Det ble merket fugl hver eneste dag, men i et sedat tempo. Det var ingen grunn til å stå opp i halvmørket bare for å få høye løvsanger tall. Godsakene var på farten noen timer senere også.
Det begynte med denne:
Det er aller første gang jeg ser rosenfink i Aust-Agder.
Litt utpå en fin formiddag fant jeg en fugl liggende på plenen. Spraglete sak. Jeg kunne ikke huske å ha tatt i noen unge grønnfink den dage, ikke hadde jeg hatt noe annet med granatsjokk heller. Plukket den opp og fant et aldeles merkelig nebb.
Grankorsnebb fra årets produksjon.
Den har nok vært nede i bekken etter vann og funnet en vindusrute på vei opp igjen. Med sånne er det bare en ting å gjøre. Gi dem ro og hvile. Enten dør de eller så kommer de seg. Normalt i løpet av ganske kort tid. Denne gangen gikk det 20 minutter før det begynte å blafre i posen. På med ring og ut med den. Nye merkearter er alltid gøy.
Så fikk jeg sjekket ut resten grantoppgjengen. En god porsjon av korsnebbene hadde vingebånd.
Det var en art jeg aldri hadde sett før!
Ordentlig godbiter som er vanskelig å få ned. Cd spiller bare ler de av. Vann derimot trenger frøspisere på varme dager. Nå visste jeg hvor de pleide å drikke og sannelig hadde jeg ikke et nett til overs.
Det virket over all forventning. Først to grankors og så tre juveler:
Du verden det lukter kvae av disse dyra.
Så nok en gran og hele syv korsbånd i samme slengen. Sterkt.
De på følgene dagene gikk det tregere, men noen ble det.
Så kom bygeværet og det var slutt på moroa. Da var det vann nok for dem i høyden.
Da var det tilbake til mer normalt ruskrask i buskene.
Brunsisikene er greie å aldersbestemme på denne tiden av året.
Litt overraskende fikk jeg en sivspurv og en rørsanger. Også det nye merkearter for stedet.
Vendehalsen ville ikke i år. Gulerlene og gjøken ville ikke i år heller, men en av buskskvettene var omsider litt uforsiktig.
Jeg hadde tålt litt flere av disse.
Augustmørket har jeg tidligere benyttet meg av til havsvalefangst. I år valgte jeg en annen øy enn tidligere i håp om at oppsettet kunne få tak i en terne eller vader som rotet rundt i natten.
Fint sommervær er ikke nødvendig vis så kult om natten. Når det var vindstille var det gjerne skyfri himmel og fullmåne. Det ble faktisk bare gjort ett seriøst forsøk. Men det resulterte i nok en ny merke art!
1 Myrsnipe. Jeg måler ikke nettmetertimer.
Fine føtter.
Svanene var ikke spesielt samarbeidsvillige. Vi fant få par med unger, til gjengjel hadde disse gjerne 6 og 7 av dem. Noen litt for små for merking. Det fant jeg ut the hard way, ved å prøve. Tvilsom om det byr seg noen ny sjanse hos den gjengen.
En del par jeg har sett på reir eller med unger tidligere i sommer var søkk vekk. Selv ikke på Barbu var det noe videre brødfart i annet enn byduene.
Men en trøstemåke ble det.
Gjett hvem PK fant ruslende i fjæra en snau mil sørover noen dager senere?
I tabellform ser disse 14 dagene slik ut:
Knoppsvane 4+1
Myrsnipe 1
Fiskemåke 1
Bydue 1
Låvesvale 7
Trepiplerke
Linerle 2
Jernspurv 2
Rødstrupe 9
Rødstjert 2
Busksvett 1
Svarttrost 8
Måltrost 2
Rørsanger 1
Møller 8
Tornsanger 5
Hagesanger 14
Munk 48
Løvsanger 23
Gråfluesnapper 1
Svarthvit 1
Toppmeis 2
Svartmeis 2
Blåmeis 13
Kjøttmeis 8
Spettmeis 2
Tornskate 2
Pilfink 19
Bokfink 2
Grønnfink 13
Brunsisik 17
Grankorsnebb 8
Båndkorsnebb 13
Rosenfink 1
Sivspurv 1
Skulle bli ca 240 fugl på 35 arter.
Meget god variasjon. Ikke så imponerende totalsum.
I tillegg noen egenkontroller av lokale grønnfink og meiser. De eldste fra 2007.
En bunke egne ungmåker ble lest av på skjæra og sannelig satt det ikke en 1k svartbak der ute som var merket i Fredrikshavn!
Mer stas.
Bra ferie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar