April ble en bra pullus måned.

Tidlige kattugler har vi skrevet om fler ganger allerede.

Men vi tåler enda et bilde.

Da vi hang ut nye kasser på Lilløya i mars hadde skogduene egg i en kasse der ute. Denne har blitt sjekket, eggene har klekt, men ungene var døde, omtrent en uke gamle. Disse ble kastet ut og dua har allerede lagt to nye egge. Den gjengen somler ikke! Ikke John Martin heller, han har hengt ut to nye kasser til dem og det synges tett!

Motivert av at det virker fikk jeg sjekket mine tre på Bygdøy også. De har som nevnt aldri virket og har nå blitt flyttet litt. Det var lurt. Nå var det to egg i den ene og to så vidt merkestore i en av de andre!

Dueunger er noe for seg selv.

En kveld fikk vi også sett over ugle og andekassene til Morten ute i Enebakk. Der var det lite annet enn vepsebol fra i fjor. Men på tilbakeveien tråkket vi også opp en rugde. Det ble gledesstrålende uttalt at det var gøy med reir, men det var jo unger! Og vaderunger kan ta ring behagelig tidlig.

 

Mindre overaskende var det at ravnen hadde klare unger i april i år også.

Dette er minstemann. De to største veide over kiloen.

Det har blitt brukt en del tid på å sjekke ut andre lokaliteter for ravn også. To av fjorårets står tomme, en som nok har unger ligger skikkelig ugreit til og en har litt for små unger.

 

Montro hvilke overraskelser mai bringer?

Fire kattugleunger i kassa ved Stilla i Skedsmo i år også

Kassesjekk 1 april

 Kassa ble sjekket 1 april og den inneholdt 4 egg, -som i fjor. Vi ble litt overrasket over at eggene ikke var skinnende hvite, men hadde  brune flekker og prikker. Etter å ha forhørt oss litt rundt, kom vi fram til at eggene har vært hvite, men er blitt skitne av en eller annen grunn.

Flekkete  egg

 
Kassa ble sjekket igjen 20 april, og da lå det 4 ca. en uke  gamle  kattugleunger i den. En død gråtrost lå ved siden av ungene  i kassa, så det var tydeligvis mat nok tilstede.

Søndag 27 april dro Terje Skibakk, Anne Lise Høvde og jeg avgårde for å ringmerke ungene. Kattuglemor forlot kassa i god tid før ungene ble hentet ned for merking.

Unger i  "godt hold".

Terje har taket på kattugleunger

En av søskenflokken

 

 På tur gjennom "urskogen" ut til uglekassa, skremte Terje opp en rugde, som hadde ligget og ruget på 4 egg.

Rugdereir

Da er pullussesongen i gang!

Ryktene fra Strømmen og Nesodden har fortalt at enkelte kattugler responderte på den tidlige våren og la egg allerede i mars. Redd for å gå glipp av noe var jeg en liten sving med stigen i går og sjekket 6 kasser. To tomme, en med egg, en med nyklekte og to merkeklare!

Like sjarmerende hvert år!

 Dette var i Oppegård hvor det vel ikke har vært noe hvitt på bakken siden februar. John Martin sjekket litt i Maridalen i går Der var det også ugler, men ingen som var modne enda.

Hvordan det går på Nesodden kan du følge med på Natur og Fritidsine sider.

 

Stor og flink og kan holde seg fast helt selv.

Oppfordringen er enkelt og geit, kom deg ut på tur! det er dumt å vente til 10. mai som man kanskje pleier.

Merking av kattugleunger.

Jeg har hatt en andekasse stående ved Stilla (Fet/Skedsmo) siden 2004. På inspeksjonstur 20 mai i år oppdaget jeg at kassa var okkupert av en kattugle. Den hadde fire unger og dessuten lå det to kvinandegg der. Kattugler setter vel i gang med egglegging en god stund før kvinender. Denne anda har derfor tydeligvis sett sitt snitt til å legge et par egg i kassa etter at den var tatt i bruk av kattugla.



Jeg fikk med meg Terje Skibakk og lørdag 25 mai dro vi avgårde for å merke ungene, etter å ha innhentet noen gode råd fra Carsten. Terje hadde ikke mye erfaring med kattugler og for meg var det første gang. Kona hadde sydd et par store poser av noen gamle T-skjorter til å ha ungene i under frakten opp og ned fra kassa. Uglemor var fraværende, og hele merkeprosessen gikk veldig greit. Etter merkingen satte vi dem et øyeblikk på bakken for gruppebilde. Det hadde de tydeligvis ikke noe  imot. Snodige skapninger dette.

Kontroller og gjenfunn

I løpet av julen kom det er god bunke med gjenfunnsbrev fra Sentralen. Alltid litt gøy å finne noen med sitt eget navn på, men straffen er at man må lage blogg!

At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?


Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.

30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?

At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.


Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.

20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)

Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?

Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.

Oppdatering fra Fornebu - del 1

Er for tiden sykemeldt pga. ryggproblemer så det har blitt lite fornuftig gjort fra min side siste måned. Begynte med en fin plan om vintererlemerking i Øverlandselva i Bærum, men der startet det dårlig med høy vannføring slik at jeg ikke fikk spent nett over elven - fikk dog kartlagt antall territorier så noe godt kom utav den tanken. Etterhvert fikk jeg beskjed om ikke å bli sittende stille i en sofa, så da tenkte jeg at jeg likegodt kan dra ut på Fornebu - her kan jeg om ikke annet tusle i solen å synes synd på meg selv. Det første jeg fikk med meg var ihvertfall at kattugle ungene vi merket på reparere nett arrangementet hadde lagt på seg litt og nå flydd ut...

Meisekasser har vi jo på Fornebu også, så tanken var at jeg da kunne ta med de som evt. trenger tall til lisensen - men det var det visst ikke noen som trengte, så da endte jeg opp med å gå runden selv. John Martin startet med å sjekke over kassene i Storøykilen den 21. mai, jeg gikk over og sjekket kassene på Lilleøya den 25.mai. Endel spredning på kullene, men 3. juni var jeg utover igjen og da fikk jeg merket det som var klart i Storøykilen.

Dagen etter var jeg på behandling, men dro ut igjen på kvelden da jeg hadde klart å overbevise Carsten om at det var utfløyne hornugleunger i Koksa. På veien ut dit fikk han for seg at tårnfalkkassen burde sjekkes. Om ikke annet for å bekrefte eller avkrefte at det var fugl der.

Det var en meget fornøyd fyr som kunne konstatere at seks egg har blitt til fire unger- akkurat store nok til å få en blank fin ring. Snill som han er sendte han også to av ungene ned i pose til den halveis invalide karen under treet slik at han også kunne bli med på moroa - hyggelig han Carsten! :D

Nå skulle det etterhvert vise seg at hornugleungene var vel utfløyne for å si det slik - så der endte vi opp med kun å studere hvor effektiv kamuflasjepositur og piiip'ing egentlig er for å gjemme ugleunger som ikke vil bli sett. Om ikke annet så fikk vi preget en gjeng med småbrisne ungdommer på søte fjærballer i toppen av trærne. Litt usikker på hvor vellykket det var...

Neste oppdatering kommer når jeg kommer meg hjem fra Lilløyplassen senere i kveld...

Pulli i pinsen

Foto: I. J. Aag

Hekkesesongen er forlengst i gang og mens noen unger er i kategorien der kun deres mor synes de er vakre, er andre rett og slett sjarmerende og søte. Ugleunger mener jeg må havne i sistnevnte kategori og kan ikke vises ofte nok. Her er en kort oppsummering fra meg for pinsehelgen.

Sånn skal en kattuglekasse se ut. Full av trostemøkk. Foto: I. J. Aag

På Fornebu gir beiting av kyr fordeler for enkelte fuglearter som blant annet stær. Den likte sikkert også tynning av skogen som ble gjort i vinter. En ulempe var det at de som sagde ned trær med stærkasser ikke satt disse opp igjen. Jeg oppdaget dette litt sent så noen kasser står tomme. En av disse har likevel blitt tatt i bruk og inneholder nå nylagte egg. Ett kull er merket og ett er klart for merking om et par dager. Ellers var meisene stort sett i eggfasen ennå.

Stær

Nå er det stort sett for sent å henge opp kasser for årets sesong. På den annen side er det lurt å ha noen kasser liggende klare. Det dukker stadig opp fine kassesteder og når jeg likevel kjører rundt med stige i bilen... Så den siste uken har jeg fått opp en fossekallkasse, fire stærkasser og en kattuglekasse. Og så har jeg flyttet noen tomme meisekasser til området med stærkasser for at kjøttmeisen forhåpentligvis velger disse istedenfor stærkassene.

Gråtrost fra Maridalen

Resultat
Kattugle	4
Gråtrost	5
Stær	5
Sum	14

Flere bilder på fotoboksen.

Reparasjon av nett med nogo attåt...

Tanken var at vi idag skulle reparere nettene på Lilløyplassen... Men jaggu var vi trege med å komme igang gitt.
Det var jo så mye som skulle prates om, fugler som skulle kikkes på (traner, kortnebbgjess, hønsehauk...).

Men vi kom etterhvert igang og de fleste angret vel etter kort tid på at vi i det hele tatt begynte, for dette var priklete. Vi fikk etterhvert reparert nesten to ni meters nett før vinden økte så det ble vanskelig å få til noe. I tillegg hadde vi jo disse kattuglene som Johnny hadde hørt rope for noen dager siden - hekket de i kassen på Lilløya i år mon tro?

I det reparasjonslaget satt og fikset nett kom en rar fugl flygende over trærne som man funderte på om var en orrfugl. Etter litt resultatløs leting på Lilløya gav anledningen seg selv for å sjekke uglekassen.

Ugla fant raskt ut at dette ikke var noe blivende sted...

Gleden var stor da det viste seg at det endelig var vellykket hekking i kassen etter alle disse årene med ugler rundt denne kassen. Da ungene var i perfekt alder for merking løp Johnny etter ringer og tilskuere/merkere.

Ungene senkes forsiktig ned til ringmerking...

Merkelig hvor like utrykkene på de to bildene er... :)

For å stille vår alles fascinasjon for fuglebein... ett par kommende musefeller...

Alt i alt kan man vel trygt si at den vodsomt effektive reparasjonen av nett uteble, men man skal ikke kimse av 4 nymerkede kattugleunger! Og om ikke annet hadde vi det trivelig mens det sto på... :)

Carsten forbereder merkesesongen. Del 1.

Siden det ikke skjer så altfor mye spennende å blogge om på merkefronten for tiden, tenkte jeg at jeg skulle kjede dere litt med hva jeg bedriver i mørketiden.

Fuglekasser er gøy. Det har jeg drevet med i mange år. Det var faktisk det som for noen år siden gjorde at jeg meldte meg på ringmerkingskurs. Hadde jo en bunke kasser jeg fulgte opp årlig og kunne jo like godt gi ungene en ring med det samme? Lite ante jeg den gang om hvordan merkebasillen skulle bite meg…

Nu vel. Bolignød blant hulerugere har alle hørt om. Særlig de som er avhengige av svartspettens gamle reir. For å hjelpe disse kan man henge ut store kasser. Tanken var at duer, ugler og ender skulle kunne finne seg til rette på nye steder. En liten porsjon egoisme er det også i dette, ønsket om å merke andre arter enn meis har dukket opp. Det er for eksempel merket under 1000 av både kvinand og skogdue. På landsbasis. Laksand under 100!


Et eksempel på boligkrangel ved Stensrudtjern: To kvinandegg og et kattugleegg. Anda vant!

Nå etter 5-6 år har jeg innsett at det ikke er så lett å få leieboere der jeg synes det ser passende ut. De fleste kassene henger tomme. Årets eksperiment blir derfor å henge opp noen kasser på steder jeg vet disse artene allerede hekker. Første skritt ble å henge ut tre kasser som kan passe for skogdue eller kaie på Bygdøy. Vi vet de liker seg der, men så langt har vi ikke klart å få tak i dem.


Ut i skogen opp i trærne. En lys og fin lørdag i januar…

Mer om kasser og slikt kommer. Eventuelt kan jeg sende stafettpinnen videre? Jeg vet at noen på Strømmen har bedre tilslag i spesialkassene sine enn meg. Føler du kallet, Trond?

Dårlig fotarbeid

I dag fikk jeg satt en ring på en kattugle som var i forvaring hos Geir Sjøli på Nes. Den hadde satt seg fast i en sprekk i en låvevegg og ødela beinet i forsøk på å komme seg løs. Kanskje var det en mus i veggen?

Etter syv sting og noen dager med medisinering, var den svært så sprek og klar til å slippes. Lua til Geir fikk unngjelde da den skulle fanges for foring og merking. Mandag får den friheten der den ble funnet, noen kilometer unna.

Vingen avslører etter min mening tre generasjoner med voksne fjær. Det betyr at den er i sitt 4. kalenderår eller eldre (4k+). Pilene viser skille mellom gamle og nye fjær.

Sene kattugler

I de to årene jeg har hatt uglekasser i Maridalen har de vært klare til merking tredje uka i mai. I år var det bare en bebodd kasse og ungene var først klare nå. Tre unger i kullet med stor aldersforskjell.

Kassen ble sjekket 21. mai, og da lå det fire egg der. Frykten for å være for sent ute var helt ubegrunnet...


Minstemann

Ellers i meisekassene er de, som andre her påpeker, sent ute i år. Noe færre kjøttmeis, men fler svarthvit fluesnapper og svartmeis. Mulig at sene/færre meiser gir fluesnapperne lettere tilgang til kasser.

En kjøttmeisfrue jeg merket som pullus i kasse 2km lenger vest i Maridalen i fjor ble også kontrollert i dag.

Kattuglemerking i Maridalen

Flere av gruppas medlemmer har uglekasser rundt omkring i fylket. Denne turen her var med Johnny R. Pedersen og John Martin Mjelde oppe i Maridalen. John Martin har mange kasser i området ikke bare uglekasser.

Målet var å merke pulluser av kattugle, men vi hadde med håv for å prøve å fange noen av voksenfuglene også. Vær oppmerksompå at håvfangst bør skje etter at eggene er klekt og vær oppmerksom på at ugler kan være aggresive ved reiret.

John Martin med en av de voksne kattuglene vi fanget med håv, totalt fikk vi merket to voksne fugler - en av hver farge. (C) JRP

En av de voksne kattuglene var av den røde typen. (C) JRP

Samme fugl sett ovenifra. (C) JRP

Her henter John Martin ned pulluser fra en kasse - dette kullet hadde fire unger. (C) JRP

Kattugle pullus - knapt noen dager gammel - fortsatt med eggtann og lukkede øyne. (C) JRP

Johnny med en eldre unge - denne hadde godt utvokste vingefjær. Den levde nok godt da den var alene i kullet. (C) JRP