En liten Sørlandsoppsummering.

Tiden flyr og det har blitt et par Sørlandsturer. Både i august og september. Og innen dette innlegget ble ferdig en i oktober også! Mye tid har blitt brukt i båt med kamra for å lese måkeringer. Spesielt i august var det en del å kikke på. Det dukker stadig opp gråmåker merket lokalt som ikke er sett siden merking i 2010, 11 og 12. Nå begynner de å ligne fugl, ikke bare skrikerunger! Rett og slett ganske spennende dette.

Fugl utenfra var det lite av, men rød ring på 1k svartbak fikk litt fart på pulsen.

 Merket utenfor Gävele i juni. På de kanter er de flinke med trutene.

 

I september var det langt mindre ungfugl og ringer der ute. Årets produksjon har i stor grad satt seg i bevegelse. De første svartbakene har dukket opp i Danmark og Nederland. En sildemåke har kommet seg til Spania og en av gråmåkene rusler i Frognerparken!

Morsomst var det å finne to dansker, en ungfugl som så dro rett tilbake til Hirtshals og en 3k som er på dannelsesreise rundt Nordsjøen.

 

J716W på rundtur. Havner kanskje tilbake på Græsholm neste sommer? 

   

Det kunne her vært skrevet en del om svaner også. Skal nøye meg med å nevne at det har blitt merket litt flere unger enn tidligere år. (10 mot 2 i fjor og 5 hvert av årene før det.) De produserer noe alvorlig! Skulle tro at med en sen kald vår som vi hadde i år ville en del stå over hekkingen, eller legge færre egg. Men det ser ikke sånn ut. Har matet litt på 13 kull fra Tvedestrand til Arendal. De har nesten 5 unger i snitt! 5 kull med 6 unger og et på 8! Det sier seg selv at jeg sliter med å få lukket kullene når jeg holder på alene.

August er også en fin tid å fange småfugl der nede. Det var stadig noe, men ikke det helt stor trykket. Litt lite sylviasanger, særlig munk. Løvsangere derimot rant inn.

Flaggspett og nattravn ble nye hyttemerkarter. September ga ikke veldig mye, mens i oktober var det trekk på frøspiserene og bra med gråbrune sisik. De færreste bjørkefinkene ville ned og de hundrevis av korsnebber på vei mot nordøst bare lo av opplegget mitt og fløy videre.
 

 

Kom meg aldri på sjøen etter havsvaler. Noe med vær og tiltakslyst som ikke gikk helt i hop. Men hva gjør vel det når andre er ute i natten og fanger inn den samme fuglen som jeg fanget i fjor? På Sandsøya i Møre og Romsdal!

 

Vadere var det heller ikke mye av. Hadde store planer med ruser, men på to sovende myrsniper er ikke det noe vits. Da det bygget seg opp litt mer fugl gjorde vind og sjø det samme og det var ikke mulig å komme i land. Vi får ha den øvelsen til gode.

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Måkeferie 2013

Nok en St. Hansferie er gjort unna på Sørlandet. To uker med mange måker og varierende vær.

 En litt klissete start på svartbaksesongen.

Men det ble bedre. Og dyra mindre..

Veldig variert i størrelse i år.

Litt for spesielt interesserte denne svarbakøvelsen. JT048 har for eksempel lært seg å skrike og drite samtidig. Gullunge.

Når det i tillegg er mange kull med bare en eller to unger tar dette litt tid. Men antallet ble mer enn anstendig like vel.

På gråmåker er det normalen å finne hele skalaen.

Her er en som burde blitt med de andre på flytur, men som gjemte seg av gammel vane.

Og en lys en jeg lurer veldig på hvordan kommer til å se ut utover høsten.

 

Og mens man går der for seg selv og vurderer sild mot grå og omvendt dukker det plutselig opp noen smått som ikke stemmer.

Vi har gått tom for koder på de hvite ringene, så årets fiskemåker har fått grønne.

Eller en noe enda rare, en liten tjeld.

 

Sildemåker har jeg tilgang til litt her og der hvor de ofte er sene.

Denne tassen kom på eget initiativ bort og ville være med. Sikkert sild, men langt fra sikker og det hadde jo vært ønskelig med bein som var store nok?

 

Og så har jeg en større koloni hvor de er ganske så tidlige og synkrone. Tror i farten bare jeg fant to reir som fremdeles hadde egg.

En av de små.

Og den suverent største.

 

 Også i år enkelte med pigmentfeil på føttene. Fant det på alle de tre store artene, men mest på sild.

Mot slutten av ferien er dette et hyggelig syn fra båten.

 

Men selv om man tror man vet om alle gjemmestedene er det ting som tyder på at man ble lurt for noen. I år også.

 

Apropos gjemmesteder, ungene bruker gjerne de samme buskene hvert år. Leter man litt finner man fort ut at ikke alle kom derfra.

 

Utover dette ble det ikke bedrevet all verden. Svanene fikk ufortjent lite fokus og småfuglene reagerte ikke på lyd.

Kassene ble sjekket første morgenen da det like vel blåste ekkelt mye. Det ga blant annet årets andre kull trekryper. De merker jeg ikke for mange av.

Låvesvalene er i kjent stil funnet under brygger og i en båtbu.

De lokale ternene produserte elendig i år. Mistenker en mink for å leve glade dager i den kolonien. Fiskemåke og svartbakungene samme sted ble også bare borte.

 

Men bra uker det var det!

Listen sier også i år noe om fokus:
Tjeld	4
Fiskemåke	40
Sildemåke	95
Gråmåke	142
Svartbak	108
Makrellterne	4
Låvesvale (2 kull)	10
Løvsanger	3
Møller	1
Svarthvit Fluesnapper (1 kull)	6
Trekryper (1 kull)	6
Sum	413

Det virket!

En kjapp oppdatering til innlegget under. Forleden kveld dinglet jeg rundt i Paddehavet med kikkert og telelinse. På nordspissen av Selskjær sto denne dama og småkjeftet.

 

 

Det er svartbaken som lå rullet inn i sluker, sene og en ærfugl på samme sted i slutten av mai. Formen virker upåklagelig og gubben har helt tydelig holdt eggene varme i mellomtiden!

 

 

Lang dag på fjorden 2013.

Nok et år har vi fått være med på fjorden når Bymiljøetaten har hatt sin årlige runde med punktering av hvitkinngjess. Vi i denne sammenheng er Mortenbåtføer og undertegnede. Som denne bloggen bærer preg av hadde vi i år med oss egen skjærefotograf i tillegg.

Grunnet tidvis motbydelig nedbørsmengder forrige uke og den sene våren var vi ikke ute før den 24. I motsetning til 20. som normalt. Men det var en knalldag! Lite vind og ikke alt for mye sol. Litt rød blir man jo like vel etter 13 timer på fjorden!

Første kull notert allerede ved Rådhusbrygga.

Da det er rev på Bleikøya ble denne hoppet over i sin helhet. Det går bare et gåsepar og beiter der inne. Første stopp ble Selskjær eller Kaninøya i Paddehavet. Det første som møtte oss der var en ærfugl full av fiskekroker og sene. I andre enden var det flere kroker og en svartbak.

 

 

Huff. Begge ble forsiktig klippet fri, de så hele ut, men litt våte og ikke helt fornøyde. De fikk hver sin ring før de ble sjøsatt. Håper ro og en skikkelig runde fjærstell får dem på vingene igjen. Svartbaken var i det minste i helt normal kondisjon, så det er håp.

Dette ser dessverre ut til å være noe vi finner hvert år. Men de vi får tak i ser ut til å klare seg. Gråmåka vi rullet ut for noen år siden er sett på Operataket og sildemåken vi frigjorde i fjor er tilbake på ganske så nøyaktig på samme sted. Men vi er bare ut en runde i året. Stadig går dette helt galt. Vi har mistet to ordentlig gode hettemåker på Kaffeskjær i år. 16k+ fuglene trenger vi!

Videre var vi over begge Skjælholmene. Fy søren så frodig og fint det er der ute:

 

 

Fangstteamet i arbeid.

 

 Merketeamet.

Mye gås, ikke alle like ivrige på å bli fanget. Og ikke ble det kråkeunger i år. De reirene jeg sjekket var helt klart ikke i bruk.

Gledeligere er det at svaneparet 24C og 35C som de siste 2 årene har mistet reiret sitt til høyvannet på Nordre i år har bygget mye lengre opp på land, på Søndre.

Hit kommer det ikke springflo!

Kjell forsøker å snike til seg en halv brødskive uten å dele!

 

24C kom bort etterpå også når vi spiste lunch på ordentlig. Da hadde vi selvfølgelig noe ekstra i sekken. Gress og tang er jo veldig kjedelig mat for en brødfugl?

 

Måkene er i ferd med å klekke som de skal. Muligens noen dager senere enn de pleier.

Jeg er litt svak for svartbak i alle aldere.

 

Videre er det ikke så mye spesielt å melde. Det har vært rev på Nakkholmen også. Den er vist borte, men gjessene er ikke veldig ivrige etter å legge på nytt. Det er ingen stormåker på Loffen, men fiskemåkene som setter i gang senere enn de andre ser ut til å få til noe.

 Knalldag. Litt lite «morsomme» arter å se, men en steinvender fløy sydover fra Bygdøy i kveldingen. Det er ingen hverdagsart i Oslo.

Totalt satte vi ringer på:

Knoppsvane: Ettermontering av begge på Selskjær som bare hadde stålring

Hvitkinngås: 39 + 3 ettermonteringer

Ærfugl: 4

Svartbak: 1

Pluss en stor bunke fargering avlesninger som vi ikke har fått tolket oss gjennom enda.

En og annen stålring så vi også. En hvitkinn merket som mytende i 2006 og en merket som pullus i 2008 for eksempel. Ingen av dem var sett i mellomtiden!

Det er mye å lære der ute!

Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?