Parkfangst uke 49 og 50

Måker er fremdeles litt gøy. At vi leser av hverandres som flytter seg mellom Frognerkilen og Frognerparken er ikke så overraskende. Derimot hadde jeg ikke ventet at en med ring jeg snappet inn ved Nybroa skulle vært merket av John Martin på Kadettangen 5 dager før! Samme sted dumpet det inn enda en med svensk ring!

I Frognerparken startet John Martin sin plastringmerkekarriere forrige helg med to 1k gråmåker. Måkene var ivrige, men det ble fort busslastene med turister også. Hyggelig å snakke om ringmerking på engelsk og fingerspråk, men det blir ikke noe merking av det. Sist helg var været surere og turistene færre, men da var det heller ingen måker. Bare hettemåkene var nede og snappet brødbiter uten egentlig å lande. Til slutt var det bare å nøye seg med stokkandfruen på bildet over.

Unge Lome har også vært på tur rundt om kring i nabofylket.

Det ligger fremdeles en god gjeng svaner ved Kadettangen. Disse mates forholdsvis friskt og vi er redd ikke alle kommer til å trekke utover i fjorden. Det er nå over 25 av dem og isen spiser opp mer og mer åpent vann. Dette er ingen heldig kombinasjon, Sandvika er farlig. Sist uke forsøkte en 4k fyr seg på en spasertur på E18. Det var ikke noe lurt. Der mistet vi en fra 2007 som skulle inn i hekkebestanden.

Litt har det blitt, ikke så veldig mye spennende. Det monner jo selv om vi ikke helt får til de antallene andre gjør.

Resultat
Knoppsvane	1
Stokkand	18
Sothøne	1
Gråmåke (+ 3 plastringer)	6
Bydue	2
Sum	22

Boltsaks

Det har hopet seg opp en del ”gjøre inne hjemme” oppgaver i det siste. Det er visst snart jul. Men dette kan fint kombineres med nett på foringsplassen.


Boltsaks er et flott kallenavn. Det er egentlig ganske fornøyelig å lese dansk.

Stort sett går det i de faste meisene, en rødstrupe som frister lykke på andre vinteren, stillits som flyr over eller spretter ut og det lokale svarttrostparet.
Nytt denne helgen var at dompapen går helt inn på brettet. Lørdag var første gang jeg merket dem i egen hage.
Søndag morgen midt i frokosten dundret en hunn inn i nettet. Lot meg ikke forbause over det, de er biffigere en for eksempel blåmeis. Men var hunn ikke veldig beige i stede for grå? Er ikke det nebbet lyst, ikke svart? Og hvorfor er det så digert? Jeg må ha sett rimelig forundret ut de sekundene jeg brukte på og summere dette og konkludere Kjernebiter!


Litt stressa fotografering, det var mange protester fra han lokale helten som dingler nede i høyre hjørnet.

Summert gav helgen:
Kjøttmeis	3
Stillits	2
Dompap	3
Kjernebiter	1
Sum	9

Ikke så mange, men behagelig variasjon:)

Sidensvans

Det er alltid like deprimerende at en flokk med 50 sidensvans flyr forbi, setter seg i treet rett over nettet, spiser litt av rognebærene du har lagt ut, og flyr videre… Derfor tenkte jeg at det var på tide å gjøre et lite støt for å bedre situasjonen. så problemet er altså, det merkes litt lite sidensvans i Norge;

Og det har denne mannen tatt konsekvensene av og gjort noe med:

Bilde av en Fornøyd Jon Evenrud som er ideskaperen bak opplegget og den ivrigste sidensvansmerkeren i Norge pr dags dato. (jada jeg vet at det er ringtrost (Turdus torquatus), men jeg hadde ikke bilde av Jon med Sidensvans, så et par skarve ringtrost får gjøre nytten) Foto: Trygve Danbolt

Og denne mannen fått nyte godt av opplegget til Jon:

Bilde av forfatteren med et knippe nymerket sidensvans (Bombycilla garrulus) klar til slipp i november 2008) Foto: Jon Evenrud

For å illustrere hvor effektivt Jons opplegg egentlig er har jeg fått fatt i noen tall som viser hvor mange sidensvans Jon har merket, og hvor mange som er merket totalt i Norge:

År	Antall merkinger hos Jon	Totalt i Norge
2010	900	Ikke tall
2009	686	828
2008	1580	2227
2007	522	1228
2006	620	878

Kilde Jon Evenrud og Alf Tore Mjøs

Altså er over 50% av Sidensvansen som er ringmerket i Norge de siste årene, ringmerket i hagen til én ringmerker i Norge. Det er i grunnen ganske rart siden sidensvansen finnes over hele landet nord til kirkenes (Norsk vinterfuglatlas 2006)

Så var det oppskriften på suksess:
Utstyr:

• 1. stk boomplaster
• 1 stk CD med sidensvanslokkelyd(”fuglelyder” av Sten Wahlström Naturvernforbundet 1995
• Valgfritt antall Småfuglruser med forlengede innganger ca 10 cm, og litt større enn på spurvefugler, vaderinnganger blir for høye, men kan godt bare plomberes litt i overkant.
• En fryser full av rognebær
• 30mm mistnett med tynn tråd
• Friserte rognebærtrær eller rognasal (trolig fungerer også andre trær og busker

Fremgangsmåte.

1. Bestill minimum 2 stk 30mm mistnett med tynn tråd fra http://www.naturogfritid.no/ god tid i forveien da det tar om lag 6 måneder før nettene kommer.
2. Lag til ruser med 10X10 cm åpning, lag tunnelen inn ekstra lang slik at de ikke finner ut igjen. Jo større hull det er i nettingen dess mindre skeptiske blir fuglene, men er det snø og rognebær og en sidensvans har gått i fella, da kommer resten også!
3. Bestill naturvernforbundets cd med fuglelyder ” fuglelyder” av Sten Wahlström også på natur og fritid. Finn frem til spor 20 på CD B. Andre lydopptak fra Europa er prøvd ut, men har liten eller ingen effekt.
4. Friser en rekke med busker eller trær slik at de blir om lag 2 meter høye. Disse brukes til å henge rognebærene på.
5. Høst rognebær gjerne hele klaser og små grener med mye bær slik at det går greit å henge opp i buskene. Fyll opp en stor fryser slik at du har et godt forråd til vinteren. Plukk mye i år med mye bær, i dårlige år er det vanskelig å finne nok, og da har bærene enda større effekt. En greinsaks med langt skaft er et godt hjelpemiddel til plukkingen.
6. Sett ut rusene på bakken, fyll rognebær inni, og strø noen utenfor på bakken.
7. Sett opp nettene i en V rundt de friserte buskene (Se tegning) og heng rognebær opp i busken, eventuelt legg ut på et foringsbrett.
8. Sett ut Boomblasteren like ved nettet, gjerne med litt guffe på
9. Hold nettet under oppsyn, når det kommer en flokk sidensvans så vent til hele flokken har gått i rusa eller nettet, det tar som regel ikke mer en 30 minutter fra flokken peiler seg inn på rognebærene til de sitter i nettet.

Under her har jeg prøvd å tegne opplegget sett ovenfra:

Litt om området til Jon,

Ringmerkingen foregår i hagen til Jon, og det er i utgangspunktet ikke en spesielt god lokalitet. Opplegget er ikke mer en 10 meter fra husveggen.

Det er åpen plen, med to store epletrær tegnet som grønne kryss på tegningen, i nærheten. Disse epletrærne fungerer som landingspost for sidensvansen, + at nedfallsfrukten nok har en effekt for å trekke dem til seg.

I 2005 -2006 brukte ikke Jon nett i det hele tatt, og han legger til at ruser er det mest effektive om vinteren når det er snø og kaldt.

Ønske med dette innlegget er dermed å vise hvor greit det egentlig er, og kanskje om mulig få mangedobla merkeantallet på Sidensvans rundt i Norges land.

Men også til dere som vil ha denne flotte fuglen på foringsbrettet, høst inn rognebær på høsten, og legg i fryseren. Plant gjerne rogn, rognasal eller berberis i hagen, og la nedfallsfrukten ligge på bakken (eventuelt ta den inn, og kast den ut når snøen kommer) det er bare bra om eplene er litt myke.

Noe annet som også er effektivt er å slå en mengde spiker inn i en planke slik at de stikker gjennom (bruk litt grov spiker de er ikke så spisse) del så en mengde røde epler i to, og tre dem på høykant inn på spikeren. Sørg for at de har den røde siden i forskjellig retninger så det ser mer fristende ut. Planken legges på bakken, eller henges mellom to busker.

Lykke til.

Eventuelle spørsmål, bare å sende meil til forfatteren så skal jeg svare etter beste evne.

Forfatter Trygve Danbolt

Parkfangst uke 48

Nå var det plutselig så mye å fortelle om at parkfangstbloggene kommer litt tett.
For noen uker siden skrev John Martin at det var vannfugltid. Stemmer bra det. Godt oppildnet av hva andre får til, ble det satset litt tyngre sist uke.
Først småstuntet vi litt i ukedagene. Lunchen kan jo godt brukes til å sette fargering på måker man har vært med å merke som pullus!


Denne krabaten ble merket på Nordre Sundbyholmen i forbindelse med ringmerkingskurset i 2006.

Søndagen kom med etter forholdene mildt vær. Sånt må man benytte seg av og de aller fleste andeforingene langs Akerselven ble besøkt. Først alene, så i følge med Morten Helberg. Vel nede på Vaterland slang John Martin seg med også.
Vi fikk en sjelden oppvisning hvordan man ikke bare finner måker med ring, men også få tak i dem! For en som går mye alene var det veldig hyggelig og lærerikt å være flere!



Ikke overraskende var det flest 2k fugl som hadde ring. To fra Bleikøykalven og en fra Alv. Den fjerde derimot har svensk ring! Det er mye spennende der ute, det er bare å lete.


Ser han ikke veldig svensk ut?

Både med og uten vilje ble det plukket inn noen kontroller av duer og ender også. En bydue Torben merket ved Nybroa i november i fjor går der enda. En stokkand som ble merket som pullus i Hovindammen i sommer, har blitt til en hann og har flyttet ned til samme sted.

For å toppe utflukten avsluttet vi med å plukke inn hver vår svane på Kadettangen. Så var det plutselig mørkt…

Oppsummert gav denne ukens innsats:
Knoppsvane	2
Stokkand	33
Sothøne	1
Gråmåke	8
Bydue	13
Sum	57

Som om dette ikke var nok er det ettermontert plastring på en knoppsvane og fem gråmåker.

Komme seg ut no!

Oppdatering:
Slik kan det oppleves av forbipasserende. :)