Enda flere gjenfunn, veldig uten om det vanlige.

Som nevnt her på bloggen fanget vi i sommer inn de tokanadagåsfamiliene som gikk rundt Smestaddammen. Noen hadde ring fra før og enden på visa var at tre av de fire voksne og åtte av de ti ungene hadde ring.

 

Så begynte det å smelle. Først røyk tre av ungene oppe på Bogstad. (Eller ved Nøklevann. Dette har vi ikke helt fått bekreftet. Men de pleier å henge på Bogstad om høsten.) Slemme fuglene gjorde fra seg på badestranden.

Så forlot resten av gjengen Norge og forsøkte seg på vinterferie i nordøst Jylland. Der liker de gås på plenen. Det kalles mat. Pang og de klarte å legge ned tre voksne og tre unger samme morgen!

Om jeg ikke har regnet feil er det av disse 14 bare en voksen og fire unger igjen. Som vi vet om, hvor mange av de umerkede som også er skutt får vi naturlig nok ikke vite. Av 11 ringer er det teoretisk igjen to!

 

Hvem svanene på Smestad skal jage til sommeren skal bli spennende å se. Like spennende som hvilken svane som skal jage. Men det er en helt annen historie.

Jeg er ganske sikker på at siste ord i dette eventyret ikke er sagt.

Mytende gjess 2013

Juli betyr mytetid for hvitkinngjessene, i år også.

Etter et veldig vellykket drag i fjor gjentok vi rett og slett øvelsen på Bygdøylund.

Knallvær, knallfolk og knallskeptiske gjess. Eller om det bare var noen av oss som var litt utålmodige. Hver gang det var ca 20 gjess oppe kom det forbi noen de ikke likte og jogget ned igjen.

 

Men etter halvannen time fikk vi avskåret 29 fugl.

10 kontroller hvor alt var i orden.

18 nymerkinger, 5 av disse unger av året.

1 som hadde metallring fra 2006 som fikk ettermontert fargering.

Det fantastiske med denne er at den ble sett et par ganger i 2007 og 08 for så å gå under telelinseradaren frem til nå! Og vi er ganske interessert når vi ser fugl uten fargering! 

Sosial og effektiv sommertradisjon dette her. I år var det faktisk folk fra fem forskjellige ringmerkingsgrupper til stede, pluss våre to trofaste fra Naturvernforbundet i Østfold!

Har jeg nevnt før at jeg liker at vi gjør ting sammen?

 

For ikke å komme alt for tidlig i seng tok noen av oss en liten stopp ved Smestaddammen på vei hjem.

Der går det to familier med kanadagås. Til sammen 14 fugl. Og de går. Som mange kanskje har sett er de der oppe ikke vannfugl, men landfugl. Svanehannen har en helt bestemt mening om at sånn må det være. De som prøver å nærme seg vannkanten får fik.

Gjengen var mao ikke så vrien å styre inn i en liten innhegning.

Det hadde ikke skadet om vi hadde gjort dette 14 dager tidligere.

Når man plukker opp en fugl som veier dobbelt så mye som en hvitkinngås, blir det fort dobbelt så mye protester. Dette førte til at et par fugl klarte å snike seg unna selve merkingen.

Men det ble da merket 8, 3 hadde ring fra før, 1 har ødelagt vinge så da må vi nok frem med brødposen for å få de 2 som mangler.

Men litt orden ble det i rekkene.

 

Takk til alle som hadde mulighet til å stikke innom. Dere andre må vente en hel mytesyklus før sjansen byr seg igjen!

Stor takk også til Bygdøylund som lar oss få holde på midt på plenen deres.

Kontroller og gjenfunn

I løpet av julen kom det er god bunke med gjenfunnsbrev fra Sentralen. Alltid litt gøy å finne noen med sitt eget navn på, men straffen er at man må lage blogg!

At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?


Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.

30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?

At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.


Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.

20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)

Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?

Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.

Heldagsjobb.

20. mai de siste tre årene har Friluftsetaten vært rundt på øyene i fjorden og punktert hvitkinngåsegg som et bestandsregulerende tiltak. Når det nå en gang foretas en så kraftig forstyrrelse i sjøfuglkoloniene har vi fått muligheten til å fange inn litt gjess på selve hekkeplassen. De er noen fightere og forsvarer normalt reiret meget kraftig.
Litt bifangst blir det også hvert år. Kråkeunger, tjeld, kanadagås og sånt jeg liker:) Tok oss tid til å ta inn litt ekstra med ærfugl i år for å få tatt blodprøver av dem for Zoologisk Museum.

Det er frodig og flott på øyene i år!

Men skinnet bedrar. Jordrottene har underminert store områder så føttene forsvinner stadig i alle retninger. Verre var det at vi fant 8-10 døde voksne fugler inne på selve Bleikøya. Og nesten ingen reir med egg. Bare i kanadagåsreir i en dyp kløft var det to egg. Enn så lenge, vi fant synderen også; rødrev! Ikke bra for sjøfugl. Den har nok vært noen raid utover kalven også. Svaneeggene for eksempel ligger å slenger på helt feil steder.

Kjell med hvitkinngås.

Sjefsfanger Morten med ærfugl.

På en av Skjælholmene fant vi en gråmåke som hadde surret seg godt inn i noe fiskesene. ”Heldigvis” også over vingen så den ravet rundt som mobbeoffer mellom territoriene. Morten fikk hovet ham inn, senen klippet vekk og alle delene funksjonssjekket og funnet i orden. Biteredskapen var det heller ingen ting i veien med.

Carsten med en blomsterbukett som ikke ble med hjem til fruen.

Kryssfostring er det sikkert mange som har hørt om. Her er noen eksempler på hvordan sjøfuglene eksperimenterer med dette:

Ærfuglegg i måkereir.

Måkeegg i ærfuglreir.

Ærfuglegg i hvitkinnreir.

Stormåkeeggene er så like at jeg ikke ser forskjell på dem. Har en anelse om at foreldrene ikke gjør det heller.

Forvirrende?

Totalt nymerket vi:
Kanadagås 3
Hvitkinngås 25
Gråmåke 1
Kråke 2

I tillegg satt vi plastring på 6 hvitkinngjess som hadde stålring fra tidligere.

Vi brukte også en del tid på å lese av de som allerede er merket. Dette førte til ikke mindre enn 92 kontroller! Slikt blir det litt papirarbeid av.

Oppdatering:
Det kom et knippe bilder fra Morten dumpende inn i mailboksen min. Synes et par av dem fortjener å bli publisert.

Sterk kost. Ikke ante jeg at den grimasen betyr kjempekonsentrert!

Disse stiller også i konkurransen vårens vakreste.

Parkfangst uke 6 og 7.

Innsats gir resultater. Første uken gav lite tid til tur i parken og ditto fangst. Den siste løsnet det litt, det var litt mildere og litt enklere å være ute. Sagene / Sandaker er sjef. Videre nedover elven tar det smågreit. Vaterland er unntaket, der er det mer is enn ender. Måker og duer er det rikelig med, men det er høyst varierende hvor ivrige de er.

Duene på Olaf Ryes plass er borte. Kanskje det mates for lite der om vinteren? Svirret en gjeng fiskemåker rundt meg når jeg strødde brødsmuler til gråspurven. Den sjansen lot jeg ikke gå fra meg. Det er den første jeg har fått tak i på mine turer i parkene.
Egentlig skulle jeg bruke en tidlig helgemorgen på å fange gråspurv. Men med så mye nedbør, vind og minusgrader ble det prosjekter lagt på, vel is?

Vi har siden sist fått en ny bunke gjenfunnsmeldinger fra Stavanger Museum. Igjen har vi satt noe av dette inn i et kart.


Vis Gjenfunn 20100125 i et større kart

Det er tydelig at danskene liker gås til jul!
(Klikk på linjene, da vises litt ekstra innformasjon.)
Rogalendingen som fikk seg en merket and vil kanskje ikke vite at middagen hans lå i Akerselven forleden vinter?


Oppsummert ble resultatet slik:
Stokkand 13
Fiskemåke 1
Bydue 10

Hvitkinngåsmerking ved Østensjøvannet

Etter at Morten hadde vurdert mengden hvitkinngjess på forskjellige lokaliteter endte det tilslutt opp med Østensjøvannet hvor det dagen før hadde gått rundt 160 gjess.

Til å begynne med så det litt skummelt ut ettersom flokken gikk på vannet, men ved hjelp av litt lokking med brød kom de opp på land igjen.

Vi fikk tilslutt opp rusa og da en passende del av flokken var på land ble de ledet enkelt inn i rusa - kun en av flokken unnslapp.

Etter at flokken ble merket klarte vi også å lede en liten kanadagåsfamilie inn i rusa - en voksen gås ble merket, men de tre ungene var allerede merket av noen andre.

Her settes ledegarnet opp - fangstrommet bakerst i bildet. (C) JRP

Hele sveipet av hvitkinngjess - hele 61 stk som nyter tærne til Carsten. (C) JRP

Ekte teamwork må til - en plukker og holder fugl, en merker og en holder
orden på ringer og skriver fortløpende. (C) JRP

Silje forteller hemmeligheter til gjessene. (C) CL

Johnny var en av en av de som var inne i rusa og plukket fugl til merkerne. Silje passer på at ingen gjess slipper ut. (C) JRP

This is NOT a happy camper! Men pen er den. (C) JRP

Frode er klar med enda en gås mens Morten fotograferer. (C) CL

MERKERESULTAT

Hvitkinngås 61

Kanadagås 1