Charadrius dubius
Dverglo er en art det ikke merkes mye av i Norge. Det fanges minimalt av dem på de typiske vader-lokalitetene og hekke-lokalitetene varierer ofte fra år til år. De foretrekker litt tørre ørkenaktige områder. I Norge finner man dem ofte i forbindelse med industriområder, sandtak osv. Meg bekjent, hekker det dverglo bare ett sted innenfor Oslos grenser i år. Dette er ved et sandtak midt i et av Norges tetteste industriområder, Alna.
Området langs Alna elven er fullt av store lagerbygninger, tung trafikk, jernbane spor, transport mottak og industri. Det er likevel ganske frodig langs Alna elven og innimellom alle lagerbygningene finner man endel brakkmark som egner seg perfekt for disse små krabatene. Søndag kveld gikk jeg en tur i dette utrivelige området med håp om å se dverglo. Etter å ha slitt med å finne fram inniblant alle piggtrågjerdene og adgang forbudt skiltene, fant jeg endelig et sted det gikk an å gå ned, Alnaparken. I området satt minimum tre par med dverglo. Alle viste hekkeadferd ved å spille syke samtidig som de varslet for å få min oppmerksomhet bort fra ungene.
Dverglo ungene er perfekt kamuflert. Når de legger seg ned i grusen er de nesten umulig å oppdage. Etter litt tålmodig stirring ned i grusen, fikk jeg endelig øye på en unge som lå og trykket engstelig i bakken. Mulig det var flere unger i området, men etter å ha merket denne lille krabaten valgte jeg å forlate området for ikke å forstyrre disse ganske uvanlige vaderne for mye.
Området langs Alna elven er fullt av store lagerbygninger, tung trafikk, jernbane spor, transport mottak og industri. Det er likevel ganske frodig langs Alna elven og innimellom alle lagerbygningene finner man endel brakkmark som egner seg perfekt for disse små krabatene. Søndag kveld gikk jeg en tur i dette utrivelige området med håp om å se dverglo. Etter å ha slitt med å finne fram inniblant alle piggtrågjerdene og adgang forbudt skiltene, fant jeg endelig et sted det gikk an å gå ned, Alnaparken. I området satt minimum tre par med dverglo. Alle viste hekkeadferd ved å spille syke samtidig som de varslet for å få min oppmerksomhet bort fra ungene.
Dverglo ungene er perfekt kamuflert. Når de legger seg ned i grusen er de nesten umulig å oppdage. Etter litt tålmodig stirring ned i grusen, fikk jeg endelig øye på en unge som lå og trykket engstelig i bakken. Mulig det var flere unger i området, men etter å ha merket denne lille krabaten valgte jeg å forlate området for ikke å forstyrre disse ganske uvanlige vaderne for mye.
Vårens søteste?
