Forberedelser

Etter noen uker som "invalid", er undertegnede så smått i gang igjen. Denne uka har jeg vært innom mine ringmerkingssteder. Egentlig skulle jeg bare ta det med ro, men klarte ikke unngå å prøve å gjøre klart for merking.
Øyeren (Skogholt) fikk litt kortere gras, Støa fikk være  uten inngripen. Fornebu fikk derimot gjennomgå. På grunn av varmen ble det bare et par halvtimes økter.

Den nyeste gaten så slik ut etter første inngripen i fjor høst. Jeg startet nå med å ta bort det letteste.
Johnny kom innom utpå kvelden, og to halvt invalide ringmerkere satte i gang med å sage ned for fote, men ble slitne og lot rasket ligge igjen før vi flyttet heisenett-stengene hit.
Deretter ble lysfella satt opp, og vi tok et par runder der før søvnen trykket på.
På formiddagen tok jeg vekk rasket og fikk se en ny nettgate åpne seg:



Da har vi fire sammenhengende nettgater klare til bruk, og heisnettene kommer kanskje opp etter hvert. Det går nå ingen kuer her som der stengene har stått i noen år.

Den første og for meg flotteste i fella var denne

stor bjørnespinner

 

Kongeparet i Storøykilen  er tydelig tilbake, i år med dobbelt så mange unger som i fjor. Kongen holder seg litt utenfor resten av familien og holder grågås og sjøfly unna, men klarte ikke la være å komme når det stod litt brød på menyen

 



Mytende gjess 2014.

Vips så har vi gjort unna årets vakreste gåseeventyr. Mytefangst i Frognerkilen. Vi var kanskje litt færre folk en de siste årene, men vel så effektive. Gjessene var kanskje litt fler og langt mer motivert enn på lenge.

Noe sier meg at de har sett John og en kneip før!

 

Vi hadde 64 fugl inne. 3 stakk av, 22 hadde ringer som var i orden, 5 fikk ny fargering, 1 fikk ettermontert fargering og 33 nye ble merket. 9 av disse var unger av året.

Dette er den beste fangsten på flere år. Det ble merket 18 i 2013, 29 i 2012, 15 i 2011, 15 i 2010. Litt mer fart i 2008, da merket vi 47 nye.

Vi må tilbake til stuntet på Østensjøvannet i 2006 for å finne lignende fangst tall. Da merket vi 55 nye, dessverre med bare stålring. Det var noen kontroller, men ikke veldig mange. Vil tro vi hadde inne omtrent like mange fugl som i går.  

Sånn så de ut når de ble sluppet i samlet flokk:

 

Siden vi var tidlig ferdig dro noen av oss opp til Smestaddammen. Kanadagjessene har ikke unger så vi kikket litt på svanene. De gikk langt opp på land, mor lot som hun hadde kontrollen, men vi var seks mann. To skritt frem og ungene la seg bare ned. Det ble alle åtte i første smellen det! Kullet lukket. Fasinerer meg enda hva man kan få utrettet med nok folk og litt flaks.

 

Dette er gjengen sist søndag.

Så skravlet vi til det begynte å dryppe og plukket opp to brødspisende grågjess. Sånn går no sommerdagen.

 

Topp innsats av alle som møtte opp, dere andre må vente et helt år til neste gang!

Svanemerking ved Lillestrøm

Vi skulle lørdag 22.februar egentlig bare prøve å få tak i en knoppsvane som hadde veldig lyst på brød, men like før vi kom var det oppdaget en med fiskesene i nebb og hals (for øvrig en av ungene fra Smestaddammen). Det var meldt til viltnemnda, som kom samtidig med undertegnede, og til lokalavisa. Like etterpå gulpet ungsvanen opp søppelet, og akkurat da dukket journalisten opp. Dermed ble det ingen jobb på ham, men heldigvis for ham dukket Carsten opp, for da det ble klart at vi skulle merke svaner, fikk vi ham som haleheng i nesten 2 timer.
Det han fikk ut av det ble lagt ut på http://www.rb.no/tv/klipp/article7193197.ece.
Kanskje det også kommer noe i papirutgaven en eller annen gang?

De tre selvstendige Smestadungene og noen til.

Til tross for at viltnemndas mann rasket opp den som hadde hatt sena for kontroll, fikk Carsten merket to voksne svaner etterpå, den ene med fargering (den brødlystne som hadde metallring) og en helt uten ringer som dermed fikk pynt på begge bena.

Lang dag på fjorden 2013.

Nok et år har vi fått være med på fjorden når Bymiljøetaten har hatt sin årlige runde med punktering av hvitkinngjess. Vi i denne sammenheng er Mortenbåtføer og undertegnede. Som denne bloggen bærer preg av hadde vi i år med oss egen skjærefotograf i tillegg.

Grunnet tidvis motbydelig nedbørsmengder forrige uke og den sene våren var vi ikke ute før den 24. I motsetning til 20. som normalt. Men det var en knalldag! Lite vind og ikke alt for mye sol. Litt rød blir man jo like vel etter 13 timer på fjorden!

Første kull notert allerede ved Rådhusbrygga.

Da det er rev på Bleikøya ble denne hoppet over i sin helhet. Det går bare et gåsepar og beiter der inne. Første stopp ble Selskjær eller Kaninøya i Paddehavet. Det første som møtte oss der var en ærfugl full av fiskekroker og sene. I andre enden var det flere kroker og en svartbak.

 

 

Huff. Begge ble forsiktig klippet fri, de så hele ut, men litt våte og ikke helt fornøyde. De fikk hver sin ring før de ble sjøsatt. Håper ro og en skikkelig runde fjærstell får dem på vingene igjen. Svartbaken var i det minste i helt normal kondisjon, så det er håp.

Dette ser dessverre ut til å være noe vi finner hvert år. Men de vi får tak i ser ut til å klare seg. Gråmåka vi rullet ut for noen år siden er sett på Operataket og sildemåken vi frigjorde i fjor er tilbake på ganske så nøyaktig på samme sted. Men vi er bare ut en runde i året. Stadig går dette helt galt. Vi har mistet to ordentlig gode hettemåker på Kaffeskjær i år. 16k+ fuglene trenger vi!

Videre var vi over begge Skjælholmene. Fy søren så frodig og fint det er der ute:

 

 

Fangstteamet i arbeid.

 

 Merketeamet.

Mye gås, ikke alle like ivrige på å bli fanget. Og ikke ble det kråkeunger i år. De reirene jeg sjekket var helt klart ikke i bruk.

Gledeligere er det at svaneparet 24C og 35C som de siste 2 årene har mistet reiret sitt til høyvannet på Nordre i år har bygget mye lengre opp på land, på Søndre.

Hit kommer det ikke springflo!

Kjell forsøker å snike til seg en halv brødskive uten å dele!

 

24C kom bort etterpå også når vi spiste lunch på ordentlig. Da hadde vi selvfølgelig noe ekstra i sekken. Gress og tang er jo veldig kjedelig mat for en brødfugl?

 

Måkene er i ferd med å klekke som de skal. Muligens noen dager senere enn de pleier.

Jeg er litt svak for svartbak i alle aldere.

 

Videre er det ikke så mye spesielt å melde. Det har vært rev på Nakkholmen også. Den er vist borte, men gjessene er ikke veldig ivrige etter å legge på nytt. Det er ingen stormåker på Loffen, men fiskemåkene som setter i gang senere enn de andre ser ut til å få til noe.

 Knalldag. Litt lite «morsomme» arter å se, men en steinvender fløy sydover fra Bygdøy i kveldingen. Det er ingen hverdagsart i Oslo.

Totalt satte vi ringer på:

Knoppsvane: Ettermontering av begge på Selskjær som bare hadde stålring

Hvitkinngås: 39 + 3 ettermonteringer

Ærfugl: 4

Svartbak: 1

Pluss en stor bunke fargering avlesninger som vi ikke har fått tolket oss gjennom enda.

En og annen stålring så vi også. En hvitkinn merket som mytende i 2006 og en merket som pullus i 2008 for eksempel. Ingen av dem var sett i mellomtiden!

Det er mye å lære der ute!

Årets første parkblogg.

Eller årets siste. En del av dette handler om måneden desember. Her kommer en liten oppdatering av hva vi har drevet med i byens parker og brygger den siste tiden. Og litt om hvor de løse fuglene tar veien.

De fleste har vel fått med seg at Hafslund hadde et lite oljeeventyr som endte i Akerselva. Dette har ikke gått så ille som fryktet. Drøyt 10 fugl er avlivet og bare en har hatt ring så langt vi vet. En hann merket ved Sannerbroa i 2011.
På en tur for å kikke på omfanget av utslippet kom vi over denne.

Så lyse raringer må jo rett inn for navngiving og dokumentasjon. Stor gutt på 1300g.

Flere ganger i høst har jeg sett en ung gråmåke som så litt rar ut og hadde litt annerledes matvaner. Store brødbiter ble plukket opp og sluppet ned igjen til fordel for smuler. Midt i desember fikk jeg henne på så nært hold at jeg så at det var fiskesene. Ble tatt inn og forsøkte å vikle av det verste. Fikk ikke vekk det som gikk videre ned i svelget. Vi får håpe det ikke sitter en sluk i enden og at det løser seg opp. Nå er det i det minste mulig å gape skikkelig!

Vi har ikke sett henne siden og er litt spente på hvordan dette har gått.

Det har vært en lang og fin juleferie med masse fridager og ikke alt for utrivelige temperaturer.
Sånt kan for eksempel benyttes til å ta en tur til Fredrikstad for å sjekke svanene. Det ble merket en del i forrige januar og på tide å se om de var tilbake for en ny vinter i elven. Med Sindre og Vemund ble dette en knalltur. Tidvis litt kaldt, en ung svartbakfrøken som bare nesten ville fanges, men masse greie svaner. Den ene fikk vi i samme slengen lettet for noen runder fiskesene. At folk ikke kan rydde opp etter seg!
Litt ender og en sothøne ble det også tid til og en fin bunke avlesninger. Mest originale var gråmåke J2878 som satt på taket av Båthusteateret. Merket som 3k på Vippetangen i februar 2011. Sett i byen og ut til Drøbak frem til mars i fjor, for så og bli bort for oss. Men de er der ute osv…

Sindre har forresten klaget litt over at gråmåkene på Langvannet er litt kjedelige. De ble jo aldri igjen der så han kunne lese dem av. Noen har riktig nok dukket opp i Bjørvika, men onkel Reisende Morten måtte helt til lystbådehavnen ved Kastrup for å finne igjen J4397! Det får vi kalle flink måke.

Første nyttårsdag forsøkte vi oss som vanlige fuglekikkere. Det gikk bra i flere timer uten at vi så noe alt for spennende. Det rykket veldig i fangstgenet da vi fant en gråmåke med bare metallring på Huk. Men det var så ille mye folk og engelske settere at vi flyktet inn til Vaterland. Der fikk vi tak i denne.

En ordentlig snodig sak, vi har siklet på før.

Kan vi en dag vi har alt for lite å gjøre findefinere "normal varasjon hos argentatus"?

Noen jobber veldig konsentrert med dette.

Mens vi andre har det egentlig ganske fint med henda i lomma.

Siste stor-stuntet var etter en brødspisende polarmåke to hyggelige engelskmenn meldte fra utløpet av Engervannet en torsdag ettermiddag. Vår utskremte spion John var innom der et par ganger fredag uten å finne den. Han sjekket videre utover i Asker og Røyken og fant bare et par ordentlig gode gråmåker vi ikke har sett på lenge. J2911 for eksempel ble merket i Horten på den berømte svaneturen i 2010 og var ikke sett i mellomtiden.

Lørdag morgen stilte fire mann og minst 17 brød. Men fant vi dyret? Neida. Ikke i Sandvika, ikke i Bjørvika, langs Akerselven, i Frognerparken, på Rådhusplassen eller alle de mindre bryggene vi besøkte på veien.
Heldigvis holdt vi litt i det som egentlig var den lørdagens plan. Mildværet i julen hadde fått isen i Sandvikselven til å gå opp såpass at vi kunne mate svanene på vestsiden. Greie fugler. 5 merket.

Det synes at det ikke har vært videre god produksjon i fjorden i år.

Helt kort; det er tre grå unger i Sandvika. 07L vet vi at vokste opp i Stordammen i Vollen. 19L merket vi midt i november. Disse er veldig like i fjærdrakten og kan godt være søsken. (Men hvor dro resten av familien?) Siste ungen ble merket nå. En liten frøken som har kommet ganske så kort i fjærfellingen. Jeg tror dette er datter av 02M og 79A som har holdt til i Hundsund i sommer. Den ungen var for liten til å merkes da vi kikket til dem i midten av september!
I sum har indre fjord produsert en knoppsvaneunge i 2012.

Spionen hadde også spionert frem en ringgløs svane på Hvervenbukta som det raskt ble orden på. Nå har det frosset igjen alle steder, Hvervenfuglen har reist til Moss og på Kadettangen må vi stå på en alt for høy brygge og bare ønske oss frem til april.

Julebord.

Sist helg var det på tide å besøke Urbpop Bergen igjen. Få skravlet litt, sett på lyse gråmåke lignende fugler og sjekket ut pinnekjøttet fra Voss. De ivrige var i felt allerede fredag formiddag og utover kvelden samlet vi oss hjemme hos Arild Breistøl for å legge de skumleste fangstplaner. Da jeg ankom med ettermiddagsflyet var allerede Finn Jørgensen og Morten på plass. Alf Tor Mjøs kom også tittende innom og det ble snakket litt om måker…

Første post på lørdagsprogrammet var å besøke havnesjefen i Os med familie.

De har fem unger i år og med litt planlegging og lure triks fikk vi plukket inn alle sammen. Kullet er lukket, men moren deres er en luring som ganske fort tok på seg den skeptiske minen. Noe å jobbe med mao!

Det er ikke veldig tett med knoppsvaner i Hordaland, så å følge spredningen av disse ungene kan bli langt mer spennende enn de vi merker på Østlandet. En av ungene fra Os i fjor er på skikkelig kystturne for tiden. Dette kommer det sikkert mer om fra Bergensgutta etter hvert.

Neste stopp Tveitevannet.

Møkkabilde, men noe er veldig annerledes enn i parkene i Oslobyen. Veldig mange av måkene og endene er mye mindre!

Litt usikker på hva som skjer her. At Alf Tore og Arild ser på måker er greit. Men driver Finn og velsigner eller tilber anden???

Selveste Urbpop Bergen i arbeid. Christian og Arild, brunnakke og fiskemåke.

Nå ble det mye brunnakke. Bildene er faktisk av tre individer. Alle 1k med skoleeksempel på første generasjons stjertfjær med hakk og bar stråle.

Siste stopp på programmet var Byparken. Mye folk, sur vind og litt matleie måker. Fikk kikket litt ekstra på en av disse lyse raringene, lest litt farge- og metallringer før vi kom oss inn i varmen igjen.
Vi fikk fyr i peisen, middagen på kok, Frode Falkenberg dukket opp og vi gikk gjennom en haug usorterte måkebilder fra Marokko. Pinnekjøttet smakte utsøkt, vi snakket mer om måker, åpnet noen flasker til, snakket om ringmerking av måker og enda en gang om bestemmelse og normal variasjon hos måker. Eller egentlig mest hos gråmåke:-)
Vi kom flere ganger til samme konklusjon; her er det en del ting vi ikke vet. Vi må ut å få tak i disse raringene, få tatt en blodprøve og gitt dem en kode så vi forhåpentlig kan følge draktutviklingen deres og gjerne finne ut hvor det blir av dem.

Søndagen var gjengen naturlig nok noe redusert. En stopp ved Tveitevannet ga «bare» en ettermontering (helgens tredje) på en fiskemåke fra 2004 før de gikk lei. Avlesningene var mye de samme som dagen før, med unntak av J0K8, en fiskemåke pullusmerket i Estlasnd i 2010. Fikk fargering i Byparken for et drøyt år siden og holdt seg i Bergen frem til februar. Montro hvor han har vært i sommer?
Byparken var fryktelig full av folk og vandrefalkskremte fugl, så vi tok like godt en sightsing ut i Øygarden. Fantastiske lyngheier, lavt vinterlys og litt måker og havørn.

Da ørnen ikke er veldig ivrig på brød måtte vi nøye oss med å merke gråmåkene.

Kjempe takk til Arild som hadde et par av oss boende hjemme og for topp forpleining!

Takk også til resten gjengen for en kjempe helg! Veldig hyggelig og lærerikt og av og til treffes og komme seg ut sammen. Vi bør absolutt få til noe lignende neste år også!

Parkblogg for oktober og november.

Nå var det lenge siden vi har meldt noe fra parkene. Det har for lengst blitt mørketid og det skjer veldig lite på ukedagene. Det meste er konsentrert om mer eller mindre organiserte helgeutflukter.
Som her forleden da vi var en runde med Mikalsen og Mikalsen fra Drammen.

For en gang skyld sto svanene klar på stranden og ventet på oss da vi kom. Dressert gjeng! Det var bare å lese av og fange inn de som manglet noe. Første pri var riktig nok 81E. Han hadde noe for mye. Fiskesene. Flere runder rundt undernebbet og tunga godt i lås. Da er det veldig vrient å svelge. Og det er som kjent dumt i lengden. Heldig vis var det ikke noen sluk i enden på dette snøret. Da kunne det ha endt helt dårligere.

Vi har også fått melding om fiskesene på en svaneunge på Bogstad. Ved nærmere inspeksjon fant vi bare familien fra Smestadammen. De kjente oss merkelig nok ikke igjen, og nå har hele bunten fargeringer. Også hunnen som har vært svært skeptisk hver gang vi har spurt det siste halvannet året!
Det har også vaset en haug med kanadagjess der oppe. Og en diger hybrid grågås X kanadagås. Ligner på han vi av og til har sett i Bærumskjærgården og i Bestumkilen. Nå har han fått ring så vi kan være sikrer på hvem vi ser.

Vi har ikke vært spesielt flinke til å ta illustrative bilder fra felten, så vi får bruke det vi har.

Forrige blogginnlegg handlet om ender. Med den milde november vi fikk har de vært svært lite samarbeidsvillige. Vi merket faktisk flere i den kalde perioden i oktober!

Og så var det dette med måker. De har jo også fått litt fokus.
Når det nå har frosset på og det er vrient å finne mark i plenen har fikemåkene begynt å samle seg på Marienlyst. Forleden fant vi et par med fargeringer fra i fjor og en med stålring. Sånt må jaktes på. Det viste seg at fyren ble merket som 1k i Frognerparken i november 2002. Montro hva han har rukket å drive med i mellomtiden?

Dette er en helt annen og langt mer motvillig utgave av arten.

Disse grå har ikke funnet på så veldig mye spennende. Dessverre har vi jo ikke noe videre av fjordens egne årsunger å følge med på. Men en figur Christoffer plukket inn i Sandvika i begynnelsen av august, som meget vel kan være en Bærumsfugl, fant fjorden for trang, reiste sydover og er sett flere ganger på Helgoland! Sånt er litt gøy.
Ikke har det kommet inn noen morsomme ringer utenfra utover det som allerede er meldt. Da får vi ta det vi får. Som denne:

Drøy spove funnet på matleting i Frognerparken.

Vi får håpe det går som med J2902 som fremdeleses er sett i full vigør i oktober.

Metalringene som er i byen er det stort sett John Sandøy som finner. Når vi kommer et par dager senere for å få fatt i figuren gjemmer de seg. Bare på Vaterland har vi fått tak i en. En frøken merket av PK på samme sted i november 1998. Adult mao. Hun er ikke sett i mellomtiden. Er det en fastboende? Eller en som holder sommer lengre nord eller øst?

At hun var kommet noe kortere i svingfjærmytingen enn de andre voksne vi har hatt inne i det siste kan kanskje tyde på det?

Om sildemåkene kan vi si at de reiser sydover. Det mest overraskende er at en av hekkefuglene på Bleikøya er sett på Sicilia! Det er mye lengre øst enn vi er vant til.
Mest moro har vi fått av Urbop Bergen som har vært en runde i Agadir. Der var det veldig mange ringer! Særlig norske. Mest stas for oss fra OA er å se at noen av årets unger har nådd frem og at noen av fjorårets enda holder koken.
Som tidligere nevnt har vi ikke vært noe flinke til å ettermontere fargeringer på alle de sildemåkene som er merket i fjorden tidligere år. Så langt er det bare Jon Evenrud som har fått til dette. Og det viste seg å være riktig fugl, for den skulle også til Agadir!

Helt til slutt. Et tips til alle som lurer på hva de skal gi bort til jul:
http://cardiffringers.blogspot.no/2011/10/investment-opportunity.html

Carsten høster frukter av tidligere innsats.

Det hender jeg får tid til annet enn måker. Ikke fullt så ofte finner jeg på å skrive om det. Her kommer en liten oppsamling av noen av sommerens begivenheter som dessverre ikke har fått noe eget innlegg.
Først stær. Som tidligere nevnt får jeg dem til i noen Sørlandskasser. Her i Oslobyen er det dårligere. Jeg har forsøkt på øyene hvor det hekker et og annet par i fjæra. Det virket ikke. Jeg har forsøk i nærheten av hestebeiter, det har ikke virket. Det har virket i en kasse ved Gjersrudtjern, så der hang jeg ut to til. Da sluttet de å virke.
Neste ide var et sted med mye gressplen. Ekebergsletta. Største jeg fant som ikke er bygget om til kunstgressbane…

12 kasser ble hengt ut sist høst. 4 grupper av 3. Alle i ca 4 m høyde. Gjett hvor lang stigen min er?
Det virket! Selv om kassene kom ut etter at de fleste hadde reist fikk jeg tilslag i 4. Det var jeg veldig fornøyd med første sesong. En ettermiddag i slutten av mai fikk 20 unger ring.

Man kan jo bare ikke bli lei av disse minste?

Motivert av resultatet kjørte jeg videre til Gjersrudtjern og merket 2 kull til!
Der ute hadde jeg også spionert litt på trosten. Minst 10 par gråtrost. Forbausende mange i granbusker og ikke langt oppe i mastefuruer eller gebrekkelige seljer.

Men jeg var for sent. Ikke mer enn ca 5 dager, men jeg skulle vært der 17. mai. Dette er ikke noe å stikke fingrene borti! De fyker alle veier. Noen kull var sågar ute allerede. Men det ble da merket nesten 20 unger.

Vanligvis blir det ikke så veldig mange funnene ut av denne grisejobben, men tilfeldig nok fikk jeg i juni melding om at en av 2011 ungene, også fra Gjersrudtjern, var funnet død i Salut. Det er nesten helt nede ved Marseille!
Trostingen har totalt sett blitt litt rar i år. Fant et svarttrostreir tidlig i mai og ingen etter det. Selv ikke der jeg er godt kjent og vet om mange av gjemmestedene deres. Men de fikk ut unger, jeg så dem jo i juni! Rødvingene derimot var på alle de stubbene de skal. Pluss noen. Faktisk var det bare et av alle de kullene jeg fulgte som ble predert.
Måltrost står med 0 i pullusprotokollen. Det er første gang! Det samme for de store kassene. Måren tok tidlig det eneste kattuglekullet og den kvinanda jeg plukket ut av en kasse hadde jeg merket 300 meter borti veien for 3 år siden! (Vel det var foresten et kattugle kull til, men de satt oppi skogen og hoiet den kvelden jeg kom for å merke dem. Litt som da vi var på tårnfalktur.)
Trøsten får være at rødstjerten som hekket i en perleuglekasse faktisk fikk ut 7 unger.

Det ble på disse tider også merket snaut 300 meis. Av hele to arter…. De var sene og veldig spredt i tid. I fjor gjorde jeg unna nesten alle blåmeiskullene på to ettermiddager i mai. Og det siste kullet 1. juni. I år var det egg og eksplosjonsklare kull side om side fra 29. mai til 17. juni. Forundelige greier.

Noen sommer-aktiviteter litt utenom pleier jeg å få tid til. Nattravn ble det dessverre dårlig med i juni, men med litt overtalelse fant vi en fyr 15. juli som ville.

Tårnseilere har jeg blogget om før. Det ble bare en økt i år. Litt magert resultat, men jeg ser i etterkant at jeg var ca 3 uker senere ute en det året jeg fikk flest.

Taksvaler er en tredje sommerart. De hekker sent og ungene overnatter i reiret en periode etter at de blir flygedyktige. Sånt må man jo benytte seg av. Utrolig nok har jeg ikke fått en eneste kontroll mellom årene i denne kolonien selv om jeg har hatt inne over 40 fugl.

Siste helgen i juli pleier jeg å ta en morgen med nett ved Gjersrudtjern. Men først må det slås litt brennesle og friseres litt på de ivrigste krattene. Denne gangen slapp jeg billig. Tommy var så klar for å komme i gang at alt jeg trengte å gjøre var å legge klar stenger og barduner! Takk for den.

Søndagsmorgenen ligner ikke overraskende på de tidligere årene. Litt mindre fugl uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor. Litt mindre munk enn i fjor, men da var det veldig bra, litt lite av de vandlige som ”bare er der” (meis og fink)og faktisk ikke en eneste trost!

Trøstefuglen kom ganske tidlig:

1k rosenfink.

Helt tilslutt må det bare med bilde fra høstplanleggingen. De har faktisk fått så mange brødskiver at alle fem ble merket allerede i august!

Svaning i Østfold. Runde 2.

Med referatet fra januarturen til Østfold i friskt minne var det nå tid for en ny sjekk. Ikke primært for å merke flest mulig, men vi lurer veldig på hvor ”våre” svaner er om vinteren. En del er jo i Sandvika, men det er mange vi savner. Begge parene i Østensjøvannet for eksempel, og deler av den gjengen som lå ved Kadettangen sist vinter. For å ta det først, vi fant dem ikke. Nå har vi sjekket alle større innmeldte svanekonsentrasjoner i Østfold. Må vi til Sverige etter dem? Eller gjemmer de seg i Vestfold? Eller trekker de mot Randsfjorden og Tyrifjorden? Vi må nok på tur en gang til!

Men det er alltid noe annet spennende der ute.
For eksempel en Mossemerket fyr som er sett flere ganger i Bogstadvannet i 2008. Nå fikk han fargering også.
Fredrikstad sentrum holt langt mindre fugl nå enn da det var kaldt. Svanene tok gjerne brød og viste frem sine umerkede bein. Det kan virke som en del av de med ringer har reist ned til Fuglevikbukta og beiter vannplanter der. Vi fikk lest av en på langt hold og en sangsvane som fikk ringer etter rehabilitering etter Borregård utslippet i 2006.

Så besøkte vi Holm Brygge.

Disse 17 gikk mer enn gjerne på land. Ingen var merket!

Det var heller ikke de 6 vi fant litt lengre ut i bukta. Så rart? Her var hormonnivået lavt og de oppførte seg som flokkfugl. Trakk sammen når brødmannen ble for nærgående.

Så satte vi kursen nordover og tok en på lykke og fromme runde utom Larkollen. Har fant vi langt færre svaner en håpet. Eneste paret vi snakket med var 54A (merket i Moss i januar 2001 og fikk fargering ved Hokksund i januar 2011) som var sammen med en diger fyr som fikk metalring som 2k i Sandefjord i februar 2002. Han fikk nå en ring til.
Ikke uventet havnet veien i Moss. Da måtte vi jo bare kikke på dette Sjøbadet vi bare har hørt om, men aldri sett. Det var noe annet enn vi er vant til!

Disse svanene var usedvanlig vant til folk.

Kjempe gøy. Vi leste av en god slump både svarte og blå ringer. Og en del stålringer. For ikke og blande oss for mye i andres fat holdt vi en lav profil og matet mer enn vi fanget. 01J derimot hadde en stygg sprekk i den nye ringen sin, så vi tok henne inn og byttet den ut. Resten overlot vi til Jo Ranke.
Avslutningsvis gledet vi oss over 30 hettemåker. De er tydeligvis på vei inn allerede. Her i Oslo venter vi dem ikke inn før om en måned. De var litt skvetne, men spesielt en fugl ville hele tiden inn å stå på stranden. En 2k med metallring. Denne fikk vi etter litt tålmodighetsarbeid tak i. Hun er nå lettere og kjenne igjen som J7J8. Forøvrig merket av nettopp Jo Ranke på et skjær i Vannsjø sist sommer.

Det er nesten vår!

Merkeresultatet ble:
Knoppsvane 7+3
Hettemåke 0+1

Vi fikk lest av 14 fargeringer og 7 stålringer utover de vi fikk tak i.

Nok en knall tur!

Svaning i Aust-Agder

I utfluktserien Svaning var det nå Aust-Agder som sto for tur. Denne gangen med John Martin og ikke fruen. Da ble det mye tid til nærding.

15C virket helt fornøyd med 8-10 brødskiver som takk for oppmøte.

Lørdag kjørte vi rundt i nærområdene etter svaner. Vi fant en del is, 5-6 svaner med fargeringer, noen med bare metallring og som var fornøyd med det og noen som absolutt mente det var på tide at de også fikk.
Litt annen fugl fikk vi med oss på veien. De fleste ble bare sett på, men denne ble for fristende:

Ute i Flødevigen hadde vi fått melding om en cr-svane med umerket partner og unge. Der ble det ganske raskt orden i rekkene. Videre på Hasseltangen fikk vi plukket opp tre av en familie på fire. Den siste ungen ville så gjerne, men mor var streng og nymerket og tillot ikke den slags.
Siste stopp for dagen ble Fevik. Dit skulle vi egentlig ikke, men de fem hvite på stranden måtte jo bare mates litt. De var av den typen vi ønsket. De som følger etter deg på land når du ikke mater fort nok! De ble litt skeptiske da vi hadde merket to, men hva gjør vel det når det kommer seks til seilende?

Søndagen brukte vi til noe helt annet. Liten båt i ytre skjærgård. Nærmest vindstille og perioder med sol! En helt fantastisk dag. Der var det mye fugl. Særlig ender.

Stygge anden!

Litt måker fant vi også. Litt få svarte ringer og når man har samme individ på tre lokaliteter i løpet av dagen ble listen litt kortere enn håpet.

J3294 var et hyggelig, men lite variert bekjenskap.

Men vi fant to nye gråmåker. Mindre enn en km fra merkestedet. Noen lever m.a.o. helt marint og må letes etter på andre steder enn ved foringsplasser og fiskemottak.
De svanene vi fant på vår vei viste seg stort sett å være veldig lokale. Bare én ville ha ring.
Helt avslutningsvis måtte vi bare sjekke noen rare, lyse prikker i vannkanten på et av skvalpeskjærene:

Nesten 70 fjæreplytt som lot oss drive forbi på få meters avstand!

Mandag pakket vi huset og satte oss fore å sjekke flest mulig viker og kiler fra Grimstad til Kristiansand. Dette skal etter sigende være skikkelig vintersvaneland. Etter en liten svanefangst underveis holdt vi kaffepause på Barbu. Ingen hvitvingede måker i sikte. Ingen svarte ringer noe sted. Bare en 4k gråmåke med stålring. Han var ikke så vond og be og viser seg å være merket som en del av ringmerkingskurset på Bleikøykalven i 2009! Ikke sett siden merking, nå er det litt enklere med J3317 om det andre beinet.

Litt ekstra gøy å finne igjen sine egne.

Grimstad var regntung og litt skuffende. Fikk lest et par Vest-Agder måker og fant en som må ha ringduegener i seg.

Eller strandsnipe:

Til slutt pyntet vi litt på en diger sjefssvane. Han fikk stålringen sin i Lillesand i 2000. Da dro vi like godt dit. Ikke noe måkegøy, "havnesjefen" har alle ringer i orden fra tidligere og nå har hans fru det samme. Dagens store svanetall skulle gjøres i Høvåg. Det største og hviteste vi fant der var is. Og en ganske i veien, eller ut av veien, kassebil.

Ting tok sin tid...

Det ble med en, en hann som allerede hadde fått stålring i Bertesbukt i Kristiansand i 2003.

Lett lei tok vi siste stopp i Gjestehavna i Kristiansand. En del is der også, men vi kunne jo kikke over beina på måkeflokken i det minste. Litt forvirrende lyd i dem, det var 100+ fiskemåker! Sånt er vi ikke vant til fra hovedstaden. 10 ringer lest på kjappen før vi måtte frem med brød. Derfra ble alt lett nervøst. Det sto plutselig en diger lys fugl midt i haugen:

Fin, men ganske skeptisk til våre forslag.

Som om det ikke var nok vimset det rundt en liten måkefrøken med ring på tibia. En sånn aluring med brett på! Enden på visa, etter mye brød, nesten, lokking, truing og omorganisering, endte vi med fiskemåka. Som håpet sto det Estonia på ringen!

Kjempegøy! Vi får komme til hvornår hun er merket.

Det var i ferd med å bli helt mørkt og fiskemåkene sto igjen ute på isen. Grønlandsmåka og John Martin sto på brygga og glante på hverandre og et hav med brød. Sterk avslutning på turen!

Samlet ble det merket:
Knoppsvane	16+2
Stokkand	1
Fiskemåke	0+1
Gråmåke	0+1
Polarmåke	1
Sum	18+4

Knalltur. Vi fikk sett en masse og plukket på en del svaner. Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi nok prioritert uthavnene litt høyere. Og det er vel grunn nok til å ta en tur til?