Fremmed Stokkand

Den fremmedmerkede stokkanda var i alle fall ikke fremmed i området. Jeg leste av en hunn noe senere, og ante noe, da den hadde nummeret før hannen. Enten var det et par som holdt sammen etter merking, noe som virket lite sannsynlig, eller så var det to fugler som nylig var merket etter hverandre på samme sted, og der de var nå. Det stemte. De to var merket ved Nitelva i midten av januar av Sindre, vår yngste ringmerker.

Nå er det påske, men værmeldinga er ikke helt bra. Det skal visst bli kaldt om morgenen og mye sol utpå dagen. Ikke noe av det passer bra for en ringmerker, men man får håpe det blir noe bedre av og til. Uansett er jeg nok å se litt både ved Øyeren og på Lilløyplassen som vanlig. Gamle vaner er vonde å vende.

Treg start

- trodde jeg, men da jeg kikket på tallene for tidligere år, så gikk det enda tregere da. Det vil si at jeg nå har fått flere fugl med like mange merkedager.

De vanligste artene ved foringsplassene, i egen hage og ved Øyeren, er selvsagt disse to.

I tillegg er det blitt noen få av andre arter, for eksempel gråsisik, dompap og spettmeis, ingen uvanligheter der i gården.

Klarer ikke helt å holde meg unna stokkendene og måkene i Nitelva/Lillestrøm ved utløpet av varmt vann fra renseanlegget. De avleste måkene er som regel fra Oslo-gryta, men en kom fra Rygge før den var tilbake nær merkestedet en måned senere. En ukjent stokkand er lest av, men data er ikke sendt inn enda.

For vel en måned siden tok endene mat av hånda mi, men da var jeg uten merkeutstyr. For en uke siden kom de ikke nærmere enn dette: (Lukter de ringer og tenger??)

Dermed blir det nok ingen merkinger av stokkand i år heller.



Parkblogg ukene 46, 47 og 48.

Nå er det mye å fortelle om! Ikke at vi har fått gjort så mange sprell, men det renner inn tilbakemeldinger på det vi har gjort tidligere. Og det er jo litt av motivasjonen?

Men litt ute har vi vært. I går for eksempel var vi en tur på Kadettangen. Der svømte det en krykkje og spiste brød sammen med gråmåkene. Ikke minst Urbpopgjengen i Bergen vet hva som skjer når man har med seg Morten Helberg på tur. Litt tålmodighet og en laang arm ut i vannet og vips fikk vi prøvd oss på noe nytt og spennende!

Håndfanget krykkje i Bærum er ikke hverdagskost!

Etter dette ville ikke måkene leke med oss mer og vi dro videre til Engervannet. Godt med måker, en del merket som pullus på øyene i sommer og J2008. Hun er merket som pullus i Mandal i 1990! Fikk fargering der nede i juni 2010, sett der den sommeren. Siden er hun bare sett her inne. Sterk av en voksen fugl. Den som leter, den finner.
Resten av dagen ble mest rot, på alle de faste godplassene sto måkene på taket og lo av oss. Merkelige dyr.

Men det er mange andre enn oss der ute og leter. Sindre har for eksempel funnet en gråmåke ved Langvannet i Lørenskog som ble merket med bare stålring i Arendal i 2009. Den burde vi få pyntet litt på og se hvor den finner på og slå seg ned når den blir kjønnsmoden.
Andre veien har vi fått vite via Ringmerkingsentralen at en av sildemåkene som ble merket på Alv i 2009 er lest av i mai i år på søplefyllingen i Tampre i Finland! Sånt skjer, men det er ikke ofte.

Vi har fått en hel bunt meldinger om mer normale trekkretninger på sildemåke. Endelig har det kommet noe på et par av byfuglene også. Kjenner at det er helt greit at alle timene bryggelangs med mye folk kaster litt av seg. J8RK ble fanget i Frognerparken og er nå på fyllinga i Madrid og J6UT som ble merket på Rådhusplassen har tatt veien til Malaga.
Samme sted er J8VK som sammen med J7VE, lurte seg unna reven på Bleikøykalven.

J4UT, som ble merket som en gjeng ikke flygedyktige etternølere på Selskjær i Paddehavet i august, har tatt turen til Càdis. Sør Spania er vist attraktivt. J1VH fra Vassholmen har derimot ikke kommet seg lengre enn til Dartford i England. Ennå.

En annen luring er J2N6 fra Sjursøya.

Nå har’n stukket til Apeldoorn i Nederland uten å vise seg frem her i byen først. Den slags overraskelser kan vi like.

Det er i ferd med å ta seg opp generelt på hettemåkefronten, men det må nok bli litt frost i den britiske bondemandens jorde for at vi virkelig skal få noe. Men J0J5 har tatt turen fra Frognerparken til WWT Slimbridge ganske langt sør vest i England. Ikke veldig overraskende har også 2A00 vendt tilbake til merkestedet.

Vi har faktisk fått noe på en fiskemåke også. Her er trekk-mønsteret litt mer utydelig. Merket på Akershuskaia i januar og avlest i Hirtshals nå!

Gråmåkene gjør ikke så veldig mye rart, men vi har ny utreiserekord igjen! J3783 fra Vassholmen er på tur til tidligere nevnte Hirtshals! Nå er det nok mye fugl i den havnen, men det hjelper at samme mannen nå har sjekket måkebein der over 400 dager i strekk! Og funnet fargeringer hver dag! Skulle noen vi kjenner derimot holde seg i Esbjerg, eller Sandefjord for den sak skyld, er det stor mulighet for at de aldri oppdages. For de er på de rareste steder. J3801 ble for eksempel funnet død på Økern i forrige uke og var ikke sett siden merking.
Igjen, de er der, man må bare lete.

Ikke så eksotisk, men han stokkandrikken her har flyttet seg fra Treschowsbro ved Akerselven og ut til Solvikbukta på Høvik.

Vi har mengder lignende bilder av anderinger som er langt mer trofaste mot vinteroppholdstedet enn dette.

Resultat
Knoppsvane	2+1
Kanadagås	1
Stokkand	11
Gråmåke	11+2
Krykkje	1
Bydue	4
Sum	30+3

Ettermonteringene er en lokal ungsvane, 1k gråmåke nummer to fra Revlingen i Østfold og nok en 3k fra Bleikøykalven 2009 (en vi har lest av stålringen på et par ganger allerede i høst).

Parkfangst uke 9, 10 og 11.

Kamera er lurt. Disse ukene har vi lest av haugevis med ringer. Veldig overraskende mest ender og svaner.


Etter jobb og med litt lite lys på Kuba. Dette er den eldste vi har funnet. Merket i Akerselven av Kåre Bent Sunde i 2001.

Den siste uken var det helt klart vårdrag i luften og de første grå- og kanadagjessene er tilbake. Det er også det faste knoppsvaneparet i Østensjøvannet. Vi aner ikke hvor de holder til om vinteren, men nå fikk omsider hunnen på seg en fargering. Virker som de har klart vinteren greit. Hun veier over 8,8 kg.

Ellers var alt annet vi fant lokale helter merket her i byen de siste årene. Eldste utenom stokkanda på bildet var vel en kanadagås merket som pullus i 2007. Og den som hadde reist lengst, en stokkand som hadde flyttet 10 km fra Østensjøvannet til Kadettangen i løpet av vinteren.


Veldig strømlinjeformet sak? Merket ved Østensjøvannet 12. mars 2009.

Tidlig sist søndag morgen tok vi et lite drag etter gråspurven på Marienlyst. Nøyaktig et år siden sist. Konklusjonen ble i grunnen den samme, dette var bra, men hadde vi gjort det noen uker tidligere ville det vært vesentlig mer fugl i området. Problemet i år var at da var det VM og ille mye folk som skulle til T-banen. Vi sikter 14 dager tidligere neste år. Det er godt å ha noen planer! Det ble litt lite variasjon, skulle gjerne hatt et par trost. Trøsten ble en ung fiskemåke.


Fargeringer er lettere å lese av. Her en lokalmerket 3k gråmåke på Vippetangen.

Hettemåkene er nå på god vei inn. Vi forsøkte å lese av et par stykker, men fikk ikke alle sifrene til å sitte. De har travle ben på våt, glatt is! Du skal se vi må fange dem.

Vi har også fått tilbakemelding om en merket i Frognerpaken i 1997 fra Klippan i Göteborg. Der har den blitt lest av hver vinter siden 2004, uten fargering!


I mangel av villige småmåker tok John Martin inn det største beistet han kunne finne ved Engervannets utløp.

Parkfangst uke 9-11
Knoppsvane (1 fargering påsatt)	0
Grågås	1
Stokkand	9
Sothøne	1
Fiskemåke	1
Gråmåke	2
Blåmeis	1
Kjøttmeis	2
Gråspurv	20
Pilfink	4
Sum	41

Parkfangst uke 6, 7 og 8.

Tiden flyr og innsatsen i parkene har vært som temperaturen. Lav.
Men litt har det nå blitt, spesielt i helgene.
En lørdag formiddag var John Martin og jeg en tur i Ås og så på hvordan nett kan rigges på kreative måter når man har litt mer plass rundt seg enn en normal villahage. Vi ble riktig så imponert og motivert! Den tidligere omtalte sidensvansriggen var litt nedsnedd, men vi fikk et inntrykk.



Her fikk vi også et tips om at det overvintrer en haug med stokkender på Vevelstad ved Langhus. En rar hunnfarget and skulle visst også være der. Sånt må jo bare sjekkes ut med en gang!


Vi fant en brunnakke! Ikke hverdagskost i Akershus i februar. Hun tok brød, men hold seg laangt der nede i bekken.

Noen av stokkendene hadde ring allerede før vi kom. Sånt er spennende. Vi forsøkte med både kamera og kikkert, men fikk ikke særlig draget på det. Iskaldt var det og de ville helst ligge med beina opp i fjærene.

Det beste vi fikk til var de fire siste sifrene på en av hannene. Med litt kreativitet kan det være en fyr PK merket ved Østensjøvannet i januar 2008! Hadde vi bare vært helt sikre…


Vi kan i det minste ane at det står Norway. Det er da noe...

Jeg var innom der nå denne siste helgen også. Ble ikke så mye klokere. Noen ringer fikk jeg knallbilder av. Det var de vi hadde merket 14 dager før. En del av de andre var fulle av løssnø…

Svanerier har blitt prioritert. Et par på Torkilstranda viste seg å ha ringer fra Moss og Sandefjord! Nå har de plastringer også.
Siden ble det bare mer og mer is i hele fjorden. Paret i småbåthavna i Drøbak har stålringer fra Moss, men de gjorde vi ingen krumspring for å få tak i fra høye brygger. De to som lå lengre opp mot Husvik derimot viste seg å være helt umerket! Det fikk vi ordnet opp i.

På toppen av dette bød det seg omsider en mulighet til å få snappet tak i en av de brødspisende sangsvanene i Børterelva. Årets andre nye merkeart for gruppa!


Denne poten har ikke tråkket mye i stein og rur!

Litt måking har det selvfølgelig også blitt. Vi hadde planer om storfangst, men det ville seg ikke. Får komme tilbake til den historien når vi har fått det til. Den som gir seg er en dritt!

En og annen umerket gråmåke har vi tatt inn, men de som har stålring har vist seg svært lite samarbeidsvillige. Litt irriterende når det viser seg at det har dukket opp enda en av mine pullusmerkede fra Aust-Agder.
Som trøst fant jeg en ferdig fargemerket Mandalitt fra 2009 løpende rundt ved Trescowsbro forleden. Utrolig nok har den ikke vært sett siden merking!

Resultat
Knoppsvane (+2 kun fargering)	2
Sangsvane	1
Stokkand	20
Gråmåke	7
Bydue	7
Sum	37

Kontroller og gjenfunn

I løpet av julen kom det er god bunke med gjenfunnsbrev fra Sentralen. Alltid litt gøy å finne noen med sitt eget navn på, men straffen er at man må lage blogg!

At en av årets ugleunger hadde rotet seg bort i noe skummelt kom ikke overraskende. 1.desember ringte det en dame som hadde plukket opp en fortumlet ugle i veikanten på Nesodden. Etter en del frem og tilbake ble den hentet av en grei ringmerker fra Vestby, funnet ganske hel, ganske hissig og forlot straks pappesken sin når den ble tatt med utendørs. Ugla hadde vel bare fått seg en smell i trafikken og trengte litt tid på å komme seg. Fint at den slapp å gjøre det i veikanten, det pleier ikke være særlig trygt.
Funnet ble meldt inn til Stavanger etter alle kunstens regler. Ungen ble merket i et kull på fem innerst i Bunnefjorden i slutten av mai. 14 km er vel helt på normalen av kattugle forflyttninger?


Jeg lover ikke at dette er den utvalgte, men den er fra samme kullet.

30. august i år kom jeg over en litt enslig, svært brødsulten, ung kanadagås ved Østensjøvannet. Så litt snodig ut, vurderte faktisk å ikke merke den, men tenkte den kanskje var en raring som ville forbli halvtam og lokal. Der tok jeg feil. 15. desember ble den nemlig mat for en jeger ved Nivå på Sjelland! Samme skjebne led en voksen kanadagås 28. november, på omtrent samme sted. Den var merket ved Østensjøvannet 7.mai.
En av de andre ungene som jeg vet vokste opp i vannet har derimot valgt å bli der i vinter. Hvorfor har den ikke reist sin vei med resten av gjengen?

At danskene skyter innførte gjess har jeg få problemer med. Men hvorfor skulle en jeger på Tjøme, den 12.desember, skyte en kvinand? Jeg tror bestemt ikke hun hadde gjort seg fortjent til det. Det må ha vært ille nok å møte meg i 2008.


Konklusjonen her må være at det alltid er lurt å ha noen ringer i bakhånd når man er på tur og at ikke alle kvinender som hekker i vårt område overvintrer mellom Sjursøya og Vippetangen.

20. november skjedde det noe ikke bra i Asker Sentrum. Faktisk noe veldig galt. Fire stokkender ble funnet døde med kraftige ytre skader. Dette ble meldt til politiet som igjen har meldt dem til Stavanger. Jeg vet ikke noe mer, men det tyder på at syke mennesker har vært innblandet. Selv bikkjer uten snor klarer ikke fire på en gang.
Tre av disse var veldig overraskende merket på den samme parkeringsplassen. En i 07, en i 09 og en i 10. Den fjerde var faktisk merket ved Østensjøvannet i 08. Og vips har vi i det minste fått dokumentert en forflyttning på 23 km. Det er ikke hver dag for stokkender. (Ja, jeg vet PK kan bedre, jeg er bare litt misunnelig:)

Til slutt en mye hyggeligere andehistorie.
En flittig parktraver har lest av ringen på krikkandrikken i Frognerparken. Det er ikke uventet den tidligere omtalte Mr. Krikk som ble merket ved Østensjøvannet i mai!
Montro hva slags partner han velger seg i år?

Det kom også et par avlesninger av måker, men der har jeg så mye at det får bli et eget innlegg i løpet av vinteren.
Småfuglfunn var helt fraværende i min bunke, så der håper jeg noen andre har litt å fortelle om.

Parkfangst uke 49 og 50

Måker er fremdeles litt gøy. At vi leser av hverandres som flytter seg mellom Frognerkilen og Frognerparken er ikke så overraskende. Derimot hadde jeg ikke ventet at en med ring jeg snappet inn ved Nybroa skulle vært merket av John Martin på Kadettangen 5 dager før! Samme sted dumpet det inn enda en med svensk ring!

I Frognerparken startet John Martin sin plastringmerkekarriere forrige helg med to 1k gråmåker. Måkene var ivrige, men det ble fort busslastene med turister også. Hyggelig å snakke om ringmerking på engelsk og fingerspråk, men det blir ikke noe merking av det. Sist helg var været surere og turistene færre, men da var det heller ingen måker. Bare hettemåkene var nede og snappet brødbiter uten egentlig å lande. Til slutt var det bare å nøye seg med stokkandfruen på bildet over.

Unge Lome har også vært på tur rundt om kring i nabofylket.

Det ligger fremdeles en god gjeng svaner ved Kadettangen. Disse mates forholdsvis friskt og vi er redd ikke alle kommer til å trekke utover i fjorden. Det er nå over 25 av dem og isen spiser opp mer og mer åpent vann. Dette er ingen heldig kombinasjon, Sandvika er farlig. Sist uke forsøkte en 4k fyr seg på en spasertur på E18. Det var ikke noe lurt. Der mistet vi en fra 2007 som skulle inn i hekkebestanden.

Litt har det blitt, ikke så veldig mye spennende. Det monner jo selv om vi ikke helt får til de antallene andre gjør.

Resultat
Knoppsvane	1
Stokkand	18
Sothøne	1
Gråmåke (+ 3 plastringer)	6
Bydue	2
Sum	22

Parkfangst uke 44 og 45.

Rapportene fra parkene pleier å begynne med at det kunne vært så mye bedre. Men ikke denne gang, nå har det vært helt kanon!
Riktig nok kunne jeg fått mer ut av den første uken, men det ville seg ikke. Som trøst hadde en gammel kjenning av en svane omsider bestemt seg for at det var på tide med plastring. Den kler ham!



Den mest spesielle historien utspant seg fredag morgen. Jeg spaserte oppover langs Akerselven på vei til jobben og plukket inn litt duer og ender. Ikke noe unormalt i det, men den ene anda ved Ankerbroa var da veldig rar? Grønt stokkandhode, men vesentlig mindre, mørkere og beveget seg mer som en krikkand. Tom for lokkebrød fikk jeg noen litt dårlige bilder før den forsvant.
Nå hadde det seg sånn at PK var ute på lunchtur noen timer senere og helt tilfeldig var jeg og mer brød tilbake ved elven! Veldig rart… Tassen skjønte hva brød er til og vips lå han i fanget for dokumentering!

Noen som husker dette litt umake paret fra i vår?


Foreviget av vår eminente hoffotograf Inger Johanne.

Hva skjer om du tar grønnfargen og båndet på tuppene av de store dekkerne fra denne vingen



og blander med de svarte og hvite svingfjær tuppene herfra?



Blir det slik?

En salig miks.
På tross av at det dreier seg om våre to vanligste gressender kan dette, uten at jeg er alt for sikker i min sak, være den første krikkand x stokkandhybriden som er påvist her i landet!
Har funnet bilder av lignende figurer fra Danmark og Finland, men ingen fra Sverige. Så rart?

Videre biter duene så jeg til slutt ikke gadd mer og selveste Østensjøvannet stilte opp med et par krydderarter på toppen av de høye antallene fra resten av byen!
Ble bra dette.

Vi har også fått en kontroll på en av måkene som ble merket på Bleikøykalven i 2009. Hyggelig det, men noe skurret når en 2k sildemåke henger nede på Vaterland i november. Ikke så den helt sånn ut heller. Putter den på tabbekvoten og endrer art til gråmåke.

Det er bare å komme seg ut!

Resultat
Knoppsvane	1
Grågås	1
Hybrid krikkand x stokkand	1
Stokkand	15
Sivhøne	1
Gråmåke	3
Bydue	36
Skjære	1
Sum	59

Parkfangst uke 38, 39, 40 og 41.

Tiden flyr og det var plutselig på tide med en liten oppdatering fra strender og parker.
For min egen del har det ikke vært den helt store satsingen hvilket tallene bærer preg av.
Svanene har blitt fulgt opp, men i Østensjøvannet er de mer etter vannplanter enn brød og i Bunnefjorden er det en form for sort hull! Jeg vet det holder til 10 svaner der, men jeg kan ikke finne dem igjen! Helt borte. Særlig de 7 som ikke har plastring.
Fantastisk.

En gjeng jeg har fått pratet litt med er paret som har ligget ved Operaen i sommer. De gjemmer seg stadig, men de hadde ikke regnet med at Torben som jobber der nede sladrer til meg om hvornår de er der! Etter at jeg en regntung ettermiddag med lite turister fikk lest av foreldrenes ringer og merket en av ungene sliter jeg litt med at de også har mistet tilliten.


Disse er tydelige og greie å lese av selv i vannet.

Et par brød til, så er vi vel venner igjen.
Tror forresten de hadde reiret i Paddehavet. Hvem det var som hadde reir i Bjørvika har jeg dessverre ikke klart å finne ut av.



På måkefronten skjer det også litt. Morten Helberg fra Mandal har som mange vet en hang til plastringer. (Ja, det var han som synes jeg var gammeldags da jeg tenkte å merke måker med bare stålring.) Han bor nå mer eller mindre i Oslobyen og da skjer det ting. Så langt har fire allerede merkede gråmåker blitt plukket inn for kontroll og fått ettermontert plastring med kode. Følg med og rapporter inn på ringmerking.no.
Vi var i Frognerparken og luftet litt tørt brød her forleden. Fant et par merkede måker, men fikk bare tak i en.


Merker som 1k av PK på samme sted for 4 år og en dag siden!

Ikke så mye spennende å se annet enn en fossekall som kraftig lydytrende fløy noen runder over nedre dam. Som trøst plukket vi inn to av årets stokkender.


En del er fremdeles greie å bestemme til 1k. De første stjertfjærene kommer ut med dunspiss. Når denne faller av blir det et lite hakk ytterst på fjæra, gjerne med en liten, bar stråle i midten.

Oktober er en fin tid for litt spesielle ender så det er bare å komme seg ut. Finner du ingen kan du trøste deg med at duene pleier å bite ganske greit på denne tiden.

Resultat
Knoppsvane	3
Hvitkinngås	1
Stokkand	7
Hettemåke	1
Gråmåke	2
Bydue	5
Sum	19

Brød-tam stokkand dro til Russland!

Vis Anas platyrhynchos i et større kart

Siden midten av 90-tallet har jeg tilbrakt mye tid i parkene i og rundt Oslo med kneipbrød, stålringer og merketang. De fleste sitter nok med et inntrykk av at våre lokale, håndtamme, brødsmule spisende stokkender er svært lokale. Det er nok en del av dem også, men slettes ikke alle. Antallet stokkender i parkene om vinteren er langt større enn om sommeren, så et eller annet sted må de jo ta veien. Til tross for at jeg har merket flere hundre stokkender, har jeg aldri fått gjenfunn på noe særlig imponerende distanser. Året 2008 satset jeg hardt på parkmerking hele året. Det resulterte i at jeg merket 227 stokkender i og rundt Oslo, stort sett på brødsmulemetoden. 22 oktober 2008 var en slik dag. 3 stokkender ga jeg ring denne dagen. Turen var lagt til Asker sentrum, hvor det mates mye ved en parkeringsplass.

En stokkand hann jeg merket denne dagen har valgt å ta turen østover. Faktisk hele 1179 kilometer fra merkestedet til et vann som heter Livoyarvi. Her ente den sine dager i mai i år, skutt. Nå er ikke vi akkurat begeistret for vårjakt, men dette gjenfunnet var jo mildt sagt overraskende, så jeg synes jeg måtte dele dette med dere.

Merket:
386805
Stokkand Anas platyrhynchos, 1K+ hann
Asker Sentrum, Akershus, Norway
22 oktober 2008

Skutt:
386805
Lake Livoyarvi, Kostomukskiy District, Russian Federation, Karelia
7 mai 2010

Avstand fra merkeplass: 1179 kilometer
Retning fra merkeplass: 54 grader (NØ)
Tid mellom merking og gjenfunn: 562 dager

Parkblogg for de siste to månedene.

Feriestille på bloggen. Da er det godt vi har parker og strender.
Litt smårusk har det blitt på den fronten også. I siste regulære innlegg, i begynnelsen av mai, nevnte jeg at de store gjessene var helt pyton. Det tok jeg konsekvensen av og lot dem helt i fred. Jeg blir bare frustrert av å ikke få til. Merket faktisk ingen i juni! Nå i juli derimot oppfører de seg mer normalt og litt av årets produksjon har fått ring. Synes jo jeg bør merke minst like mange hver vår/sommer som danskene skyter i løpet av vinteren!

Andefangsten er det ikke så mye fres i. De finner det meste av maten sin i vannet og med redusert flygeevne er de ikke fullt så frempå.


Litt tynt?

En og annen måke har det blitt. Vanligvis går alle på vingene når jeg tar inn en. Unntagen ved Treschows bro. Men der pleier jo ikke alt være som andre steder. For eksempel dukket det en dag i mai opp to hettemåker med nederlandske ringer! Sånt er gøy!


Høysommer ved Østensjøvannet.

De første lettlurte ungdommene er ute på egenhånd. Montro om det ikke blir flere av dem utover?

Fra helbom til suksess

Så nær kan de komme når matmor eller -far kaster mat til dem. Jeg gjorde mange forsøk på stokkand ved Nitelva i februar og mars, men til ingen nytte, for ved bare en liten håndbevegelse eller forsøk på å sette meg på huk, så løp de et par meter vekk, og enda verre: de forsvant ned til elva igjen men de siste to gangene fikk jeg i alle fall lest av to hanner, den ene merket samme sted for vel et år siden, den andre fra Akerselva i januar i år, gjett av hvem. (Init. CL).
Da var det godt å komme seg ut til Øyeren igjen i påsken. Selv med bare ett nett oppe, ble det mye fugl, spesielt grønnsisik. Yngve og Johannes kom på besøk et par ganger
og vår junior fikk holde sin første grønnsisik, men har hatt andre fugler i hånda tidligere. Det er stor forskjell på en snill sisik og en ilter blåmeis!
Totalt 89: grønnsisik 35, blåmeis 18, kjøttmeis 16, dompap 7, svarttrost 5, bokfink 4, og en av hver av rødstrupe, gråtrost, løvmeis og gulspurv.

Litt variasjon...

Innlegget fra meg denne gangen er litt anderledes, men viser litt av hva noen av oss ringmerkere driver med. Første eksempel er fra ett utslipp av diesel ved marinaen i Vollen, Asker etter at en båt kantret. Undertegnede ble kontaktet av av Pål Martin Eid fra SNO, de ville ha hjelp til å håndtere oljeskadde fugl. Flere fugler var tilgriset, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få fanget inn fuglene pga. bla annet løshunder.

Ekstrem foring av publikum hjalp ikke heller. Det var også utfordrende å se på endene om de var tilgriset da diesel ikke er så lett å se i fjærdrakten, det hjalp endel at det var en hvit tam and der - populært kalt Donald!.

Denne gjorde at vi kunne følge med tilstanden til de andre endene der. Dessverre fant man denne anden død en uke etter utslippet.To stokkender ble imidlertid fanget inn - en med håv av undertegnede og en av PKmed snare. Vi prøvde også strikknett, men endene lot seg ikke lure.

Rehabilitering av stokkender

Disse to fuglene ble først stabilisert, tilført elektrolytter og så bragt til Østfold for vask og rehabilitering.

Begge disse endene hadde mye diesel i fjærdrakten - diesel er spesielt ille da den ikke bare ødelegger tettheten i fjærdrakten men også gir etseskader.

Begge disse endene ble restituert og sluppet etter ringmerking, men bildene viser problemene med dieselskader.

Til høyre etseskader i huden - ny dun har begynt å vokse ut.

Til venstre vises etseskader på beina som er iferd med å få tilbake nytt hudlag. Huden er mer tørr enn normalt.

Rehabilitering av kvinand

Neste eksempel kom faktisk samme dag som vi slapp fri den siste av ovenfor nevnte endene på Kadettangen.

Jeg ble oppringt av Carsten som var ute og merket ender som vanlig. Han var i Bestumkilen og der hadde han fått fanget inn en kvinand som også var full av diesel.

Denne kvinanda var helt gjennom våt og kald, så etter at den ble merket ble den tatt med til nærmeste dusj for en prewash for å få bort mest mulig diesel og for å få opp kroppstemperaturen.

Da den var tørr ble den bragt til Østfold som de tidligere nevnte endene for skikkelig stabilisering, oppforing og vask. Undersøkelser viser at den hadde skader i svelget bl.a. så den er fortsatt i rehabilitering der - oppdatering kommer på denne senere.

Hva har så dette med ringmerking å gjøre? Vel - ringmerkingen av disse individene - eller rettere sagt gjenfunn eller kontroller av disse kan hjelpe oss med å vise at rehabilitering av fugl i forbindelse med oljesøl faktisk virker.

Rehabiliteringen kan spesielt ha betydning hvis man får utslipp i områder med truede arter - ved siden av det moralske og etiske ved faktisk å prøve å rette opp skader man tilfører ved oljeutslipp.

Parkfangst uke 10 og 11.

Enda to uker som har gått i rykk og napp. Det er helt tydelig vår i luften. Endene kommer gjerne når det serveres brød, men de skjønner ikke hvorfor jeg ikke kaster det de siste to meterne bort til dem.
Litt småfangst har det riktig nok blitt, men ikke helt hva jeg hadde ventet av de siste ukene i mars. Normalt skulle de første grå- og kandagjessene ha kommet tilbake. I fjor merket jeg også et par håndfuller hettemåker langs Akerselven på denne tiden. Så langt har jeg bare sett en…
Men når jeg ser hvor mye hvitt som fremdeles ligger på strender og plener skjønnes selv jeg at de gjør klokt i å komme noe senere enn de pleier. Tipper grågåsa klarer å få ungene på vannet i første uken av mai like vel.


Av en eller annen grunn har disse praktføttene sneket seg unna bloggen helt til nå. Beklager.

Forleden kom det melding fra Drammen om en kontrollert svane. Les historien her: http://drammenrg.blogspot.com/2010/03/svane-merking-lrdag-200310.html
Merket av PK i Solvikbukta i januar 2008.


Merkeresultatet ble omtrent slik:
Stokkand 14
Bydue 4
+ det vi fikk på Marienlyst nevnt i innlegget under.

Parkfangst uke 8 og 9.

Som de foregående bloggene over dette tema, handler det stort sett om hvor det er vann/is og om det i det hele tatt er levelig utendørs. Midtuke fangsten var rimelig grei. Første helgen var som de foregående, kalde og med nedbør. En liten økt på Olaf Ryes plass ble det riktig nok, før jeg reiste opp ved Teknisk Museum og fikk tak i ti ender på kjappen. Stas. Så ble det helt tørke. Når været slo om de siste dagene var det også galt, alt for mye turfolk langs Akerselven. Andre steder jeg har besøkt er endene lite villige. Faktisk bare to fugl fanget på en uke. Og det er ikke innsatsen det har stått på!
Vi får tro det går mot vår og at de første trekkfuglene finner veien til foringsplassene våre.
14 svaner i Sandvikselven søndag er for eksempel et godt tegn. Vondt å lese av ringer fra høy brygge, men hannen fra Storøykilen og en av fjorårsungene fra Nesset var der.


Disse fire har enn så lenge ikke ring.

Stavanger Museum har vært på farten igjen og
En knoppsvane PK merket som 1k i Mosvatnet, Stavanger i 1998 er kontrollert samme sted etter drøyt 11 år. Så gammel ble aldri en grågås merket som pullus på Hovedøya sist sommer. Den rakk så vidt å få med seg årsskifte før den også havnet i en dansk gryte.
Vi fikk også denne gangen melding om en langreist stokkand. Han ble merket på Sandaker i januar i fjor. I slutten av september ble ringen lest av to ganger i Umeå! Det er 660 km mot nordøst. Litt fascinerende å tenke på at en av disse ”bortskjemte, ubane gakkgakkene” kanskje har hekkeplassen sin i et lite tjern i Finland?

Oppsummert ble resultatet slik
Stokkand	23
Bydue	2
Gråspurv (+ en kontroll fra samme sted i april)	9
Pilfink	1
Sum	35

Parkfangst uke 6 og 7.

Innsats gir resultater. Første uken gav lite tid til tur i parken og ditto fangst. Den siste løsnet det litt, det var litt mildere og litt enklere å være ute. Sagene / Sandaker er sjef. Videre nedover elven tar det smågreit. Vaterland er unntaket, der er det mer is enn ender. Måker og duer er det rikelig med, men det er høyst varierende hvor ivrige de er.

Duene på Olaf Ryes plass er borte. Kanskje det mates for lite der om vinteren? Svirret en gjeng fiskemåker rundt meg når jeg strødde brødsmuler til gråspurven. Den sjansen lot jeg ikke gå fra meg. Det er den første jeg har fått tak i på mine turer i parkene.
Egentlig skulle jeg bruke en tidlig helgemorgen på å fange gråspurv. Men med så mye nedbør, vind og minusgrader ble det prosjekter lagt på, vel is?

Vi har siden sist fått en ny bunke gjenfunnsmeldinger fra Stavanger Museum. Igjen har vi satt noe av dette inn i et kart.


Vis Gjenfunn 20100125 i et større kart

Det er tydelig at danskene liker gås til jul!
(Klikk på linjene, da vises litt ekstra innformasjon.)
Rogalendingen som fikk seg en merket and vil kanskje ikke vite at middagen hans lå i Akerselven forleden vinter?


Oppsummert ble resultatet slik:
Stokkand 13
Fiskemåke 1
Bydue 10

Whoosh!

Endelig og omsider fikk vi testet siste investering på fangstfronten; strikknett.
Vi har test- satt opp, tenkt, lurt og matet. Tidlig lørdag morgen var alt på plass på Sagene. 12 minus grader, lite turgåere og mange sultne, samarbeidsvillige fugler. Nesten da. Disse dyra skjønner mer enn vi tror. Gråmåkene kom svermende når de så mann med brødpose. Vandligvis går de ned på det som gribber, i to etasjer. Men foran nettet? Neida, bare en enslig due som turte.
Forsøkte å lokke endene opp av den lune råka i elven. Litt motvillig, men en liten gjeng og noen duer fant brødfatet. Vi tenkte at dette er dagens mulighet, det tenkte en 40 cm lang fillebikkje uten snor også. Hva pleier å skje når litt nervøse fugl blir skremt? De stikker av.
For å gjøre den neste kalde timen kort; vi fikk samlet litt ender, dro i utløseren og fanget 9 fugl! Hvor mange som stakk av fikk vi ikke helt tak på. Videoplanen og alle andre hvemgjørhva planer hadde rukket å bli litt frosne…


Lett famlende. Vi trener på og håndterer mer enn en and av gangen.


Polfarer Mjelde har hanket inn dagens første merkerkryss.

Men dette gav mersmak!
Et litt mer kamuflert oppsett kan lure måkene. Litt høyere lufttemperatur kan gjøre endene litt lettere til bens. Duene er bare et tidsspørsmål. Tror vi.

Merket:
Stokkand 6

Kontroller:
Stokkand 3. To fra sist vinter og en PK merket i 1996!

Søndagstur langs Akerselven

Søndag 8. november var det tid for en litt annerledes ringmerkingsaktivitet. Håndfangst av brødtamme ender og duer. Foruten å kunne lære mer om de fuglene som lever midt blant oss, gir dette fin trening i å håndtere litt større voksne fugler og ditto stålringer.
Vi startet på Vaterland. Fikk lest av en knoppsvane som var merket på Kadettangen i mars i fjor og forsøte å innynde oss hos maken. Forgjeves. Vi måtte nøye oss gråmåkene. Plukket inn to stykker. De biter, bare spør leppa til Mark… Etter dette opptrinnet var det nesten ikke måker å se. Merkelig at de lærer av hverandre?



Da gikk vi over på duene. De lærer litt saktere, men etter at 5-6 stykker hadde fått ring, skjønte de også opplegget. Vi spaserte videre og fanget litt der vi fant fugl. Endene var ikke spesielt på hugget. 8 + grader er mildt i november. Et par minusgrader hadde kanskje vært å foretrekke?


Lett matlei gjeng?

Som alltid fikk vi snakket litt om myting og alder. Duer er ikke enkle, de har en lang hekkesesong og det er litt forvirrende at de også myter svingfjær første sommer.


De ytterste store dekkerene har mye og tydelig avgrenset
hvitt og svart. Et godt tegn på at dette er en voksen fugl.

Ved Ankerbroa var det godt oppmøte av ender som allerede har ring. Dessverre fikk vi bare lest av en. Han ble merket av PK som 1k ved Østensjøvannet i 2002. Det virker som det er ganske rask utskiftning i stokkandbestanden, men enkelte kan bli ganske gamle. Det har blitt kontrollert både 12 og 13 år gamle fugler det siste året.

Etter hvert svingte vi opp på Grünerløkka for å snakket med duene der.


Ingunn har ikke lest instruksen fra bydelen.


Merkeresultat:
Stokkand 4
Bydue 14
Gråmåke 2

Ellers har det skjedd lite på parkfronten fra min side i uke 44 og 45.

Har vært noen runder etter svaner, det har bare ført til en 1k merket og et forfriskende bad i Bunnefjorden. To stokkender og en gråmåke ble den magre trøsten ut over dette.