Skogdue og stær

2014 ser ut til å ha vært et brukbart år for skogduehekking i Osloområdet. Ihvertfall hvis kassene på Fornebu og Bygdø er en indikasjon. Carsten fikk for første gang hekking i to av tre kasser på Bygdø. På Fornebu har jeg hatt to kasser i noen år og de har vært i bruk hvert år, men antagelig ikke begge hvert år. I tillegg er det en gammel skogduekasse som også har vært i bruk.

I vår var det skogduesang på litt flere steder på Fornebu enn vanlig. Litt sent fikk jeg hengt opp to kasser til i et nytt område. Et skogduepar sang utenfor, men jeg fikk ikke sjekket om det ble noe resultat. Like ved hekket de i en kattuglekasse. Dessverre mislykket da en eller begge foreldrene antagelig har blitt predatert. Utover dette var det hekking i tre skogduekasser og i en tårnfalkkasse.

For meg ser det ut som det er litt trangt om plassene. Jeg har tatt hintet satt og opp to kasser til som er klare til bruk for neste sesong. En gammel foringsautomat som ikke lenger var i bruk ble delt i to og brukt til dette. De to gamle kassene ble også tømt. Det var på tide. Årets unger har ligget høyere enn hullet. 15 cm med en kompostert blanding av duemøkk, egg, kvist, flis og noen fluelarver var greit å få tømt ut. De bygger tydeligvis et slags kvistreir i kassen. Jeg har hatt et tynt lag med flis i bunn for sikkerhets skyld. Det skader uansett ikke. Det er plass til fler og kanskje får jeg snekret noen i løpet av vinteren.

En mild vinter har nok vært medvirkende til flere hekkende skogduer i år, men jeg liker å tro at det hjelper med noen kasser også. Tilsvarende har det vært for stæren på Lilløya. Etter hvert som vi fikk satt opp flere kasser, ble de fylt opp av stærfamilier. I år er det 20 kasser mot 9 i fjor. Halvparten ble tatt i bruk. Vi satt opp 11 nye kasser i vår. Også her litt sent. Det kan virke som enkelte fuglearter har lettere for å velge en kasse hvis den har hengt en sesong. Kanksje det er lettere å bestemme seg hvis de inspiserer kassene på sensommeren? Kasser alene er ikke nok. Noen år med husdyrbeiting på Lilløya produserer mye stærmat.

Når jeg skriver dette ser jeg jo at det hadde vært fint å vært litt systematisk i registrering av kasser og bruk. Her er et overslag for Fornebu etter hukommelsen. Stærkasser er kun på Lilløya, mens skogduekasser er flere steder på Fornebu.

Stær og skogdue
2006	3 stærkasser. 2 i bruk + en i naturlig hull 1 skogduekasse antagelig i bruk.
2011	6 stærkasser. Alle i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 2-3 i bruk
2014	20 stærkasser. 10 i bruk + den i hullet 3 skogduekasser. 3 i bruk + to i andre typer kasser

Så er det alltid like spennende å se hva neste år gir. Nå er 7 skogduekasser og 20 stærkasser klare til innflytting. Fint om alle blir fylt opp, men så lenge det ikke blir færre enn før er jeg fornøyd.

Skulle noen fler ha lyst til å prøve seg på fuglekasser til skodue, har jeg sakset dette fra vår
fuglekasseside.

Skisse

Mål

2460mm x 200mm x 20mm
Hull 85mm

						200
500	465	500	465	160	370

Treginger

I fjor somlet vi for lenge før vi kom oss ut til tårnfalkkassen på Fornebu. Da hadde de hadde alt klatret ut. Om ikke annet så prøver vi å lære av våre feil og var tidligere ute i år. Denne gangen var det ikke vi som var trege. Tårnfalk-paret hadde også planlagt litt annerledes og i kassen fant vi seks egg. Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen noen uker senere. Mandag kveld gikk det ut forespørsel om noen ville være med og Torben, Ingunn og johnny var ikke vonde å be.

 
 

Med de vanlige treklatrerne på ferie eller jobb var det hyggelig av Petter å stille opp

Denne gangen var tidspunktet litt mer passende og 5 stykk friske og våkne unger møtte Petter idet han kikket over kanten av kassen. En etter en ble de plassert i tøyposen for å senkes ned til ivrige merkere ved foten av treet. Alle fikk merket hver sin - Torben fikk merke den siste fjærballen før de forsiktig ble heist opp til en ventende Petter som plasserte de trygt tilbake i kassen.

Høyt henger han, men sur er han definitivt ikke...

 

Im ready for my closeup...

Familieportrett...

 

På vei ut til tårnfalkkassen stoppet vi også for å sjekke hvordan det lå an i skogduekassene. Av de tre kassene kunne vi se fugl i to og John Martin ble sendt opp for å sjekke den ene - her var det to unger som så store nok ut og de ble sendt ned i pose for merking. Vel nede derimot viste det seg dessverre at beina ikke var nok utviklet til å ringmerkes - så dermed ble det bare klapping og fotografering denne gangen. Så får man evt.heller ta en ny tur om noen dager for disse, samt å sjekke den andre bebodde kassen som nå fikk henge ifred.

John Martin demonstrer eminent klatreskoteknikk

En stk avslappet deigklump...

.

To morsomme

Pullussesongen er ikke over ennå, men et par morsomme arter de siste dagene synes jeg fortjener en liten blogg.

Sandlo

Den første ble ganske tilfeldig.Jeg har riktignok fulgt med dverg- og sandloene på Fornebu ganske mye i vår for å se etter kyllinger uten å se en eneste en. På torsdag kjørte jeg gjennom Sørenga og får øye på en lo. Min første i det området. Det er bare å snu og parkere bilen og det første jeg ser er mor sandlo og tre dunballer med bein. Når jeg går mot dem ser jeg bare en som løper over en topp og gjemmer seg. Jeg etter uten å se noe mer til den eller de andre. På vei tilbake kikker jeg over skulderen og ser at den er i farta på nytt. Nå ser jeg hvor den ligger og da er saken grei.

En av skogdueungene for en uke siden. Søt?

Skogdue hekker antagelig på Fornebu hvert år, men såvidt jeg vet har det ikke blitt konstantert med sikkerhet. I fjor flyttet jeg to av perleuglekassene mine fra Maridalen til Fornebu siden de ikke virket. I år var en av kassene i bruk og i dag var to unger klare for merking.

En av skogdueungene i dag

Carsten forbereder merkesesongen. Del 1.

Siden det ikke skjer så altfor mye spennende å blogge om på merkefronten for tiden, tenkte jeg at jeg skulle kjede dere litt med hva jeg bedriver i mørketiden.

Fuglekasser er gøy. Det har jeg drevet med i mange år. Det var faktisk det som for noen år siden gjorde at jeg meldte meg på ringmerkingskurs. Hadde jo en bunke kasser jeg fulgte opp årlig og kunne jo like godt gi ungene en ring med det samme? Lite ante jeg den gang om hvordan merkebasillen skulle bite meg…

Nu vel. Bolignød blant hulerugere har alle hørt om. Særlig de som er avhengige av svartspettens gamle reir. For å hjelpe disse kan man henge ut store kasser. Tanken var at duer, ugler og ender skulle kunne finne seg til rette på nye steder. En liten porsjon egoisme er det også i dette, ønsket om å merke andre arter enn meis har dukket opp. Det er for eksempel merket under 1000 av både kvinand og skogdue. På landsbasis. Laksand under 100!


Et eksempel på boligkrangel ved Stensrudtjern: To kvinandegg og et kattugleegg. Anda vant!

Nå etter 5-6 år har jeg innsett at det ikke er så lett å få leieboere der jeg synes det ser passende ut. De fleste kassene henger tomme. Årets eksperiment blir derfor å henge opp noen kasser på steder jeg vet disse artene allerede hekker. Første skritt ble å henge ut tre kasser som kan passe for skogdue eller kaie på Bygdøy. Vi vet de liker seg der, men så langt har vi ikke klart å få tak i dem.


Ut i skogen opp i trærne. En lys og fin lørdag i januar…

Mer om kasser og slikt kommer. Eventuelt kan jeg sende stafettpinnen videre? Jeg vet at noen på Strømmen har bedre tilslag i spesialkassene sine enn meg. Føler du kallet, Trond?