Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Takmåker 2013

Som i fjor hekker to par fiskemåker på taket på jobben. Litt mer synkrone i klekkingen denne gangen. Ungene oppi luftkjølingsanlegget ble flyttet ned som vanlig, men denne gangen hadde de to ungene som tittet over kanten blitt til tre. Den siste gjemte seg så godt at den ble igjen noen dager før den selv fant veien ned til søskenene sine. Ved merkingen ble Aina med som fotograf. Godt gjemt under en paraply.

Som vanlig hadde damene på jobben gitt de navn. Omstilling og driftsstabilitet var tema i år. Da ble det Pakkari, Omstill-Inge, Rot-årsak og Restart. Overtall-Inge forsvant rett etter klekking, antagelig spist av en større måke.

På Løren foregår for tiden en hektisk boligbyggeaktivitet. Gamle bygninger som Vinmonopolet og Fellesslakteriet rives. De aller fleste har hatt hekkende fiskemåker og noen sildemåker på taket. Hvor disse tar veien nå vet jeg ikke. Det spørs jo om boligblokkene blir utstyrt med måkevennlige tak. Ryktene sier at kontorbygget jeg sitter i også snart skal rives. Så det kan jo hende at dette er siste kapittelet i takmåker.

Men det er jo andre tak. John hadde som vanlig noe på Storo. Der var det igjen to unger fra to ulike kull. De er selvfølgelig utstyrt med ring. På Carl Berner hadde Ingunn fått vite om noen takmåker som hadde blitt flyttet noen meter i forbindelse med takarbeid. De var litt små, men den største var akkurat stor nok til fargering. Til en forandring var foreldrene tillitsfulle og spiste brød på et par meters hold. Ihvertfall til jeg plukket inn ungene. Det var nesten så de fikk ring også. Men nesten holder som kjent ikke.

Tidligere års takmåker.

Sørlandsmåkene 2012.

Det har flere ganger blitt skrevet om merking av måker i Aust Agder. Men hvor blir det av dem?

At ungfuglene sprer seg er ikke veldig uventet.
Så langt har det kommet lite på sildemåkene. Bare et par fra Spania og Portugal. Noen er sett på vei sydover i Danmark og Nederland og en har kommet seg helt frem til Agadir i Marokko.

Med litt hjelp fra Google og John Martin kan vi se hvor alle ungene fra 2010-12 har tatt veien.

Svartbaken gjør stort sett som den pleier og reiser til Danmark. Overvekten av avlesninger er som alltid der det er flest fuglekikkere på jakt etter ringer. Les Hirtshals.

JP477 har vokst opp på Svartskjær i Tvedestrand og tror nok toppen av lykke er å kunne spise hele rødspetter i Danmark. Hver dag!

Stor takk går til Lars Pedersen som sjekker kaiene daglig og innimellom kommer opp med denne typen bilder!
Noen dukker selvfølgelig også opp i Skagen, Hanstholm og videre nedover vestkysten. De fleste blir bare sett et par dager, mens enkelte virkelig blir fastboende hele vinteren. Videre har enkelt blitt sett på Helgoland, Nederland og en i England.

Dette kartet viser hvor årets unger har blitt sett.

Det ligner veldig på kartet over hvor ungene fra 2010 og 2011 dro.

Gråmåkene derimot har det blitt mer variert ut av:
J4523 dro som nevnt til Sandvika og holdt seg der det meste av september.
J4544 dro litt lengre nord og ble funnet død på Fetsund i slutten av november.
J4592 leste vi av helt selv i Fredrikstad i 15. september.

Austegd på brødjakt ved Fredrikstad Stadion.

Lokalt har det ikke kommet en eneste avlesning utover en som tidlig ble funnet død i Risør. Forunderlig nok ingen ting videre nedover i Vest Agder heller. Og der er det folk med lange telelinser! Vi må helt til Sirevåg i Rogaland for å finne igjen J4493.
At en del vimser innom de samme fiskehavnene i Danmark som svartbaken er helt normalt. Nytt av året er to som har sneket seg nedover på østkysten.
J4594 ble lest av i Vedbæk rett før jul. Det er nesten nede ved København.
J4484 er så langt årets morsomste. Ble lest av i Kolobrzeg i Polen i begynnelsen av desember. Den østlige veien har vi ikke alt for mange.

Dette kartet viser bevegelsene til alle ungene fra 2010-12. Sammenlignet med sildemåkene er avstandene ganske beskjedne. At ingen reiser til svenske vestkysten nekter jeg å tro. Tror mer på at det er lengre mellom avleserne der enn i Danmark.

Av 42 merkede fiskemåker har det kommet funn på en.

J2EM ble merket som stor unge i Tvedestrandsfjorden og funnet død ved Sneum Dige, rett syd for Esbjerg i september. (Dette er forresten et kjempeflott sted med et par tusen hekkende hettemåker, noen par svartehavsmåke og ditto annen vannfugl som finner beskyttelse i denne støyende våtmarken. Anbefales.)

Det har ikke blitt merket plagsomt mange voksne måker i Aust Agder i 2012. Flest fiskemåker, men de har vi ikke fått høre noe om. Noen få Urbpop hettemåker er plukket opp inne i Arendal. En av disse har faktisk tatt turen til Nord Spania! Vi har en sånn fra Oslo også, men her er jo oddsen i lotteriet vesentlig høyere.
I mai merket jeg 4 voksne svartbak. En av dem så jeg lokalt i sommer og hunn har nå tatt vinterferie utenfor Caen i Frankrike. (De andre var nok i skjærgården i sommer uten å vise meg ringene sine, for jeg fant ungene deres!)

Det har og blitt nevnt en og annen fugl utenfra som er sett i AA. Av disse har det ikke kommet noe nytt og morsomt, unntagen på en. En ung dansk svartbak med ringen JY461, som ble sett på et av bråttene i september.

Norskekysten falt tydelig vis ikke i smak og i slutten av oktober dukket figuren opp på Helgoland. Der ble den lest av 6 ganger over en snau måned før turen gikk videre til Nederland. Flink bakk!


Rinmerking.no kan regne ut en overlevelsesprosent på pullusmerket fugl. Sånt blir det sammenligningsgrunnlag av. Vi ser at ca. 25 % av alle gråmåkeunger merket i Tvedestrand har blitt sett igjen. Litt fler i år, vi er oppe i 27 %. I Arendal er totalen oppe i 36 %, men 38 % sett i år. Antallet er riktig nok det halve og dette er bare sett over 3 år så dette skal vi nok ikke legge for mye enda.

På svartbak ser vi at over halvparten av alle ungene blir sett igjen første året! Likeså i år, selv om jeg venter på 4-5 fugl til fra Arendal. Det er noen enkeltkull og kolonien på Kalvøysundbråttene vi har hørt lite fra. Men noen av dem er der ute, de må bare finnes!

Hva så med ungene fra 2010 og 2011? Hva driver de med for tiden? Si det vet vi skuffende lite om.
Disse bakkene som blir lest av 3 ganger i uken hele sin første vinter er nesten sporløst forsvunnet. Spennende greier. Det er liv i dem, de drar på havnebesøk en sjelden gang for å muntre oss opp.
Av 50 bakker fra 2010 er det bare to som er sett på denne siden av sommeren siste året. JH867 for eksempel har siden merking vis seg bare to ganger. 12/11-10 og 17/11-12, begge gangene i Boulogne-sur-Mer. Luring.

JH880 derimot er ikke flau over å vise seg frem!

Den eneste AA måka jeg har merket som har vist seg frem i Sverige. Og den har vært innom ved tre forskjellige anledninger!

Av 70 bakker fra 2011 er det utrolig nok bare JH510 som har blitt sett denne vinteren! Den henger rundt Hanstholm og der er det grunn til å tro at det blir etteranmeldt et knippe avlesninger.

Sånn sett er gråmåkene vel så spennende.
Om de ca. 60 merket i 2010 har vi ikke hørt noen ting på lenge.

Siste var vel JLN8 som dukket opp 50 meter fra merkestedet etter drøyt to år. Sånne velger jeg å tro at det er flere av:-)

Av snaut 100 fra 2011 generasjonen er det tre som utmerker seg:
J3280 tror jeg er nevnt her på bloggen tidligere. Fløy nordover og hang deler av senvinteren ved Torkilstranda rett utenfor Drøbak. Forsvant i april for å dukke opp en dag i Hirtshals i oktober.
J3294 har også blitt nevnt. En særdeles samarbeidsvillig fugl som har vist seg frem overalt jeg har vært i skjærgården. En skikkelig lokal helt trodde jeg til det plutselig kom melding i slutten av november fra, gjett en gang, Hirtshals. Selvfølgelig kan den ha vært over mange ganger uten å ha blitt sett, spennende opplegg.
J3291 er like vel den aller morsomste.

Sett fire ganger i Tyskland, tre av dem med bilde dokumentasjon. To ganger forrige vinter og to ganger på kjappen nå.

Og sjekk hvilket selskape Jürgen Steudtner har avbildet den sittende sammen med nede ved Leipzig! Kan den fly dit, kan vel noen av dem bli med hitover!  Ja takk!

At vi hører lite til sildemåkene er i ikke så uventet. Vi venter dem ikke for alvor nordover igjen før de har blitt noen år gamle. Men de rører på seg. J7VC som var i Marokko i februar ble sett i Portugal i sommer. Beskjedent førstegangstrekk?


Gjett om jeg gleder meg til å se hvem som, som troll av eske, står rundt på hekkeplassene de kommende somrene?

Parkblogg for oktober og november.

Nå var det lenge siden vi har meldt noe fra parkene. Det har for lengst blitt mørketid og det skjer veldig lite på ukedagene. Det meste er konsentrert om mer eller mindre organiserte helgeutflukter.
Som her forleden da vi var en runde med Mikalsen og Mikalsen fra Drammen.

For en gang skyld sto svanene klar på stranden og ventet på oss da vi kom. Dressert gjeng! Det var bare å lese av og fange inn de som manglet noe. Første pri var riktig nok 81E. Han hadde noe for mye. Fiskesene. Flere runder rundt undernebbet og tunga godt i lås. Da er det veldig vrient å svelge. Og det er som kjent dumt i lengden. Heldig vis var det ikke noen sluk i enden på dette snøret. Da kunne det ha endt helt dårligere.

Vi har også fått melding om fiskesene på en svaneunge på Bogstad. Ved nærmere inspeksjon fant vi bare familien fra Smestadammen. De kjente oss merkelig nok ikke igjen, og nå har hele bunten fargeringer. Også hunnen som har vært svært skeptisk hver gang vi har spurt det siste halvannet året!
Det har også vaset en haug med kanadagjess der oppe. Og en diger hybrid grågås X kanadagås. Ligner på han vi av og til har sett i Bærumskjærgården og i Bestumkilen. Nå har han fått ring så vi kan være sikrer på hvem vi ser.

Vi har ikke vært spesielt flinke til å ta illustrative bilder fra felten, så vi får bruke det vi har.

Forrige blogginnlegg handlet om ender. Med den milde november vi fikk har de vært svært lite samarbeidsvillige. Vi merket faktisk flere i den kalde perioden i oktober!

Og så var det dette med måker. De har jo også fått litt fokus.
Når det nå har frosset på og det er vrient å finne mark i plenen har fikemåkene begynt å samle seg på Marienlyst. Forleden fant vi et par med fargeringer fra i fjor og en med stålring. Sånt må jaktes på. Det viste seg at fyren ble merket som 1k i Frognerparken i november 2002. Montro hva han har rukket å drive med i mellomtiden?

Dette er en helt annen og langt mer motvillig utgave av arten.

Disse grå har ikke funnet på så veldig mye spennende. Dessverre har vi jo ikke noe videre av fjordens egne årsunger å følge med på. Men en figur Christoffer plukket inn i Sandvika i begynnelsen av august, som meget vel kan være en Bærumsfugl, fant fjorden for trang, reiste sydover og er sett flere ganger på Helgoland! Sånt er litt gøy.
Ikke har det kommet inn noen morsomme ringer utenfra utover det som allerede er meldt. Da får vi ta det vi får. Som denne:

Drøy spove funnet på matleting i Frognerparken.

Vi får håpe det går som med J2902 som fremdeleses er sett i full vigør i oktober.

Metalringene som er i byen er det stort sett John Sandøy som finner. Når vi kommer et par dager senere for å få fatt i figuren gjemmer de seg. Bare på Vaterland har vi fått tak i en. En frøken merket av PK på samme sted i november 1998. Adult mao. Hun er ikke sett i mellomtiden. Er det en fastboende? Eller en som holder sommer lengre nord eller øst?

At hun var kommet noe kortere i svingfjærmytingen enn de andre voksne vi har hatt inne i det siste kan kanskje tyde på det?

Om sildemåkene kan vi si at de reiser sydover. Det mest overraskende er at en av hekkefuglene på Bleikøya er sett på Sicilia! Det er mye lengre øst enn vi er vant til.
Mest moro har vi fått av Urbop Bergen som har vært en runde i Agadir. Der var det veldig mange ringer! Særlig norske. Mest stas for oss fra OA er å se at noen av årets unger har nådd frem og at noen av fjorårets enda holder koken.
Som tidligere nevnt har vi ikke vært noe flinke til å ettermontere fargeringer på alle de sildemåkene som er merket i fjorden tidligere år. Så langt er det bare Jon Evenrud som har fått til dette. Og det viste seg å være riktig fugl, for den skulle også til Agadir!

Helt til slutt. Et tips til alle som lurer på hva de skal gi bort til jul:
http://cardiffringers.blogspot.no/2011/10/investment-opportunity.html

Takmåker 2012

Normal reirplassering

Å sette ring på måkene på taket på jobben begynner å bli en tradisjon. Normalt er det ett par som hekker i samme reiret i "ro og fred". Årets hekking startet med voldsomme slåsskamper som kunne vare i over en time. Etter kampen lå hannene utslitt og sov i mange timer etterpå. Resultatet ble tilslutt to reir. Et på samme sted som før og ett oppi luftkjølingsanlegget. Trangt og bråkete, men med upåklagelig kjøling.

Alternativ reirplassering

Etterhvert ble det klekt to unger fra hvert sted. Da jeg merket det første kullet, fant vi ut at kjøleanleggsungene levde litt trangt og farlig og flyttet dem ned til de andre. De hadde som de pleier allerede ramlet ned i "bowlingbanen". Som foreldrene, ville ikke ungene fra de ulike kullene ha noe med hverandre å gjøre. De holdt seg konsekvent i hvert sitt hjørne.

Det skal bli godt å klø bort de siste dunrestene

Noen brødbiter av og til skaper forventninger

09.05.2012 Første par har lagt seg på reiret.
06.06.2012 Første unge klekt
18.06.2012 Kull to er klekt
21.06.2012 Første kull ringmerket og kull to flyttet ned fra AC
06.07.2012 Kull to ringmerket.
27.07.2012 Alle fire ungene kan fly og ser friske ut. Siste dag de var sett

I år kom det en melding fra John Sandøy om at han også hadde fiskemåker på Storo. Vi er ikke vonde å be når det gjelder merkeklare takmåker, så en vakker dag i juli fikk alle tre der også hver sin ring.

Enebakkmåker 2012.

Ute i Våg i Enebakk er det en hyggelig koloni med fiskemåke og makrellterne. Disse har vi vist om noen år, men aldri fått gjort noe med. Men de lå i bakhodet da vi gikk til innkjøp av fangstkano i fjor.

1. juni var vi der ute på rekognosering og fanget litt voksenfugl. Mange av måkene hekker på fire småøyer med furutrær (beveren har tatt alt annet) hvor det er lett å komme i land.

De er ganske greie når eggene er i klekking.

Ternene og resten av måkene bor på et ganske nakent skjær som vi holdt oss unna. Det ligger tett på veien og midt i glaningen for bebyggelsen.

Nå har det seg imidlertid sånn at Per Fjeld, som tok kontakt med oss om låvesvalene her forleden, er den nærmeste naboene til dette skjæret. Det er faktisk han som passer på dem og snakker til unger og fiskere på tur! Han var i sin tid også med på registreringene i Nordre Øyeren, som førte til opprettelsen av reservatet, og av den gjestmilde typen som sier; ” Dere må gjerne parkere i oppkjørselen hos meg. Vil dere låne en liten robåt eller tar dere med egen?”

Det er også han som har tatt alle de tøffeste bildene til dette blogg innlegget. Med telelinse på terrassen var han vitne til hele opptrinnet.

"Skjærgårds" idyll.

Helt til det grønne fangstskipet dukket opp.

Her var det langt flere unger enn vi hadde fått inntrykk av på avstand. de var også så greie at de trykket, fiskemåker pleier å like å løpe!

En del smått.

Og noen ordentlig fine. Dette må da være bra allerede 19. juni?

På ternene var det også god variasjon. Denne er sånn midt på treet.

Og så seilte de omsider videre...

På de andre øyene fant vi litt mindre enn ventet. Her kan det ha vært litt forstyrrelse fra folk og særlig den ene ligger lett tilgjengelig for svømmende rev.

På denne siste runden merket vi 34 fiskemåkeunger med stort og smått og 8 makrellterner. 

Da var også 37 innlandsmåker satt opp med fargering!

Svaning i Aust-Agder

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?