søndag 27. juli 2014

Forberedelser

Etter noen uker som "invalid", er undertegnede så smått i gang igjen. Denne uka har jeg vært innom mine ringmerkingssteder. Egentlig skulle jeg bare ta det med ro, men klarte ikke unngå å prøve å gjøre klart for merking.
Øyeren (Skogholt) fikk litt kortere gras, Støa fikk være  uten inngripen. Fornebu fikk derimot gjennomgå. På grunn av varmen ble det bare et par halvtimes økter.

Den nyeste gaten så slik ut etter første inngripen i fjor høst. Jeg startet nå med å ta bort det letteste.
Johnny kom innom utpå kvelden, og to halvt invalide ringmerkere satte i gang med å sage ned for fote, men ble slitne og lot rasket ligge igjen før vi flyttet heisenett-stengene hit.
Deretter ble lysfella satt opp, og vi tok et par runder der før søvnen trykket på.
På formiddagen tok jeg vekk rasket og fikk se en ny nettgate åpne seg:

Da har vi fire sammenhengende nettgater klare til bruk, og heisnettene kommer kanskje opp etter hvert. Det går nå ingen kuer her som der stengene har stått i noen år.

Den første og for meg flotteste i fella var denne
stor bjørnespinner
 
Kongeparet i Storøykilen  er tydelig tilbake, i år med dobbelt så mange unger som i fjor. Kongen holder seg litt utenfor resten av familien og holder grågås og sjøfly unna, men klarte ikke la være å komme når det stod litt brød på menyen
 


onsdag 23. juli 2014

Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 
Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.
Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.
Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:
 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.
 
Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.
 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

mandag 30. juni 2014

Spennende men farlig

Ringmerking er uten tvil spennende. For andre kan det kanskje virke litt kjedelig, men plutselig dukker det opp noe som gjør det mer inspirerende.
For meg bruset blodet den 10. mai da jeg ved Øyeren plukket en bøksanger med fremmed ring ut av nettet.
"Russisk kaviar"
 
Altså en med MOSKVA-ring! Det kan faktisk se ut som om dette er den første utenlandsmerkede bøksangeren kontrollert her i landet, og den tredje totalt. Det er spennende å vente på svar fra Russland.
 
Imidlertid kan det være litt farlig å drive på sånn. Spesielt med klatring. På stige.
Etter merking av linerle under takstein 30.juni, skled stigen ned da jeg kom på den igjen, og jeg deiset i bakken oppå stigen.
 


 
Med det fulgte tre brudd, tre dager på sykehus, og 6 uker sykemeldt med krykker.
Så kjære ringmerkere, pass på at stigen står trygt før dere klatrer på den!




søndag 22. juni 2014

Kule fugler

I forrige innlegg lurte Johnny på hva som bodde i kassen. Svarene var helt korrekte:

10 vendehalsunger freste fra kassen da jeg kikket oppi i dag. Rarere gjeng skal man lete lenge etter.

Det var åpen dag på Lilløyplassen og de eneste besøkende var en hyggelig familie jeg måtte hente inn fra veien. Regnbygene kom tett, men det var en fin dag og med vendehals på merkelista går alt an.
Svanefamilien i Storøykilen har fortsatt seks unger og far kom bort på litt brød. Mor og barn litt mer skeptisk. I Steinsfjorden fant vi forøvrig et rekordkull i pinsen. Hele 13 unger. Litt å holde styr på

torsdag 22. mai 2014

Statussjekk i kassene på Fornebu

Begynnelsen av mai var travel for meg med arrangementer i bl.a. Østfold og selv om temaene der ikke hovedsaklig var fugl hadde jeg nett oppe for å demonstrere ringmerking. Det var mye vendehals rundt nettstedene, men ikke noen steder ville de i nettet. Hadde vært morsomt å kunne vise den merkelige fuglen for folk - de fikk klare seg med troster, fink og meis istedet og barna var heldigvis like happy uansett når de fikk slippe fuglen.

 Men dette har gjort at jeg ikke har hatt så god kontroll på hvordan ting utviklet seg i kassene på Fornebu. Tidligere i vår ble jo alle  kassene rehabilitert. Har fått med meg at omtrent alle stærkassene på ett tidspunk hadde syngende stær så det virket jo som suksess, Carsten nevnte skogduene i uglekassen samt John Martins effektivitet og en trekryper kasse hadde rugende fugl og 5 egg. Utover det ingen aning...

Mandag og tirsdag fikk jeg gått over alle kassene både på Lilleøya og i Storøykilen...
















Stæren har vært tidlig ut på Fornebu i år – for de var det i siste liten alle var overmåte store og i to kasser var de utføyet allerede... Fikk merket 25 pullus av stær fordelt på fem kasser – tre kasser til har kull, men to av de var så høyt plassert at jeg ikke tok sjansen med min rygg å klatre opp (prøvde men ga opp). I tillegg var kassen i lønna hang så løst/merkelig til at jeg ikke i det hele tatt prøvde når jeg så at ungene ble matet i hullet, dvs store unger.

Når det gjelder disse tre kassene må andre enn meg ta de i fremtiden eller evt.flyttes mer tilgjengelig. Må innse at jeg ikke kan gjøre slike sprell lenger.
Det er unger i hvertfall en av de tre fargerike kassene og ellers har resten av kassene bare reirmateriale uten fugl eller egg.

I slutten av april fant jeg som nevnt trekryper i en av de eminente kassene Carsten har lagd. Ganske happy for det gledet jeg meg til å merke de nå - ikke så mange gangene jeg har merket de vakre småtassene. Men akk de vokser jo så raskt - når jeg tittet inn åpningen igår blunket en liten håndfull skjønnheter tilbake. Selvfølgelig alt for store til at jeg i det hele tatt vurderte å prøve merke de. Bedre timing neste gang kanskje?



Meisene derimot ser ut til muligens å ende opp med en like begredelig sesong som fjoråret her ute. De fleste kassene inne holder alle stadier fra tom med vepsebol (alle ble selvfølgelig fjernet), kun litt mose til halvferdige reir og forlatte egg. Det var 5 kasser med rugende meis og 4 kull med helt nyklekte pullus... Tiden får vise hva sesongen ender på for meisene i år.

Ellers fikk vi antagelig ett svar på hvorfor tårnfalken forsvant i mars eller deromkring - hønsehaukene som har vært der i vår har begynt å bygge reir... også her blir det intr. å se om de takler alle turgåerne på Fornebu...

Tilslutt en quiz til ledige stunder :

Quiz 1 - Hvilken art har lagt disse eggene? Kun moselag ca. 1 cm tykt....
Quiz 1 - reir med eggene.
Quiz 1- eggene.

Quiz 2 - hvilken art har lagd dette reiret?






torsdag 1. mai 2014

April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!
Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.


 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.



Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

tirsdag 29. april 2014

Fire kattugleunger i kassa ved Stilla i Skedsmo i år også



Kassesjekk 1 april
 Kassa ble sjekket 1 april og den inneholdt 4 egg, -som i fjor. Vi ble litt overrasket over at eggene ikke var skinnende hvite, men hadde  brune flekker og prikker. Etter å ha forhørt oss litt rundt, kom vi fram til at eggene har vært hvite, men er blitt skitne av en eller annen grunn.

Flekkete  egg
 
Kassa ble sjekket igjen 20 april, og da lå det 4 ca. en uke  gamle  kattugleunger i den. En død gråtrost lå ved siden av ungene  i kassa, så det var tydeligvis mat nok tilstede.


Søndag 27 april dro Terje Skibakk, Anne Lise Høvde og jeg avgårde for å ringmerke ungene. Kattuglemor forlot kassa i god tid før ungene ble hentet ned for merking.


Unger i  "godt hold".


Terje har taket på kattugleunger


En av søskenflokken
 
 På tur gjennom "urskogen" ut til uglekassa, skremte Terje opp en rugde, som hadde ligget og ruget på 4 egg.


Rugdereir



torsdag 17. april 2014

Påskestart

Tradisjonen tro startet jeg merkingen i påsken ved Øyeren den første helgen. Det fine været med noe vind gjorde nok at det ble lite fugl i nettet. Påsken er dessuten sein i år, så noen har jo begynt med reirbygging nå.
Lørdagen ble bra, med min første nøtteskrike. Riktignok har jeg hatt et par stykk i henda før, men dette var "min egen". Årets første rødstrupe fikk ring, og av 5 kontroller kan nevnes 2 løvmeiser som fløy i nettet samtidig, noe de også gjorde da de ble merket 8.mars. De er nok blitt et par.
13 fikk ring.

 På søndagen ble årets første jernspurv ringmerket sammen med 3 grønnsisiker og 2 svartmeiser. Av andre arter var det bare en av hver. 11 ble merket og 9 kontrollert.


De eldste kontrollene var en gulspurv og en svartmeis, som begge ble merket mars 2011, og er kontrollert tidligere bare en gang på samme sted for ganske nøyaktig ett år siden.
 
Mandagen ble dårlig, da bare 4 gikk i nettet. I tillegg til en kjøttmeis og spettmeis, ble årets første bokfink og fuglekonge merket. Ingen kontroller.
 
Totalen viser få merkinger men mange arter (kontroller i parentes):
jernspurv 1, rødstrupe 1, fuglekonge 1, løvmeis (2), svartmeis 2 (2), blåmeis 2 (3), kjøttmeis 2 (4), spettmeis 1, nøtteskrike 1, bokfink 1, pilfink 1 (1), grønnfink 6, grønnsisik 3, dompap 5 (1), gulspurv 1 (1)
 
Det var starten. Fortsettelse ved Fornebu til helga.

mandag 14. april 2014

Da er pullussesongen i gang!

Ryktene fra Strømmen og Nesodden har fortalt at enkelte kattugler responderte på den tidlige våren og la egg allerede i mars. Redd for å gå glipp av noe var jeg en liten sving med stigen i går og sjekket 6 kasser. To tomme, en med egg, en med nyklekte og to merkeklare!

Like sjarmerende hvert år!

 Dette var i Oppegård hvor det vel ikke har vært noe hvitt på bakken siden februar. John Martin sjekket litt i Maridalen i går Der var det også ugler, men ingen som var modne enda.
Hvordan det går på Nesodden kan du følge med på Natur og Fritidsine sider.
 
Stor og flink og kan holde seg fast helt selv.

Oppfordringen er enkelt og geit, kom deg ut på tur! det er dumt å vente til 10. mai som man kanskje pleier.


søndag 30. mars 2014

En lenge etterlengtet og nødvendig vår økt!

Klar for innsats - nå skal stær og meiser bli glade!
Som flere nok har fått med seg har kassefeltet rundt Lilløyplassen Naturhus begynt å merke tidens tann - på tross av John Martin og Carstens tilskudd av kasser har flere kasser falt ned og noen var på nippet til å gjøre det før denne sesongen. Dette tok vi konsekvensen av og vi bestemte oss allerede på våren i fjor for å fornye kassene. Gruppa her ikke noen eget budsjett eller økonomi til slike investeringer så etter litt frem og tilbake fikk vi en hyggelig beskjed fra NOF Asker og Bærum lokallag (Stor takk til de) - de ville sponse oss med midler til innkjøp av kasser!! Kassene ble bestilt allerede i mai. 

Men det varte og rakk og vi hørte ikke noe mer fra de som skulle levere de - etter flere purringer fikk vi omsider (I september!!) endelig beskjed om at kassene ville bli levert på Lilløyplassen. Vi var tilstede - men ingen kom og ingen svarte på telefonen. Etter enda mer purring var kassene endelig i hus siste helgen i september...

Vinteren var lang og kald og nyåret hektisk - men - denne flotte solrike søndagen sist i mars fikk vi trommet sammen 5 personer fra gruppa for å gå løs på prosjektet med å gjennomgå alle kassene våre her ute. 

Vi startet på Lilleøya å gikk runden fra kasse til kasse, renset de kassene som var i god stand, fjernet de som var sprukket eller på andre måter i dårlig stand og supplerte feltet med kasser der det var "hull". Lilleøya feltet ble nummerert opp på nytt og hver kasse gps-satt slik at vi kan få ut kassene på kart til senere. 

Vi har nå delt inn flere områder rundt Lilløyplassen i slike felt slik at det skal bli lettere å følge opp vedlikehold og merkinger senere. Det å registrere resultatene i hver kasse fra år til år blir også mulig med dette. Tilsammen har Lilleøya nå hele 20 meisekasser, 2 trekryper kasser, en kattugle/skogduekasse og en tårnfalk kasse. Videre plan er på sikt flere stærkasser. 

 

Som Carsten sier - den som prøver får til...
Litt morsomt var det å finne at en av Carstens trekryperkasser hadde påbegynt reir. Da kattugle kassen skulle sjekkes fløy det til alles fornøyelse en skogdue ut, den lå på to egg allerede.

Det satte igang en diskusjon om det var noen som hadde noen ledige ugle/skogduekasser stående - for det burde da vitterlig være mer skogduer på Lilleøya?

Spesielt ettersom den gamle uglekasse nr 2 hadde falt ned og viste tegn til tidligere hekkinger av skogduer...
 

 Høyt henger'n, men sur er'n ikke!
Etter en liten pause gikk vi løs på resterende meise- og stærkassene som da ble plassert ut i det som nå blir Marinafeltet og Storøykilfeltet. Spesielt rundt naturhuset fikk vi opp nye stærkasser etttersom vi synes det bør være stær rundt en gammel husmannsplass. 

I området inn storøykilen er det mange rare varianter av kasser og vi må nok på sikt fase ut noen av disse også, men før øyeblikket er disse i ok stand. Totalt med meisekasser og stærkasser er nå også Storøykilen feltet oppe i 24 kasser - her er det mer små treholt og beitemark så dette er i stor grad konsentrert rundt å få mer hekkende stær. 

Vi har også noen uthulede kubbekasser ved huset og likeså en kasse for linerle/gråfluesnapper på skuret hvor den sistnevnte arten hekket ifjor. Utover de områdene nevnt over har vi enkelt kasser rundt som i denne omgang kun ble renset - i disse områdene vil det bli lagd nye kasser og hengt ut på sikt. I sum har vi nå en meget bra kassepark hvor vi kan merke pullus og demonstrere ringmerking i fremover...

Til slutt litt krydder fra Terje og Johnny's merking på forplassen ved huset om morgenen før kassejobbingen!

En vakker plugg av en fugl - Kjernebiter. Antageligvis den første som er merket på Fornebu - de flyr vanligvis over, men denne var nede på foringen...

 
Tradisjonen tro på våren her - også denne en bitevillig fargeklatt - nøtteskrike...