Carsten iverksetter en gammel plan. Del 6.

Eller bare viderefører de beste av disse.
I slutten av september de siste årene har jeg brukt en kveld i skogen etter perleugle. Det blir aldri så mange at det gjør noe, men det er ganske så stas å få lov til å oppleve disse småtrollene i hånden.
I år drøyde det inn i denne uken før været og timeplanen tillot en utflukt.

Sannelig virket det ikke denne gangen også. Det ble med en som kom allerede i løpet av den første halvtimen. Bildene i dårlig lys yter dem sjelden full rettferdighet.

Selv på bilde ser vi to generasjoner håndsvingfjær. To av disse er tydelig mørker enn resten. Disse, og den utenfor, var også synlig mindre slitt. Kanskje ikke overraskende at dette ikke er en årsunge. De har neppe produsert mye på Østlandet i år.

Opplegget er veldig enkelt. To 9 m nett i vinkel. Har forsøkt med stormasket uglenett, men der får de hodet gjennom og de er utrolig vonde å få ut igjen. Virker som det er noe med kraniet og øyehulene. Denne gangen gikk jeg for trostenett. Der er det i det minste litt mer å gå seg fast i enn i de vandlige småfuglnettene. Som lydkilde bruker jeg en enkel oppladbar PAL radio og en billig MP3 spiller fra Clas el.
Det er spådd opphold flere dager fremmover og det er svinnende måne. Gå ut og prøv da vel!


I samme slengen kan vi ta med den planen som heter ”det finnes alltid en mulighet der ut for den som har øynene med seg.”
Forleden ble jeg sittende lenge på jobben og svingte kort nedom Bjørvika bare for å se litt svinnende utelys på hjemveien. Ikke overraskende gikk det en merket grågås på gresstripen mellom Akerselva og Operaen. En litt rar en, går fint, men ser småfull ut når den løper. Merket i 2008 og kan jo være gammel som alle haugene.
Men denne kvelden var de to. I farten så jeg at den andre hadde tofarget nebb. Sånt må sjekkes ut!

En ung kortnebbgås.

Brød skjønte den lite av. Bare tråkket på det og ble forvirret når grågåsa plukket i det. Gresskanten var derimot fristende og full av kløver. Enden på visa , etter en del ratting, venting, håping og pressing fikk jeg tak i dyret! Urbpopgås.

Vær alltid forberet på at det er noen der ute som vil!

Høstferie.

Original som jeg er gikk denne ferieturen også til Sørlandet.

Planen var å fange minst like mye trekkende småfugl som på samme tid i fjor. For så å toppe det med en slump perleugler. Sånn ble det ikke.

Heldigvis gikk jeg ut i mørket den kvelden vi kom ned for å gjøre klar et nett til morgenen etter. Da satt en perleugle i tretoppen over meg og småklaget. Kunne ikke lukke nettet og gå og legge seg da? På med lyd og to helt kule småtroll fanget på en time.

Klassisk 1k uten kontraster i svingfjærene.

Det skulle vise seg lurt å bruke muligheten mens den var der. Resten av kveldene fikk jeg ingen ting selv med nytt lurt oppsett og masse lyd. Tåke eller mye vind og byger får ta skylden.

Da mengde-merkingen ikke gav videre uttelling, fikk utrolig nok ikke en eneste rødstrupe!, gikk jeg over til å spille sære oktoberlyder. Sånne østlige ting med høyfrekvente pip. Det virket litt, men bare på mer kjente arter.

Fuglekonger er hyggelige høstskapninger når de kommer i små mengder.

Trekryper og toppmeis liker tydelig vis også pipelyder.

På sjøen var det mest tåke og bare en fargemerket måke. Skarv og ærfugl lettet på langt hold.

Tror denne gjengen kan ha litt av skylda.

Disse to derimot var svært så tillitsfulle.

1k gråstrupedykker og horndykker.

Når ikke nett og mengdemerking vil seg får man ty til brød og gå etter antall kilo.

Det var vesentlig mer svaner å se rundt forbi enn i sommer.

Kamera er fint når man lurer på hvem man ser i tåka. 21C.

Ikke alle ville leke den leken jeg ville, men det blir alltid noe. Et par av de med bare metallring får vente til neste runde. En av de to jeg fikk viste seg å være 11C som allerede på et år har klart å miste ringen sin. Godt vi har gått over til ny, seigere type. Den andre så jeg fort at jeg bare måtte få tak i:

Årets andre med dansk ring. (Den forrige heter J2988.)

Nymerkingene er pent fordelt på unger, hunner hvor hannen allerede hadde ring og noen slengere. Før jeg vet ordet av det finner jeg dem vel hekkende et eller annet sted neste år.

Resultat
Knoppsvane	8 + 2
Perleugle	2
Svarttrost	3
Måltrost	4
Munk	5
Gransanger	4
Fuglekonge	7
Toppmeis	1
Blåmeis	4
Kjøttmeis	9
Spettmeis	1
Trekryper	1
Bokfink	1
Sum	50

Nok en bra tur.

Carsten iverksetter en gammel plan. Del 4.

Alle årstider har sine muligheter. Jeg hadde mange planer for vår og sommermånedene og noen av dem fikk jeg iverksatt. Det er en stund siden, høsten er så travel med ymse svane- og småfuglfangst. Fortere mørkt blir det også. Men det gir nye muligheter, dette er tiden for perleugler i bevegelse. Fangst av disse er noe jeg bare hadde hørt om og vi forsøkte litt på Fornebu høsten 2008 da det var en del på farten. Der fant vi ingen.
I år har det vært bra med mus og en bra hekkesesong for ugler oppover i Hedemark. I Trysil starer de fangsten av perleugler allerede i begynnelsen av september. Ambisiøs gjeng!
Det har også kommet meldinger om gode fangster fra Hamarkanten.

Motivert av dette tok jeg med meg et uglenett og en CD spiller ut i skogen sist lørdag. Satt opp i skumringe og slo på lyd når det var blitt mørkt. Ved de to første nettsjekkene fant jeg bare store mengder frisk nordavind, men litt før 21 hang den der!



Kjempe stas! Lett og grei og plukke ut og lager for meg hyggelige knepplyder nede i posen. De nye smale aluminiumsringene passet mye finere enn gamle 5 ere i stål selv om det føles veldig feil å sette ring på de fjærkledde beina. Litt småbiting, men det er kjørne som gjør ordentlig vondt.


For alt annet enn mus er dette nesten nurkete!

Holdt på en times tid til, men det ble med denne ene. Vinden var langt fra ideell.
Om dette er en trekkende fugl på vandring eller en lokal helt som bor fast i Østmarka vites ikke. Men prosjektet gav mersmak, jeg kommer til å dra ut igjen.

Nok en aktivitet som anbefales. Det er kanskje ikke alle steder i nabolaget dette er like aktuelt, men vi har noen ganske store kommuner litt øst for oss som opplagt må by på muligheter om uglene trekker sydover.

Prøv!

En pasient er sluppet fri.

Dette er en lang historie fra noen hektiske dager i en ung perleugles liv.
Det begynte torsdag i forrige uke. Da ble tassen funnet forkommen på Tåsen. Per Gylseth var og tittet på den og via hans og John Martins veterinærbekjentskaper kom den i pleie. Det ble konstatert hjernerystelse, men ingen bruddskader. Resepten ble lød på en rolig langhelg på Veterinærhøyskolen tilsatt to mus og en rotte. Dette ser ut til å ha virket.
Pigg og fin ble den plukket opp av Fuglehjelpen for å fraktes til skogs og slippes. Først på dette stadiet ble jeg innkaldt, egentlig bare for å merke den, men fikk den med meg så jeg kunne slippe den litt utenfor allfarvei.
Parkeringsplassen ved Sandbakken ble valgt. Godt unna tettbebyggelse og større veier. Klokken 2150, etter at trostekoret hadde stilnet, ble den tatt ut av buet, fikk et lite minutt i hånden for å orientere seg før jeg slapp. Helt ugrunnet var jeg litt spent flygeferdighetene, den pilte stødig og lydløst inn i nærmeste gransnar.
Igjen sto jeg full av undring, mon tro hva ugla tenkte?



Nymerket og friskmeldt pasient.



Her ser det ut som det er to generasjoner svingfjær. Det skulle tilsi en 3k.