Disse to siste ukene var preget av jevn og pen innsats. Til tider var det til og med levelig temperaturmessig å være ute.
En av dagene før jul måtte jeg (altså Carsten, dette kan være litt forvirrende når to mann skriver det samme innlegget,) bare se noe annet enn mørket og gikk en liten lunchtur på Grünerløkka. Baktanken var at Olaf Ryes plass er et av de få stedene man kan mate fiskemåker om vinteren. Den første kom som en kule!
Dette er den første av arten vi har satt fargering på her i byen.
Etter det ble det mye vas, 50 sultne duer får i seg utrolig mye brød. Lurte frem litt ribbefett og vips ble det gråmåke også. God uttelling på en liten rusletur!
Andre juledag dro Carsten og jeg på måkeekspedisjon til Drøbak. Ved ankomst i strålende desembersol lå et knoppsvanepar og ventet ved stranda. Kort tid etter har vi tatt hver vår og satt ring på. Så fortsatte vi langs sjøen for å finne måker. I småbåthavna fores det stadig av turgåere. I det fine været var det mange som luftet juleskinka. Mens jeg lurer på hvordan best få tak i måker, går Carsten bort til dem, setter seg på huk, og kommer tilbake med en i hver hånd. To til tok vi før ferden gikk videre. Etter den gode starten gikk det noe tregere.
Måker er skeptiske og den første vi merket fulgte etter oss. Kanskje advarte den de andre? Etter tre trege måker til gav vi oss og reiste tilbake til hovedstaden.
Mellom julemiddagene ble det også tid til nok en rundtur i Buskerud.
På den første dagen i det nye året kjører jeg langs kaia i Oslo. På isen på Akerselva står uvanlig mange måker. Det er nok mildværet som gjør at de håper på noe mat flytende nedover. Jeg parkerer, ser om det er noen spennende måker uten hell, og hiver ut litt brød. Forholdsvis mange måker kommer seg opp på kaia, men ingen lar seg fange. Etter en lang og frustrerende stund uten fangst skvetter jeg. Bare to meter fra meg står en polarmåke og spiser brød.
Først prøver jeg å fange den før jeg tar en pause for å dokumentere. Det er ikke lett å ta bilde av en stor måke på nært hold med telelinse, men jeg får til slutt til noe. Deretter forsøker jeg å sende en BV-melding, men det går ikke bra med ny telefon. Så ringer jeg Carsten og lurer på om han har lyst til å hjelpe meg med å fange inn dyret. Det var ikke veldig vanskelig å overtale ham. Måkene syntes derimot at to menn med brød var veldig skummelt, og dro på sjøen.
Carsten prøver litt lenger ut på kaia og jeg på samme sted som før. Måkene kommer fort tilbake og for en gangs skyld må jeg la flere gråmåker gå uten å fange dem. Plutselig kommer polarmåken joggende mot meg og litt etter har jeg fanget den og satt plastring med nummer J2900 på beinet. Ny art for ringmerkingsgruppen og vi må tilbake til 2004 sist en polarmåke ble sett i Oslo.
| Resultat uke 51 og 52 | |
| Knoppsvane (+ 2 plastringer) | 3 |
|---|---|
| Stokkand | 8 |
| Fiskemåke | 1 |
| Gråmåke | 14 |
| Polarmåke | 1 |
| Bydue | 6 |
| Sum | 33 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar