Fornebu i april

Her er et oppsamlings-heat over merkingen ved Lilløyplassen.
Det ble merket 1., 2., 8., 15. og 29. april.

1.) 35 ble merket. Mest pilfink (9), og 5 hver av blåmeis, gråsisik og stillits. Også 9 kontroller.

Eneste fotogene 1.april, svarttrost

2.) Dagen derpå. Veldig ofte blir det lite fugl dagen etter en bra dag. Dette slo ikke feil denne gangen heller. 7 fikk ring, 4 hadde fra før.

8.) Igjen en bra dag. 27 ble merket, fordelt på 13 arter. Årets første sivspurv og bokfink fikk ring, og en gråspurv, en litt uvanlig art ute på Lilløyplassen. Mest stillits, blåmeis og grønnfink. I tillegg 11 kontroller.

sivspurv

gråspurv

15.) En rolig dag. 6 merkede og 7 kontrollerte.

29.) En bra dag igjen. 20 ble merket, blant annet årets første munk, løvsanger og jernspurv, som alle gikk på lyd. Mest grønnfink (7) og stillits (4). 13 kontroller.

løvsanger

munk

jernspurv

Da kom totalen på 95 for april, der det var tydelig at overraskende mange stillitser oppdaget foringsplassen.

- Og de merkede er:

Linerle 1, Jernspurv 1, Rødstrupe 3, Svarttrost 4, Munk 3, Løvsanger 1, Blåmeis 12, Kjøttmeis 5, Stær 2, Gråspurv 1, Pilfink 12, Bokfink 3, Grønnfink 16, Stillits 18, Grønnsisik 4, Gråsisik 7, Sivspurv 2

Årets første ved Øyeren

Christoffer startet sist søndag med over 20 i nota.
Nå var det min tur. Forhåpningene var ikke store da det var mye havre og lite solsikke i den store automaten. Havre blir ofte bare kastet ut av de fleste fuglene, og er det for mye, virker det som om mange gir opp. Det på bakken lokker imidlertid til seg gulspurv og dompap.

Den første i nettet ble dermed denne

Gulspurv

Nettet kom imidlertid ikke opp før 10-tida. En kald natt førte til at varmen ikke kom opp til riktig tall for meg og mine fingre før da. Like etterpå kom meiser og ikke minst årets første bokfink.

Bokfink

Etter vel 5 timer hadde 24 fått ring, 9 ble kontrollert

Ringmerket:

Løvmeis 1, Blåmeis 12, Kjøttmeis 5, Bokfink 1, Grønnfink 1, Gulspurv 4

Enda mer

I dag ble det mer merking ved Lilløyplassen. Våren er litt på gang, for denne voksne karen fløy i nettet dagen etter at de første var observert på Fornebu.

Stær

Det ble foreløpig årsrekord med totalt 40 fugler: 28 merkede og 12 kontroller. Årets første stær og grønnsisik fikk ring, mens en stillits med fremmed ring ble kontrollert.

Merket:
Svarttrost 2, Blåmeis 8, Kjøttmeis 3, Stær 1, Grønnfink 2, Stillits 1, Grønnsisik 1, Gråsisik 9, Gulspurv 1.

Da blir det mer merking neste søndag i regi av naturhuset og Johnny.

Mer enn forventet

Søndag 11.mars var det merking på Fornebu igjen kl.0830-1430. Ventet omtrent like mange fugl som tidligere i år siden det fremdeles er kald vinter, men det ble mye mer. Totalt 35 fugl på ett nett må sies å være bra.
Dagens arrangement trakk ikke veldig mye folk, men de som var der fikk se og fotografere ringmerkede fugl. Noen (3) bilder ble lagt inn som kommentar på facebooksida til Lilløyplasssen Naturhus.

Ringmerket:
Svarttrost 2, Svartmeis 1, Blåmeis 5, Kjøttmeis 1, Pilfink 1, Grønnfink 4, Gråsisik 13, Brunsisik 1

Også 7 kontroller

Årets første merkedag på Lilløyplassen...

Lilløyplassen Naturhus skulle idag arrangere åpent hus for å markere Verdens våtmarksdag (Ett Ramsar arrangement). Vi i ringmerkingsgruppa ble spurt om vi kunne vise ringmerking på dette arrangementet - noe vi som vanlig ikke er vanskelige å be om. Men i motsettning til andre europeiske våtmarker er norske våtmarker noe mer mer tildekket av is på denne datoen - så noen konkret merkeaktivitet på vannfugl var vanskelig å få til.

Gråsisik - Carduelis flammea

Løsningen ble derfor å konsentrere oss om foringsplassen og heller la Terje Bøhler fra NOF Asker og Bærum Lokallag informere om våtmarkene. Så kunne heller vi prate om fugler og ringmerking generelt, samt la ivrige barn få klappe og slippe fugl på foringen.

John Martin lar en ung kar slippe en grønnsisik etter ringmerking...

 Undertegnede var tidlig ute allerede 0730 og etterfylte automater og meiseboller, samt fyrte opp i huset som var heller kjølig (-10 ute kl. 8). Dette var første merkedag på foringen her iår så jeg var litt usikker på hvordan det var med fugl å fange på. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til bekymring - mye grønnfink, gråsisik og dompap kunne høres rundt i terrenget.

Rett før kl. 9 gikk de første fuglene i nettet og omtrent samtidig dukket ringmerkingsgruppas hoff- fototgraf Inger Johanne Aag opp og holdt meg med selskap til John Martin Mjelde og Terje Bøhler kom i halv tolv tiden. Inger Johanne og undertegende fikk også realisert uttrykket "Reven rasket over isen" idet en sådan kom tuslende over fra storøya til nedsiden av huset...

Når oppsummeringen ble gjort hadde 36 fugl fått ring rundt beinet, i tillegg 4 meisekontroller hvorav den ene blåmeisen var merket over 4,5 år tidligere. Overraskelsen denne dagen var vel egentlig hvor mye dompap som var på foringen - hele 18 fikk ring - kan ikke huske å ha sett så mange der ute på en gang tidligere. I tillegg hadde foringen besøk av en kjernebiter som dessverre ikke ville i nettet denne gangen. Den arten er det også første gangen er nede på foringen om jeg husker rett.

Grønnsisik - Carduelis spinus

Dompap - Pyrrhula pyrrhula

Klasebomber

De er mange, og de fleste eksploderer når du tar på dem. Jeg snakker heldigvis ikke om de ordentlige, men om vår alles kjære blåmeis (og andre meiser).

Tidligere har jeg nevnt at det var hektisk, spesielt siste ferieuke i år, men da var det reising, lange dager og på-tå-hev (i egen hage) for å hindre nabokattene i å få et lett måltid som gjorde meg sliten.

Nå var det mengder av meis ved Øyeren 29. oktober og 26. november som var årsaken. Allerede ved åpning av nettene ble det hørt mye fugl i nærheten, og etter 3-4 minutter var det ca. 30 fugl i nettet inkludert kontroller første gangen. (Kvelden før ble også noen fugler ringmerket). Andre gangen viste det seg ved opptelling at det i løpet av kort tid var kommet 50 fugl i nettet, noen fløy faktisk i mens fugl ble plukket, noe jeg ikke kan huske blåmeis har gjort før.

Da skjønte jeg hvorfor man på Revtangen måtte stenge nettene p.g.a. blåmeisene, for det måtte jeg også gjøre nå. Etter vel 1/2 times pause (26. nov) valgte jeg å prøve litt til, og i løpet av halvannen time var nesten 30 flere fugler fanget, et antall som også er over god fangst på en vanlig hel dag der.

Resultat Øyeren disse 3 dagene
Flaggspett	1
Rødstrupe	1
Løvmeis	3
Granmeis	1
Svartmeis	1
Blåmeis	58
Kjøttmeis	37
Pilfink	3
Grønnfink	1
Gråsisik	1
Sum	107

De andre helgene i november merket jeg fugl i egen hage.

Resultat Sagdalen
Rødstrupe	1
Blåmeis	37
Kjøttmeis	26
Skjære	3
Gråspurv	3
Pilfink	9
Dompap	2
Sum	81

Neste lyd fra meg kommer nok litt ut på nyåret, sikkert med, som vanlig, klaging over lite fugl i egen hage og mye blåmeis ved Øyeren.

GOD JUL!

Trost o-og stær, synger alle dage

Gjøk og sisik var det ikke mange av...

For to år siden var jeg på Neslandsvatn, Telemark i begynnelsen av april og merket finkefugl. Bokfinktrekket var på retur, men resultatet var likevel brukbart. Dette tenkte jeg at jeg kunne gjenta og helgen 26.-27. mars passet best i år. Lokaliteten er omtrent den samme, men er flyttet til nabohagen som ligger en del mer åpent til, men med høye trær rundt.

Denne gangen var det mye mindre fugl og litt vanskeligere å finne en like god plassering for nettet. Det var desto hyggeligere å sitte i strålende vårsol og drikke kaffe i godt selskap. Det var noe bokfink i trærne rundt, og svarttrost overalt. Men de så nettet godt, landet ved siden av og hoppet under. Annen småfugl holdt seg unna.

Dag to var det overskyet og vind. Det var fortsatt lite småfugl på foringsplassen, men det gikk 20 svarttrost og stær i nettet i løpet av formiddagen. Dette er ikke arter jeg merker noe særlig av så det var morsomt. Det hadde nok vært lurt å bytte til trostenett, men det er ikke alltid lett å vite på forhånd hva fuglene vil.

Neslandsvatn 26. - 27. mars
Flaggspett	1
Rødstrupe	1
Svarttrost	17
Blåmeis	8
Kjøttmeis	6
Spettmeis	1
Stær	5
Gråspurv	2
Pilfink	11
Bokfink	1
Gulspurv	1
Sum	54

Vinterskogen

I vinter kan det virke som det er noe mer dompap i skogene rundt Oslo enn normalt. Kanskje ikke store mengder, men det er alltid noen å se, også på steder der de normalt ikke er. Etter nyttår har jeg prøvd litt ekstra på disse. Lokaliteten er i kanten av granskog og følgelig er det mye skogsmeis og flaggspett også.

Meiser er morsomme nok, men det virker som om dompapen er litt ekstra forsiktig når det henger fugl i nettet. Derfor har jeg plassert nettet slik at meisene i teorien ikke skal gå i. De ulike artene har litt ulike matvaner og oppfører seg litt forskjellig når de spiser. Høye trær gjør at retningen fuglene flyr i er ganske vertikal.

Underveis viser det seg at de tre flaggspettene som har vært sett i området er minst syv. Seks er merket og en er sett etterpå uten ring. Plassering av favorittmat i forhold til nettet er viktig. De foretrekker hjemmelagde meiseboller av oppmalte peanøtter blandet med delfiafett. Bollen henger bare en meter fra nettet i ca to meters høyde og i den retningen de foretrekker å fly etter å ha spist. Det ser ut som de liker å komme inn høyt på stammen og så hoppe seg ned til maten.

Gråspetten ventet høflig til flaggspetten var ferdig med å spise

Gråspetten har litt samme fremgangsmåte. I motsetning til hva jeg trodde, jager de ikke flaggspetten, men venter ved siden av til de er ferdige. Det tok mange helger før den endelig dukket opp og det ble fort spennende. Den går ganske fort i nettet og spretter ut igjen, flyr rundt og forsyner seg av maten for så å forsvinne. Neste helg dukker den opp igjen og oppfører helt etter planen der den hopper ned til maten, spiser og flyr rett i nettet. Det er ikke merket veldig mange gråspetter i Norge, så en blodprøve til barkoding var ønskelig. Med tett fjærdrakt og en fugl som ikke ville være stille et sekund ble det en liten utfordring. Carsten var ikke langt unna og ikke vond å be om et par ekstra hender.

Flott dame

Meisene liker best å spise fra automater i trærne. Hvis de må ned på bakken, flyr de rett ned, finner et frø, og så rett opp i treet for å spise eller gjemme det. Rå usaltede peanøtter er favoritten. Disse legger jeg i en haug litt unna nettet.

Dompapen spiser i flokk og de foretrekker mat på bakken. Kanskje fordi det da er plass til alle. Solsikkefrø er en sikker vinner. De flyr også ganske rett ned, men i motsetning til meisene blir de sittende og spise frø etter frø. Når de skal opp igjen går det nesten rett opp, men i en litt større bue enn meisene og stort sett i samme retning hver gang. Der plasseres nettet. Det er egentlig altfor nær maten. De får ikke stor nok fart og når retningen er oppover, spretter de ofte ut igjen. Heldigvis blir noen sittende.

Etterhvert byttet jeg til trostenett. Da er det mye lettere å få ut de store dompaphodene og flaggspettene er også greie. Meisene holdt seg stort sett unna bortsett fra når jeg glemte å bestikke dem med peanøtter.

Denne hadde uvanlig mye rødt

Noen av fuglen har ring fra før. To granmeis merket 2009, en dompap fra mars 2010 og flere andre meiser fra oktober i fjor. Alle mine egne. En dompap hann hadde ukjent nummer. Uken etter satt det i en ny dompap hann der ringnummeret var 3 høyere enn forrige! Etter en stund kom beskjeden fra museet. De hadde flyttet seg flere hundre meter siden i fjor vår. En fra Zoologisk på Tøyen hadde tydeligvis merket dompap ikke så langt fra mitt oppsett. Heldigvis dukket det opp en til med ukjent ring som hadde reist noe lenger. Denne gang en hunn som ble merket på Gran i Oppland (57 km) for nesten to år siden.

På en av turene hadde jeg gleden av å ha med Inger Johanne Aag som har tatt alle bildene bortsett fra av gråspetten.

Resultat
Gråspett	1
Flaggspett	6
Granmeis	4
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis 3	3
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Gråsisik	7
Dompap	100
Sum	135

Det kan være det blir mer merking i skogen fremover, men nå er det vår. Eller?

Boltsaks

Det har hopet seg opp en del ”gjøre inne hjemme” oppgaver i det siste. Det er visst snart jul. Men dette kan fint kombineres med nett på foringsplassen.


Boltsaks er et flott kallenavn. Det er egentlig ganske fornøyelig å lese dansk.

Stort sett går det i de faste meisene, en rødstrupe som frister lykke på andre vinteren, stillits som flyr over eller spretter ut og det lokale svarttrostparet.
Nytt denne helgen var at dompapen går helt inn på brettet. Lørdag var første gang jeg merket dem i egen hage.
Søndag morgen midt i frokosten dundret en hunn inn i nettet. Lot meg ikke forbause over det, de er biffigere en for eksempel blåmeis. Men var hunn ikke veldig beige i stede for grå? Er ikke det nebbet lyst, ikke svart? Og hvorfor er det så digert? Jeg må ha sett rimelig forundret ut de sekundene jeg brukte på og summere dette og konkludere Kjernebiter!


Litt stressa fotografering, det var mange protester fra han lokale helten som dingler nede i høyre hjørnet.

Summert gav helgen:
Kjøttmeis	3
Stillits	2
Dompap	3
Kjernebiter	1
Sum	9

Ikke så mange, men behagelig variasjon:)

Sidensvans

Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebærene du har lagt ut, og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var på tide å gjøre et lite støt for å bedre situasjonen. så problemet er altså, det merkes litt lite sidensvans i Norge;

Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:

Bilde av en Fornøyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, så et par skarve ringtrost får gjøre nytten) Foto: Trygve Danbolt

Og denne mannen fått nyte godt av opplegget til Jon:

Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud

For å illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fått fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:

År	Antall merkinger hos Jon	Totalt i Norge
2010	900	Ikke tall
2009	686	828
2008	1580	2227
2007	522	1228
2006	620	878

Kilde Jon Evenrud og Alf Tore Mjøs

Altså er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste årene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)

Så var det oppskriften på suksess:
Utstyr:

• 1. stk boomplaster
• 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
• Valgfritt antall Småfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt større enn på spurvefugler, vaderinnganger blir for høye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
• En fryser full av rognebær
• 30mm mistnett med tynn tråd
• Friserte rognebærtrær eller rognasal (trolig fungerer også andre trær og busker

Fremgangsmåte.

1. Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn tråd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 måneder før nettene kommer.
2. Lag til ruser med 10X10 cm åpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo større hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snø og rognebær og en sidensvans har gått i fella, da kommer resten også!
3. Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström også på natur og fritid. Finn frem til spor 20 på CD B. Andre lydopptak fra Europa er prøvd ut, men har liten eller ingen effekt.
4. Friser en rekke med busker eller trær slik at de blir om lag 2 meter høye. Disse brukes til å henge rognebærene på.
5. Høst rognebær gjerne hele klaser og små grener med mye bær slik at det går greit å henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forråd til vinteren. Plukk mye i år med mye bær, i dårlige år er det vanskelig å finne nok, og da har bærene enda større effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
6. Sett ut rusene på bakken, fyll rognebær inni, og strø noen utenfor på bakken.
7. Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebær opp i busken, eventuelt legg ut på et foringsbrett.
8. Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe på
9. Hold nettet under oppsyn, når det kommer en flokk sidensvans så vent til hele flokken har gått i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn på rognebærene til de sitter i nettet.

Under her har jeg prøvd å tegne opplegget sett ovenfra:

Litt om området til Jon,

Ringmerkingen foregår i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.

Det er åpen plen, med to store epletrær tegnet som grønne kryss på tegningen, i nærheten. Disse epletrærne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for å trekke dem til seg.

I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren når det er snø og kaldt.

Ønske med dette innlegget er dermed å vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig få mangedobla merkeantallet på Sidensvans rundt i Norges land.

Men også til dere som vil ha denne flotte fuglen på foringsbrettet, høst inn rognebær på høsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge på bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut når snøen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.

Noe annet som også er effektivt er å slå en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke så spisse) del så en mengde røde epler i to, og tre dem på høykant inn på spikeren. Sørg for at de har den røde siden i forskjellig retninger så det ser mer fristende ut. Planken legges på bakken, eller henges mellom to busker.

Lykke til.

Eventuelle spørsmål, bare å sende meil til forfatteren så skal jeg svare etter beste evne.

Forfatter Trygve Danbolt

Foringsfangst med minst en vri.

Fuglebrett i hagen trekker til seg de rareste dyr. Blant annet skjærer. De vet utmerket godt hvor nettet mitt står og de fant ikke meisebollen foran strikknettet interessant i det hele tatt. Det gode gamle brettet med brødsmuler derimot. Men hjemme hos meg er ikke alt helt vanlig hele tiden. Drar en fugl som er litt tyngre enn en meis i brødskalken klapper nemlig døren igjen bak dem. Ganske overraskende for de fleste. Patentet har vært litt i ulaget, men ble fikset fredag kveld. Skjære gikk rett på i grålysningen! Vel og bra det, men den lange, røde katta jeg ikke hadde sett før som forsøkte å hoppe opp til fella var veldig annerledes?


Tatt gjennom vindusglasset.

Gikk nå ut og hentet skjæra mens reven satt nede i hagen og så på. Straks jeg var inne igjen ble alle busker gjennomsnust en gang til. Tror den var litt skuffet over at byttet i buret var borte. Derimot så han ganske fornøyd ut da han fant Fete Hr. Rotte. Han (altså Hr. Rotte) har mesket seg på nedfallsfrø i lengre tid. Det sluttet han med forleden da han gikk på det hundre år gamle ostebittrikset. Stivfrossen, men ypperlig revemat.

Det er også solsikkefrø fant jeg ut. Mens jeg satt på trappen kom Mikkel og ryddet i det jeg hadde lagt ut på bakken. Lyder reagerte han lite på, men beveget jeg meg litt fort spratt han to meter til siden. Kjapp fyr! Først når det var tomt forsvant han videre over i naboens hage og jeg kunne åpne nettet.

At noe av det første som skjedde var en flaggspett i nettet, den første hjemme på nesten to år, kom litt i skyggen opplevelsesmessig.
Også alt dette før frokost!

Resten av dagen gav ikke det helt store annet enn at den andre skjæra var like dum som den første. Dette gjør de nok ikke en gang til. Nå kan jeg begynne å fore de små småfuglene igjen!

Resultat
Flaggspett	1
Blåmeis	5
Kjøttmeis	3
Skjære	2
Sum	10

Tror stillitsen synes det ble mye mas og gikk på buffeten til naboen i stede.

Strikknett er gøy!

Som så mange andre har jeg en liten foringsplass i hagen. Der er det på denne tiden rimelig godt besøk. Meis, meis og meis. Men også en del stillits. De er noen luringer. Uansett hvor jeg setter nett går det bare i en eller to på hvert forsøk. Når jeg går ut for å hente blåmeis, flyr de fra materen, oppover i busken og rett opp i nærmeste tre. De tar samme veiene ned igjen.

Forleden hadde jeg glemt å fylle materen. Da holdt de stort kalas på alt sølet på bakken. Savnet umiddelbart en passende ruse. Jeg har en rull netting, men litt lite tiltakslyst.Det gikk vel tre dager før jeg kom på at jeg har et ministrikknett liggende! 2,2 m X 2,0 m.

Minefelt for småfugl. Legg merke til at jeg ikke har plass til å dra strikkene rett frem som normalt. De går opp, rundt en liten trinseting og ned igjen.

Fikk satt det ut en kveld i forrige uke og lot fuglene bli vandt til at det var enda noe mer rart på gang. Lørdag morgen var solsikkemateren tatt inn, men rikelig med frø var strødd strategisk på bakken. Dette virket etter all forventning, kunne sitte inne på et varmt kjøkken og når egnet bytte var i fangstsonen trykket jeg på den elektromagiske uløserknappen. Whooch, fuglene fanget.

De kan komme igjennom hvis de vil. En spettmeis klarte det, bare for å bli fanget en gang til 15 minutter senere! Trikset er å legge et tøystykke over så det blir mørkt og de holder seg i ro.

Denne krabaten driver fremdeles og bytter kroppsfjær.

Tenkte å gjenta suksessen søndag, men det var ikke stillitsen enig i. Alt for mye folk som raket løv i hagen. Meisene derimot datt inn i som de pleier og i skumringen ble det en ung rødstrupe.

Denne kjøttmeis damen skal få en tøff vinter. Den andre vingen var minst like fillete, men ikke symmetrisk. Stjerten derimot var helt strøken. Ut fra hånddekkerene ser det ut som en 1k. Men da skulle den jo ikke vært i svingfjærmyting i det hele tatt! Ringen hennes forteller at hun er fra 2007. Vi får se mye rart?

Lørdagens stunt gav følgende merket:
Kjøttmeis	1
Spettmeis	1
Grønnfink	4
Stillits	12
Sum	18

Tålmodighet

... er av og til en dyd. I sommer kjøpte jeg inn noen klappfeller med tanke på å fange måker, kråkefugl og annet på steder der mistnett ikke egner seg eller er tungvint. Første forsøket ble etter skjæra på hytta, agnet med kanelbolle og rigget med nappvarsler. Lite vellykket, men det gikk da i to linerler og en fjellrotte. Siden har jeg hatt en av fellene liggende i bilen i tilfelle sjansen skulle by seg.

Lørdag var jeg en tur i skogen for å fjerne et ekornbol fra en kattuglekasse og legge ut litt fuglemat. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til snøen kom (for å kunne kamuflere den) før jeg prøvde fella på nøtteskrikene, men nå det ble for fristende. Fire stykker kommer med en gang jeg legger ut litt nøtter. Så etter å ha sett på at de propper kråsen full av nøtter til fasongen blir mer lik en stokk enn fugl, rigger jeg fella med peanøtter og venter i bilen til de kommer på neste runde. Mens skrikene er borte danser meisene på maten. Heldigvis uten å løse ut fella.

Når nøtteskrikene dukker opp viser det seg at de ikke er skeptiske og ganske snart begynner de å spise av åtet. Men de spiser veldig pent uten å løse ut triggeren. Og for hver bil, syklist, turgåer eller jogger som passerer, skremmes de vekk. Med puddelutstilling 50 meter unna og traséen til et orienteringsløp for pensjonister gjennom foringsplassen, blir det ikke noe fangst før etter nesten en time. Heldigvis var den alene, så de andre ble ikke skremt. Jeg prøver litt til, men gir meg når fella er tom for nøtter.

Siden det også var så mye skogsmeis måtte jeg ta med nettet en tur også. Denne gang var det overhodet ikke nødvendig med tålmodighet. Fra nettet var oppe, var det bare å begynne å plukke med en gang. Da jeg hadde tatt ut 25 stykker, pakket jeg nettet sammen og merket fangsten. Dette er en liten foringsplass og det er antagelig ikke så mye mer fugl i området enn det som ble merket. Fem fugler av ulik art hadde ring fra før. En toppmeis, granmeis og spettmeis var merket på samme sted i fjor, en blåmeis var fra et kull jeg merket i vår i en kasse 500 meter unna og en kjøttmeis ble merket som pullus i 2008 700 meter unna. I april i år kontrollerte jeg en fra samme kull på samme sted som i dag.

Nok en gang kom klappfella fram. Etter forrige forsøk var det noen småting jeg passet på å gjøre. Nøtteskriker liker ikke lealøse feller, så den ble stødig plassert. Ikke ha for mye nøtter utenom fella, det kan ta tid før de begynner på åtet. Og så ladet jeg med noen meisebollebiter for å løse ut lettere. De må hakkes på for å deles opp. Denne gangen tok det tid før de viste seg. Først kom en skjære. Den første jeg har sett på foringen. Ja ja, skjære er moromt det og. Etter nesten en time venting kom det en nøtteskrike som tydeligvis ville sikre seg maten før skjæra og løste ut med en gang. Skjæra skvatt godt. Spørs om jeg ser den igjen. Selv om det ble litt venting er jeg godt fornøyd. Det virker!

Resultat
Granmeis	5
Toppmeis	1
Svartmeis	2
Blåmeis	6
Kjøttmeis	5
Spettmeis (europaea)	1
Nøtteskrike	2
Sum	22

Det er vår!

Så var det dette med å si ja til rare ting igjen…
Denne gangen var det Østlandssendingen som trengte noe om trekkfugl og om tømming av fuglekasser. De hadde fått høre at linerlene har hatt det vanskelig i vinter og at fugletrekket går over Fornebu…
Jeg tegnet, tømte og forklarte etter beste evne i nesten tre timer. Tok litt tid å forklare dem at finketrekk er litt vrient å filme. Selv 20 ringduer i flokk sleit fotografen med å få tak på.

Heldigvis kan vi jukse litt med nett, det ble fugl i hånden. Det var godt med fugl på foringen, gulspurv og sivspurv for eksempel, sammen med mye grønt, fink og sisik. Med et ekstra nett (fortrinnsvis uten hull, det stakk av en svarttrost for meg,) og uten at det stadig sto folk der ute kunne det blitt adskillig mer.


Kamera lå igjen i bilen, så det ble et dykk i arkivet som illustrasjon.

Snaue tre timer fangst gav
Svarttrost	2
Blåmeis	2
Kjøttmeis	4
Spettmeis	1
Pilfink	1
Grønnfink	9
Stillits	1
Grønnsisik	11
Gulspurv	1
Sum	32

+ bare 5-6 meisekontroller.


Innslaget gikk på TV i går kveld. Du finner det her:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/207456

Finnhaugveien 14 mars

Det har blitt lite merking på Røa siden i høst. Normalt er det høst og vår periodene som bringer mest fugl på foringsplassen. Mars er normalt en tid det begynner å skje litt igjen. Thor-Erik og jeg satte derfor opp nettene på foringsplassen noen timer på morgenen denne dagen. Det ble ikke det helt store antallet. Overraskende ingen meiser og ingen kontroller i nettet. Likevel, spennende å være i gang igjen.

Det har vært unormalt bra med bjørkefink i Oslo området denne vinteren. Bjørkefinkene i området denne dagen var sannsynligvis endel av de som har overvintret i Oslo området og ikke fugler på vårtrekk. Det har vært litt tilsig av gulspurv de siste dagene. Ellers er det ikke så mye som minner om vår i Oslo området enda. Gradstokken har endelig vært litt på pluss siden på dagtid de siste dagene. Av trekkfugl ankom de første tjeldene indre Oslofjord denne uka. Også litt ringduer i spillflukt spredt her og der.

Dagens merkeresultat ble
Svarttrost	1
Bjørkefink	3
Grønnsisik	7
Gulspurv	2
Sum	13

I skogen

Etter litt for lite ringmerking i vinter, fikk jeg luftet nettet en times tid i dag. Stedet ble en foringsplass i Maridalen i tett granskog. Håpet var å få noen skogsarter. En flokk stjertmeis har i den siste tiden vært på foringsplassen, men de glimret med sitt fravær i dag. I tretoppene var det kjernebitere og korsnebber. Dessverre har jeg ikke fått de ned på foringsplassen.

Flaggspett 3k+ hann

Nettet var kanskje litt for synlig mot snøen. Alle var litt skeptiske. Da første flaggspetten gikk i og spratt ut igjen, lagde den så mye leven at alle nøtteskrikene som hadde linet seg opp i trærne stakk langt avgårde. Lettere ble det ikke da et innpåslitent rådyr stadig dukket opp rett ved nettet og jeg måtte ut av bilen og be det gå en annen vei. Heldigvis var det noen få fugler som gikk i også. Blant annet en flaggspett som ble en blodig affære. For meg. Den hadde skarpe klør og et nebb med god kraft.

Resultat
Flaggspett	1
Dompap	2
Sum	3

og en lokal granmeis ble kontrollert

Alternativ fuglefangst.

I kaldt og snevær er ikke nettfangst av småfugl noe stas. Verken for fingrene eller de fjærkledde. Men det finns håp for litt utbytte av helgen selv om værgudene er slemme og man ikke er helt på hugget i parkene. Jeg tenker på feller og ruser.
Særlig feller har jeg god erfaring med på foringsplassen hjemme. Lader jeg med frø eller meisebolle får jeg meis, lader jeg med brød, epler eller rosiner får jeg som regel trost og rødstrupe. Det har riktig nok hent at svarttrosten har gått på solsikke, det samme gjorde to linerler forleden sommer!
Jeg har fått flere spørsmål om hvordan disse felle er konstruert. Her kommer et kort bildspel som viser den enkleste typen. En klassisk Potter trap.


Tom, ufristende felle. Den er egentlig laget for å stå på bakken, men er langt mer kattesikker halvannen meter opp på uthusveggen. Den brune pinnen er stripset på for å gjøre det litt enklere for trost og flaggspett å entre.


Oppspent felle sett fra siden. Vekten av døren presser denne nedover mot en ståltråd, rød pil oppe til høyre. Ståltråden er hengslet opp i en bolt, den grønne ringen. Dette overfører presset innover i fellen, mer rød pil. Den blir holdt igjen av sittepinnen. Nå er det bare å vente på at en fugl bruker sin tyngde til og presse denne nedover, gul pil.


Og når alt dette klaffer samtidig er det bare å løfte døren forsiktig og hente henne ut.

Her en litt enklere konstruksjon i nesten bare netting. Den høye kanten nederst er for å holde frø og brødsmuler på innsiden selv om det flakses litt inni der.

I løpet av morgentimene i dag har jeg fanget hele fire fugl. En kontroll og tre merkinger på tre arter. Faktisk fomlet den lokale munken seg inn under frokosten. Det har jeg ventet på i to måneder! Er det noe som heter fellekryss? De to andre var en grå og en svart trost.

Med tid og stunder kommer det mer. Jeg har et par litt større feller med litt andre utløserpatenter. Uansett står de stort sett ute, med døren låst i åpen stilling, så fuglene er vant til dem og at det er mat inni der.
Nettingruser har jeg bare forsøkt meg litt på, uten videre suksess. Mulig den er litt liten, så fort den første grønnfinken er innenfor begynner den å stresse og alle de andre flyr opp i nærmeste tretopp. Kjedelig. Noe av dere andre som jeg vet har bedre erfaring med dette som har lyst til å skrive noen linjer?

Høstmerkinga i gang også i Hobøl

Etterhvert har vi også kommet i gang med litt fangst og merking i Hobøl, nærmere bestemt hjemme hos meg på Lindås ved Tomter (to 9-metere ved foringsplassen) og på Knapstad hos Morten Hage (én 9-meter ved foringsplassen).

Første runde var på Lindås 13. september, men utbyttet ble ikke det helt store. Totalt 13 fugl; 9 kjøttmeis (hvorav én 1k fra egen hage), 3 blåmeis og 1 løvmeis. Sistnevnte reddet forsåvidt dagen siden det var første gang jeghar klart å få fingrene i en slik en!

Neste runde var også på Lindås, 20. september, og denne gang med assistanse av unge Hr. Hage. Utbyttet ble da noe bedre, og var dominert av grønnfink (20). Ellers var det også denne gang endel kjøttmeis (9), samt 2 spettmeis og én hver av blåmeis og bokfink.

Sist søndag, 4. oktober, forflyttet vi oss til Knapstad for å gjøre en innsats på hordene som frekventerer Mortens foringsplass. En nydelig høstdag ble det, og totalt 77 fugler fikk ring om foten; nesten halvparten av disse var grønnfink (36). Ellers var det endel pilfink (12), kjøttmeis (10), blåmeis (8) og spettmeis (5), samt noen 4 gråspurv.

Mvh

Lars Erik

Viktighet av renhold...

Vi som merker fugl vet i stor grad at man skal være nøye med renhold for å hindre at vi selv skal bli smittet - som oftest benytter vi hånddesinfeksjon...

Men tenker man like mye igjennom at dette er viktig for ikke å smitte mellom fuglene man ringmerker??

Vetrinærinstituttet melder nå om nye utbrudd av parasitten som spesielt rammer grønnfink ved forplasser, og i den anledning vil jeg at dere tenker igjennom hvordan dere utfører renholdet underveis i merkingen - altså for å hindre smitte mellom fuglene dere merker...

Tenk også igjennom forplassen din - noe du kan gjøre for å begrense smitte der?

Mer kan leses om dette og tidligere utbrudd her :

http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Nye-tilfelle-av-parasittsjukdom-hjaa-smaafugl

Johnny

Endelig!

Etter en ukes venting skjønte en av ringduene hjemme hvordan den skulle gå i fella! Nå i april oppsøker de gjerne foringsplasser og forsyner seg av restene etter meisene og finkenes frøkalas. Så langt jeg vet er dette den tredje gruppa fanger denne måneden. En ble hengende i et småfuglnett i den berømte fuglehagen på Røa og en gikk i et uglenett hjemme hos meg. Stormasket nett er lurt, men grønnsisikene fyker rett igjennom! Det er alltid spennende å få merket arter vi ikke har så mye data på.


Dagens morgenfangst.

Det er mye fjær. De er ikke så store som det kan se ut som.