At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?
Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.
30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?
At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.
Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.
20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)
Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?
Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.
