Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Takmåker 2013

Som i fjor hekker to par fiskemåker på taket på jobben. Litt mer synkrone i klekkingen denne gangen. Ungene oppi luftkjølingsanlegget ble flyttet ned som vanlig, men denne gangen hadde de to ungene som tittet over kanten blitt til tre. Den siste gjemte seg så godt at den ble igjen noen dager før den selv fant veien ned til søskenene sine. Ved merkingen ble Aina med som fotograf. Godt gjemt under en paraply.

Som vanlig hadde damene på jobben gitt de navn. Omstilling og driftsstabilitet var tema i år. Da ble det Pakkari, Omstill-Inge, Rot-årsak og Restart. Overtall-Inge forsvant rett etter klekking, antagelig spist av en større måke.

På Løren foregår for tiden en hektisk boligbyggeaktivitet. Gamle bygninger som Vinmonopolet og Fellesslakteriet rives. De aller fleste har hatt hekkende fiskemåker og noen sildemåker på taket. Hvor disse tar veien nå vet jeg ikke. Det spørs jo om boligblokkene blir utstyrt med måkevennlige tak. Ryktene sier at kontorbygget jeg sitter i også snart skal rives. Så det kan jo hende at dette er siste kapittelet i takmåker.

Men det er jo andre tak. John hadde som vanlig noe på Storo. Der var det igjen to unger fra to ulike kull. De er selvfølgelig utstyrt med ring. På Carl Berner hadde Ingunn fått vite om noen takmåker som hadde blitt flyttet noen meter i forbindelse med takarbeid. De var litt små, men den største var akkurat stor nok til fargering. Til en forandring var foreldrene tillitsfulle og spiste brød på et par meters hold. Ihvertfall til jeg plukket inn ungene. Det var nesten så de fikk ring også. Men nesten holder som kjent ikke.

Tidligere års takmåker.

Hettemåkepullus 2013

Midten av juni er som kjent hettepullus tid. Vi kjørte en økt lørdag, to søndag og litt rusk mandag kveld. Uttellingen på disse stedene vi kan besøke var i år upåklagelig! Og vi liker godt at hettemåkene produserer!

Lørdag morgen var det Ulsrudvann. For en gang skyld var vi samlet hele Urbpop holdet ++. Dette ble veldig hyggelig og effektivt.

Et fangst team.

 

Fire merkelinjer.

 

Nytt av året var at vi hadde eget release team!

 

Topp opplegg med masse skravling og god uttelling. Isen gikk sent i år så de fleste ungene var litt mindre enn tidligere år. En fordel med det kan væreat de trykket litt mer enn de pleier.

Vi syntes vi så litt lite fugl, men når vi gjorde opp status hadde 80 unger fargering.

7 småttinger måtte nøye seg med bare stålring enn så lenge.

 

Søndag fikk vi sjekket ut fyllinga på Filipstad hvor vi ikke var i fjor. Var usikre på hva vi ville finne, men nok en gang ble vi rimelig forbauset til slutt. 98 unger merket! I motsetning til mange andre kolonier er det her så mange gjemmesteder at ungene velger å trykke, ikke søke mot vannet. Det gjør det hele mye tryggere.

 

Over gjennomsnittlig fornøyde ringmerkere i urbane omgivelser.

 

Videre plukket vi 40+ rundt Killingen og 20+ i Paddehavet. Vi har med andre ord godt med unger fra ulike typer lokaliteter i år også.

 

Gjett om dette blir fint i årene fremoverJ

 

Takmåker 2012

Normal reirplassering

Å sette ring på måkene på taket på jobben begynner å bli en tradisjon. Normalt er det ett par som hekker i samme reiret i "ro og fred". Årets hekking startet med voldsomme slåsskamper som kunne vare i over en time. Etter kampen lå hannene utslitt og sov i mange timer etterpå. Resultatet ble tilslutt to reir. Et på samme sted som før og ett oppi luftkjølingsanlegget. Trangt og bråkete, men med upåklagelig kjøling.

Alternativ reirplassering

Etterhvert ble det klekt to unger fra hvert sted. Da jeg merket det første kullet, fant vi ut at kjøleanleggsungene levde litt trangt og farlig og flyttet dem ned til de andre. De hadde som de pleier allerede ramlet ned i "bowlingbanen". Som foreldrene, ville ikke ungene fra de ulike kullene ha noe med hverandre å gjøre. De holdt seg konsekvent i hvert sitt hjørne.

Det skal bli godt å klø bort de siste dunrestene

Noen brødbiter av og til skaper forventninger

09.05.2012 Første par har lagt seg på reiret.
06.06.2012 Første unge klekt
18.06.2012 Kull to er klekt
21.06.2012 Første kull ringmerket og kull to flyttet ned fra AC
06.07.2012 Kull to ringmerket.
27.07.2012 Alle fire ungene kan fly og ser friske ut. Siste dag de var sett

I år kom det en melding fra John Sandøy om at han også hadde fiskemåker på Storo. Vi er ikke vonde å be når det gjelder merkeklare takmåker, så en vakker dag i juli fikk alle tre der også hver sin ring.

Enebakkmåker 2012.

Ute i Våg i Enebakk er det en hyggelig koloni med fiskemåke og makrellterne. Disse har vi vist om noen år, men aldri fått gjort noe med. Men de lå i bakhodet da vi gikk til innkjøp av fangstkano i fjor.

1. juni var vi der ute på rekognosering og fanget litt voksenfugl. Mange av måkene hekker på fire småøyer med furutrær (beveren har tatt alt annet) hvor det er lett å komme i land.

De er ganske greie når eggene er i klekking.

Ternene og resten av måkene bor på et ganske nakent skjær som vi holdt oss unna. Det ligger tett på veien og midt i glaningen for bebyggelsen.

Nå har det seg imidlertid sånn at Per Fjeld, som tok kontakt med oss om låvesvalene her forleden, er den nærmeste naboene til dette skjæret. Det er faktisk han som passer på dem og snakker til unger og fiskere på tur! Han var i sin tid også med på registreringene i Nordre Øyeren, som førte til opprettelsen av reservatet, og av den gjestmilde typen som sier; ” Dere må gjerne parkere i oppkjørselen hos meg. Vil dere låne en liten robåt eller tar dere med egen?”

Det er også han som har tatt alle de tøffeste bildene til dette blogg innlegget. Med telelinse på terrassen var han vitne til hele opptrinnet.

"Skjærgårds" idyll.

Helt til det grønne fangstskipet dukket opp.

Her var det langt flere unger enn vi hadde fått inntrykk av på avstand. de var også så greie at de trykket, fiskemåker pleier å like å løpe!

En del smått.

Og noen ordentlig fine. Dette må da være bra allerede 19. juni?

På ternene var det også god variasjon. Denne er sånn midt på treet.

Og så seilte de omsider videre...

På de andre øyene fant vi litt mindre enn ventet. Her kan det ha vært litt forstyrrelse fra folk og særlig den ene ligger lett tilgjengelig for svømmende rev.

På denne siste runden merket vi 34 fiskemåkeunger med stort og smått og 8 makrellterner. 

Da var også 37 innlandsmåker satt opp med fargering!

Hettemåkepullus 2012.

Nå er en del ferie avviklet og det er på tide å blåse liv i bloggen igjen. Det er mye å fortelle om!

Helgen 16. og 17. juni var det omsider klart for de første rundene med småmåkemerking. Etter flere uker med spionering på koloniene var de endelig modne. Vi har tatt to økter etter hettemåkeunger. Det ble over all forventning! Faktisk så bra at både mannskaper og ringbeholdningen la utfukt nummer tre litt på vent. 

Idyllisk? John Martin og Sindre i arbeid. 

Også i år var det Ulsrudvann som var hovedmålet. Nå hadde vi også med oss John Sandøy som fotograf og muntrasjonsråd i bygeværet. Den kvalitetshevingen bærer helt klart dette innlegget preg av!

Måkene hekker på fire små flyteøyer og stikker veldig fort på sjøen. Noen få trykker i vannkanten, resten må plukkes fra vannet.

Team work.

Når vi har ryddet en øy tar vi bagene inn til land og merker, måler, fotograferer og tar blodprøver.

Ventemåke.

Kanskje ikke på sitt peneste i overgangen melom dun- og fjærdrakt?



Og enda verre når man har blitt litt våt.

Resultatet her ble 74 unger med fargering og en liten tass som måtte nøye seg med stålring.

Til sammenligning satt vi fargering på 62 unger der oppe i fjor. Hele 21 av disse er sett etter at de forlot hekkeplassen.

Også i år fant vi to toppandreir gjemt ute på øyene og en stokkand med unger fikk kneipservering av John.

Selv om vi ikke fikk noe ut av kolonien på Filipstad og oppe i Eidsvoll er vi ganske så fornøyd med egen innsats.

Dette kommer til å gi mye spennende i mange år!

Måkeblogg

Slutten av juni er stormåketid. I år kom vi oss ikke ut før den 27. Det skulle flere steder vise seg å være i siste liten. Mye store unger.
Men ikke på første økt på Bleikøykalven. I slutten av mai ruget ca 200 par. Nå fikk vi tak i 19 unger! Legger vi på de som faktisk var for små og de som gikk på vannet så så vi ca 40 unger. Forklaringen er nok rev. I år også…

Men reirforsvaret til enkelte av sildemåkene var det ikke noe i veien med!

I år fikk samtlige unger på seg fargering i tillegg til metalringen.

Ikke alle var like fornøyd med de nye seige ringene med overlapp!

Neste tokt gikk med greie Båt-Pål i Bærumsskjærgården.

Der var det litt mer fres i fangsten.

Og gulpingen.

Vi kjørte samlebånd. To hentet, en merket og to satt på fargeringer.

Siste økt gikk med et noe redusert mannskap i Asker. For å veie opp for alle gråmåkene i Bærum, sendte vi Thor-Erik ut etter sildemåker. Og det fikk vi, i fleng!

Som premie måtte han merke de fiskemåkene vi fant til slutt.

Ble ikke så mange for også her var de første på vingene. I juni!

Summerer vi disse tre øktene får vi denne listen
Fiskemåke	10
Sildemåke	65
Gråmåke	81
Svartbak	5
Sum	161

Takk til alle som bidro. Dette var tre knallkvelder.

Ettersommeren og vinteren blir garantert ikke begivenhetsløs!

Takmåker 2011

Her er de ca fire dager gamle

Det ble måker på taket i år også. De fulgte skjemaet fra i fjor og startet rugingen 14-15. mai og klekket 11- 13. juni. Denne gangen ble det tre unger. En mer enn i fjor.

Normalt faller de ned en etasje etter noen få dager og lever ganske beskyttet på taket i et område på 2x30 meter. I år ventet de ca 10 dager før de begynte nedstigningen og det ble noe mer dramatisk enn normalt.

Og her ca 16 dager gamle

En morgen hadde en av ungene kommet seg på plass og løp rundt, en var savnet og den siste løp fram og tilbake i takrenna mye av dagen før den datt ned på det høyeste partiet, men det gikk bra. Den savnede dukket opp etterhvert og haltet stygt. Det så ikke så godt ut så jeg avventet ringmerkingen til over helgen. Denne uken var alle friske og raske og fikk fargeringer J1JM-J3JM. Så får vi forhåpentligvis vite hvor de blir av.

Takmåker 2010
Takmåker 2009

Første måkepullusrunde

I mai sjekket vi ulike hettemåkekolonier med tanke på merking. Utfra kriterier som antall, tilgjengelighet og mulighet for å fange kyllingene uten å gjøre noe skade, fant vi noen kandidater.

Gråmåke på Nakkholmen

Første koloni ut var Nakkholmen. Her var det en brukbar hettemåkekoloni da Carsten var på tur i mai. I det rutebåten anløp havna kunne vi se en god del hettemåker på plass. Men er det ikke noe som mangler? Små brune dunklumper burde myldre overalt, men etter noen minutters observasjon fra avstand er det kun en veldig liten å finne. En gråmåke som hekker på toppen er nok en del eller hele forklaringen. Den var ikke veldig populær og en lokal beboer kunne fortelle at den daglig forsynte seg av ungene. Ikke noe å gjøre med det annet enn å merke de tre gråmåkeungene. Et par velfødde svartbakunger fikk også ring sammen med noen hekkende hvitkinngjess. Tjeldunger var plan b. De så vi heller ingenting til.

For de som lurer på hvordan en toppandfot ser ut

Etter turen på fjorden var voksne hettemåker på Østensjøvannet neste mål. Siden toppendene for en gangs skyld var i humør til å gå på land, måtte vi jo merke hver vår. Og så var det ymse gjess og ender som sto på skotuppene til Carsten og ville ha ring. Han er ikke så vanskelig å be når de insisterer. Ti arter fikk ring denne dagen, men ingen hettemåke som jo var målet.

Hettemåke ved Ulsrudvannet

Søndag startet vi grytidlig ved Ulsrudvannet. Her var det registrert ca 30 par hettemåker og 20 unger på noen små flyteøyer. Utstyrt med kano og pågangsmot satte vi igang og merket en øy ad gangen. Det tok ikke så lang tid før de første to reiseburene var fylt og vi kunne dra til land for merking. Her dukket det opp noen unge jenter som var helt sikre på at de skulle bli ringmerkere når de ble store. Første runde ga god trening i manøvrering av kano og det gikk enda raskere på de to neste øyene. Resultatet til slutt ble 70 unger hvorav 60 var store nok til å få fargeringer. Mye bedre enn forventet.

Feltstasjonen

Med så godt resultat kunne vi slappe av med andre ting på kvelden som en liten nattsangertur. Noen få arter ble det, men elvesangeren glimret med sitt fravær. Myrrikse ble en ny art for meg. Den fant vi ved Østensjøvannet der jeg skulle hente bilen etter turen. Litt flaks skal man ha.

Måkebagen

Etter nattens utskeielser startet vi litt senere på Søndag. Dagens mål var en hettemåkekoloni på tuppen av Sjursøya. Stedet er litt utilgjengelig og vi visste ingenting om statusen annet enn at mange hettemåker har vært observert der. Nok en gang var kanoen god å ha. Det var litt mer vind enn behagelig, men kanoen taklet bølgene bra og etter en halvtimes padletur gikk vi i land. Her var det noe færre unger, men nok til at vi gikk tom for fargeringer. De 5 minste av 24 fikk bare metallring og de aller minste lot vi være helt i fred.

Til slutt en hettemåke fra Sjursøya

Så får vi håpe vi ser flest mulig igjen de kommende 20-30 årene.