Kort fra byens parker.

Det var ment kort...

Som de fleste har registrert er innleggsfrekvensen på denne bloggen dalende. Det er derimot ikke merke- og avlesningsaktiviteten!

Med vårbliss i Frognerparken.

Mens andre løper rundt etter årskryss på arter, løper vi nå rundt og ønsker alle hettemåkene våre velkommen tilbake. Og det kryr av dem, det blir meldt inn nye hver eneste dag. Til og med et par av pullusene fra 2011 har dukket opp uten å fortelle hvor de har vært de siste to vintrene. Sånt er gøy.

Det dukker også opp fugl merket som unger på Gran i 2006 eller om vinteren på Sørvestlandet, som i stor grad har holdt seg under radaren i mange år. Noen danske og en nederlandsk fargering har vi sett, venter på noe blått og rødt fra England. Metallringer derfra ser vi stadig, noen er lest og en er fanget inn. Samt en fra Belgia og vår første svenske har faktisk også fått ettermontert fargering.

Gruppas egne gamlinger fra 1997 og 98 uten fargering er det ikke plagsomt mange igjen av. Derimot har det dukket opp en del fugl som er pullusmerket i Østfold de siste årene. Dette er noe vi ikke har sett noe særlig til tidligere.

Alt i alt har hettemåkene vært veldig i støtet de siste ukene. De kom litt senere enn de pleier og med tele og ditto dårlig tilgang på mark og annet plensnadder, har de gått helt gale etter brød. Alle steder, og de fyker frem og tilbake mellom Langvannet, Sandvika, Mjøndalen, Bjørvika og Østensjøvannet.

Dette har vi i stor grad benyttet oss av og litt uvisst hvor mange nye fugler har fått ringer.

Midt oppi disse fikk vi omsider fikk vi også ordnet en litt pinlig historie i Frognerparken.

Distraherende å ha alt for mange å jakte på samtidig.

Vi har foruten metallringer et par kjenninger vi i løpet av noen år må hente inn igjen.

Denne frøkna er langt mer opptatt av kurtise enn å levere tilbake lysloggeren sin.

Gråmåkene har naturlig nok kommet litt i bakgrunnen. De er ikke veldig på, men de leses av hele veien og vi ser tydelig at det er en del bevegelse på dem på senvinteren.

Tordenskjolds soldater.

Derimot har det kommet sildemåker til byen igjen. De er mye flottere i vårdrakt på iskanten enn i vinterdrakt på en afrikansk strand!

Svanene skal jeg ikke komme med noen avhandling om denne gangen. Det er lange eventyr å fortelle hvis man skulle kjede seg en kveld eller to. Vi har de siste månedene merket veldig mange, mest utenbys. Litt har det blitt i Sandvika også. Heldigvis har vi sluppet å fange inn de med fiskesener på, den jobben har John tatt seg av. Topp innsats!

I begynnelsen av mars begynte vi med fargeringer på sothøner. Det tok litt tid før det ble noe fart i dem i kulda, men når det løsnet har vi fått inn ca 25 fugl. Noen med ringer fra tidligere år. Den vi jakter mest på fikk stålringen sin i Stavanger i 2005!

Neste mål på listen er en sivhøne med ring som sniker seg rundt i Frognerparken. Ringen er lest og den er satt på ved Tveitenvannet i Bergen! Dette er drøyt for fugl som i farten ser lite flygedyktige ut.

Hele dette prosjektet blir ikke ordentlig spennende før til neste vinter, men en del av grovarbeidet må gjøres nå.

Gjærbakst er en kjærkommen kost til avveksling fra all gåsemøkka de kjører i seg.

Det er veldig mange gøyale bevegelser som kunne vært nevnt, men det får bli en annen gang.

I farten tar vi med at kortnebbgåsa Kurt som overvintret i Bispevika og Sandvikselven nå går mellom svanene på Sjøbadet i Moss.

Vi har fått melding om at en stokkand Mark merket som en del av ringmerkingskurset i 2009 er funnet i Finland.

Denne frøkna som ble befridd for fiskesene har klart vinteren!

Gråmåken Sasha derimot har vi ikke sett mere til. Men det har kommet melding fra Moskva om at han er merket i nordvest i Kvitsjøen som vi antok.

Urbpop er gøy!

Coots.

For some obvious reason I’ll write this blog in English.

After months of just talking, a bit of planning and a lot of blog reading, we have colour ringed Norway’s first coot!

A001 after three cold hours of waiting.

We use green rings with white code. All starting with the letter A and 3 numbers. As a start we’ll ring wintering birds in Bergen, Stavanger and Oslo. But if breading pairs and youngsters are going after bread, anything will happen...

As most other colour ringing projects in Norway this coots, and moorhens, are reportable on ringmerking.no

With my limited experience this guys are not as easy to age as it seems from literature.

Leg colour on this one looks like a second year bird, but we can’t find any white or light grey feathers in breast and belly. His eyes are nice and red.

As always, we need some more samples to get our eyes in!

                                          

Big thanks to Kane for everything along the way!

Evenings are getting longer, the first migrating greylag geese are back at Østensjøvannet, spring is here!

Parkblogg ukene 1, 2 og 3.

Tre uker av det nye året har rast av gårde. Vi har vært en del på farten, det viktigste er allerede nevnt i egne innlegg. Første helgen fikk vi tatt en ganske skikkelig runde i byen etter måker. Fanget ikke all verden, men fikk lest av en del, enkelte var ikke sett siden mai.

Seriøs skåding på Tollbukaia.

Is i Bjørvika gir gode avlesningsforhold.
Siste stopp denne dagen var Vaterland og vi snublet over en diger polarmåke! Litt mat fikk vi dyttet i den, men ring var den ikke helt klar for. Standhaftige Morten måtte bruke lunchen sin i disse idylliske omgivelsene til langt ut i uka før det ble orden i sakene.
Sterkeste episoden unner veis var da vi ble snakket til av to litt snåle Rogalendinger. De begynte med ”snakker dere norsk?” Ja, jo vi behersker vel det… Det viste seg at de var fra politiet og var blitt tipset om at noen forsøkte å fange fuglene ved elven! Greit nok at folk bryr seg. Vi har ingen problemer med å vise lisens og slå av en prat. Problemet var at de var så alt for interessert, måka ble mett og stakk!

JP376 ble hengende rundt i trappene en snau uke etter merking.

Vi har også vært noen stopp utover i fjorden og kikket på grønlandsmåker, men de har ikke helt villet være med på vårt opplegg.
Ved Østensjøvannet overvintrer det vesentlig flere sothøner enn de foregående vintrene. Disse har ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, men et lite besøk har det blitt. Der traff vi Jonas Langbråten, han fikk merket seg en ny art og tok dette bilde.

Hvordan ta arts- og aldersdokumentasjon når man jobber alene.

Det har kommet ganske bra med avlesninger fra utlandet i perioden. J5UU ble merket som 1k i Bjørvika i september og er nå i Spania.
Svartbaken JH584 fra Ytre Vassholmen er fremdeles i Nederland. Lest av syv ganger av syv forskjellige personer!
Endelig har det løsnet litt på hettemåkefronten. 4 nye og et par oppdateringer fra de Britiske øyer. Spredningen er god.
J2Y7 er i Lowestoft sydøst for Norwich. JHR4 har dukket opp i Edinburgh, J7P5 nær Bristol og J0P7 fra Smestaddammen er den første vi har fra Nord Irland!
Litt ekstra stas er det at enda en av ungene fra Ulsrudvann er sett i Nederland.

I jobbsammenheng havnet jeg et par dager i Bergen. Da var det mest naturlige ting i verden og henge seg på Urbpop gjengen og se litt hvordan de driver. Du verden hvor mange fiskemåker det er i den byen! Hvite måker har de et helt annet drag over og mye av dagen ble brukt til å jakte på disse.

Det ble med bare nesten på to forskjellige grønlandsmåker.

Vi tok også et par kjøreturer etter svaner. Fikk bare fingrene i en, men han lot seg, om noe motvillig, være demonstrasjonsfugl for hvordan måle og veie.
Resten av familien ute i Os kjente oss igjen og var litt skeptiske.

Det var ikke denne krabaten!

Topp dag! Alltid gøy og treffe folk og se nye steder selv om det var litt stang ut på fangstfonten.

Sindre har vært ute med kamra og har i tillegg til fargeringer lest av en bråte med ender og slikt. Mest spennende var en bydue merket av Jørn Gustad på Aker brygge i 2005. Den tasser rundt der nede enda!

Så langt har i år har parkene og strendene gitt:
Knoppsvane	3+1
Stokkand	1
Sothøne	3
Hettemåke	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	12+1
Polarmåke	1
Bydue	3
Sum	25+2

All fartingen har ført til at stokkendene har fått sørgelig liten oppmerksomhet.



Spontan parkblogg.

Helt plutselig kom skrivekløen. Det skjer spennende ting der ute!

Denne travle krabaten merket vi ved Ulsrudvann 12. juni.

27. juli sto jaggu rakkeren på en strand utenfor Amsterdam! Meldt inn med bileddokumentasjon og alt i orden. Det er 913 kilometer for en jeg trodde så vidt hadde lært å fly. Det gir et helt nytt perspektiv på opprinnelsen til de 1k hettemåkene som nå vimser rundt her i byen. Slå en 90 mils bue not nord og øst på kartet så får du se.
Ikke det at disse er så fryktelig mange. Det skjedde noe ca 3. uken i juli. Det er så godt som tomt for hettemåker mange steder. Var en god runde for et par dager siden og fant ytterst få.

Denne frøkna ved Smestaddammen var en av de få ville leke.

Det eneste stedet de var litt interessert og i litt antall var på Rådhusplassen.
Fikk ikke så veldig mye ut av dem, det var så veldig forvirrende at den ene gråmåka bare hadde stålring. Alt føltes meget bedre når hun fikk på seg J3211 på det andre beinet. Hun ble merket som pullus på Alv i 2009. Litt frynsete i fjærfellingen for tiden og helt klar for å minne meg på hvorfor man bør beholde jakken på når man håndterer voksne stormåker.

Østensjøvannet har også så vidt blitt besøkt. Mye ungfugl, men ikke alle er så dumme som jeg hadde håpet.

Men det blir alltid noe!

De siste årene har jeg ventet til utpå høsten med å ta inn svane ungene. Det har vist seg dumt. Kjempe dumt. De spiser brød på denne tide, vannplanter i hele september og oktober. I fjor fikk ikke fingrene i noen av de fire ungene!
Denne fella har jeg unngått i år. To av ungene er nå merket. Med fargering og alt i orden. I mine øyne. Faren deres var av en meget annen oppfattning. Hjelp og trøste så sølete vi ble begge to etter det stuntet!

Parkfangst uke 13 og 14.

Travle tider.

Liten fokus på duer og ender etter en lang vinter. Noen gjess har det blitt uten den store satsingen. Hvitkinngjessene har akkurat dukket opp og de første er lest av ved Hovindammen.

Sothøner derimot. Også kjent som grisehøner. Det er en spesialøvelse. Noen dager vil de, andre så definitivt ikke. Halvparten av gangene vi har vært innom har de ikke villet på land i det hele tatt.

En litt pågående dame som blandet seg inn i sothønefangsten ved Østensjøvannet. Litt dårlig gjort, den ved siden av hadde nemlig stålring vi ikke rakk å lese av. Foto: Inger Johanne Aag.

Ikke overraskende har det gått en del i årets fugl også. Det er hettemåker over alt og en del av dem er hyggelig greie å få tak i. Dessverre har vi hatt litt tørke på forsyningen av fargeringer, så de som allerede har hatt stålring har blitt prioritert. Blant flere gamlinger fikk Morten Helberg tak i en fyr som pleier å overvintre ved Klippan i Göteborg. Merket i Frognerparken i 1997 og lest av hver vinter siden 2004. Og det bare på stålringen!
Nå er ny ladning fargeringer i hus og vi kan ta inn omtrent det vi orker.

Litt forundret hettemåke klar til måling.
Foto: IJ Aag.

Tredje arten vi har løpt litt etter er knoppsvanene. Det er litt morsommere nå, de flytter på seg.

Tre fugl merket hos oss tidligere år har nå plutselig dukket opp. En fyr merket som 2k i Engervannet i mars 2007. Vi har ikke noen ting på ham før han plutselig sto på isen i Sandvikselven. Sammen med ham sto en av ungene fra Smedstadammen 2009! Vi aner ikke noe om hva hun har bedrevet i mellomtiden. Dessverre fikk vi bare tak i ham.
Siste oppdukker i Sandvika var 27E som ble omtalt i forrige parkblogg. Men da fra Drammen!

Resultat
Knoppsvane (3)	1
Grågås	2
Stokkand	3
Sothøne	8
Hettemåke (2 + min 4)	19
Fiskemåke	4
Bydue	2
Sum	39

Tallene i parentes er ettermonterte fargeringer.

Parkfangst uke 9, 10 og 11.

Kamera er lurt. Disse ukene har vi lest av haugevis med ringer. Veldig overraskende mest ender og svaner.


Etter jobb og med litt lite lys på Kuba. Dette er den eldste vi har funnet. Merket i Akerselven av Kåre Bent Sunde i 2001.

Den siste uken var det helt klart vårdrag i luften og de første grå- og kanadagjessene er tilbake. Det er også det faste knoppsvaneparet i Østensjøvannet. Vi aner ikke hvor de holder til om vinteren, men nå fikk omsider hunnen på seg en fargering. Virker som de har klart vinteren greit. Hun veier over 8,8 kg.

Ellers var alt annet vi fant lokale helter merket her i byen de siste årene. Eldste utenom stokkanda på bildet var vel en kanadagås merket som pullus i 2007. Og den som hadde reist lengst, en stokkand som hadde flyttet 10 km fra Østensjøvannet til Kadettangen i løpet av vinteren.


Veldig strømlinjeformet sak? Merket ved Østensjøvannet 12. mars 2009.

Tidlig sist søndag morgen tok vi et lite drag etter gråspurven på Marienlyst. Nøyaktig et år siden sist. Konklusjonen ble i grunnen den samme, dette var bra, men hadde vi gjort det noen uker tidligere ville det vært vesentlig mer fugl i området. Problemet i år var at da var det VM og ille mye folk som skulle til T-banen. Vi sikter 14 dager tidligere neste år. Det er godt å ha noen planer! Det ble litt lite variasjon, skulle gjerne hatt et par trost. Trøsten ble en ung fiskemåke.


Fargeringer er lettere å lese av. Her en lokalmerket 3k gråmåke på Vippetangen.

Hettemåkene er nå på god vei inn. Vi forsøkte å lese av et par stykker, men fikk ikke alle sifrene til å sitte. De har travle ben på våt, glatt is! Du skal se vi må fange dem.

Vi har også fått tilbakemelding om en merket i Frognerpaken i 1997 fra Klippan i Göteborg. Der har den blitt lest av hver vinter siden 2004, uten fargering!


I mangel av villige småmåker tok John Martin inn det største beistet han kunne finne ved Engervannets utløp.

Parkfangst uke 9-11
Knoppsvane (1 fargering påsatt)	0
Grågås	1
Stokkand	9
Sothøne	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	2
Gråspurv	20
Pilfink	4
Sum	41

Endelig løsnet det!

For noen dager siden skrev Terje ”fra helbom til suksess.”
Sånn hadde jeg det i går. Var en morgentur ved Østensjøvannet, ville mye, men fikk ikke noe videre ut av besøket. Det gikk vel frem av bloggen?
Gikk litt i meg selv og summerte opp hvem, hva og hvor som har virket og ikke. Summen ble; rett etter arbeidstid en gråværsdag når turfolket er hjemme og vannfuglene er i aktivitet. Så kikket jeg ut av vinduet og tenkte på krikkandrikken og mandarinanden jeg hadde sett på vannet om morgenen. Montro om de gikk på land nå?
For å gjøre historien kort, hun sto midt i stien mellom det to små broene.


Fin?

Hr. Krikk var ikke så ivrig på brød, han hadde mer enn nok med alle gjørmepølene og stokkandfruen sin. Men det er håp. Fantastisk kul liten fyr.
Det har vært et vist innsig av sothøner. Det må man jo benytte seg av og i løpet av noen timer klarte jeg og overlist tre stykker!


Rare fuglen. Ser ikke helt trygg ut. Litt vrien å få skarp når han stadig vekk hakker på kamra.


Eller på hånden til en dum ringmerker.

Det ble med disse fire fuglene. Gjorde et forsøk på å få tak i årets første kandagås, men fikk bare slaps og søle. Det sier litt når man føler seg ren etter å ha vasket hendene i matedammen!

Parkfangst uke 53 og 1

Under 15 minusgrader de aller fleste dagene disse to ukene. Blir ikke store fangster av slikt. Men det er jo dumt å sitte inne å vente på våren, litt går det an å få til om man bare kler skikkelig på seg.
Nyttårsaften var det for eksempel ikke så galt i Frognerkilen.



De store fuglene på bildet hadde riktig nok ring, men jeg fikk lest av alle fem. Legg merke til hybridgåsa midt i bildet. Den er merket tilbake i januar 1996. Den eldste av Kanadagjessene er merket i april 1997. Resten i dette århundret. Forsøkte meg litt på gråmåkeringer også, men fikk ingen komplette koder. Den jeg klarte flest siffer på ble merket på Ytre Vassholmen eller på Alv som pullus 24. juni i fjor.

Litt mer fres over alderen på en stokkand jeg snublet over på Vaterland i romjulen. Han var merket av PK ved Akerselven et sted i 1998.

2. nyttårsdag var jeg en liten sving innom Østensjøvannet igjen. Mest for å se om det sto til liv i kulda. Der traff jeg John Martin som fikk en praktisk demonstrasjon av hvordan man lurer til seg en sothøne.


Disse hanskene måtte vaskes etterpå… Sothøner er sjeldent fulle av grønt.


En grønnlandsmåke har vært så hyggelig å gjeste hovedstaden de siste dagene. Dette har ført til et par besøk på Rådhusplassen og tilstøtende brygger. Litt overraskende kom enkelte av gråmåkene så nærme at de bare måtte få utlevert en ring.


Enkelt summert gir dette:

Stokkand 11
Sothøne 1
Gråmåke 7

Parkfangst uke 51 og 52

Jeg synes det er kaldt jeg. Virker som fuglene synes det samme. I Akerselven er det mindre åpent vann enn på mange år.
Noe av det fine med litt større fugler er at de kan fanges og merkes med hansker! På Kuba for eksempel. Har vært der et par lunchturer med godt resultat. Det har jeg omsider til Østensjøvannet også. Pleier å ta en liten morgentur dit hver julaften. Mer spennende det en Disney? Stokkendene var sjeldent på hugget, ignorerte dem og fanget to sothøner i stede! Av og til er kvalitet mer spennende en kvantitet.


Waving merry Christmas to Kane!

Forleden ble det også tid til en rask stopp på Hvervenbukta. Der oppfører fuglene seg ikke helt som i parkene, men etter en del juledager med mange brødposer gikk de helt bananas. Hadde noe ugjort med en av svaneungene, men gråmåkene tok maten ut av nebbet på den! Etter å ha merket tre stokkender ble de litt mer reservert og jeg fikk orden på svanefamilien.

Det har siden sist kommet noen flere gjenfunnsbrev fra Sentralen. Mye dreier seg om måker. Tror vi må lage et eget innlegg om det i løpet av vinteren.
En tjeld vi skrev om i slutten av november holder seg fremdeles på samme sted i Nederland. Den er lest av ikke mindre enn syv ganger til siden sist. Samtidig tikker det jevnt inn meldinger om hvitkinngjess med plastring fra ulike steder der nede.
Det mest spesielle var like vel gjenfunn av ringen til en av tyrkerduene jeg merket ved Bekkelaget kirke 16. mai i år. Den ble funnet i en villa hage 2 kilometer lengre syd i november. Hvor det har blitt av fuglen er det kanskje bare katta som vet?

Merkeresultat
Knoppsvane 1
Stokkand 12 (I tillegg kommer de seks vi tok med strikknett.)
Sothøne 2
Gråmåke 2
Bydue 6

Østensjøvannet 8 desember

Stjertand 1K hunn ringmerket 8 desember

En stjertand hunn har oppholdt seg i Østensjøvannet i hele høst. Den ankom trolig i september, da hele 6 stjertender dukket opp i nordenden av vannet. Etterhvert forsvant alle bortsett fra denne ene hunnen, som sannsynligvis ble igjen ufrivillig grunnet en skadet vinge. I perioden den har vært her har den lært seg å spise brød og vingen har grodd ordentlig. Vingen henger litt fortsatt, men fuglen er nå flyvedyktig.

Jeg tok meg en tur til Østensjøvannet i dag morges for å sjekke hva som har valgt å tilbringe begynnelsen av desember i det for det meste tilfryste vannet. Her yrte det av liv som vanlig. Det meste av fugl oppholdt seg rundt broa ved grensen til Bogerudmyra. Resten av vannfuglene var ved utløpet av Bølerbekken. Her fant jeg også overraskende nok igjen stjertand hunnen. Er man en gakk gakk og kommer på et visst hold av meg, er man nærmest dømt til å ende opp med en metallring rundt foten. En litt for ivrig stjertand havnet derfor i mine hender...

Ellers var det uvanlig mange sothøner på Østensjøvannet for årstiden. Minimum 45 stk! Fire av disse sothønene fikk også ring av undertegnede denne dagen. Mon tro hvor disse blir av når vannet fryser enda mer til? Håper de merkede individene vil gi svar…!

Info om aldersbestemming av stjertand:
http://www.npwrc.usgs.gov/resource/birds/duckplum/pintail.htm

Les av ringene med kamera

I vinter og vår har jeg økt innsatsen med å lese av ringer på vannfugl. Helst skulle jeg merket noen, men kontroller er også viktig. Selv om de aller fleste er merket lokalt. Ender og gjess har store ringer som er lette å lese av med kikkert. Likevel har jeg funnet ut at det er enda lettere å ta bilde av ringene og sjansen for feil blir mindre.


Disse vakre føttene fikk jeg nettop tilsendt. Merket av Carsten i slutten av mars i fjor på Østensjøvannet og lest av ett år senere samme sted.
Foto: Inger Johanne Aag

Ekstra morsomt er det når det dukker opp langveisfarende. Sjansen er større på hettemåker, men ringene er vanskeligere å lese av. Tynne bein og mange tall er en dårlig kombinasjon. En hettemåke jeg fant på Østensjøvannet i midten av april var merket av Geoffrey Acklam i hagen hans på Stabekk i 2006.

Den på bildet under ble merket i Ålborg, Danmark 03.12.2008 som 3k+ hann. Kontrollert på Østensjøvannet 16. april og 11. mai. Jeg har ikke funnet noe prosjekt som bruker denne bokstav/tallkombinasjonen, men heldigvis klarte jeg å få lest hele nummeret på metallringen. Det ble ca 100 bilder før jeg var sikker på at jeg hadde hele.

Dansk hettemåke med fargering