplevelse.


Kvinender har urolig tøffe føtter!

Det ble dårlig med andre bilder av henne. Det er ikke lett og holde litt større fugler på presentabelt vis og fotografere dem alene.

Merkeresultat:
Kvinand 1
Hettemåke 1