Dette ser ut som en ganske vanlig utfarget hettemåke.
Men er den ikke ringen veldig liten?
Små ringer er alltid spennende. De er i det minste ikke norske.
Her står det slettes ikke Stavanger Museum!
Dessverre fikk jeg ikke tak i den. Men jeg prøvde til den var helt mett. Torsdag etter jobb var jeg der nede igjen. Det var meldt om en med dansk fargering. Denne fant jeg ikke, men så snurten av en blå fargering. Det er spennende når vi bare bruker hvite her i landet. Denne fuglen var ikke videre samarbeidsvillig og landet stadig på vannet. Fikk ikke dreis på fotografering av flygende fugl på få meters avstand. Enda verre ble det da denne tassen dukket opp i søkeren:
Ikke helt skarp, men det er den første jeg har sett i Oslo.
John Martin ble scramblet, vi lette og lette, men det beste vi fant var en gammel kjenning som i vinter har hatt tilhold i Stavanger.
Ryktet om den blå ringen ble spredt og Mortens Helbergs morgentur gav resultater. Sterkt for et prosjekt som har merket 6 fugl!
Kveldsøkten ble forsøksvis brukt til å lese flere stålringer. Startet kjekt med nok en engelsk og så en fra Belgia. Disse måtte vi selvfølgelig prøve og fange. Fikk bare den første, men sopet inn 5 med norsk ring! Alle merket her i byen av gruppa fra 1997-2004. Flere av dem er kontrollert i England i mellomtiden. Det er effektivt å være to. En til å styre dem med mat og en til å fange.
Litt lesing av gåseringer har det også blitt i farten. Det er svaner i bevegelse og en med blå fargering fra Østfold har dukket opp i Bjørvika. Enkelte av ”våre” fugl som har overvintret i Drammenselva er nå tilbake i Askerskjærgården. Litt dalmatiner effekt, det er olje alle steder for tiden.
For å titte nærmere på dette tok vi like godt lørdagsturen over haugen til Drammen. Ikke alle ser like ille ut, men det er noe feil når det renner vann av fuglene når de går opp på iskanten. Vi tok inn noen med stålringer og gav dem en ring til så de skal være lettere å følge. Disse ble selvfølgelig veid i samme slengen og kondisjonen var slettes ikke gal. En liten overraskelse fikk vi da det plutselig sto UA00122 på en av disse. Liten tass som PK merket som hvit pullus i Engevannet i Sandvika i 2008. Utrolig hva man finner når man leter!
De rosa føttene er avslørende.
Et par stopp ble det også tid til på hjemveien. På Holmen ligger det et ganske stabilt svanepar, fremdeles med sin ene unge fra 2010. Denne ble veid i januar og var veldig lett. Litt overraskende at den har klart seg.
Videre stoppet vi fort på Lysaker. Svaneparet der har jaget ungene sine helt til Moss og så ut til å ha det helt greit i solskinn og duppende brødskiver. Litt titting på hettemåkene gav mange nakne bein, men en stålring avlest. Forsøkte å fange sistnevnte, men på mystisk vis sto det noe helt annet på den måka vi fikk tak i! Nok en gamling, merket som voksen i 1998. Vi har ikke hørt noe om henne siden det. Hun fikk selvfølgelig fargering hun også.
Siste stopp ble Frognerparken. Mye folk og brødlei fugl. Det sto nok et par spennende stålringer der ute, og et par lokale fiskemåker med fargering. Den trofaste brunnakka til PK var også på plass.
I sum; vi har ikke vært så mange steder, men hettemåkene er på vei innover og svaner flytter seg litt hit og dit.
Totalt har vi her i byen merket bare 4 nye hettemåker, men ettermontert fargering på 6 meget gode fugler. I Drammenselva ble det vel til 2 nymerkinger og 7 ettermonteringer på knoppsvane.
Det er mer gøy på gang, det er bare å komme seg ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar