Fuglekasser er gøy. Det har jeg drevet med i mange år. Det var faktisk det som for noen år siden gjorde at jeg meldte meg på ringmerkingskurs. Hadde jo en bunke kasser jeg fulgte opp årlig og kunne jo like godt gi ungene en ring med det samme? Lite ante jeg den gang om hvordan merkebasillen skulle bite meg…
Nu vel. Bolignød blant hulerugere har alle hørt om. Særlig de som er avhengige av svartspettens gamle reir. For å hjelpe disse kan man henge ut store kasser. Tanken var at duer, ugler og ender skulle kunne finne seg til rette på nye steder. En liten porsjon egoisme er det også i dette, ønsket om å merke andre arter enn meis har dukket opp. Det er for eksempel merket under 1000 av både kvinand og skogdue. På landsbasis. Laksand under 100!
Et eksempel på boligkrangel ved Stensrudtjern: To kvinandegg og et kattugleegg. Anda vant!
Nå etter 5-6 år har jeg innsett at det ikke er så lett å få leieboere der jeg synes det ser passende ut. De fleste kassene henger tomme. Årets eksperiment blir derfor å henge opp noen kasser på steder jeg vet disse artene allerede hekker. Første skritt ble å henge ut tre kasser som kan passe for skogdue eller kaie på Bygdøy. Vi vet de liker seg der, men så langt har vi ikke klart å få tak i dem.
Ut i skogen opp i trærne. En lys og fin lørdag i januar…
Mer om kasser og slikt kommer. Eventuelt kan jeg sende stafettpinnen videre? Jeg vet at noen på Strømmen har bedre tilslag i spesialkassene sine enn meg. Føler du kallet, Trond?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar