Svaning i Østfold. Runde 2.

Med referatet fra januarturen til Østfold i friskt minne var det nå tid for en ny sjekk. Ikke primært for å merke flest mulig, men vi lurer veldig på hvor ”våre” svaner er om vinteren. En del er jo i Sandvika, men det er mange vi savner. Begge parene i Østensjøvannet for eksempel, og deler av den gjengen som lå ved Kadettangen sist vinter. For å ta det først, vi fant dem ikke. Nå har vi sjekket alle større innmeldte svanekonsentrasjoner i Østfold. Må vi til Sverige etter dem? Eller gjemmer de seg i Vestfold? Eller trekker de mot Randsfjorden og Tyrifjorden? Vi må nok på tur en gang til!

Men det er alltid noe annet spennende der ute.
For eksempel en Mossemerket fyr som er sett flere ganger i Bogstadvannet i 2008. Nå fikk han fargering også.
Fredrikstad sentrum holt langt mindre fugl nå enn da det var kaldt. Svanene tok gjerne brød og viste frem sine umerkede bein. Det kan virke som en del av de med ringer har reist ned til Fuglevikbukta og beiter vannplanter der. Vi fikk lest av en på langt hold og en sangsvane som fikk ringer etter rehabilitering etter Borregård utslippet i 2006.

Så besøkte vi Holm Brygge.

Disse 17 gikk mer enn gjerne på land. Ingen var merket!

Det var heller ikke de 6 vi fant litt lengre ut i bukta. Så rart? Her var hormonnivået lavt og de oppførte seg som flokkfugl. Trakk sammen når brødmannen ble for nærgående.

Så satte vi kursen nordover og tok en på lykke og fromme runde utom Larkollen. Har fant vi langt færre svaner en håpet. Eneste paret vi snakket med var 54A (merket i Moss i januar 2001 og fikk fargering ved Hokksund i januar 2011) som var sammen med en diger fyr som fikk metalring som 2k i Sandefjord i februar 2002. Han fikk nå en ring til.
Ikke uventet havnet veien i Moss. Da måtte vi jo bare kikke på dette Sjøbadet vi bare har hørt om, men aldri sett. Det var noe annet enn vi er vant til!

Disse svanene var usedvanlig vant til folk.

Kjempe gøy. Vi leste av en god slump både svarte og blå ringer. Og en del stålringer. For ikke og blande oss for mye i andres fat holdt vi en lav profil og matet mer enn vi fanget. 01J derimot hadde en stygg sprekk i den nye ringen sin, så vi tok henne inn og byttet den ut. Resten overlot vi til Jo Ranke.
Avslutningsvis gledet vi oss over 30 hettemåker. De er tydeligvis på vei inn allerede. Her i Oslo venter vi dem ikke inn før om en måned. De var litt skvetne, men spesielt en fugl ville hele tiden inn å stå på stranden. En 2k med metallring. Denne fikk vi etter litt tålmodighetsarbeid tak i. Hun er nå lettere og kjenne igjen som J7J8. Forøvrig merket av nettopp Jo Ranke på et skjær i Vannsjø sist sommer.

Det er nesten vår!

Merkeresultatet ble:
Knoppsvane 7+3
Hettemåke 0+1

Vi fikk lest av 14 fargeringer og 7 stålringer utover de vi fikk tak i.

Nok en knall tur!

Svaning i Østfold

Etter en fin tur til Vestfold forrige helg uten overdrevne mengder svaner, fant Morten og jeg ut at Østfold var moden for en liten ekspedisjon. Artsobservasjoner kunne fortelle om spredte smågrupper med svaner, men ingen store samlinger. Lørdag var snøkaosdag, men søndag var vi klare i sol og fint vær.

I Fredrikstad kunne vi skimte en håndfull svaner i elva. Med høye bryggekanter overalt var første oppgave å finne et sted i nærheten av svanene der vi kunne få tak i dem uten for mye bry. Og på den andre siden var det et sted som virket lovende.

Ferdigpyntet og fortsatt sultne

Det viste seg å være et glimrende sted! Du vet det blir bra når svanene kommer løpende opp av vannet for å møte deg. Fem fikk umiddelbart ring og det var minst like mange som sto og så på oss. Av alle ting dukket en kajakkpadler opp og lagde panikk i flokken. Da er det ikke annet å gjøre enn å flytte på seg. Litt lenger bort kunne vi hente opp fem nye. Ulempen var en bratt og isete trapp med stri strøm nedenfor. Litt lei av urasjonell fangst var tiden inne for å besøke Hvalerøyene.

God stemning

Hvaler strålte i frost og snø. Svaner var det litt av overalt, men de aller fleste hadde ikke helt skjønt dette med brød. Noen få ble det likevel. Og ytterst på Skjærhalden dukket en svanefamilie på seks opp. Etter litt om og men, og en varm lunsj, var alle utenom en oppsatt med fargering.

Svanefacebook

Tilbake til utgangspunktet i Fredrikstad var situasjonen bedre enn forventet. Ca 28 svaner sto klare. Halvparten på land. Denne gangen fikk vi plassert bilen på merkeplassen for å kunne merke i fred. Ingen hadde husket å fortelle svanene at de skulle holde seg på utsiden av bilen. De kom like gjerne rundt for å nappe oss i buksebaken i håp om mer mat.

Litt amatørmessig, men vi hadde faktisk trodd at 31 fargeringer skulle holde. Det er med lett rødme jeg må innrømme at de siste fem bare fikk metallring. Selvfølgelig ble de målt og veid de også og forhåpentligvis treffer vi på dem senere og kan ettermontere fargering. Til slutt var vi også tomme for stålringer. Det var egentlig greit, for den siste svanen ville ikke ha. Og det var blitt mørkt.

Totalt ble det 36 fugl. 12 2k og resten eldre. Fire fikk ettermontert fargering. To av disse var merket i Fredrikstad muligens i forbindelse med oljeutslippet i 2006. Av de to andre var én lokalmerket på Hvaler og én var merket i Moss sist vinter.

Carsten inspirerer...

Denne helgen var jeg i Østfold for å hjelpe naturvernforbundet der med ett arrangement ved en dam, dvs. prøve å fange litt fugl for demonstrasjon for besøkende barn. Arrangementet ble en suksess med mellom 300 og 400 oppmøtte. Det var lite fugl som gikk i nettene når det var så mye folk, men 2 munk, en rørsanger, en bokfink samt en rørsanger fikk ring. Forøvrig hadde dammen toppdykker med pullus, det samme hadde både sot- og sivhøna, men disse holdt seg langt unna oss mens vi holdt på.

Når jeg da overnattet hos kjente der nede hørte jeg nattravn idet jeg kom dit på lørdagen. Inspirert av Carstens opplegg foran her tenkte jeg at på tross av ryggen burde dette være overkommelig - det var bare ca 150 meter fra der jeg sto og hørte lyden. Søndag kveld fikk jeg med vertskapet til å bære stenger og utstyr, og bort på hogstflaten tuslet vi. Vi hadde knapt satt på lyden før nattravnen kom over nettplassen. Den svirret gjentatte ganger rundt nettet med kraftig territorieklapping med vingene og noen korte skrik/pip. Den brydde seg ikke om meg og følget i det heletatt og på det nærmeste var den knapt 2 meter fra oss mens den markerte... ett flott skue!

Men gikk den i nettene - å neida...

Den hadde 3 slike runder før den satte seg på en stubbe 5 meter unna og sang for full hals - denne karen var skikkelig territoriell. Men så strøk den over nettene og forsvant til en annen del av territoriet sitt. Så gikk det en halv time uten at vi hørte eller så noe mer til den. Jeg begynte å frykte at lyden var av en for sterk hann og at den hadde gitt opp å jage bort jyplingen. Det var blitt sent og følget skulle på jobb halv syv så jeg sa at vi fikk pakke ned nettene. Jeg lot lyden stå på mens vi tok ned nettene. Jeg hadde akkurat rullet sammen det siste nettet då kjekkasen kom for full musikk over hodet vårt igjen. Han som var med ble så opprømt at han krevde at vi satte opp nettet igjen!

Som sagt så gjort. Den kom igjen flere ganger på samme måten og den hadde minst 6-7 nestenitettet opplevelser, men strøk over hver gang. Dessverre...

Det er ikke alle gode ideer som lykkes og denne gangen var en slik. Men rugda spilte hele tiden rundt oss og masse flaggermus svirret i natten så det ble en fin opplevelse uansett. Og da har jeg ihvertfall ett prosjekt jeg kan få gjort senere i sommer - det var nemlig 2 nattravn som sang samtidig på denne lokaliteten! Jeg nevnte i Carstens innlegg forran her at jeg ikke var sikker på om den var pen eller ikke..

Men når den hadde territorieflukten og dalte på stive vinger rundt oss og satt på stubben like ved og sang - da var den virkelig flott!!

Høstmerkinga i gang også i Hobøl

Etterhvert har vi også kommet i gang med litt fangst og merking i Hobøl, nærmere bestemt hjemme hos meg på Lindås ved Tomter (to 9-metere ved foringsplassen) og på Knapstad hos Morten Hage (én 9-meter ved foringsplassen).

Første runde var på Lindås 13. september, men utbyttet ble ikke det helt store. Totalt 13 fugl; 9 kjøttmeis (hvorav én 1k fra egen hage), 3 blåmeis og 1 løvmeis. Sistnevnte reddet forsåvidt dagen siden det var første gang jeghar klart å få fingrene i en slik en!

Neste runde var også på Lindås, 20. september, og denne gang med assistanse av unge Hr. Hage. Utbyttet ble da noe bedre, og var dominert av grønnfink (20). Ellers var det også denne gang endel kjøttmeis (9), samt 2 spettmeis og én hver av blåmeis og bokfink.

Sist søndag, 4. oktober, forflyttet vi oss til Knapstad for å gjøre en innsats på hordene som frekventerer Mortens foringsplass. En nydelig høstdag ble det, og totalt 77 fugler fikk ring om foten; nesten halvparten av disse var grønnfink (36). Ellers var det endel pilfink (12), kjøttmeis (10), blåmeis (8) og spettmeis (5), samt noen 4 gråspurv.

Mvh

Lars Erik