Strikknett er gøy!

Som så mange andre har jeg en liten foringsplass i hagen. Der er det på denne tiden rimelig godt besøk. Meis, meis og meis. Men også en del stillits. De er noen luringer. Uansett hvor jeg setter nett går det bare i en eller to på hvert forsøk. Når jeg går ut for å hente blåmeis, flyr de fra materen, oppover i busken og rett opp i nærmeste tre. De tar samme veiene ned igjen.

Forleden hadde jeg glemt å fylle materen. Da holdt de stort kalas på alt sølet på bakken. Savnet umiddelbart en passende ruse. Jeg har en rull netting, men litt lite tiltakslyst.Det gikk vel tre dager før jeg kom på at jeg har et ministrikknett liggende! 2,2 m X 2,0 m.

Minefelt for småfugl. Legg merke til at jeg ikke har plass til å dra strikkene rett frem som normalt. De går opp, rundt en liten trinseting og ned igjen.

Fikk satt det ut en kveld i forrige uke og lot fuglene bli vandt til at det var enda noe mer rart på gang. Lørdag morgen var solsikkemateren tatt inn, men rikelig med frø var strødd strategisk på bakken. Dette virket etter all forventning, kunne sitte inne på et varmt kjøkken og når egnet bytte var i fangstsonen trykket jeg på den elektromagiske uløserknappen. Whooch, fuglene fanget.

De kan komme igjennom hvis de vil. En spettmeis klarte det, bare for å bli fanget en gang til 15 minutter senere! Trikset er å legge et tøystykke over så det blir mørkt og de holder seg i ro.

Denne krabaten driver fremdeles og bytter kroppsfjær.

Tenkte å gjenta suksessen søndag, men det var ikke stillitsen enig i. Alt for mye folk som raket løv i hagen. Meisene derimot datt inn i som de pleier og i skumringen ble det en ung rødstrupe.

Denne kjøttmeis damen skal få en tøff vinter. Den andre vingen var minst like fillete, men ikke symmetrisk. Stjerten derimot var helt strøken. Ut fra hånddekkerene ser det ut som en 1k. Men da skulle den jo ikke vært i svingfjærmyting i det hele tatt! Ringen hennes forteller at hun er fra 2007. Vi får se mye rart?

Lørdagens stunt gav følgende merket:
Kjøttmeis	1
Spettmeis	1
Grønnfink	4
Stillits	12
Sum	18

Parkfangst uke 14 og 15.

Du verden som tiden flyr på denne tiden av året. Har ikke fått gjort alt for mye ugang i byens parker. Det lille som er, er det faktisk strikk nettet som har fikset! Latterlig behagelig måte å fange fugl på, når de først står der de skal, er det bare å trykke på knappen så gjør elastikken resten. Strør stadig ut mat, det blir borte litt i rykk og napp. Jeg vet ikke helt hvem som stikker av med de store mengdene, men jeg har en mistanke om at stokkandrikken jeg har kontrollert to ganger allerede, lever gode dager! Et par småfugl har det også blitt, linerle er for eksempel en flott parkfangstfugl!


Disse ser ikke helt happy ut, men de fikk en pen blank ring hver som takk for oppmøte.


Fine fugler, men blikket er kanskje ikke lynene intelligent?


Rent tilfeldig var jeg forbi Vollen en formiddag. Måtte jo bare ta en sving nedom stranda og se om det var noe dieselgris igjen. Både fjæra og endene så greie ut. Ble litt nysgjerrig på den ene som var ringmerket, fikk lest av nummeret og sannelig var det ikke han flassefoten som ble slupper på Kadettangen 28. mars! (http://oaring.blogspot.com/2010/04/litt-variasjon.html).
Det nytter, i det minste for individets del.

Gåsefangsten går for tiden så tregt at det nesten er latterlig. Tidligere år har jeg plukket opp et par her og et par der. I år får jeg til nød grini til meg en på fjerde hvert sted.
Mer stas er det at hvitkinngjessene har kommet tilbake! Deriblant vår gamle svenske som fyller 20 år i år! Følg med hvis du ser dem, noter trebokstavers koden og meld dem inn her:
http://www.ringmerking.no/cr/ Du får opp full historikk i liste og på kart med en eneste gang.

Fangsten lyder:
Grågås	2
Kanadagås	1
Stokkand	2
Sothøne	1
Hettemåke	4
Bydue	2
Ringdue	2
Linerle	1
Svarttrost	1
Sum	16

Foruten de fire som ble nevnt i eget innlegg i forrige uke. http://oaring.blogspot.com/2010/04/endelig-lsnet-det.html

Parkfangst uke 12 og 13.

To tunge uker i overgangen vinter til vår. Dette skjer like plutselig hvert år. Som PK skriver i innlegget unner, det er så alt for mye man ønsker å se og gjøre at man, og ens koner, blir rett svimle.

Strikknettet som ble kjøpt inn i høst har blitt hentet frem igjen nå som telen har gått. Tanken var å få fatt i noen av alle hettemåkene som gladlig spiser brød. Naiv som jeg er trodde jeg det skulle bli enkelt, de står jo flere i høyden og jafser i seg. Men de er et lite hakk for smarte. 8 m sammenbrettede nett og to 10 m lange strikker er skummelt. De går ikke ned overhode! Prøv derimot å legge brødet 30 m lengre bort på plenen, da kommer de som en kule.

Det som derimot virker er den elektromagiske utløser mekanismen. Patenten er denne: http://www.youtube.com/user/moudrydauby#p/a/u/1/BYiN6JApgzQ
Med litt loddebolt og biter fra en god fe i Mjøndalen kan jeg nå løse ut nettet fra bilen eller kontorvinduet. Det siste fikk en svarttrost erfare. Nå gjenstår bare å finne ut hvordan få fuglene til å sette seg på ønsket sted…

Etter tre oppsett i duskregn på steder med til dels mye fugl er motivasjonen på et lavmål. Håpet nå er at i det minste en ringdue eller to gidder å rusle inn på forhaugen.

Gåsefangsten finner jeg heller ikke helt ut av, når det er mye folk ute spiser de av hånden. Morgenen etter når jeg kommer alene vil de stort sett ikke ha brød.


Mange synes det er rart jeg tør fange svaner. De er jo sinte og biter. De aner ikke hvor mye verre disse kameratene kan være når de får tak på innsiden av armer og lår!

Kanskje på tide å jekke seg ned noen hakk, ikke ville så mye på engang?


På tross av surmulingen er det noen som har fått ring:
Grågås 3
Stokkand 6
Sothøne 3
Kvinand 1 (den dieselvåte Johnny har fortalt om)
Bydue 2
Hettemåke 2
Svarttrost 1

Som alltid bringer våren med seg en del avlesninger av ringer når trekkfuglene kommer tilbake. En av Norges eldste grågjess, hun med halsringen B TC, er for eksempel tilbake.
På Hengsenga så vi en grågås V HJ, han er merket på Herøy i 2006.
Har sjekket hundrevis av måkebein, men bare funnet en plastring. En ganske lys 2k gråmåke vimser rundt på Sandaker / Sagene med en norsk ring som begynner på J. De tre siste tegnene fikk jeg ikke tak på med håndkikkert.
Det er bare og komme seg ut og følge med!

Litt variasjon...

Innlegget fra meg denne gangen er litt anderledes, men viser litt av hva noen av oss ringmerkere driver med. Første eksempel er fra ett utslipp av diesel ved marinaen i Vollen, Asker etter at en båt kantret. Undertegnede ble kontaktet av av Pål Martin Eid fra SNO, de ville ha hjelp til å håndtere oljeskadde fugl. Flere fugler var tilgriset, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få fanget inn fuglene pga. bla annet løshunder.

Ekstrem foring av publikum hjalp ikke heller. Det var også utfordrende å se på endene om de var tilgriset da diesel ikke er så lett å se i fjærdrakten, det hjalp endel at det var en hvit tam and der - populært kalt Donald!.

Denne gjorde at vi kunne følge med tilstanden til de andre endene der. Dessverre fant man denne anden død en uke etter utslippet.To stokkender ble imidlertid fanget inn - en med håv av undertegnede og en av PKmed snare. Vi prøvde også strikknett, men endene lot seg ikke lure.

Rehabilitering av stokkender

Disse to fuglene ble først stabilisert, tilført elektrolytter og så bragt til Østfold for vask og rehabilitering.

Begge disse endene hadde mye diesel i fjærdrakten - diesel er spesielt ille da den ikke bare ødelegger tettheten i fjærdrakten men også gir etseskader.

Begge disse endene ble restituert og sluppet etter ringmerking, men bildene viser problemene med dieselskader.

Til høyre etseskader i huden - ny dun har begynt å vokse ut.

Til venstre vises etseskader på beina som er iferd med å få tilbake nytt hudlag. Huden er mer tørr enn normalt.

Rehabilitering av kvinand

Neste eksempel kom faktisk samme dag som vi slapp fri den siste av ovenfor nevnte endene på Kadettangen.

Jeg ble oppringt av Carsten som var ute og merket ender som vanlig. Han var i Bestumkilen og der hadde han fått fanget inn en kvinand som også var full av diesel.

Denne kvinanda var helt gjennom våt og kald, så etter at den ble merket ble den tatt med til nærmeste dusj for en prewash for å få bort mest mulig diesel og for å få opp kroppstemperaturen.

Da den var tørr ble den bragt til Østfold som de tidligere nevnte endene for skikkelig stabilisering, oppforing og vask. Undersøkelser viser at den hadde skader i svelget bl.a. så den er fortsatt i rehabilitering der - oppdatering kommer på denne senere.

Hva har så dette med ringmerking å gjøre? Vel - ringmerkingen av disse individene - eller rettere sagt gjenfunn eller kontroller av disse kan hjelpe oss med å vise at rehabilitering av fugl i forbindelse med oljesøl faktisk virker.

Rehabiliteringen kan spesielt ha betydning hvis man får utslipp i områder med truede arter - ved siden av det moralske og etiske ved faktisk å prøve å rette opp skader man tilfører ved oljeutslipp.

Whoosh!

Endelig og omsider fikk vi testet siste investering på fangstfronten; strikknett.
Vi har test- satt opp, tenkt, lurt og matet. Tidlig lørdag morgen var alt på plass på Sagene. 12 minus grader, lite turgåere og mange sultne, samarbeidsvillige fugler. Nesten da. Disse dyra skjønner mer enn vi tror. Gråmåkene kom svermende når de så mann med brødpose. Vandligvis går de ned på det som gribber, i to etasjer. Men foran nettet? Neida, bare en enslig due som turte.
Forsøkte å lokke endene opp av den lune råka i elven. Litt motvillig, men en liten gjeng og noen duer fant brødfatet. Vi tenkte at dette er dagens mulighet, det tenkte en 40 cm lang fillebikkje uten snor også. Hva pleier å skje når litt nervøse fugl blir skremt? De stikker av.
For å gjøre den neste kalde timen kort; vi fikk samlet litt ender, dro i utløseren og fanget 9 fugl! Hvor mange som stakk av fikk vi ikke helt tak på. Videoplanen og alle andre hvemgjørhva planer hadde rukket å bli litt frosne…


Lett famlende. Vi trener på og håndterer mer enn en and av gangen.


Polfarer Mjelde har hanket inn dagens første merkerkryss.

Men dette gav mersmak!
Et litt mer kamuflert oppsett kan lure måkene. Litt høyere lufttemperatur kan gjøre endene litt lettere til bens. Duene er bare et tidsspørsmål. Tror vi.

Merket:
Stokkand 6

Kontroller:
Stokkand 3. To fra sist vinter og en PK merket i 1996!