Carsten roter i arkivet. Del 4

Det er litt liv i bloggen, ikke bare lister over merkede fugl, men litt inspirasjon! Det kan jeg like.
Men det har vært veldig få føtter. Ikke en eneste skikkelig svømmefot på lenge.
Det vil jeg gjøre noe med.

Den kanskje alvorligste svømmefoten vi har her i landet!

Dette er egentlig historien om noe mer, om det store sildemåketokt i Troms.

På utvalgte lokaliteter fra Harstad til Loppa har Helberg drevet med sildemåker i 10 år. I løpet av denne perioden er det mange som har fått kjørt seg litt i felt og sett annerledes deler av landet.

I år var det min tur. Så gikk noe litt i ball med barnefødsler og slikt så jeg skulle reise med feltassistenten fra i fjor. Som kastet inn håndkle på avreisedagen med omgangsyke. Da er det godt å ha sesongarbeidere på laget. Uten beslutningsvegring. Takk Jon, dette ville blitt en skikkelig stusslig tur alene!

Fly til Evenes og buss til Harstad hvor neste befordringsmiddel lå klar i havna og bare ventet på to litt storøyde ringmerkere fra Østlandet.

Tøff båt.

Etter et par timers seiling ble vi satt i land på Lemmingsvær for første måkeøkt. Nattjobbing fra 2330-0130. Gikk helt fint, men vi kunne bare glemme å lese ringer på voksenfugl med kamra.

Der hekker måkene i 70-80 cm høy vegetasjon bestående av kvann og ymse urter. Veldig annerledes enn det vi var vant til. Trikset er vist å følge gangene ungene tråkker til man finner dem. Dette virket bare av og til og vi fikk en pekepinn om at arten ikke har hatt noen veldig god sesong i 2014. Vi fikk også en ide om at det er lurt å reise med noen som kan teknikken i praksis, ikke bare i teorien…

Litt bedre på Auvær morgenen etter. Her var det mer stein og lignet mer på den skjæra vi er vant til!

Men bare litt, i en del av hullene lå disse gullungene:

To små og ganske rene toppskarvunger. En del av de andre var langt mer klissete.

 

Resten av denne dagen ble brukt til å besøke et par litt større øye som ofte har måker på lynghei, men i år var det helt tomt. Et og annet gråmåkereir, men ingen unger eller varsling.

Dag tre var et ordentlig eventyr. Nordfugløy.

 

 

Ny runde i lettbåten og det er vrient å komme i land på lavvann. Da gutta litt rådville spurte kapteinen hva de skulle gjøre fikk de rolig beskjed om at «dressene deres er tette gutter, det er bare å hoppe uti og dra dem inn».

Som sagt, så gjort.

 

Her bor måkene på platået midt på øya. Dit opp er det ca 300 meter og bildet over er tatt mot den slakke østsiden. På vestsiden er det fuglefjell rett i havet.

 

Beskjeden var at det tok ca en time opp. Hvis man er 20 år og i god form, ja kanskje. Vi tok ikke tiden, vi tok pustepauser. Vi brukte ganske nøyaktig en time ned! Ingen av oss er 20 år lenger.

 

Men været var det ikke noe å utsette på.

 

Tåka kom sigende, men la seg nede på 200 meter og vi hadde sol og lett vind hele dagen. Fikk leste en fin gjeng ringer på varslende fugl som hang over oss. Disse kunne det selvfølgelig vært skrevet en hel del om, men i kort er dette fugler som trekker sørvest som våre Østlandssildemåker. Unntaket er han som blir sett i Sveits hver vinter. Det er en litt uvant rett syd strategi!
På kvelden var det «hade» til kystvakta og takk for kjempe service! Hele mannskapet på tåhev for oss i to dager, med lettbåt, varme måltider og lun gjærbakst.

Vi ble overlatt til oss selv og hele Loppa.

Også her må man opp på fjellet for å finne måker. Det er ikke på langt nær like bratt, det er sti og man skal bare opp på 200 meter.

Dag en gikk i yr og tåke. Hvor vi var og hva vi så vites ikke helt. En god fe eller to hadde vært oppover i juni og plottet det meste av reir, så vi gikk blindt på GPS. Sildemåker fant vi bare litt av, fiskemåkeungene så vi ikke noe til, så vi konsentrerte oss om stedets spesialitet, storjo.

Ikke helt som beistene vi hadde fått beskrevet.

Dette begynner å ligne fugl.

 

Dag to var like flott som dag en var bløt.

 

De varsler ganske markert kan man si.

Ringavlesing med kompaktkamera smalt fint. De veier snaut 1,3 kg.

Disse to dagene gikk alt for fort. Det var noen måker og mange joer vi gjerne skulle jobbet mer med. Det finnes jo også en del andre arter som alkefugl, tyvjo og vadere som kunne vært snakket med om vi hadde vært tidligere ute. Men kalenderen var satt etter sildemåkene og de vi faktisk fant var i helt perfekt merkealder.

Siste dagen var det rutebåt klokken 6, en del timer med buss og fly fra Alta og hjem.

Tettpakket tur med mange inntrykk. Dere har fått servert kortversjonen.

Mye vi veldig gjerne skulle brukt mer tid på, så da er det bare å ønske seg tilbake!

 

Helt til slutt, en sildemåke.

J648 er merket i 2006 på Lemmingsvær hvor turen startet og avlest på Loppa, 230 km mot nordøst.

 

 

Stormåkepullus 2013

I år som i fjor fikk vi ikke ilandstigningstillatelse i de tre sjøfuglreservatene vi søkte om. Så da var det frem med kano og adhock virksomhet i år også. Nå har vi litt en ide om hva som virker og ikke, så total tallet ble noe vi kan leve med.

De første rundene ble gjort med gartner. Juligartnere er ofte veldig ferdiggartnet og klar for alt som ligner på fuglefangst.

Han ble ganske så forbauset da denne figuren dykket første gang!

Neste runde gikk med Vemund og Sindre. Vi har ved et par anledninger fått låne jolla i båthavna på Maløya. Det har gitt mange gode avlesninger allerede. Greie folk!

Den går ikke så fort, men det er langt enklere enn å padle når man er tre.

Selv om vi må ut alt for sent i forhold til det ideelle ble det noen gråmåker også som skal holde oss med selskap til vinteren.

 

Disse kan også finne på å leve et liv ute av fjorden for så å dukke opp igjen som om ingenting skulle ha skjedd. To av gråmåkeungene fra 2011 dukket opp for første gang nå midt i juli! En i Skagen og en på fyllinga i Moss.

En og annen unge er litt misfornøyd med å bli håndtert. Da kan middagen komme i retur. Tror dette skjedde bare tre ganger, men at to av dem var så godt som ubesudlede kyllingfileter kom litt overraskende

På helt forskjellige steder, på forskjellige dager.

 

Den siste avleverte en terneunge.

Men vi fant noen få med litt fart i også. De var der ved inspeksjon en uke senere også.

Noe jeg ser veldig sjelden er par som går aktivt etter store unger av andre arter. Denne svartbaken utenfor Fornebu derimot er ikke en hyggelig nabo.

Får jeg tippe; ærfugl, fiskemåke og hettemåke?

Litt annet dødt finner vi også. Voksne fugl som av ukjente grunner har havarert i kolonien. Disse blir selvfølgelig sjekket og bare en hadde ring. En sildemåke merket som pullus på Bleikøykalven i 2006.

Steder man er flere ganger gjennom sesongen finner man også ut at ikke alle kom seg helt opp på egne vinger.

 

 

Til sammen fikk vi moppet opp:

Gråmåke 28

Sildemåke 73

Svartbak 5 

Under veis ble det hele to hette- og tre fiskemåker.

Som på Sørlandet får nå småmåkene grønn ring.

Det var ikke mange kull på denne størrelsen vi fant. De fleste fløy.

 
På toppen av dette kom vi over to makrellterner og tre tjeld i passende størrelse.

Siste ord om merkingen av årets måkepullus er at vi fikk tatt en forsinket kanotur ute i Våg og merket 12 fiskemåkeunger.

Ternene og resten av gjengen ville gjerne vise oss hvor fine vinger de har fått. God tur ut i verden! 

 

Ble slettes ikke så galt. Hyggelig har det vært under veis og vi kommer grusom tilbake neste år!

 

Selv stormåker begynner som ganske smått.

 

Måkeferie 2013

Nok en St. Hansferie er gjort unna på Sørlandet. To uker med mange måker og varierende vær.

 En litt klissete start på svartbaksesongen.

Men det ble bedre. Og dyra mindre..

Veldig variert i størrelse i år.

Litt for spesielt interesserte denne svarbakøvelsen. JT048 har for eksempel lært seg å skrike og drite samtidig. Gullunge.

Når det i tillegg er mange kull med bare en eller to unger tar dette litt tid. Men antallet ble mer enn anstendig like vel.

På gråmåker er det normalen å finne hele skalaen.

Her er en som burde blitt med de andre på flytur, men som gjemte seg av gammel vane.

Og en lys en jeg lurer veldig på hvordan kommer til å se ut utover høsten.

 

Og mens man går der for seg selv og vurderer sild mot grå og omvendt dukker det plutselig opp noen smått som ikke stemmer.

Vi har gått tom for koder på de hvite ringene, så årets fiskemåker har fått grønne.

Eller en noe enda rare, en liten tjeld.

 

Sildemåker har jeg tilgang til litt her og der hvor de ofte er sene.

Denne tassen kom på eget initiativ bort og ville være med. Sikkert sild, men langt fra sikker og det hadde jo vært ønskelig med bein som var store nok?

 

Og så har jeg en større koloni hvor de er ganske så tidlige og synkrone. Tror i farten bare jeg fant to reir som fremdeles hadde egg.

En av de små.

Og den suverent største.

 

 Også i år enkelte med pigmentfeil på føttene. Fant det på alle de tre store artene, men mest på sild.

Mot slutten av ferien er dette et hyggelig syn fra båten.

 

Men selv om man tror man vet om alle gjemmestedene er det ting som tyder på at man ble lurt for noen. I år også.

 

Apropos gjemmesteder, ungene bruker gjerne de samme buskene hvert år. Leter man litt finner man fort ut at ikke alle kom derfra.

 

Utover dette ble det ikke bedrevet all verden. Svanene fikk ufortjent lite fokus og småfuglene reagerte ikke på lyd.

Kassene ble sjekket første morgenen da det like vel blåste ekkelt mye. Det ga blant annet årets andre kull trekryper. De merker jeg ikke for mange av.

Låvesvalene er i kjent stil funnet under brygger og i en båtbu.

De lokale ternene produserte elendig i år. Mistenker en mink for å leve glade dager i den kolonien. Fiskemåke og svartbakungene samme sted ble også bare borte.

 

Men bra uker det var det!

Listen sier også i år noe om fokus:
Tjeld	4
Fiskemåke	40
Sildemåke	95
Gråmåke	142
Svartbak	108
Makrellterne	4
Låvesvale (2 kull)	10
Løvsanger	3
Møller	1
Svarthvit Fluesnapper (1 kull)	6
Trekryper (1 kull)	6
Sum	413

The Norwegian Gull-group goes Gambia.

Som det fremgikk av forrige innlegg har noen av oss vært en snartur i Gambia. Dette er egentlig vinterutflukten til måkefolket i Vest-Agder, pluss litt ymse inviterte med sammenfallende interesser.
Vi fikk selvfølgelig sett veldig mye fugl denne uken. Mye som ligner veldig lite på det vi ser hjemme. Den likeste artsgruppen var vaderne. Det er jo de samme som hekker her og overvintrer der. Nå skal vi spare dere for alle disse festlig fargesterke greiene (og de små brune buggsene, priniar etc) og holde oss til ringmerket fugl.

Det lokale jule brygget.

Det var selvfølgelig sildemåker det i hovedsak dreide seg om. Disse fant vi litt mindre av langs strendene enn ventet. Men på to steder, begge i tilknytning til elveutløp og ferskvannsvasking, var de ganske kule. Den ene er Tanji Baeach som noen kanskje har hørt om, den andre ved Kartong Fishing village litt lengre syd.
Den tredje gode ansamlingen var ute på nevnte Bijol Island. Der var de på ingen måte enkle å komme innpå for ringlesing.
Den aller første ringen vi fikk i skopet var av alle steder merket i Vestfold! Vi hadde forventet Vest-Agder.

Ligner mye på en helt klassisk 1. vinter sildemåke.

Men hva med denne figuren fra Karmøy? Vet den ikke at man aldri skal myte svingfjær første vinter? Det er en fuscus karakter det. Eller var???

Totalt i løpet av turen ble det lest av 20 norske ringer. Med opphav like ujevnt spredt rundt kysten vår som merkeinnsatsen. Noen har vi nevnt, 10 fra Vest-Agder, en Urbpopfugl fra Stavanger og en fra hvert av de tre nordligste fylkene. Det er 6851 km fra Loppa til Bijol!

I tillegg ble det lest av 12 fargeringer fra andre europeiske prosjekter. Kanskje ikke så overraskende, halvparten fra Nederland.

For å utvide vår horisont, og kanskje sette sørlig rekord i avlesninger av norsk fargeringer, tok noen av oss en ekspedisjon over grensen i syd til Senegal, til Casamance.

Improviert grensepost. Dette er en rimelig fattig del av Afrika.

Her var det så dårlig med fugl at måkeforsker Helberg måtte lete etter spor i sanden.

Ryktene sa det ble bedre etter klokken to når fiskebåtene kom inn. I mellomtiden spaserte vi i støvet og spiste på den idylliske restauranten til høyre. Maten var faktisk veldig bra!

Nå var det faktisk litt fugl å se på. Ingen ringer, men mye bra myting.

Her byttes det dekkere for full maskin..

Noen stålringer dukket faktisk opp etter hvert. Denne smalnebbmåka er for sikkerhets skyld satt opp med to ringer! Det står Bruxelles på begge.

Utover denne fikk vi lest av en ung smalnebb med spansk ring og en sildemåke med engelsk ring før vi gikk lei.
Hjemturen gikk delvis med seks personer i en røys av en gammel taxi. På veier som norske krøtter ville gått utenom.

Så en time til fots. Vi fikk aldri vite hvorfor, men her var veien upåklagelig!

Sikkert fint sted på en annen tid av døgnet og med noe annet en måker som mål.
Ved veiens ende møtte vi grenseelven og fergen:

Vi var litt betenkte over stabiliteten på den uthulte trestokken og satt veldig pent og holdt på elekronikken de minuttene turen varte. Derfra var det bare ti små minutter rask gange til nevnte Kartong Beach og ekte norske sildemåker.

Foruten sildemåker fant vi plast på flere andre arter. Majoriteten var 33 middelhavsmåker. De fleste av spansk opprinnelse, men også en del ungfugl vi tror er fra et portugisisk prosjekt.
Litt på smalnebbmåke og splitterne og kanskje mest overraskende to bengalterner, og dem så vi ikke plagsomt mange av. Begge merket i Libya! Det er mye spennende der ute.
På de store fine konge- og rovternene var det sørgelig tomt. Vi så litt metall, men det ble for smått.


Ble nok en bra og ikke minst hyggelig tur dette!



Og vips har John Martin laget kat som viser bevegelsene til de 20 norske sildemåkene.