Carsten roter i arkivet. Del 1.

Nå har det vært stille en stund. Vi diller nå med noe solsikke og meis, men det er vel ikke så spennende å skrive om hver ensete en.
I anledningen av at høstens tre første hvitkinngjess har blitt lest av i Nederland kan vi servere en gåsehistorie som har ligget litt på vent.

B TC holdt mye lengre enn de andre. Hun ble over 20 år gammel! Vi har ikke sett henne i år.

Som en del kanskje husker ble det satset mye på store gjess i OA i på begynnelsen av 90 tallet. Da med halsringer og stor ståhei. Stålringen til en av disse dukket opp nå i vinter.

Følgende anekdote kom på mailen fra Morten Bergan:

Fuglen var en av tre ungfugler som hadde mistet foreldrene sine i 1991, i Drøbaksundområdet et sted. De ble flasket opp på Ødegård gård og ble nok der temmelig vant med mennesker. Så ble de med i halsringprosjektet vårt i OA og satt ut i Hundsund på Fornebu der jeg tenkte de kunne svømme bort til noen artsfrender for felles sommergleder og en tur sydpå til vinteren. Fuglene ble sluppet, men nådde knapt vannet før artsfrendene kom. Bra tenkte jeg, dumt tenkte gåsungene. For det var slett ikke noen vennskapelig stemning i luften. Det var mer en slags moderne variant av den grimme ælling. De ble umiddelbart jaget bort, først forfjamset rundt omkring i sundet før de omsider ble jaget vekk for alltid, og til et lystig liv i fjorden - trodde jeg. Menneskevant som de var, i dagene som fulgte gjorde de derimot furore i Oslo sentrum og ble omsider innsamlet av politiet på henholdsvis Aker brygge og Karl Johans gate. Siden det var nytteløst å sette dem ut i fjorden, der de bare hadde fiender og ikke frender, ble de fraktet tilbake til Ødegården hvor de tilbrakte resten av sommeren. De var smarte nok til å stikke av da vinteren kom og har tydeligvis funnet veien til Danmark. Der sluttet meldingene - inntil denne dansken altså skulle lage gressplen. Hehe.

Moralen er å ikke inkludere menneskeoppvartete individer i noe halsringprosjekt.

Det er jo bare 26km mellom Ribe og Varde så jeg tipper den døde der vinteren 1991-92. Mon tro hvordan det gikk med de to andre vennene dens?

Morten


Av annet gåsenytt kan det meddeles at bare én grågås skutt under jakta så langt i år. Raringen som tasset rundt i Bjørvika er bragt til veterinær og avlivet. Denne gangen var nok det riktig. Kortnebgåsa derimot har skjønt at i byen er det brød, ikke gress som er mat!    

Og man kan ikke somle med maten når John Martin og de store grå vennene hans er på brygga!

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 6.

Eller bare viderefører de beste av disse.
I slutten av september de siste årene har jeg brukt en kveld i skogen etter perleugle. Det blir aldri så mange at det gjør noe, men det er ganske så stas å få lov til å oppleve disse småtrollene i hånden.
I år drøyde det inn i denne uken før været og timeplanen tillot en utflukt.

Sannelig virket det ikke denne gangen også. Det ble med en som kom allerede i løpet av den første halvtimen. Bildene i dårlig lys yter dem sjelden full rettferdighet.

Selv på bilde ser vi to generasjoner håndsvingfjær. To av disse er tydelig mørker enn resten. Disse, og den utenfor, var også synlig mindre slitt. Kanskje ikke overraskende at dette ikke er en årsunge. De har neppe produsert mye på Østlandet i år.

Opplegget er veldig enkelt. To 9 m nett i vinkel. Har forsøkt med stormasket uglenett, men der får de hodet gjennom og de er utrolig vonde å få ut igjen. Virker som det er noe med kraniet og øyehulene. Denne gangen gikk jeg for trostenett. Der er det i det minste litt mer å gå seg fast i enn i de vandlige småfuglnettene. Som lydkilde bruker jeg en enkel oppladbar PAL radio og en billig MP3 spiller fra Clas el.
Det er spådd opphold flere dager fremmover og det er svinnende måne. Gå ut og prøv da vel!


I samme slengen kan vi ta med den planen som heter ”det finnes alltid en mulighet der ut for den som har øynene med seg.”
Forleden ble jeg sittende lenge på jobben og svingte kort nedom Bjørvika bare for å se litt svinnende utelys på hjemveien. Ikke overraskende gikk det en merket grågås på gresstripen mellom Akerselva og Operaen. En litt rar en, går fint, men ser småfull ut når den løper. Merket i 2008 og kan jo være gammel som alle haugene.
Men denne kvelden var de to. I farten så jeg at den andre hadde tofarget nebb. Sånt må sjekkes ut!

En ung kortnebbgås.

Brød skjønte den lite av. Bare tråkket på det og ble forvirret når grågåsa plukket i det. Gresskanten var derimot fristende og full av kløver. Enden på visa , etter en del ratting, venting, håping og pressing fikk jeg tak i dyret! Urbpopgås.

Vær alltid forberet på at det er noen der ute som vil!