Lang dag på fjorden 2012

Så har vi gjort unna den klassiske eggpunkteringsrunden på hekkeholmene i fjorden. En lang flott dag, heldigvis før den verste varmen kom og tok oss. Her kommer et veldig kort referat, men med desto flere bilder.
Ryktene om uroligheter i måkekolonien på Bleikøykalven kan avkreftes. Der var det egg og nyklekte unger alle steder.

Grågås i klekking.

Gråmåke tidlig i klekkingen.

 

Helt ferske gråmåker som er helt uvitende om brødskiver og Vaterland.

Tjeldeknotter i Paddehavet.

 

Hvitkinngjessene var også tilbake for fullt. Vi merket flere enn på mage år.

Det eneste tegnet vi fant etter vinteres uroligheter var denne:

En polarmåkevinge.

Litt dritt finner vi like vel.

Denne fyren hadde fått tak i midten av en 60 m lang fiske sene.

Snora var ganske grei og få av og hadde ikke sittet særlig lenge. Ikke noe gnag på vinger eller bein. Han beit som de skal og fløy fint. Hold et øye åpent for JK1C.

Reirbilder er politisk ukorrekt, men egg er fascinerende.

Tjeld på Bleikøya.

Et missfarget sildemåke egg Bleikøya.

Måkereir med egg fra tre arter. Lykke til.

På Husbergøya fant vi ærfuglreir i klekking med en hvitkinn kylling. Naboen var et meget hissig hvitkinn par med 3 ærfuglegg og et stort et som muligens er fra grågås!

Mye rot mao.

Som alltid må man bare sjekke alle værutsatt busker man finner. Det hender det er noe spennende oppi.

Kråkene på Skjælholmene hekker i 2,5 m høyde.

Totalt satte vi ringer på:

Knoppsvane 1

Kanadagås 1

Hvitkinngås 23+1 fra mytefangsten i 2006

Ærfugl 5

Sildemåke 1

Kråke 4

Svaning i Aust-Agder

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?

Måkeblogg

Slutten av juni er stormåketid. I år kom vi oss ikke ut før den 27. Det skulle flere steder vise seg å være i siste liten. Mye store unger.
Men ikke på første økt på Bleikøykalven. I slutten av mai ruget ca 200 par. Nå fikk vi tak i 19 unger! Legger vi på de som faktisk var for små og de som gikk på vannet så så vi ca 40 unger. Forklaringen er nok rev. I år også…

Men reirforsvaret til enkelte av sildemåkene var det ikke noe i veien med!

I år fikk samtlige unger på seg fargering i tillegg til metalringen.

Ikke alle var like fornøyd med de nye seige ringene med overlapp!

Neste tokt gikk med greie Båt-Pål i Bærumsskjærgården.

Der var det litt mer fres i fangsten.

Og gulpingen.

Vi kjørte samlebånd. To hentet, en merket og to satt på fargeringer.

Siste økt gikk med et noe redusert mannskap i Asker. For å veie opp for alle gråmåkene i Bærum, sendte vi Thor-Erik ut etter sildemåker. Og det fikk vi, i fleng!

Som premie måtte han merke de fiskemåkene vi fant til slutt.

Ble ikke så mange for også her var de første på vingene. I juni!

Summerer vi disse tre øktene får vi denne listen
Fiskemåke	10
Sildemåke	65
Gråmåke	81
Svartbak	5
Sum	161

Takk til alle som bidro. Dette var tre knallkvelder.

Ettersommeren og vinteren blir garantert ikke begivenhetsløs!

Heldagsjobb.

20. mai de siste tre årene har Friluftsetaten vært rundt på øyene i fjorden og punktert hvitkinngåsegg som et bestandsregulerende tiltak. Når det nå en gang foretas en så kraftig forstyrrelse i sjøfuglkoloniene har vi fått muligheten til å fange inn litt gjess på selve hekkeplassen. De er noen fightere og forsvarer normalt reiret meget kraftig.
Litt bifangst blir det også hvert år. Kråkeunger, tjeld, kanadagås og sånt jeg liker:) Tok oss tid til å ta inn litt ekstra med ærfugl i år for å få tatt blodprøver av dem for Zoologisk Museum.

Det er frodig og flott på øyene i år!

Men skinnet bedrar. Jordrottene har underminert store områder så føttene forsvinner stadig i alle retninger. Verre var det at vi fant 8-10 døde voksne fugler inne på selve Bleikøya. Og nesten ingen reir med egg. Bare i kanadagåsreir i en dyp kløft var det to egg. Enn så lenge, vi fant synderen også; rødrev! Ikke bra for sjøfugl. Den har nok vært noen raid utover kalven også. Svaneeggene for eksempel ligger å slenger på helt feil steder.

Kjell med hvitkinngås.

Sjefsfanger Morten med ærfugl.

På en av Skjælholmene fant vi en gråmåke som hadde surret seg godt inn i noe fiskesene. ”Heldigvis” også over vingen så den ravet rundt som mobbeoffer mellom territoriene. Morten fikk hovet ham inn, senen klippet vekk og alle delene funksjonssjekket og funnet i orden. Biteredskapen var det heller ingen ting i veien med.

Carsten med en blomsterbukett som ikke ble med hjem til fruen.

Kryssfostring er det sikkert mange som har hørt om. Her er noen eksempler på hvordan sjøfuglene eksperimenterer med dette:

Ærfuglegg i måkereir.

Måkeegg i ærfuglreir.

Ærfuglegg i hvitkinnreir.

Stormåkeeggene er så like at jeg ikke ser forskjell på dem. Har en anelse om at foreldrene ikke gjør det heller.

Forvirrende?

Totalt nymerket vi:
Kanadagås 3
Hvitkinngås 25
Gråmåke 1
Kråke 2

I tillegg satt vi plastring på 6 hvitkinngjess som hadde stålring fra tidligere.

Vi brukte også en del tid på å lese av de som allerede er merket. Dette førte til ikke mindre enn 92 kontroller! Slikt blir det litt papirarbeid av.

Oppdatering:
Det kom et knippe bilder fra Morten dumpende inn i mailboksen min. Synes et par av dem fortjener å bli publisert.

Sterk kost. Ikke ante jeg at den grimasen betyr kjempekonsentrert!

Disse stiller også i konkurransen vårens vakreste.

Stormåkemerking - Bleikøykalven

Med Geir Andersen og Johnny som mentorer skulle B-kursgjengen denne gangen gi seg i kast med første runde med kolonimerking. Lokaliteten var omtrent den samme som John Martin skrev om forran dette innlegget i bloggen, men nå var det på Bleikøykalven vi skulle - den norvestlige halvøya hvor gråmåkene og sildemåkene holder til.

Turen startet dramatisk nok da Johnny (som hadde alt av ringer med seg) fikk motorhavari mitt i Festningstunnelen - selvfølgelig midt i verste rushtid! Da det tok tid å få hjelp i tunnellen dro de andre utover med båten til Bleikøya for å vente der. Geir benyttet tiden der ute til å gå igjennom hva og hvordan merke fugl i kolonier.

Da Johnny, og Bjørn Olav som hjalp Johnny med bilen, etterhvert kom seg utover (ved å få en av de andre rutebåtene til å svinge innom Bleikøya på vei til andre øyer), gikk vi raskt bort til kolonien.

Først en kjapp repetisjon av hvordan klemme stålringer, samt raskt klesskift, deretter ga vi oss i kast med måkene. Geir tok for seg de første ungene og forklarte hvilke karakterer man benytter for å skille artene.

Etterhvert som vi kom utover halvøya ble det mer og mer fugl å fange, Johnny fikk også demonstrert fangst av hissig hvitkinngås - en hann fløy med glede i fjeset hans. Denne var fargemerket med bokstavkodering fra før i tillegg til den vanlige metallringen. Ett annet par hvor begge individene var slik merket ble også avlest.

Etterhvert ble deltagerne mer og mer sikker i både innfangingen, bestemmelsen samt merkingen og dermed ble det hele mer effektivt utover kvelden. Hvilket sikkert vil hjelpe når vi gir oss i kast med holmer og skjær i Bærum den 24.juni.

Det var lite vegetasjon på Bleikøykalven i år, det gjorde at mange unger ikke ble liggende og gjemme seg i vegetasjonen. Dette medførte mye arbeid med å fange inn ungene og mange kom seg nok unna av den grunn. God trenining er det ihvertfall å løpe etter måkeunger.

En annen ting vi la merke til var at det var mange småfuglrester på stedet, og ett par unger gulpet også opp småfugl - tydeligvis lever ungene her godt på disse...

Hettemåkekolonien på Bleikøykalven var tom, om det er forstyrrelse eller predasjon er ikke godt å si. Forøvrig var det også 4-5 fiskemåkepullus (for små til merking) og minst 4 reir med egg å se her.

Gråmåke / sildemåke karakterer:

Gråmåke pullus - til venstre - innerste hånsdsvingfjær danner ett lyst "vindu" som mangler hos sildemåke. Denne gråmåka er endel dager eldre enn sildemåka , men forskjellen vises godt.

Sildemåke pullus - til høyre - legg merke til de mørke svingfjærene... Sildemåker er generelt mørkere på oversiden i forhold til gråmåke.

Resultat
Sildemåke pullus	86
Gråmåke pullus	96
Sum	182

(løst anslag - rundt 25 - 30 unger unnslapp)

Tjeld mm på Bleikøya

Tirsdag tok Carsten Lome, Thor-Erik Thorsnes og jeg en tur til Bleikøya for å merke hettemåkeunger. Kolonien var observert rugende tidligere og burde være klare nå. Før vi kom fram måtte selvfølgelig Carsten merke noen hvitkinngjess og en god del fargeringer ble avlest. I hettemåkekolonien var det derimot ikke så mye å gjøre. Der fant vi mange reir, men bare egg. Noe må ha skjedd underveis så de har startet hekkingen på nytt. På Bleikøykalven ser vi noen stormåkeunger, men de spares til neste uke.

Thor-Erik merker tjeld

Vi fortsetter rundt øya i strandkanten. Mye silender på vannet. En havelle svømte forbi og en steinskvett hann satt på stranda. Etterhvert dukker det opp endel engstelige tjeld. Det må jo bety at det er noen tjeldunger i nærheten. Og ganske riktig finner vi noen. De fleste løp til de var ute av syne for så å trykke. En måtte hentes fra en rosebusk. En fiskemåkeunge fikk også ring. Nesten framme ved båthavna finner Carsten fram kaffen og vi slapper av litt. Der vi akkurat hadde gått, dukket det fort opp tjeldunger. Uten ring. Da er det bare å la kaffen stå og to til fikk ring.

To fugl i hånden... gir en fornøyd Carsten

Resultat
Hvitkinngås	4
Tjeld	7
Fiskemåke	1
Sum	12