En iskald marskveld på isen utenfor Akershuskaia.
Vi har ikke veldig lang historikk på henne. Faktisk bare et snaut år. Men fargeringen har vist seg uhyre effektiv og vi har fort fått vite mye om hva hun har drevet med. Vi tror hun tidligere har hekket på Bleikøykalven. Der fikk de hekkingen sin spolert av rev i fjor. Vi fant eggene slengende rundt over et stort område rundt reiret. Det er mulig de så gjorde et mislykket forsøk til, i Bjørvika. Ute på Sukkerbiten.
I vinter valgte de å bli i en isdekket og næringsfattig indre fjord. Pendlene mellom Vippetangen, øyene, Lysaker og Nesoddtangen. Da havnevesenet lekte isbryter i april fikk hun seg en skikkelig skvis mellom isflak og bryggekanten. Da trodde jeg vi hadde mistet henne. Hun var søkk vekk, vi så bare hannen alene frem til dette bildet dukket opp på ringmerking.no:
Tatt inne på byggeplassen på Tjuvholmen 19. juli.
Rimelig sen klekking. Tilsammenligning hadde paret i sydenden av Østensjøvannet ungene på vannet allerede 4. juni. Normalen ligger et sted midt i mellom.
Siden har de hengt rundt som en klassisk familie med mor, far og fem unger langs brygger og øyer og lekt Houdini med oss hver gang vi har vært på utkikk etter ungene for merking.
Ca 18. oktober gjorde de noe dumt. De svømte oppover Akerselven til Vaterland. Det har vist seg før å være drepen, bokstavelig talt, for svaner. Denne gangen var det ikke matolje, men såpe utslipp! (Litt motsridene meldinger, men fant ikke såperester, men det skummet og luktet såpe lang vei.) Det har omtrent den samme virkningen på den vannavstøtende effekten i fjærene som olje har. Hvem som fikk på seg hvor mye har vi ikke fått brakt på det rene. Noen sier unger, noen sier voksne. Det har vært meldt om svaner på Operataket som har nektet å gå på vannet. Gjett hvorfor vannfugl helst vil stå på land?
Så ble det stille og vi har lett etter dem. Litt urovekkende å se en voksen med bare en unge i Bjørvika. Eller det blir rapportert en voksen med bare fire unger ved Aker Brygge.
I går fikk jeg telefon om at det sto en svane på en parkeringsplass på Oksvald på Nesodden. Flere hadde forsøk å jage den på vannet, men den ville ikke. Før vi fikk tatt kontakt med noen av de fastboende hadde en barmhjertig sjel ringt viltnemda. De hadde ikke overraskende brukt sin tunge veterinærkunnskap til å avgjøre at fuglen så ”litt syk ut” og løst hele problemet etter børsepipemetoden! Det kan hende jeg tar feil, kanskje er det flere momenter i denne historien jeg har oppfattet feil, men en mistanke sier meg at vedkommende kan mer om rådyr enn fugl.
Litt syk og man fortjener velfersstatens barmhjertighet?
Fantastisk! Kunne man ikke gitt henne en sjanse? Med de vennlige temperaturene vi har nå og litt støtteforing kunne hun vel fått 14 dager på seg? At en svane på en parkeringsplass ved en småbåthavn i november er et stort problem er mer enn hva jeg kan begripe.
Når fuglen først er død er jeg veldig spent på om rette vedkommende klarer å melde dette til Stavanger Museum.
Som en ren inkurie ble også en av hvitkinngjessene også avlivet i går. Jeg har flere ganger tidligere nevnt at vi søpler til naturen til skade for alle de andre som bor der. Bare fordi vi ikke gidder å ta med oss skrotet vårt hjem.
Så stygt kan det bli.
AHP har lenge gått med noe tauverk rundt det ene benet. Dette har selvfølgelig strammet seg og ført til store problemer. Nå hadde det gått så langt at han var for avkreftet til å fly. Denne gangen er jeg helt enig i at avliving er riktigere enn å la ham sulte i hjel når resten av flokken reiser sydover.
At vi aldri kan lære å ta vare på verden rundt oss! Vi burde skamme oss alle sammen!
